ØNH Flashcards
Innervering av larynx-muskulatur
M. cricothyroideus: n. laryngeus superior, adduserer
M. thyroarythenoideus: n. recurrens, adduserer
M. interarythenoideus: n. recurrens, adduserer
M. cricoarythenoideus lateralis: n. recurrens, adduserer
M. cricoarythenoideus posterior: n. recurrens, abduserer
N. recurrens
Viktig for pust + tale + sensibilitet infraglottisk
N. laryngeus superior
Lyseste register (m. cricothyroideus) + sensibilitet supraglottisk
Larynx’ funksjoner
Sfinkter - plica vocalis og vestibularis: tungebensløft og respirasjonshemming ved svelging
Respirasjon - m. cricoarythenoideus: descens av larynx ved dyp inspirasjon (–> større plass)
Fonasjon: subglottisk trykk + adduserte stemmebånd + resonansrom + Bernoulli-effekt
Styrke: subglottisk trykk
Leie: stemmebåndets lengde + spenning + masse
Klang: resonansrom
GRABS/voice quality index: vurdering av stemme
Conchae
Meatus superior: bakre ethmoidalceller, sinus sphenoidale
Meatus medius: fremre ethmoidalceller, sinus frontalis, sinus maxillaris
Meatus inferior: ductus nasolacrimalis
Nesas blodforsyning
aa. ethmoidalis anterior og posterior: ethmoidalceller, septum og nesetak, fra a. carotis interna, skumle ved orbitalkirurgi - blødning kan gi synsskade
a. sphenopalatina: bakre septum + lateralvegg, fra a. carotis externa
a. palatina major: lateralvegg, fra a. carotis externa
a. labialis superior: septum + nesevinger, fra a. carotis externa
Locus Kiesselbachi og Woodruff: anastomoseområder i fremre og bakre septum, oftest der det blør
Egenbehandling epistaxis: klemme 5-10min og lene seg frem, is nese/nakke, slapp av, otrivin
Lege-behandling: NEWS, rense, tetrakain+adrenalin-tamponering i opptil 20min for fremre, +kateter/ballong for bakre, evt. klips/diatermere/etse
Bør ikke seponere blodfortynnende
Pneumatisk undersøkelse
Ballong, sjekker trommehinnens bevegelighet
Weber-Rinne
Weber: benledning
Rinne: luftledning
Preaurikkulær fistel
Ufullstendig lukning av gjellebue –> hull, kan bli betent
Perichondritt
Ørebruskbetennelse
Myringitt
Betennelse i trommehinne
Bakteriell/viral
Økte kartegninger, evt. blemmer (VZV)
Adenocystisk carcinoma i øregang
Cancer, kan ligne polypp
Undersøkelse ved halssmerter
Temperatur
Otoskopi og auskultasjon barn, hud, mage
Lymfeknuter
Gane og svelg: petekkier (EBV), asymmetri, erytem
Tonsiller - puss: propper som sitter fast = strep., belegg = EBV
Strep-A-hurtigtest: ikke der det er puss/belegg, hvis negativ men fortsatt mistanke –> dyrkning (C, G)
Monospot: ved mistanke om EBV
CRP
Viral tonsilitt (EBV)
90% av voksne har antistoff
Feber, vond hals, hovne lymfeknuter, hovne tonsiller, belegg
Kan ha symptomer fra andre områder i LV, bl.a. rennende nese
1-2u
Være i ro, antipyretika/antianalgetika, væske, lett kost
IKKE GI AMOXICILLIN (utslett), IKKE GI PARACET (lever)
Andre mulige virus: adenovirus, influensavirus, parainfluensavirus, rhinovirus, RS-virus, coxackievirus
Bakteriell tonsilitt (Streptokokker)
Centor-kriterier: halssmerter, svelgsmerter, hovne lymfeknuter, røde pussbelagte tonsiller, feber, ingen andre luftveissymptomer
1 –> ingen test, ingen behandling
2-3 –> test
4 –> fenoksymetylpenicillin (/erytromycin, evt. klindamycin ved terapiresistens) 660mgx4 i 5d, uten test
Testes for Streptococcus pyogenes
Skarlagensfeber: toksinrelatert komplikasjon, gir “sandpapir-utslett”, perorbital blekhet, bringebærtunge, avskallende hud
Andre immunmedierte komplikasjoner: glomerulonefritt, revmatisk feber
Tonsillektomi - kriterier:
>3 akutte tonsilitter/år i 2 år
Peritonsillær abscess
Tonsillehypertrofi + svelgvansker/søvnapné/failure to thrive
Kan vurderes ved dårlig ånde og steiner
Komplikasjoner: blødning (15%), infeksjon (25%), smerter (“alle”), dehydrering
Komplikasjoner:
Peritonsillær abscess
Parafaryngeal abscess
Retrofaryngeal abscess
Annet: ascenderende lymfadenitt, psoriasis-forverring, astma-forverring
Peritonsillær abscess
Mellom tonsille og m. constrictor pharyngeus
Unilateral bukning av tonsille, ødem i gane/uvula, kjevesperre, smerter, redusert AT
Drenasje + antibiotika
Parafaryngeal abscess
Under m. constrictor pharyngeus
Ekstern hevelse hals
Kan spres til mediastinum eller skallebasis, alvorlig
Innleggelse + kirurgisk drenasje + antibiotika
Retropharyngeal abscess
Svelgvansker, sikling, nakkestiv med torticollis, medtatt, vond hals
Kan gi luftveisobstruksjon, sepsis, alvorlig
Innleggelse + kirurgisk drenasje + antibiotika
Adenoide polypper
Barn
Munnpusting, snorking, rennende og tett nese, sekretorisk otitt og redusert hørsel m.m.
