Eksamenspm Flashcards
Hvordan kan ICF-modellen anvendes for en bredere forståelse av hverdagen til pasienter med vedvarende utmattelse?
BPS modell, står for Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse.
- Helsetilstand kodes med ICD
- Under ligger helsedomener som beskriver funksjon hos pas (kroppsfunksjon & struktur, aktiviteter, deltagelse)
- Under dette ligger de helserelaterte domenene som påvirker funksjon (miljøfaktorer & personlige faktorer)
Modellen kan brukes for å identifisere områder der støtte & intervensjoner er mest nødvendige for å forbedre funksjonsevne.
Ikke kun sykdom -> lav funksjonsevne & livskvalitet, sosiale og psykologiske faktorer påvirker også (og kan gjøres noe med).
Hvordan gå frem som psykolog for å utrede og evt behandle komorbid depresjon ved somatisk sykdom?
Facts:
1. Depresjon øker sannsynlighet for kroniske somatiske lidelser, og omvendt.
2. Over 3 samtidige somatiske sykdommer gir 7 ganger økt risiko for depresjon.
3. Dobbelt så vanlig å være deprimert ved diabetes eller kreft enn befolkningen ellers.
Depresjon kan ha negativ effekt på behandling av somatisk sykdom pga knyttet til redusert evne til egenomsorg og etterlevelse av behandling, svekker fysisk/kog funksjon, fører til dårligere opplevd livskvalitet, forsterker smerte & utmattelse.
Risikofaktorer for å utvikle komorbid depresjon er tidligre episoder med depresjon, genetisk sårbarhet, alvorlighetsgrad av sykdom, kronisk stress, sosiale faktorer som manglende støtte eller ensomhet, medikamentbruk og ugunstige livsstilsfaktorer som rusmiddelbruk, lite mosjon eller søvnforstyrrelser.
Kartlegging gjennom MI-MAP kan legge opp til et passende behandlingsopplegg til individet.
Pasienter som er primært plaget av somatiske symptomer -> rette behandlingen først og fremst mot å redusere det somatiske symptomtrykket. Hvis vi lykkes med å hjelpe pas å mestre de somatiske sympt -> kan depresjon avta som følge.
Hvis dep. er mest fremtredende -> behandlingsmetode som fører til resultater på tvers av lidelsene. E.g. CBT som har vist moderat effekt ved komorbid depresjon, enkel å tilpasse & har stor anvendthet.
Hva er MI-MAP?
MI-MAP er en modell som integrerer medisin og psykologi, og kan brukes som en slags veiledning for vurdering og behandlingsplanlegging.
Man følger en organisatorisk sekvens der man undersøker helseforhold og behandlingsfaktorer fra et stress og mestringspunkt, og deretter ser man på de individuelle faktorene som vil bestemme hvordan pasienten vil tilpasse seg disse helsestressene og mestringskravene.
- Sykdomsfaktorer: tidspunkt for debut, progresjon, type symptomer. Påvirker pasientens opplevelse og reaksjon på sykdommen.
- Regimefaktorer: aspektene ved behandling, kompleksitet, plass i hverdagen, tilgjengelighet, bivirkninger. Påvirker hvor godt pas etterlever behandling.
- Individuelle faktorer: personlige egenskaper & ressurser, e.g. tillit til systemet, helsetro, mestringsevne, sosial støtte. Påvirker tilpasning og håndtering av behandling.
- Komorbid psykologi: tilstedeværelsen av samtlige psykiske lidelser. Kan påvirke opplevelse av sykdom og effekt av behandling. For å oppnå gode resultater må man ta høyde for dem og integrere dem i behandling.
Hvordan kan vi som psykologer hjelpe personer med diabetes å opprettholde behandling og å overkomme utfordringene de kan møte på?
Diabetes finnes i ulike varianter som er forskjellige sykdommer, men de har til felles at blodsukkeret svinger og må reguleres.
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar ødelegger det automatiske systemet for insulinproduksjon, slik at det blir borte eller nedsatt.
Diabetes type 2 er en progredierende sykdom der kroppens produksjon av insulin gradvis reduseres, og mange må derfor behandles med insulin etter en tid. Arv, overvekt & usunne levevaner gir økt risiko.
Behandlingsmål: stabilisere langtidsblodsukkeret innenfor mest mulig normale verdier og å redusere risiko for sykdom og senskader.
Manglende motivasjon & redusert evne til selvregulering er en av de viktigste årsakene til inadekvat diabetesregulering.
Det er en økt forekomst av psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser og spiseforstyrrelser i denne gruppa, som kan lede til vansker med selvregulering, egenomsorg og etterlevelse. For eksempel er det dobbelt så vanlig å være deprimert ved diabetes enn befolkningen ellers.
