Andre ting Flashcards
Helsedeterminantene
Modell som ser på hva som er årsaker til helse kontra sykdom (paradigmeskifte).
- Arvelige faktorer, kjønn og alder: Sentralt i figuren finnes de upåvirkelige, individuelle egenskapene. Individuell disposisjon for helse.
- Livsstil: personens levevaner, ikke bare uttrykk for individuelle valg men gjenspeiler også påvirkninger fra omgivelsene
- Sosiale nettverket: Påvirkning fra personer i det sosiale nettverket og nærmiljøet. De nærmeste personene, familien og nærmiljøet er viktige for god helseutvikling.
- Ytre påvirkningsfaktorer, materielle forhold knyttet til blant annet utdanning, bolig, ernæring, arbeid og helsetjenester.
- Generelle økonomiske, kulturelle og politiske forholdene i samfunnet, som påvirker og bestemmer levekårene våre
Et eksempel er sosial status og helse:
Sosial ulikhet i dødelighet har økt siden 1970-årene. Kan knyttes til livsstil (matvaner, tobakk, fysisk inaktivitet & ulykkesrelatert atferd). Hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet har betydning for faktisk og opplevd kontroll over forhold som over tid påvirker helsen.
Hva er helseatferd?
Atferd/vaner som enten gjøres vitende med vilje eller ubevisst og er forbundet med helse og sykdom.
Forebyggingsmatrisen
Universielt (alle), selektivt (økt risiko for sykdom) og indikativt (tegn på at sykdom er tilstede)
Primær (forhindre nye tilfeller, redusere risiko), sekundær (forhindre sykdomsutbredelse, fange opp) og tertiær (redusere forverring eller rehabilitering av de med sykdom)
Eksempel:
Primærforebygging/Universielt: Redusere risikofaktorer i hele befolkningen. E.g. Helsekampanje om HIV til hele befolkningen.
Primær/Selektivt: Redusere risikofaktorer i grupper med økt risiko. E.g. helsekampanje mot HIV kun rettet mot homofile.
Primær/Indikativt: Redusere risikofaktorer hos de med et påvist problem. E.g. intervensjon til personer med påvist HIV.
Sekundær/Universielt: Oppdage risiko eller forstadier til sykdom hos alle. E.g. Mammografi til alle kvinner.
Sekundær/Selektivt: Oppdage risiko eller forstadier til sykdom i kjente risikogrupper. E.g. Mammografi til kvinner > 50 år.
Sekundær/Indikativt: Oppdage endring i risiko/sykdom i grupper med påvist helseproblem. E.g. Ekstra opplegg for kvinner behandlet for brystkreft.
Tertiær/Universielt: Unngå forverring i risiko/sykdom i hele sykdomsgruppen. E.g. sprøyterom for alle.
Tertiær/Selektivt: Unngå forverring i sykdom hos grupper med kjent risiko for forverring. E.g. Nalokson spray til heroinmisbrukere.
Tertiær/Indikativt: Unngå ytterligere sykdomsforverring hos de med eskalering. E.g. Heroinavrusning, innleggelse, rehabiliteringsprogram.
Eksempler på problemstillinger i sykehus
sprøytefobi, angst/vegring for medisinske prosedyrer, håndtering av kroniske smerter, søvnforstyrrelser som følge av sykdom/stress/smerter, krisehåndtering ved alvorlige diagnoser, mestring av alvorlige/progredierende sykdommer, tilpasningsforstyrrelser som følge av somatisk sykdom…
MI-MAP (model for integrating medicine and psychology)
En praktisk stegvis anvendelse av BPS. En hierarkisk prosedyre for leger/behandlere.
1. Sykdomsfaktorer: sykdomsdebut, sykdommens progresjon, type symptomer
2. Behandlingsregimefaktorer: kompleksitet, påførte omveltninger, tilgjengelighet, bivirkninger, kostnader
3. Individuelle faktorer: intelligens, informasjon, leseferdigheter, kultur, tillit, familie og sosial støtte, mestring og oppfatninger om helse
4. Komobid psykopatologi
Sykefravær
Norge ligger høyt på sykefravær på landsbasis.
Norge er høyest på uføretrygd.
Den relative kjønnsforskjellen er størst hos unge med høy utdanning.
o Fishbein & Ajzen: Theory of planned behavior/reasoned action. Kontroll over atferd + subjektiv norm + attitude -> intensjon -> atferd. Jeg vet at hvis jeg går til fastlegen vil den sykemelde meg + mange er sykemeldte, det er akseptert + jeg har lest at jobbing ikke er bra i vg -> gå til fastlegen -> sykemeldt.
