Øye - Diabetes retinopati

Question 1

Når skal pasienter med diabetes mellitus henvises til øyelege i første omgang? Hvor ofte bør pasienter med diabetes mellitus undersøkes hos øyelege deretter?

Answer 1

Type 2 henvises ved diagnosetidspunkt.

Type 1 henvises 5 år etter diagnosetidspunkt, eller tidligere dersom problemer med syn skulle oppstå.

Deretter undersøkelse annenhvert år dersom det ikke var tegn til retinopati. Hyppigere ved behov.

Question 2

Hva menes med makrovaskulære og mikrovaskulære komplikasjoner ved diabetes mellitus?

Answer 2

Makrovaskulære - koronar hjertesykdom og cerebrovaskulær sykdom.

Mikrovaskulære - nevropati, nefropati og retinopati.

Question 3

Hva inngår i en regelmessig screening hos øyelege ved diabetes mellitus?

Answer 3

Oftalmoskopi eller fundusfoto.

Question 4

Hva menes med at diabetes retinopati kan kalles en todelt sykdom?

Answer 4

Diabetes retinopati skyldes 1) Nydannelse av patologiske blodkar grunnet iskemi i retina og 2) Makulaødem grunnet lekkasje fra kapillærer.

Question 5

Hva er risikofaktorer for diabetes retinopati?

Answer 5

Varighet av diabetes.
Blodsukkerkontroll / alvorlighet av diabetes.
Blodtrykk.
Lipider.
Graviditet.

Question 6

Hva er det som først gir symptomer ved diabetes retinopati?

Answer 6

Makulaødem gir først symptomer. Dette i form av redusert visus.

Nydannelse av kar gir som regel lite symptomer før det er “for sent”.

Question 7

Hvordan er retina forsynt med blod?

Answer 7

Indre 2/3 deler forsynes av retinal sirkulasjon. A. centralis retina (sentralarterien) fra a. ofthalmica. (Tette kar.)

Ytre 1/3 del forsynes av choroidea, også fra a. ofthalmica. (Fenestrerte kar.)

Question 8

Hva fungerer som en membran mellom retina og choroidea?

Answer 8

Pigmentepitelet.

Question 9

Hva står forkortelsen OCT for? Hva er OCT?

Answer 9

Optisk koherens tomografi. OCT er en lysbølgebasert undersøkelse som fremstiller øyet i tre dimensjoner. (Brukes bl.a. til oppfølging av makulaødem.)

Question 10

Hva betegnes gjerne som nøkkelpunkter i patofysiologi ved diabetes retinopati?

Answer 10

Retinal iskemi og økt vaskulær permeabilitet er nøkkelpunkter i patofysiologi ved diabetes retinopati.

Question 11

Hva er histopatologiske kjennetegn ved diabetes retinopati?

Answer 11

Fortykket kapillær basal membran, reduksjon i pericytter, endotelcelle død/kapillærtap, og mikroaneurismer.

Question 12

Hva er typisk for utviklingen av diabetes retinopati?

Answer 12

Diabetes retinopati utvikler seg fra mild og non-proliferativ retinopati, via moderat og alvorlig non-proliferativ retinopati til proliferativ retinopati med nydannelse av blodkar fra retina.

Question 13

Hva er potensielle komplikasjoner som følge av retinal neovaskularisering?

Answer 13

Traksjonsamotio, corpusblødning og neovaskulært glaukom.

Question 14

På hvilken måte kan retinal neovaskularisering føre til traksjonsamotio?

Answer 14

Patologiske kar kontraherer og trekker løs netthinnen.

Question 15

På hvilken måte kan retinal neovaskularisering føre til corpus blødning?

Answer 15

Patologiske kar sprekker.

Question 16

På hvilken måte kan retinal neovaskularisering føre til glaukom?

Answer 16

Patologiske kar tetter avløpet for kammervann.

Question 17

Hva er formelen for Starlingbalansen?

Answer 17

F = ((hydrostatisk trykk i kapillærlumen) - hydrostatisk trykk i interstitiet)) - ((kolloidosmotisk trykk i kapillærlumen) - (kolloidosmotisk trykk i interstitiet)).

F: kraften som dytter væske ut av kapillærene.

Question 18

Hvordan vil trykkfallet over lengden av et kar endres dersom radius øker?

Answer 18

Trykkfallet blir mindre når radius øker.

Question 19

Hvilke faktorer har betydning for trykkfall over lengden av et kar (i følge Poiseuilles lov)? Hvilken faktor har størst betydning?

Answer 19

Flow, viskositet, lengden av karet og radius av karet.

Radius har størst betydning.

Question 20

Hvilke alternativer for drenasje har interstitiell væske i retina?

Answer 20

Friske kapillærer.

PRE-pumpe - aktiv transport over pigmentepitelet til choroidea.

Question 21

PRE-pumper kan doble sin kapasitet, hvorfor er ikke dette tilstrekkelig for å forhindre diabetisk makulaødem?

Answer 21

Makulaødem ved diabetes retinopati kan medføre opptal 12 ganger økt transudasjon av væske fra kapillærer.

Question 22

Hva er det som gir harde eksudater ved diabetisk makulaødem?

Answer 22

Vann og salter pumpes lettere ut enn proteiner og lipider som blir liggende igjen. Protein/lipid avleiringer i netthinnen gir harde eksudater.

Question 23

Hva inngår i en undersøkelse av diabetikere hos øyelege?

Answer 23

Korrigert visus.
Amsler (metamorfopsi).
Fremre segment: Irubeose (neovaskulære kar i fremre segment).
Gonioskopi (kammervinkel, kan vise om nydannende kar tetter avløp for kammervann.)
Fundusfoto (gradering av retinopati).

Question 24

Hvor ofte bør en mild diabetesretinopati kontrolleres hos øyelege?

Answer 24

En gang i året.

Question 25

På hvilke måter kan proliferativ diabetesretinopati behandles?

Answer 25

Panretinal laser, anti-VEGF, og vitrektomi.

Question 26

På hvilke måter kan makulaødem ved diabetesretinopati behandles?

Answer 26

Grid laser, steroider og anti-VEGF.

Question 27

Når bør behandling mot diabetesretinopati med panretinal laser begynnes? Hvordan virker denne behandlingen?

Answer 27

Helst begynne når man påviser alvorlig pre-proliferativ retinopati.

Virker ved at destruksjon av retinalt vev minsker forbruk av oksygen. Sannsynligvis øker diffusjon fra choroidea. Dette gjenoppretter balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Question 28

I hvilke tilfeller er det aktuelt med vitrektomi som behandling av diabetesretinopati?

Answer 28

Ved corpusblødning eller traksjonsamotio.

Question 29

Hvordan virker laserbehandling ved makulaødem? Hva kan være bivirkninger av slik behandling?

Answer 29

Ved å lukke (trombosere) lekke mikroaneurismer.

Kan føre til skotomer.

Question 30

På hvilken måte administreres anti-VEGF ved behandling av diabetesretinopati? Hva kan være bivirkninger av slik behandling?

Answer 30

Intraokulær injeksjon.

Kan skape voldsom kontraksjon av patologiske kar og dermed føre til amotio.

Question 31

Foruten laserbehandling, vitrektomi, steroider og anti-VEGF, hva er viktig i behandling av diabetesretinopati?

Answer 31

Blodsukkerkontroll.

Blodtrykkskontroll.