KOMMUNALE TJENESTER/ DOKUMENTER I SOSIALT ARBEID Flashcards
I flere sammenhenger pekes det på at de kommunale tjenesten i Nav er den viktigste arenaen for sosialt arbeid i Nav. Drøft denne påstanden generelt, og pek på muligheter og begrensninger for sosialt arbeid i disse tjenestene.
Påstanden om at de kommunale tjenestene i NAV er den viktigste arenaen for sosialt arbeid kan drøftes ut fra både muligheter og begrensninger.
Muligheter:
1. Nærhet til brukerne: De kommunale tjenestene gir sosialarbeidere mulighet til å arbeide tett med mennesker i utsatte livssituasjoner, som arbeidsledige, mennesker med helseproblemer eller andre sosiale utfordringer. 2. Helhetlig tilnærming: NAV har et bredt spekter av tjenester som gir sosialarbeidere mulighet til å jobbe tverrfaglig med både økonomisk støtte, arbeidsinkludering, og sosial bistand. 3. Forebygging: Sosialarbeidere i NAV kan jobbe med forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre langtidsledighet, fattigdom og andre sosiale problemer.
Begrensninger:
1. Byråkratiske rammer: NAV er ofte preget av strenge regler og prosedyrer, som kan gjøre det vanskelig for sosialarbeidere å tilpasse hjelpen individuelt og fleksibelt til den enkeltes behov. 2. Tids- og ressursmangel: De store arbeidsmengdene og knappheten på ressurser kan føre til at sosialarbeidere har lite tid til den nødvendige, personlige oppfølgingen som kan være avgjørende for brukerens situasjon. 3. Stigma og sosial kontroll: Brukerne kan oppleve stigma knyttet til å motta hjelp fra NAV, og sosialarbeiderne kan stå i et dilemma mellom å hjelpe og samtidig overholde regler og kontroller.
Oppsummert:
De kommunale tjenestene i NAV er viktige for sosialt arbeid, med muligheter for tett, helhetlig arbeid, men de byr også på utfordringer knyttet til byråkrati, ressursmangel og potensielt stigma.
Fortell om den økonomiske sosialhjelpen. Hvorfor har vi den? Hvem kan få den?
Økonomisk sosialhjelp er et økonomisk støttetiltak fra NAV som skal sikre at personer og familier har tilstrekkelige midler til å dekke grunnleggende behov som mat, bolig og klær.
Formål:
Hensikten med økonomisk sosialhjelp er å hindre at mennesker lever i fattigdom, og å bidra til at alle har et minimumsinntekt for å dekke livsopphold. Den fungerer som et sikkerhetsnett for personer som har midlertidig behov for støtte.
Hvem kan få det:
Økonomisk sosialhjelp kan tildeles personer som:
• Har lav eller ingen inntekt.
• Har brukt opp alle andre muligheter for økonomisk støtte (som arbeidsavklaringspenger, dagpenger, eller sykepenger).
• Er i en midlertidig vanskelig situasjon og ikke kan forsørge seg selv eller familien.
Oppsummert:
Økonomisk sosialhjelp er et statlig tiltak for å hindre fattigdom ved å sikre at alle har nok til livsopphold. Den kan tildeles personer som ikke har andre inntektsmuligheter og som er i en vanskelig økonomisk situasjon.
Hvor er den lovhjemlet? Hvem har ansvaret for den?
Den økonomiske sosialhjelpen er lovhjemlet i sosialtjenesteloven (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov 1991-12-13 nr. 81). Loven fastsetter at kommunene har ansvaret for å yte sosialhjelp til personer som har behov for det.
Ansvar:
Kommunen har ansvaret for å administrere og utbetale økonomisk sosialhjelp, og det er NAV (Arbeids- og velferdsetaten) på kommunalt nivå som vurderer og tildeler hjelpen til de som oppfyller kriteriene.
Oppsummert:
Økonomisk sosialhjelp er hjemlet i sosialtjenesteloven, og kommunene, gjennom NAV, har ansvaret for tildeling og administrasjon av denne hjelpen.
Hvilken rolle spiller den i forhold til trygdesystemet?
Økonomisk sosialhjelp fungerer som et sikkerhetsnett for de som ikke kan få støtte fra trygdesystemet. Den kommer i tillegg til trygdeordninger som arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller dagpenger, og er ment for personer som ikke har andre inntektsmuligheter.