Forklaringsmodeller for hvorfor folk blir sykemeldt
o Utstøtingsmodellen: ekstern årsak, arbeidstakerens rolle er offer, tiltaket er å beskytte individet mot utstøtning, sykmeldersrolle er advokat på lag med pas, forklaring på øking i sykemelding er brutalisering av arbeidslivet, forklaring på økt kjønnsforskjell er kjønnsforskjell i utstøtning
o Attraksjonsmodellen: Attraktivt å være sykemeldt. årsak er rasjonell beslutning, arbeidstakerns rolle er handlende aktør, tiltak er å beskytte systemet mot overforbruk, sykemelders rolle er byråkrat/portvoktero, forklaring på økning i sykemelding er moralsk forfall, forklaring på kjøt kjønnsforskjell er kjønnsforskjell i prioritering mellom arbeid og familie, de har mindre lyst å jobbe og verdsetter fritid mer.
o Medisinsk modell: verken utstøting eller attraksjon. Årsak er sykdom, arbeidstakerens rolle er pasient, tiltak er behandling, sykemelders rolle er lege, forklaring på økning i sykemelding er økt sykdomsbyrde, forklaring på økt kjønnsforskjell er økende kjønnsforskjell i helse.
ICF-modellen
ICF: Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
Rammeverk utviklet av WHO for å beskrive helse og funksjon på en helhetlig måte. Tar hensyn til kroppslige og psykososiale faktorer som påvirker en persons funksjonsevne og deltagelse i samfunnet. Kan brukes av helsepersonell for å evaluere, planlegge og tilrettelegge tjenester for enkeltpersoner med ulike helseutfordringer/funksjonsnedsettelser.
Fire hovedkomponenter:
1. Kroppslige strukturer og funksjoner: Dette omfatter anatomiske deler av kroppen (f.eks. organer, lemmer) og deres fysiologiske funksjoner (f.eks. bevegelse, syn, hørsel).
2. Aktivitetsnivå: Dette refererer til en persons evne til å utføre konkrete oppgaver og aktiviteter, for eksempel å gå, lese eller spise.
3. Deltakelse: Dette handler om en persons evne til å delta i ulike livsområder, som arbeid, utdanning, sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter.
4. Personlige og miljømessige faktorer: Dette inkluderer individuelle egenskaper (f.eks. alder, kjønn, personlighet) og miljøfaktorer (f.eks. støtte fra familie og venner, tilgjengelighet av helsetjenester, fysiske og sosiale omgivelser).
Rehabiliteringens overordnede mål
Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
Forebygging vs helsefremming
Sykdomsforebygging: ta vekk, redusere risiko. Caplans modell sentral: primær, sekundær og tertiær.
Helsefremmende: styrke allmennhelsen, mer biopsykososialt orientert, salutogenese.
De store folkesykdommene
Depresjon, hjerte/kar, kreft, infarkt, diabetes
Covid & mental helse
Viruset passerer blod-hjerne barrieren og kan skape alvorlige skader, følgende er rapportert.
1. Nevropsykiatriske utfall som innflammasjon i hjernen, delir/forvirring, psykose, agitasjon, suicid, depresjon, angst, fatigue, kognisjon.
2. Cerebrovaskulære utfall: infarkt, blødninger, andre ikke-spesifikke vaskulære endringer
EEG: generell redusert elektrisk aktivitet, endret bevissthet, epileptiske anfall.
Paradoks ved forebygging
Den forebyggende strategien som best gagner folkehelsen, kan love mindre til de deltakende individene. Hjelpe mye til få, eller litt til alle? Høyrisikostrategi eller befolkningsstrategi?
Hvorfor høy forekomst av depresjon ved somatiske tilstander?
Krisereaksjoner på sykdom, symptomer, behandling
Tilpasningsforstyrrelse:
- kortvarig depressiv reaksjon (inntil 1 mnd)
- forlenget depressiv reaksjon (inntil to år)
- blandet angst og depressiv reaksjon
-> Inntrer ved betydelige livsendringer eller en belastende livshendelse (ink alvorlig somatisk sykdom).
Men depresjon kan også skyldes somatisk sykdom, e.g. anemi, endokrine lidelser, infeksjoner, vitamin b12 mangel, epilepsi, degenerative nevrologiske lidelser, kreftsykdommer.
Depresjon gir større risiko for andre sykdommer, e.g. kreft, diabetes 2, demens, hjerte/kar.
Depresjon: Kjernesymptom + tillegssymptomer
Kjernesymptomer:
Nedstemthet
Anhedoni
Fatigue (ICD-10)
Håpløshet (ICD-11)
Tilleggssymptomer:
Insomni/hypersomni
Apetitt/vekt endringer
Psykomotorisk agitasjon eller retardasjon
Nedgang i kog funksjon
Selvmordstanker
Fatigue
Følelse av skyld/verdiløshet
Varighet 2+ uker
ICD-10 krever 2 kjerne + tilleggssymptomer