Adenotomi (evt. adenoektomi) - kan gjøres ved tonsillotomi/-ektomi, gir lite smerter
Akutt faryngitt
Diffus infeksjon i svelgslimhinne
Oftest virus
Moderate halsplager, tørt og kløende svelg, verre å svelge flytende, feber, slim, hoste
Ikke sterk rubor
Ofte del av rhinosinusitt
Smertestillende, febernedsettende, bløt kost
Kronisk faryngitt
Kribling/svie/brennende, tørt, globulus (klump i hals), moderat rubor, atrofiske slimhinner
Identifisere og behandle årsak, kamillete, damp, halspastiller, gurgle med saltvann
Tumores i øre/hals, generelt
Årsaker: tobakk, alkohol, HPV, EBV, UV (hud), nikkel, trestøv, lærgarving, alder, strålebehandling, immunsuppresjon
HPV i oropharynx og tonsille
EBV i nasopharynx
Røde flagg: sår/belegg/tumor/heshet > 3u, ny ensidig nasal stenose evt. med sekresjon, ensidig vedvarende sekretorisk otitt, hjernenerveaffeksjon
Anamnese –> klinikk –> biopsi –> punksjonscytologi –> radiologi (CT tumor + collum + thorax med kontrast (ikke hvis i thyroidea), UL (med cytologi?), MR, PET-CT) - Pakkeforløp
Behandling:
Kirurgi
Strålebehandling (RT): primærbehandling hvis inoperabel, postoperativ, kan kombineres med cytostatika
Cytostatika: kurativt med stråling, palliativt
Molekylær targeted terapi: EFGR-antagonist, VGFR-antagonist, immunterapi (f.eks blokkerer inhibitasjon av T-celler)
Halsglandeldisseksjon: fjerner lymfeknuter + submandibularis + SCM + v. jugularis + evt. n. accessorius, radikalt = alt, modifisert = sparer noe
Origo inserta (T0N+ - finner “metastaser” i lymfeknuter uten primærsvulst): kirurgi ved N1, RT/kjemo ved N2 eller aggressiv histologi
Utspring:
Mucosa: >85% er PEC
Lymfeknute: lymfom, metastaser
Hud
Parenchym: adenocarcinom - thyroidea/spyttkjertel
Sarkom: sjeldent
Tumor thyroidea
Palpabel tumor + heshet (recurrens) –> trippel diagnostikk (UL + cytologi + klinisk u.s.), blodprøver
> 90% er benigne - UL + cytologi, blodprøver
De høyt differensierte maligne tumorene er de vanligste maligne, har god prognose, hematogen spredning
Papillært carcinom: høyt differensiert, vanligst
Follikulært carcinom: høyt differensiert, vanskelig å skille fra adenom
Anaplastisk carcinom: lavt differensiert, høy mortalitet, sjelden
Behandling av maligne: thyroidektomi + postop. I131 + tyroksin-suppresjonsbehandling, livslangt
Kontroll: scintigrafi, evt. ablasjon inntil negativ
Tumor spyttkjertler
Jo mindre spyttkjertler, jo mer sannsynlig er det malignt
De fleste er benigne
Glandula parietalis = 80% benignt, små-spyttkjertler = 80% malignt
Kan påvirke n. facialis
Maligne er ofte symptomfrie (kun en kul)
Cytologi for diagnostikk
Behandling av maligne: kirurgi evt. med lymfeknutetoilette evt. med stråling
Parotidectomi: superficiell = tumor med margin, total = hele, dyp