Vilkår for økonomisk sosialhjelp:
1. Økonomisk behov: Hjelpen gis til personer som ikke har tilstrekkelige midler til å dekke nødvendige livsopphold. 2. Utslitte andre rettigheter: Personer må ha brukt opp andre rettigheter til økonomisk støtte før de kan få sosialhjelp. 3. Bosted i kommunen: Man må være bosatt i den kommunen der man søker hjelp. 4. Aktivitetskrav: I noen tilfeller stilles det krav om at personen er i aktivitet, for eksempel ved å søke arbeid eller delta i et kvalifiseringsprogram.
Oppsummert:
Økonomisk sosialhjelp supplerer trygdesystemet når andre ytelser ikke er tilgjengelige, og tildeles personer som har økonomisk behov og har brukt opp andre støtteordninger. Det stilles krav om at søker er bosatt i kommunen og kan være i aktivitet for å motta hjelp.
Hvilke regler gjelder rundt vilkår for økonomisk sosialhjelp?
Vilkårene for økonomisk sosialhjelp er regulert av sosialtjenesteloven og inkluderer:
1. Økonomisk behov: Hjelp gis til personer som ikke har tilstrekkelig inntekt eller formue til å dekke nødvendige livsopphold.
2. Utslitte andre rettigheter: Søkerne må ha brukt opp eller ikke være berettiget til andre ytelser som arbeidsledighetstrygd, sykepenger eller uføretrygd.
3. Aktivitetsplikt: I noen tilfeller kreves det at personen er aktivt søkende etter arbeid eller deltar i kvalifiseringsprogrammer.
4. Bosted: Søker må være bosatt i den kommunen der hjelpen søkes.
5. Behovsvurdering: Kommunen vurderer behovet for hjelp basert på den enkeltes situasjon, og hjelpen tildeles etter en individuell vurdering.
Oppsummert:
Økonomisk sosialhjelp tildeles de som har økonomisk behov, ikke har andre ytelser å støtte seg på, og som bor i kommunen. Det kan stilles krav om aktivitet og individuell vurdering av behov.
Hva tenker du om bruke av vilkår for sosial hjelp – er det til hjelp for brukerne, eller gjør det i hovedsak livet vanskeligere for brukerne?
Bruken av vilkår for økonomisk sosialhjelp kan ha både positive og negative sider.
Positivt:
• Motivasjon for endring: Aktivitetsskrav som jobb- eller kvalifiseringsprogram kan bidra til at brukeren blir mer selvstendig og får hjelp til å komme tilbake i arbeidslivet. • Struktur: Vilkår kan gi struktur og støtte for de som trenger hjelp til å organisere hverdagen og ta tak i utfordringer.
Negativt:
• Stress og press: Strenge krav kan skape unødvendig stress for brukere som allerede sliter med psykisk helse eller andre utfordringer. • Stigmatisering: Vilkår kan forsterke følelsen av skam eller nederlag, spesielt for de som ikke har mulighet til å møte kravene. • Bureaukrati: Kompliserte krav og prosedyrer kan gjøre systemet vanskelig å navigere for brukerne, noe som kan føre til ytterligere frustrasjon.
Oppsummert:
Vilkår kan både være hjelpsomme ved å motivere til endring og gi struktur, men kan også gjøre livet vanskeligere ved å påføre ekstra stress og byråkratiske utfordringer for brukerne.
Hva er kvalifiseringsprogrammet, og hvordan er det innrettet? Hva mener du er viktig for at det skal fungere godt for brukere?
Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak som tilbys gjennom NAV for å hjelpe personer som er langt fra arbeidsmarkedet med å komme tilbake i arbeid eller utdanning. Programmet er rettet mot personer som mottar økonomisk sosialhjelp og har behov for kompetanseheving, arbeidserfaring eller aktivitetsstøtte.
Hvordan det er innrettet:
• Individuell tilpasning: Programmet tilpasses den enkeltes behov og kan omfatte ulike aktiviteter som arbeidstrening, kurs, utdanning eller frivillig arbeid. • Mål: Målet er å øke arbeidsevnen og få deltakerne i jobb eller utdanning etter programmet. • Varighet: Deltakelse kan vare i opptil 2 år, og støtten fra NAV kan kombineres med sosialhjelp i denne perioden.
