PIS kap 5-7 Flashcards
Definer personlighet
Personlighet kan defineres som de spesifikke og karakteristiske tanke- følelses- og atferdmønstre som kjennetegner individets personlige stil i måten det omgås sine omgivelser på.
Beskrivelsen av en venn refferer man gjerne til bestemte personlighetstrekk som han er utadvendt, stabil og samvittighetsfull.
Hvordan kan individet beskrives utfra trekktilnærming
Med en trekktilnærming kan individet beskrives som sammensatt av ulike trekk eller egenskaper: Komponenter kan summeres for å få et bilde av den enkeltes personlighet.
Trekktilnærming har et differensialpsykologisk siktemål (beskriver forskjeller mellom grupper)
Hva representerer psykoanalysen, og hva er dens opphav?
For å forstå psykoanalysen er det lettere å forstå opphavet.
Freud fikk en pasient ved navn Elisabeth. Elisabeth sleit med somatiske symptomer. Spesielt smerter i beina. Trossalt fysiske smerter klarte ikke doktorene å finne grunnen til smertene. HUn oppsøkte derfor Freud.
Freud oppdaget at Elisabeth ga uvanlige sosiale signaler, når han berørte beina hennes. Hun viste ikke symptomer til smerte, men nesten en form for lyst. Hun ble derfor behandlet som hysteri. (Jeg forklarer resten selv, gidder ikke å skrive alt)
(1)Elisabeth ga den første antakelsen om Ubevisste sjelelige preosesser. Altså følelser og atferd styres av ønsker vi ikke er klar over.
(2)Det illustrere også en ubevisst konflikt som må fortrenges. Det fortrengte materialet blir ikke borte. Men, det kommer tilbake i form av drømmer, symbolikk og fysiske/psykiske plager
(3) Seksualitet er en drivkraft. Aggresjon ble også senere betraktet som en drivkraft.
Disse tre er grunnpillarene i personlighetsteorien.
Hva omhandler Freuds teori om personlighet?
Teorien omhandler mangfoldet i menneskets begjær og fantasier, og lystopplevelsens uttalige maskerte former. Disse tre er tankene om det dynamiske ubevisste, om konflikt og fortrenging og om drift/seksualitet- utgjør grunnpilarene i personlighetsteorien.
Ubesvisste sjelelige prosesser: Menneskers atferd styres av ønsker vi ikke er klar over. Disse ønskene kan være så dypt interigert i underbevisstheten at vi ikke klarer å fremstille de ved anstrengelse.
Konflikt og fortrengelse - uantakelige ønsker skaper en inde konflikt. Denne konflikten blir ofte fortrengt. Fortrenge psykisk materialle vender tilbake på ulike måter. Det kan være i drømmer eller psykiske og fysiske symptomer.
Seksualitet: Seksualitet ble også sett på som en drivkraft, aggresjon kom også etterhvert. Freud sin definsjon på seksualitet er vid. Derfor gjelder det ofte lyster.
Hva menes med at Freuds teori om personlighet er en dynamisk teori?
(1)Freuds teori om personlighet er en dynamisk teori- og psykoanalysen er opphavet til den forståelsesmåte og de terapiformer som kaller seg dynamiske. (2)Orde dynamikk stammer fra greske “dynamikos” (bevegende kraft). I bred forstand referer dynamikk til spørsmålet om hvorfor mennesket opplever og handler som det gjør, på bakgrunn av motiver og følelser knyttet til dette. Mer presist er psykoanalysen rettet mot ubevisste motiver.
På denne måten flyttes det fra det fra det bevisste til det underbevisste.
Hva er nøkkeltanken bak freuds teori om menneskets personlighet, og hvorfor har dette hatt en så stor innflytelse?
Nøkkeltanken- at individets handlinger styres av ubevisst ønsker
Dette har hatt et stort gjennomslag pga flere ting.
(1) Det gjør det lettere å forklare tilsynelatende irrasjonelle tanker og handlinger.