Cyster: retensjonscyste/mucocele, pga. skadet duct, –> fjerne kjertel
Pleomorft adenom: benign, fast og hvit med mykoid vev, ingen atypi, opereres - kan bli malign
Monomorft adenom: benign, myoepitelial
Warthins tumor: benign, cystisk ansamling med lymfoid komponent, 10% er bilaterale
Adenocarcinom: mucoepidermoid/adenocystisk/ acinærcellecarcinom
Mucoepidermoid carcinom: lavgradig/intermediær/høygradig, cellene lager cystiske og solide former
Mucinøse + intermediære + plateepitel-aktige celler
Adenocystisk carcinom: lavgradig malignt, kribriformt vekstmønster, spres langs nerver
Acinærcellecarcinom: lavgradig malignt
Adenocarcinom: høygradig malignt, mange subtyper
Cancer ex pleomorft adenom: malignisering av pleomordt adenom, høygradig malignt
Plateepitelcarcinom: høygradig malignt
Tumor hypopharynx
Papillom: HPV
PEC
Tumor stemmebånd
Stemmebåndsknute: reaksjon på f.eks synging, benign, kan ulcerere –> granulasjonsvev
Papillom: HPV, kan endre stemmen hvis mange
Cancer (ofte PEC)
Tumor nese/sinus
Sinonasale polypper: bilateralt, <20år, infeksjon/allergi/DM/CF…
Wegeners granulomatose: granulomatøs betennelse, vaskulitt
Churg Strauss syndrom: granulomatøs betennelse, vaskulitt + eosinofili
Nasopharyngealt carcinom: EBV m.m.
Sinonasalt carcinom: intestinal/non-intestinal, lavgradig/høygradig, evt. metastase
Olfaktorisk nevroblastom: fra olfaktorisk membran i sinonasal tractus
Mucosalt malignt melanom
Sjøgrens syndrom
Autoimmun ødeleggelse av eksokrine kjertler (bl.a. tåre- og spyttkjertler)
ANA/SSB i blod, redusert tåreproduksjon, spyttkjertelbiopsi viser atrofi
Ofte også andre autoimmune sykdommer
Betennelsesinfiltrat i angrepet vev
Sarkoidose vs TB
Sarkoidose: nakne granulomer (ingen lymfocytter inni, bindevev rundt)
Tuberkulære granulomer: nekrose, mye lymfocytter
Kronisk betennelse i thyroidea
Hashimotos, Graves m.m.
Ser germinalsentre i vev
Øresmerter
TMD
Tannpatologi
Halsinfeksjon
Hjerteinfarkt
Malignitet
Facialisparese
Ekstern otitt
Akutt otitt
Kronisk sekretorisk otitt
VZV
Øregangsfurunkel
Mastoiditt
Malignitet
Ekstern otitt
“Svømmeøre”, traume, mekanisk irritasjon, trang øregang, kronisk hudsykdom, immunsykdom, fremmedlegeme
S. aureus, pseudomonas, Aspergillus niger
Symptomer: rask debut, unilateralt, otoré, øresmerter/kløe, “dott”, lymfeknuter
Ruber, ødem, skinnende øregang
Trykk på tragus + dra øret bakover –> smerte
Opprensing + øredråper (Terra-Cortril Polymyxin B (kortikosteroid + antibiotika) e.l.)
DD: øregangsfurunkel, cancer, fremmedlegeme
Akutt otitis media
2-3 år pga. liten tuba auditiva –> tettes lett
Ofte etter ØLI
Pneumokokker, H. influenzae, Moraxella, strep. gruppe A
Ørebarn: >= 3/halvår eller >=4 år, skal til ØNH og skal ha antibiotika, dren?