Behandling av eventuelle psykiske plager/lidelser er viktig, samt psykoedukasjon, MI, gruppebaserte kurs i sykdomsmestring, problemløsning, sosial & autonomistøtte.
Hva er insomni? Hvordan behandles insomni? Helsemessig å forebygge søvnplager gjennom universielle tiltak?
Insomni sine diagnosekriterier er en av følgende: vansker med å initiere søvn, opprettholde søvn & for tidlig morgenoppvåkning. Må føre til problemer på dagtid, minst 3 netter i uka i mer enn 3 mnd. Må ikke være på grunn av ingen mulighet for søvn. Ca 11% lider av insomni.
Årsaker til insomni:
1. Sårbarhetsfaktorer: e.g. bekymring, fysiologisk aktivering, stoffskifte
2. Utløsende faktorer: sykdom, skade, smerter, stress, dårlige søvnvaner
3. Vedlikeholdende faktorer: bidrar tilat problemene ikke avtar, selv når utløsende faktor ikke er tilstede, e.g. grubling, negative assosiasjoner
CBT teknikker/metoder:
1. Søvnhygiene: grunnleggende råd om hvordan søvn kan bedres.
2. Stimuluskontroll: atferdsregime som innebærer at personen i minst mulig grad skal oppholde seg i seng våken = styrke assosiasjonen mellom søvn & seng.
3. Søvnrestriksjon: innebærer at personen i startfasen reduserer tillatt tid for opphold i seng til tiden personen sov de siste 7 dagene. For hver uke beregnes søvneffektiviteten (% av tid i seng man har sovet). Dersom >85% kan man neste uke legge seg 15-20 min tidligere.
4. Kognitive teknikker: Innebærer at man forsøker å drøfte & realitetsteste, og evt korrigere og endre uhensiktsmessige kognisjoner om søvn, tenkemåter som skaper prestasjonsanfst og aktivering.
5. Avspenningsmetoder: som demper kognitiv, fysiologisk og emosjonell aktivering inngår ofte.
For eskunær insomni har man typisk anbefalt at behandlingen rettes mot primær/underliggende lidelsen for å få bukt med de ledsagene søvnvanskene. Nyere studier viser imidlertid at CBT også kan være svært nyttig ved disse formene for søvnløshet.
Insomni er en sterk risikofaktor for å utvikle epresjon, angst, hjerteinfarkt, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt, beinskjørhet og diabetes type 2.
Søvnproblemer forsterker utmattelse, smerter, stivhet, daglig funksjon, livskvalitet og er en hovedårsak til sykefravær.
Hvordan kan vi hanskes med økningen i fedme i populasjonen - forebygge eller helsefremme - eller begge?
I løpet av de siste 20-30 årene har gjenomsnittsvekten økt, halvparten av 40-åringer er overvektige eller har fedme.
Overvekt er en risikofaktor for diabetes 2, hjerte-kar, høyt blodtrykk og flere kreftsykdommer. Fedme øker risiko for muskel og skjelettplager & psykiske lidelser.
Fedmeepidemien henger sammen med samfunnsutviklingen som minsker de fysiske kravene i hverdagen samtidig som energitilførselen i mat og drikke øker. Strukturelle faktorer driver gjennomsnittsvekten oppover.
Sykdomsforebyggende arbeid handler om å ta vekk og/eller redusere risiko for sykdom. Tiltakene kan være på et primær, sekundær eller tertiærnivå. Primært nivå handler om å forhindre nye tilfeller, sekundært nivå handler om å forhindre sykdomsutbredelse og fange opp i tidlig fase, tertiært nivå handler om å redusere forverring av sykdom hos de rammede/rehabilitering. Tiltakene kan være universielle (alle), selektive (for de med økt risiko) eller indikative (de med sykdom).
Helsefremmede arbeid fokuserer på å styrke helsen blant folk, med vektlegging på positive ressurser for helse og livskvalitet. Fokus på å skape helsefremmede miljøer som leder befolkningen i retning av sunne valg og atferdsmønstre. Fremmer helse på individ, gruppe og samfunnsnivå.
Begge er kritisert, og har hver sine svake & sterke sider, som komplimentære strategier kan de støtte og og utfylle hverandre. F.eks. har sykdomsforebyggende arbeid blitt kritisert for å skylde ansvaret på offeret og se vekk fra de sosiale ulikhetene som er med på å skape dårlig helse. Motsatt er helsefremmede arbeid blitt kritisert for å gi individer for lite ansvar for egen helse.
Hva vet man om psykologiske faktorer hos terminalt syke pasienter, og hvilken psykologisk hjelp kan de ha nytte av?
Ved terminal sykdom er målet å redusere lidelse, lindre smerter og andre plagsomme symptomer, og bidra til best mulig livskvalitet for pasient og pårørende.