Hva som er viktig for at det skal fungere godt:
1. Individuell oppfølging: For at programmet skal lykkes, er det viktig med tett og individuell oppfølging fra sosialarbeidere og veiledere. 2. Tilpassede aktiviteter: Tiltakene bør være realistiske og tilpasset deltakerens forutsetninger og interesser. 3. Støtte og motivasjon: Deltakerne trenger god emosjonell og praktisk støtte for å kunne møte kravene og overvinne hindringer som psykisk helse eller manglende arbeidserfaring. 4. Samarbeid med andre aktører: Det er viktig å ha et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, arbeidsmarkedet og frivillige organisasjoner for å gi deltakerne de beste mulighetene.
Oppsummert:
Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak for å hjelpe personer langt fra arbeidsmarkedet med å komme i arbeid eller utdanning. For at det skal fungere godt, er individuell tilpasning, god oppfølging og støtte avgjørende.
I hvilken grad har vi rett til bolig i Norge?
I Norge har vi ikke en generell rett til bolig som en del av grunnlovens rettigheter. Imidlertid har personer i særlig utsatte situasjoner, som for eksempel lavinntektsfamilier eller personer som er i midlertidig nød, rett til hjelp til bolig gjennom det offentlige. Dette kan innebære økonomisk støtte til å dekke boligutgifter eller tilgang til kommunale boliger.
Relevant lovgivning:
• Husleieloven: Regulerer leieforhold og gir rettigheter for både leietakere og utleiere. • Kommunalt ansvar: Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for boligtilbud for de som trenger det, særlig gjennom sosialtjenesten.
I tillegg kan personer som oppfyller bestemte krav ha rett til å søke om kommunal bolig, men det er ikke en automatisk rett til bolig for alle.
Oppsummert:
I Norge har vi ikke generell rett til bolig, men personer i utsatte situasjoner har rett til hjelp til bolig gjennom kommunale ordninger og økonomisk støtte, basert på behov og lovgivning.
Hva er de viktigste virkemidlene staten har tatt i bruk for å skaffe adekvate boliger til vanskeligstilte?
Staten har brukt flere virkemidler for å skaffe adekvate boliger til vanskeligstilte:
1. Kommunale boligprogrammer: Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for bolig til vanskeligstilte, inkludert disponering av kommunale boliger til de som trenger det mest.
2. Bostøtteordning: Økonomisk støtte til husleie gjennom Husbanken, som gir lavinntektsfamilier og personer i vanskeligstilt boligbehov økonomisk hjelp.
3. Husbanken: Tilbyr lån og tilskudd til kommuner og andre aktører for bygging, ombygging og rehabilitering av boliger for vanskeligstilte grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og rusavhengige.
4. Støtte til boligsosialt arbeid: Økt fokus på bolig for utsatte grupper, med økonomisk støtte til boligrelaterte tiltak som kan bidra til å hindre sosial ekskludering.
Oppsummert:
Viktige virkemidler inkluderer kommunale boligprogrammer, bostøtteordninger, støtte gjennom Husbanken og boligsosialt arbeid for å sikre tilstrekkelig bolig for vanskeligstilte.
Hva er viktig kunnskap for å skrive gode dokumenter i velferdstjenestene?
For å skrive gode dokumenter i velferdstjenestene er det viktig å ha følgende kunnskap:
1. Lovverk og retningslinjer: Kjennskap til relevant lovgivning og prosedyrer, som for eksempel forvaltningsloven, personvernlovgivning (GDPR) og spesifikke regler for velferdstjenester.
2. Tydelighet og presisjon: Evnen til å skrive klart og presist, slik at informasjonen er lett forståelig og kan anvendes riktig av andre profesjonelle.
3. Faglig kompetanse: Kunnskap om velferdssektoren og de ulike tjenestene, slik at dokumentasjonen er faglig korrekt og hensiktsmessig.
4. Etikk og personvern: Kunnskap om etiske retningslinjer og personvernregler, spesielt knyttet til sensitiv informasjon om brukere og klienter.
5. Brukerorientering: Evnen til å reflektere over brukerens situasjon, rettigheter og behov, og å dokumentere dette på en respektfull og konstruktiv måte.
Oppsummert:
Viktig kunnskap omfatter lovverk, tydelighet, faglig kompetanse, etikk og personvern, samt en brukerorientert tilnærming for å sikre god dokumentasjon i velferdstjenestene.