Øresmerter, feber, utilpass, kan ha puss, kan ha red. hørsel
Skinnende, utbulende injisert trommehinne (puss/væske)
Smertestillende i 1-3d –> kontroll
Antibiotika (Penicillin V/erytromycin) i 5d: <1år, immunsupprimert, >3d, komplikasjoner, bilateralt
Ved hyppige episoder –> amoxicillin
Kan få øredråper i 5-7d
Kontroll etter 5-8u
ØHJ hvis symptomer forverres
Bakteriologi ved behandlingssvikt
Kronisk hvis > 3mnd
Sekretorisk otitis media
Komplikasjon til AOM, tuba-dysfunksjon/-anatomi
Særlig 1-7år på vinter
< 3mnd, ikke-purulent strågul væske, redusert hørsel
Ofte er redusert hørsel eneste plage, kan også ha problemer med balanse/grovmotorikk
Vent å se, ventilasjonsrør (manglende språkutvikling/kronisk), parecentese (åpne og drenere)
Kan gi myringosklerose (arr over umbo), fokal atrofi, stående perforasjon, incus-erosjon, retraksjonslomme –> cholesteatom
Kronisk otitis media
Kronisk sekretorisk otitt: retrahert trommehinne, atrofisk
Kronisk otitt uten cholesteatom: trommehinneperforasjon > 3mnd + hoven slimhinne i mellomøret + tilbakevendende infeksjoner
Behandle infeksjon –> myringoplastikk, vannbeskyttelse, evt. lokal antibiotika
Kronisk otitt med cholesteatom: tuba auditiva-dysfunksjon –> undertrykk i mellomøret –> inndragning trommehinne –> plateepitel vokser i “lommen” i trommehinnen –> perforerer trommehinne –> plateepitel tømmes i mellomøret og vokser til perle der (= retraksjon)
Choleastatom
Kan være ved retrahert trommehinne
Beveger seg ikke med trommehinne –> enten sitter trommehinne fast eller så er den fri
SAS (søvnapné-syndromer)
AHI >= 15
>= 5 respirasjonsforstyrrelser per time + tilleggssymptom (trett, hodepine, tørr munn…)
Polysomnografi er diagnostisk gullstandard
AHI: apné-hypopné-index
UARS
Upper airway resistance syndrome
Snorking + sliten («mild OSAS»)
10-15% av befolkningen
PS
Primary snoring
OSAS (obstruktiv søvnapné-syndrom)
“Noe” tetter øvre luftveier
Overvekt –> fett i tunge og farynx
Adenoider/tonsiller
Hypertrofi (barn)
Forlenget bløt gane, stor tunge…
Craniofaciale syndromer
Muskeltonus-sykdommer
Genetisk: kort hals e.l.
Hormonelt: akromegali…
> =5/h som varer >10s + trett + våkner av apnéer
Barn: >=1/h, ofte normal søvn
Sliten, hodepine morgen, tørr munn morgen, økt reaksjonstid (bil!), snorking, paradoks bryst-mage-bevegelse, pustepauser, uvanlige sovestillinger m.m.
Kun pusteproblemer under søvn
2-4% av befolkning
Adeno-tonsillectomi (barn)
CPAP, bittskinne, kirurgi, vektreduksjon
Komplikasjoner: HK-sykdom (sympaticus –> inflammasjonsmediatorer + mindre leptin + oksidativt stress), angst, depresjon, overvekt, Nevrokognitive problemer, T2D?
Screening: snorking + sliten, HK-syk, cerebralt insult, DM, kraftig overvekt
Søvnfaser
REM: mental restitusjon, lavest muskelaktivitet –> apné, viktig for modning og utvikling hos barn
NREM: lett søvn (1-2) og dyp søvn (3-4), fysisk restitusjon, NREM/REM-ratio øker med alder
Dyp søvn: fysisk restitusjon, lav muskelaktivitet –> apné (voksne),
Svelging
Voluntær fase:
Innledende oral fase: mekanisk
Oral fase: bolus til fremre ganebuer –> reflektorisk svelging (9)
Involuntær fase:
Lukning av nasopharynx (myk gane)
Løfte + lukke larynx - strapmuskler (sternohyoideus, sternothyroideus, thyrohyoideus) + epiglottis og plica vocalis
Faryngeal peristaltikk: constrictor pharygis kontraherer, cricopharyngeus relakseres
Øsofageal fase
Dysfagi
Mat setter seg fast
Redusert svelgekraft
Aspirasjon
Mat opp i nesa
Gulping
Svelgsmerter
Diagnostikk: anamnese, munn -og svelg-undersøkelse, gastroenterolog, radiologi (rtg kontrast)
Årsaker:
Sykdom i munn/svelg/øsofagus - inflammasjon, fremmedlegeme, parese, tumor, bestråling
Hypopharynx-divertikkel
Cricopharyngeal dysfunksjon
Øsofagus-dystoni
GERD
Øsofaguscancer
Hypopharynx-divertikkel
Svakt punkt i Killians triangel (bakre svelgvegg) som får trykkøkning ved svelging/manglende relaksasjon i øvre sfinkter/degenerative forandringer i m. cricopharyngeus/ redusert vevselastisitet –> utbukning der mat kan sette seg<3
Dysfagi, vond ånde, oppkast, vekttap, globus…
Observere, sonde?, kirurgi?