Å tilpasse seg og akseptere at man ikke vil bli frisk kan være utfordrende. Modellen for skiftende perspektiver på kronisk sykdom belyser tilpasningen godt. Her ser man på tilpasningen som en prosess der man veksler mellom å rette oppmerksomheten mot sykdommen & mot hverdagens aktiviteter. “Sykdom i forgrunnen”: plagene, lidelsen og tapet dominerende. Når sykdom er i bakgrunn vil det “friske” fylle oppmerksomheten og nære personens identitet. Å hjelpe terminalt syke pasienter å fokusere på det “friske”, å akseptere at sykdom ikke trenger å være i forgrunnen kan øke livskvalitet & redusere lidelse.
Depresjon er underdiagnostisert & underbehandlet hos pas i palliativ fase. Forsterker smerte, utmattelse og påvirker opplevelse av mening og tilhørighet. Behandling kan bidra til økt livskvalitet & redusere lidelse.
Finnes en rekke intervensjoner som meningssentrert terapi, verdighetsterapi, minneaktiviteter, tilgivelses & forsoningsterapi, meningsdannede terapi & oppsummering og ettermæle.
Hva menes med nevropati og på hvilken måte kan psykologen bidra i behandlingen av denne smerteformen? Hvordan kan langvarige smerter henge sammen med psykiske lidelser og/eller søvnforstyrrelser?
Nevropatisk smerte skyldes skade eller sykdom i vev eller det perifere nervesystemet. Vanlig ved f.eks. kreft, slag, ms, diabetes.
Psykologiske faktorer er viktige i selve smerteprosesseringen. Prosesser som minner & erfaring, oppmerksomhet & verstefallstenking, emosjoner og sosial støtte påvirker overføringen av smerteimpulser.
1. Minner og erfaring: sentral sensitivisering for smerter
2. Oppmerksomhet og verstefallstenking: grubling og bekymring, oppmerksomhet og forventning til smerte er en av de best etablerte risikofaktorene for utvikling av langvarige smerter
3. Emosjonelle faktorer: negative følelser forsterker, positive følelser er støtdemper
4. Sosiale faktorer: sosial støtte demper, ensomhet risikofaktor for smerte
Langvarige smerter er definert som smerter som har vart ut over 3-6mnd, og innebærer endringer i hjernens nettverk. Inntil 30% har langvarige smerter.
Hvilke faktorer kan opprettholde livsstilsendringer?
Livsstilsendringer kan være alt fra endringer i kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusmiddelbruk etc.
Stegmodellen: føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling og vedlikehold.
Når et atferdsmønster først er etablert skal det mye til for å endre denne. Å opprettholde endringen er fote vanskeligere enn å gjøre endringen.
Faktorer som kan bidra til opprettholdelse av endring er
1. Mestringstro
2. Sosial støtte
3. Selvregulering
4. Forsterkning
5. Konvertering av atferden til en vane.
Forebyggende tiltak burde øke faktorene over.
Hvordan gå frem for kartlegging/behandling av ikke-kardiale brystsmerter?
Ikke-kardiale brystsmerter sier bare at hjertesykdom er utelukket som årsak.
Disse pasientene har ofte et høyt nivå av psykiske plager, overhyppighet av angst og depresjon.
Kartlegge biopsykososialt:
ICF-modellen? Helsetilstand, helsedomener som beskriver funksjon og helsedomener som påvirker funksjon.
Bruke diamanten til å illustrere de ulike sidene ved å være menneske og hvordan disse påvirker oss i konkrete situasjoner og hva vi selv kan påvirke. Tanker, kroppsreaksjoner, følelser og atferd utgjør hjørnene, rundt ligger omgivelsene.
CBT dokumentert å ha moderat effekt ved ikke-kardiale brystmserter.
1. Etablere terapautisk allianse
2. Psykoedukasjon: pusteteknikk for å redusere brystsmerter
2. Problemløsning som metode for å håndtere stress
3. Kartlegg aktivitetsnivå, fysisk trening og unngåelsesstrategier. Flere aktiviteter som gir opplevelse av mestring.
4. Kartlegg og utforsk katastrofetanker som bidrar til forsterkede brystsmerter -> hjelpetanker, eller fører til unngåelse og funksjonshemming -> atferdseksperimenter
5. Oppsummer og plan for forebygging av tilbakefall
Med utgangspunkt i den transteoretiske modellen (stages of change), hvilke kognitive eller emosjonelle utfordringer kan en røyker streve med på de ulike stadiene?
Sirkulær prosess
- Føroverveielse: Opplevelse av at vi ikke har et problem. En røyker vil ikke se noen positive sider ved å slutte.