(2) Det har også endret menneskes syn på seg selv. Vi er ikke rasjonelle. Det er et salg mot menneskes selvkjærlighet.
(3) det føste slaget mot menneske kom da vi fant ut av vi ikke var i sentrum av universet, det andre da Darwin påpekte at vi ikke er noe priviligert i skaperverket. Mens Psykoanalysen kom med det største slaget: “Jeget er ikke herre i eget hus”
Hva var det avgjørende vendepunktet i utviklingen av psykoanalytisk teori?
Kaste inn ID
I The Ego and the Id fra 1923 hevder Freud at psykoanalysen til da hadde vært for opptatt av det fortrengte, og at det var på tide å utforske nærmere også de fortrengende krefter- egosiden av personligheten som står for styring og kontroll- og for tilpasning til virkeligheten.
Konflikten foregår mellom de tre instansene id, ego og superego (strukturmodellen)
(Dette er avansert, skal prøve å forklare det lett)
Egos forsvarsaktivitet, og superego ble nå betraktet som ubevisst. Dette endrer forståelsen av angst, som når er et signal til ego om å beskytte seg.
I tilegg ble nå forskningen rettet mot personlighetens mestringssystem. Dette mestringssystemet skal unngå oss fra å erkjenne de mørke sidene ved oss selv - misunnelsen og aggresjon. Vi har en trang for å holde unna det vi ikke kan aksepter.
Hva menes med at strukturelle begreper supplerer de dynamiske?
Mens dynamiske begreper referer til det bevegelige i personligheten, peker de strukturelle mot det mer stabile- og en fullstendig personlighetspsykologi må omfatte begge.
hvordan fungere psykoanaytisk behandling?
Behandlingen går ut på å oppløse nevrotiske konflikter. Altså bringe individet nærmere ubevisste følelser som styrer tanker og handlinger, og behov og fantasier som tildigere var så angstbelagte og farlige at de måtte fortrenges.
Det vil føre til mindre selvbedrag og et friere og bedre forhold til sinne, misunnelse, erotiske ønsker osv.
Hvem regnes som en av de første objektrelasjonsteoretikerne og hva innebærer dette synet?
Fairbrain som ble ansett som en av de første objektrelasjonsteoretikere. Han mente at mennesket ikke var drevet av lystønsker. Men mot det menneskelige objekt.
Objektrelasjonsteori har som grunnleggende antakelse at dannelse av relasjonsner til andre mennesker (objekter) har prioritet som motiv fremfor utladning av driftsspenning.
Tanken om primært kontaktbehov er kjernen i objektrelasjonsteorien så vel som i tilknyttningsteori. Det dreier seg om behov av en annen type enn driftsønsker, og som kan kalles relasjonsbehov.
Mens driften søker speningsutløsning og lyst, er relasjonsbehovene rettet mot å erfare bestemte følelsesmessige kvaliteter i forhold til andre mennesker. Det dreier seg om å være rygg, verdsatt, annerkjent og elsket.
Hva i psykoanalysen referer begrepet objektrelasjoner til?
Det referer til indre representasjoner av mellompersonlige forhold, og et vesentlig aspekt ved selvutvikling er differensiering av slike representasjoner og dannelse av en “verden av representasjoner
(1) Psykoanalysen referer til objektrelasjon til indre representasjoner av mellompersonlige forhold.
(2) Man kan skille mellom to representasjoner. Selvrepresentasjon og objektrepresentasjon.
Selvrepresentasjon er den representasjonen man har av seg selv. Altså. Hvordan individet oppfatter seg selv. Individet kan operere med flere representasjoner om seg selv. Først når representasjonen er stabil, og diffreansiert fra representasjonen av objektet. Kan man si at det er psykologisk separert. Om det ikke er det, kan det føre til sepreasjonsangst
Objekpresentasjon - Det viser individets indre representasjon av objektet. Det kan være en splittelse i oppfatning av objektet. Altså man kan ha forskjellige indre meninger. Emn så lenge det dekker invidets behov, vil individed forgude objektet. Hvis ikke, sitter individet igjen med en følelse av at guden sviktet.