Ekstern tilgang (kirurgi): fjerne divertikkel
Intern tilgang (kirurgi): fjerne vegg mellom øsofagus og divertikkel
Cricopharyngeal dysfunksjon
Øvre øsofagussfinkter-dysfunksjon –> svelgforstyrrelser
CNS (Parkinsons, ALS…), PNS (nevropati, MG…), m. cricopharyngeus-polymyositt, postoperativt, GERD, idiopatisk
Ingen behandling, sonde?, fysioterapi, kirurgi (myotomi), botox (m. cricopharygeus)
Øsofagus-dysfagi
Fremmedlegeme
Etseskade (obs batterier kan fortsette å etse selv etter å ha blitt fjernet)
Må klassifiseres innen 24h
Behandles etter alvorlighetsgrad
Komplikasjon: strikturer
GERD
Hiatushernie, økt magesyre, overvekt
Halsbrann, sure oppstøt, globusfølelse, hes, hoste
Rtg, pH-måling, gastroskopi
PPI evt. kirurgi
Øsofaguscancer
PEC
Adenocarcinom: nedre øsofagus
Vekttap, recurrensparese, metastaser
Rtg, endoskopi
Stråling/cytostatika/kirurgi
Dårlig prognose
Munnhule
Alarmsymptomer:
Blødning, petekkier
Mobile tenner
Vevsnydannelser/utvekster/sår > 2-3u
Kul/hevelse/knudrete eller indurert
Endret følelse/smerter
Forstørrede lymfeknuter
Diagnostikk: mikrobiologi, hematologi, biosi, radiologi
Medikamenter kan gi “munnplager” som munntørrhet, tannløsning, tilbaketrukket tannkjøtt…
OPMD (oral potenitally malignant disorders)
Leukoplaki/erytroplaki, submucøs fibrose, oral lichen planus, aktinisk keratose…
7,9% –> malign
Kontroll 4-8u etter fjerning av asymptomatisk hvit forandring
Residiverende aftøs stomatitt
Ikke-infeksiøs munnhule-sykdom
Munnskold - gulhvitt fibrinlag med rød halo (ikke-keratinisert mucosa)
Barn særlig
Minor < 1cm
Major > 1cm
Herpetiform: multiple
Eksklusjonsdiagnose
DD: systemisk sykdom (cøliaki, matintoleranse, Chrons, UC, vitaminmangel, Bechets syndrom) - sår andre steder?
Orofacial granulomatose
“Oral Chrons” - 30% av Chrons får dette
Hovne lepper, fissurer m.m.
Biopsi - granulomer
Munntørrhet
Xerostomi: subjektiv
Hyposalivasjon: objektiv
Årsak: medisin, Sjøgrens, RA, DM, hypertensjon, dehydrering, depresjon, strålebehandling, munnpusting…
Tumores i munnhule
Plateepitel-papillom: benign
Granulærcelle-tumor: fra schwann-celler, benign
Pyogent granulom: benign
Fibrom: benign
Mucosalt nevrom: benign
Nevus
Teratom
Plateepitelcarcinom: <90% av maligne, kan komme fra leukoplaki (normal –> hyperkeratose –> dysplasi (atypi) –> høygradig dysplasi (CIS) –> PEC), øyer med atypiske PE i bindevev + hornperler
Basaloid PEC: ligner BCC
Papillært PEC: vokser papillært, sjeldent infiltrativt
Verrukøst carcinom: PEC, ingen atypi
HPV: øker risiko (2/3 av munnhulekreft), men hvis årsak gir den bedre prognose og reduserer risiko for second primary
Alkohol
Røyk
Mutasjoner særlig i RTK, RAS, PI3K - cetuximab (EGFR-inhib.)
