Palliasjon Flashcards
Hva er palliasjon?
o Fagområdet palliasjon er definert som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom.
o Fagområdet retter seg mot pasientens reaksjoner på sykdom, fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt/åndelig. Målet er å redusere lidelse, lindre smerter og andre plagsomme symptomer og bidra til best mulig livskvalitet for pasient og pårørende.
o Palliativ omsorg starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig og avsluttes når pasienten dør.
o Palliativ behandling kan være kurativ, livsforlengende eller lindrende.
o Vanlige symptomer i palliativ fase er: smerter, pustebesvær, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, nattesvette og dårlig søvnkvalitet, redusert apetitt og vekttap. Vedvarende utmattelse er vanlig og delirium kan intreffe i terminal fase.
o Psykososiale reaksjoner i palliatv fase: sykdom kan innebære endringer i roller, relasjoner, kommunikasjon og økonomi.
Sorg
o Ikke dokumentasjon for stadiemodellen. Det finnes et bredt spekter av ulike måter å sørge og vise sorg på, og sorgen går ikke gjennom bestemte faser. Sorgen er individuell både i innhold og form.
o Modell for skriftende perspektiver på kronisk sykdom: Tilpasning til langvarig sykdom kan ses på som en prosess der man veksler mellom å rette oppmerksomheten mot sykdommen og mot hverdagens aktiviteter, mellom å ha «sykdom i forgrunnen» og «friskhet i forgrunnen». Når sykdom er i forgrunnen, er plagene, lidelsen og tapet dominerende. Når sykdom er i bakgrunnen, vil «det friske» fylle oppmerksomheten og nære personens identitet.
o Komplisert sorg kjennetegnes ved at reaksjonene er mer intense, varer lenger og hemmer personen i å gjenoppta sitt vanlige liv.
o Sorg vs depresjon: Mens sorgens tristhet er varm, er depresjonen kald. Depresjonen skygger for det som kanskje blir ekstra viktig i livets site fase. Håpet blir ofte borte for deprimerte, mens den som sørger fortsatt kan ha mye håp. Sorgen stjeler ikke følelsen av å ha verdi. Depresjon kjennetegnes av selvkritikk og ofte selvforakt og følelser av skyld og skam.
Modell for skiftende perspektiver på kronisk sykdom
o Modell for skriftende perspektiver på kronisk sykdom: Tilpasning til langvarig sykdom kan ses på som en prosess der man veksler mellom å rette oppmerksomheten mot sykdommen og mot hverdagens aktiviteter, mellom å ha «sykdom i forgrunnen» og «friskhet i forgrunnen». Når sykdom er i forgrunnen, er plagene, lidelsen og tapet dominerende. Når sykdom er i bakgrunnen, vil «det friske» fylle oppmerksomheten og nære personens identitet.
Depresjon hos de i palliativ fase
o Underdiagnostisert og underbehandlet hos pasienter i palliativ fase.
o I Nederland er depresjon en viktig årsak til at pasienten ber om aktiv dødshjelp.
o Depresjon forsterker smerte og utmattelse og påvirker opplevelsen av mening og tilhørighet
Individuelle og gruppeterapautiske intervensjoner i palliasjon
Meningssentrert terapi, verdighetsterapi, minneaktiviteter, tilgivelses og forsoningsterapi, meningsdannende terapi, oppsummering og ettermæle
Meningssentrert terapi
Bygger på Frankls arbeid og på studier som dokumenterer betydningen av mening som en buffer mot depresjon og håpløshet hos pasienter med uhelbredelig kreft.
Målet er å styrke pasientens opplevelse av mening og redusere demoralisering, fortvilelse, håpløshet og ønske om å dø.
Verdighetsterapi
Innebærer at pasienten forteller sin livshistorie basert på spm som: Er det spesielle temaer du ønsker å huske, eller som kjennes viktig forg deg? Er det spesielle forhold du ønsker at familien din skal vite eller huske om deg? Hva er de viktigste rollene du har hatt, og hva har du oppnådd?….
Pasientene som fikk verdighetsterapi opplevde i større grad økt verdighet og bedre livskvalitet og eksistensielt velvære. Verdighetsterapien var dessuten nyttig for familiene som endret sitt syn på pasienten og lærte å sette mer pris på vedkommende.
Minneaktiviteter
Denne intervensjonen innebærer at pasient og pårørende i løpet av tre timer lager et konkret produkt, et album, en kokebok, et lydbåndopptak eller en film som inneholder minner fra familiens historie.
Intervensjonens resultater var redusert stress hos pårørende og økt sosial deltagelse fra pasienten.
Tilgivelses og forsoningsterapi
Rettes mot pasienter som bærer på negative følelser knyttet til en opplevelse av å ha blitt såret eller urettferdig behandlet. Hensikten er å løfte frem tilgivelse eller forsoning som et sunnere alternativ til den byrden negative følelser innebærer.
Pasientene hadde utbytte i form av bedre livkvalitet, mer håp og redusert sinne.
Meningsdannende terapi
Utviklet for pasienter med kreft. Pasienten oppfordres til å se tilbake på sin historie fra diagnosetidspunktet og samtidig fortelle om hvordan kritiske hendelser ble håndtert, for så til sist å lage en plan for fremtiden med mål på kort og lang sikt.
Positive resultater for selvfølelse, optimisme og mestringstro.
Oppsummering og ettermæle
En oppsummering av livet man har levd, hva man har stått for, og hvordan man vil bli husket. Intervensjonene består av tre intervjuer. Intervju 1 handler om livslistorie. Intervju 2 handler om tilgivelse og hva man angrer på. Intervju 3 sitt tema er minner, ettermæle og arv.
Positiv effekt på livskvalitet.
Benekting som psykologisk forsvar
o Når pasienten helt eller delvis ikke erkjenner alvoret i situasjonen, kan det beskrives som benektning eller fortrenging. Det er et psykologisk forsvar når virkeligheten er for smertefull og vanskelig å ta inn over seg.
o I en studie av pasienter med lungekreft fant man at de som benektet hadde det bedre sosialt og opplevde mindre angst og depresjon, og de hadde bedre fysisk funksjon og mindre symptombelastning.
o Samtidig kan benektning gi dårlig etterlevelse av medisinsk behandling. Den kan også være til hinder for det å forberede seg på døden, noe som i sin tur kan føre til komplisert sorg hos de etterlatte.
o Bruk av benektning som forsvarsmekanisme påvirkes også av religion og kultur.