(3) Barn ser seg selv igjennom andre. Det er viktig at barnet føler at de eier egne følelser, og at det får en bekreftelse. Hvis dette ikker skjer. Kan ulike identitets forstyrrelser forekomme.
(2)Kohut fikk den psykoanalytisken forståelsen av motivasjon, til å inkludere selvbekreftelse - såkalte narsissistike behov. Det viser barnets behov for å få emosjonelle tilbakemedlinger fra objektet som formidler en følelse av å være et “selv” i egne verdier. Man må fæle seg vlekommen for å få et positivt selvbilde.
Hva betraktes affekt som?
Affekt spiller en viktig rolle innenfor relasjonsbehov. Relasjonsbehov dreier seg om den emosjonelle tilknyttningen til en omsorgsperson, og hvordan dette påvirker selvbilde, evnen til intimitet og tilknytning.
Det er viktig å gjøre slik at barnene føler at de eier følelsene. Affekter er biologiske fødte egenskaper, som delvis uachengig av persepsjon, kognisjon og hukommelse.. Så når barnet opplever dette, er det vist at det er viktig at foreldrene påpeker at det er dem. “Jeg så du ble lei deg”. Dette gjør slik at barnet eier følesen, og blir mer selvstendig.
Det er derfor viktig med speiling av barnets affekt for selvorganisering.
Definer drift
Hypotetisk kontruksjon som viser til iboende kraft eller impuls i organismen
Definer resiprok interaksjon
Vil si at elementer står i gjensidig interaksjon med hverandre
Hva er kognitiv struktur?
Mentale skjemaer som prosesserer, lagrer gjenkaller og skaper meningsforståelse av informasjon
Hva er kognitiv personlighetsteori?
(1) Her er det fokus rundt begreper som persepsjon, oppmerksomhet, forventninger, fortolkninger og ressonering. Og deres viktgi rolle i personlighetsdannelse, og utvikling.
(2) Mange kongitive teorier er enig om at det ikke finnes en objektiv virkelighet, men heller en din subjektive. Dine tanker om en situasjon, er viktigere enn den “objetkive” situasjonen.
(3) Vi er rasjonelle vesner. Vi er selv organiserende, proaktiv, selv-reflekterende og selvregulerende. Man har ønskelige utfall(vil bli bonde), og vi styrer og regulerer egen atferd for å komme ditt(Kjøper en ku, og begynner å selge melk)
Hva er selvregulering og hvilke komponenter følger med
Selvregulering vil si at vi som individer former virkeligheten rundt oss, slik at den skal få det utfallet vi ønsker oss.
-Standar: Individer har idealer, mål eller krav som de orienterer seg mot. (Vil bli sjef)
- Selvmonitoering: Individer observerer seg selv for å undersøke hvorvidt målene blir nådd (Jobber jeg hardt nok, hvor godt ligger jeg an)
- Vilje: Individer har varierende grad av energi som kan investeres i måloppnåelse (Hvor lyst har jeg til å bli leder?)
- Motivasjon: Hvor mye motivasjon har jeg til å bli leder.
(2)En feedback loop er med på å styre selvregulering systemet. Det første elementet er at individet har et mål å styre mot. Det andre elementet omhandler en perspsjon omkring en nåværende atferd.
Dersom man handler etter målet. Vil man forsette, hvis ikke vil man endre atferd.
Feks. Dersom man ønsker å bli leder, vil man stoppe opp noen ganger og se om man er på riktig ve. Om det da viser seg at du har blitt grønnruss, vet du at noe er alvorlig galt og at du fortest mulig må endre atferd. Da velger du kanskje å ta en litt mer relevant, og mindre sosial selvmordende vei.
