Behandling av spesifikke fobier: blod, skade og infeksjonsfobi Flashcards
Hva er fobi?
o Fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke forbier er begrenset til bestemte objekter, eller situasjoner.
o Det mest effektive for å redusere fobisk angst er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte = eksponeringstrening. Målet er å venne seg til situasjonen og til kroppsreaksjoner man frykter fordi man forbinder dem med panikk.
o Opprettholdende faktorer: to faktorer, den ene er unngåelse og å flykte fra det man er redd for, og den andre er tankemåter som bidrar til økt angst i situasjonen.
o Angst for smerter; blod, skade og injeksjonsfobi skiller seg fra andre fobier ved at situasjonen er forbundet med smerte, og ved at unngåelsesatferden delvis er forbundet med et ønske om å unngå smerte. Angsten, smerten og opplevelsen av ikke å ha kontroll forsterker hverandre.
Sprøytefobi/angst/bekymring
o Ca 10% av pasienter i medisinsk behandling rapporterer om angst og bekymring for å ta sprøyter.
o I motsetning til andre fobier er fobi for injeksjoner og blod forbundet med økt risiko for å besvime. Personen får da først den vanlige reaksjonen ved angst (sterk aktivering i det sympatiske nervesystemet) men opplever så en deaktivering med raskt fall i hjertefrekvens og lavt blodtrykk.Denne blodtrykkendringen fir mindre cerebral blodtilførsel.
En måte å forhindre besvimelse på er å bruke «kroppsspenningsteknikk». 10-15 sekunder spenning, pause, og gjentagelse ca fem ganger. Styrker opplevelsen av kontroll og hjelper på svimmelhet.
Behandling av blod, skade og injeksjonsfobi
o Eksponering, gjerne kombinert ved bruk av spenninsteknikk, har bredest og best dokumentasjon i behandling av blod, skade og injeksjonsfobi.
o Prinsipper i angstrening
1. Gjentatt eksponering: oppsøke indre og ytre triggere
2. Legge på flere triggere og oppsøke situasjoner der angsten kommer
3. Ikke prøve å dempe eller kontrollere angsten – tvert imot. Akseptere angsten og rette oppmerksomheten mot oppgavene i situasjonen, samtidig som man åpner seg for angsten.
4. Bruke kroppen. Gjøre det motsatte av det angsten sier en skal gjøre; gå mot trusselen, ikke trekke seg tilbake og ha en åpen kroppsholdning og ansiktsmimikk. Slik kommuniserer man til amygdala at situasjonen ikke er farlig
5. Kartlegg katastrofetanker
6. Bearbeid katastrofebilder
7. Skift oppmerksomhet: fra seg selv til ytre fokus
8. Unngå beroligelse: være positiv og handlingsorientert som behandler, uten å dempe pasientens angst gjennom beroligelse eller rasjonelle argumenter.
9. Legg vekt på erfaringslæring
10. Husk at eksponering er slitsomt og vanskelig for pasienten: gi anerkjennelse for pasientens anstrengelse, innsats og mot
11. La pasienten skrive ned sine erfaringer; nedskriving konsoliderer læringen som har skjedd gjennom eksponering.