- Overveielse: Begynt å overveie muligheten for endring, tanker om mål og midler, samtidig ambivalent. En røyker ser både positive og negative sider ved å slutte.
- Forberedelse: Ønsker å gjøre endringer, indre motivert, skjønner at egeninnsats må til. Røykeren vil sette seg mål, e.g. dato for siste røyk.
- Handling: Nå har vi gjennomført konkrete tiltak og har konkrete mål, motivasjon og strategier for å nå mål. Røykeren har sluttet.
- Vedlikehold: Forebygge tilbakefall og ha tro på at det er mulig å opprettholde endringen. Røykeren prøver å unngå triggende situasjoner, ikke uvanlig med tilbakefall.
Hva er viktig å vurdere før man innfører nye screeningsmetoder slik at denne beslutningen kvalitetssikres best mulig? Hvilke (etiske) problemstillinger kan et screeningsprogram medføre?
- Evidens og effektivitet
- Nytteverdi og kostnadseffektivitet
- Sensitivitet og spesifisitet
- Etiske retningslinjer
Etiske problemstillinger: Falske negative og falske positive, hensikt med målingen, samfunnsøkonomisk.
Forklar hva forebyggingsparadokset er, og beskriv og vurder et eksempel.
Valg av strategi (lav/høy-risiko grupper), folkehelsemessige eller samfunnsønkonomiske konsekvenser, gjennomføring aspekter (etiske/praktiske).
Forebyggingsparadokset handler om at forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen eller visse grupper kan ha en begrenset effekt eller føre til negative konsekvenser for enkelte grupper/inidivder.
Den forebyggende strategien som best gagner folkehelsen, kan love mindre til de deltagende individene. Det sykdomsforebyggende arbeidet stilles ovenfor et dilemma, skal innsatsen konsentreres om de relativt få med den høye risikoen for sykdom, eller skal den spres til å gjelde hele befolkningen?
- Befolkningsstrategien tar sikte på å flytte hele fordelingskurven av risikofaktorene mot lavere verdier.
For å oppnå dette må mange gjøre endringer i sitt liv, summen av disse risikosenkningene vil samlet føre til lavere forekomst av sykdom i befolkningen. De fleste risikoforhold er uttrykk for sosiale påvirkninger og omstendigheter, man må altså til en grad endre «kulturen».
- Høyrisikostrategien tar utgangspunkt i at personer med de høyeste verdiene av en eller flere risikofaktorer har særlig behov for forebyggende tiltak, der den øverste «delen» skal flyttes under en viss verdi.
Det koster mye og usikkerheten er stor rundt det å definere en person under høyrisikogruppen. Mange av risikofaktorene er ukjente og krever en medisinsk undersøkelse for å bli fanget opp, altså er den tid og ressurskrevende.
Hva er fire gode vaner for klinisk kommunikasjon?
- Investere i begynnelsen: tillit, tilstedeværelse, oversikt over problem, åpne spm og avklaring av pas sine forventinger
- Utforske pasientens perspektiv: pas sine forestillinger, tanker og måter å forstå på
- Vise empati: følelsesmessig tilstede, validere, se/lytte etter non-verbale hint
- Investere i avslutningen: relevant info, involvere pas i beslutningene, undersøke hva som kan hindre etterlevelse, anerkjenne utfordringer og ressurser.
Hvorfor er psykologiske behandlingstilbud viktige for mange kreftpasienter underveis (og i etterkant) av et sykdomsforløp med kreftbehandling?
Kreft er en fellesbetegnelse for over 100 sykdommer som kjennetegnes ved ukontrollert celledeling. Vanligst er prostata, bryst, tykktarm, lunge og føflekkreft. Det forekommer omtrent 30 000 nye tilfeller hvert år, og omlag 225 000 personer lever med kreft.
- 15% deprimerte: Depresjon er knyttet til svekket etterlevelse av medisinsk behandling og økt risiko for død.
- 10% angst
- 25-33% betydelig grad av smerter (symptomer på dep + angst kan forsterke)
- 60-96% opplever vedvarende utmattelse før, under og etter behandling.
Etter kreft:
25-33% opplever vedvarende utmattelse opptil 10 år etterpå. Får ofte andre lidelser og plager etter sykdom som lavt stoffskifte, hjerte-karlidelser og benskjørhet. Det er også mange som lever med en sterk frykt for tilbakefall av kreften, som fører til redusert livskvalitet hos pasient og pårørende.
Psykologisk behandling ved kreftsykdom er rettet mot å redusere vedvarende utmattelse og smerter, forebygge eller lindre psykiske vansker, fremme etterlevelse av medisinsk behandling, redusere bivirkninger av medisinsk behandling, styrke funksjonen og forbedre livskvalitet.