PD1-medisin: tumorceller uttrykker PD-L1 som hemmer T –> økt T-aktivitet hvis hemmer denne interaksjonen
MM
Angiosarkom: malign
Kaposi sarkom: HIV, fra kar
Lymfom
Metastaser
Leukoplaki kan være carcinoma in situ –> biopsi
T1 < 2cm
T2 = 2-4cm
T3 > 4cm
T4 har innvekst i omkringliggende vev
5-6% får N
2% får M - dårlig prognose
Bulløse tilstander i munnhule
Bulløs pemfigoid: nedslag mot dermis, EGs i blemme
Pemfigus vulgaris: nedslag i epidermis (“diffust”)
IgA-dermatose: ligner pemfigus, men blandet infiltrat
Dermatitis herpetiformis: papillære mikroabscesser like under epidermis, granulære IgA-nedslag, bl.a. ved cøliaki - antistoffer mot transglutaminase
Histologi (fiksert) + immunhistologi (ikke fiksert)
Lichenoide tilstander i munnhule
Lichen ruber planus: fortykket epitel, kraftig betennelsesinfiltrat, døde basalceller, lymfocytter i epidermis
Legemiddelreaksjon: døde basalceller, assosiert med MHC-genotyper - aktiverer TCR som det ellers ikke ville reagert på
Steven Johnson syndrom: særlig slimhinner
GVHD: allogen stamcelletransplantasjon, ofte lite betennelsesceller (immunsuppresjon), CD8+, akutt/kronisk
Særlig kronisk i munnslimhinne
Lupus erytematosus: IgG + komplement-nedslag i basalmembran
Erytema multiforme: særlig pga. HSV
Lyd
Hz: frekvens
dB: styrke
Tale: sammensetning av mange bølger (rene toner), fokus i audiologiske tester
OAE
Screening av småbarn
Otoakustiske emisjoner
Klikkelyder i ørepropp treffer ytre hårceller i cochlea som reflekteres tilbake til probe
Flere typer, bl.a. TEOAE
Ikke passert –> AABR
AABR
Hvis ikke passert OAE
Automatisk auditorisk hjernerespons
Impulser sendes til ytre og indre hårceller –> aktivitet i occipitallappen måles av elektrode
Ikke passert –> en gang til –> ABR/ASSR
ABR/ASSR
Hjernestamme-audiometri
Hvis ikke passert AABR
Utføres i søvn (<3mnd)/narkose (>3mnd)
Hørsel bør være utredet innen 3mnd gml
Audiometri
Tester hvert øre for ulike Hz og dB –> settes i audiogram
Kan også teste benledning, tale
0dB er “gjennomsnittsterskel”
Maskering: øret som ikke testes “slås ut” vha. vibrasjoner i mastoideus, ved døvhet på øret som testes
2000-8000Hz = diskant
125-500Hz = bass
Tale ligger typisk på ca. 1000Hz
Normal hørsel: 125-8000Hz på =< 20dB
Lett redusert hørsel: 20-40dB, problemer med f, s, th, 40Hz = vokaler
Moderat hørselstap: 40-70dB
Grav hørselstap: 70-90dB
Døvhet: >90dB
80-100dB –> mitokondrier i ytre hårceller produserer radikaler –> apoptose (8h ved 80dB, 15min ved 100dB)
> 100dB –> hørselsskade
> 120dB –> smerte –> transient høyskade (store svigninger har ødelagt Cortis organ)
> 160dB –> trommehinneruptur
Lese et audiogram
Høyre er rød, venstre er blå
Luftledningjastighet: H = O, V = X
Luftledningshastighet, maskert: farget O, dobbel X
Beinledningshasighet: H = < , V = >
Beinledningshastighet, maskert: H = [ , V = ]
Mekanisk hørselstap: benledning > luftledning
Nevrogent hørselstap: overlappende redusert ben- og luftledning
Mekanisk og nevrogent hørselstap: benledning > luftledning, redusert både luft og ben
Otosklerose: mekanisk, Carharts notch (ben- og luftledning møtes ved 2000Hz), stapedius-reflekstest
Støyskade (smell/langvarig noe økt lyd): dip 4000Hz
Akustisk traume: særlig redusert i diskant
Presbyacusis: særlig redusert i diskant
Akustisk traume
Høy lyd har gitt voldsom trykkbølge til indre øre –> metabolsk reaksjon med frigjøring av frie radikaler –> skadet stria vascularis (blodtilførsel) –> redusert blodtilførsel –> apoptose –> reduset hørsel
Frigjøring av glutamat i toxiske mengder –> nervecelledød i 1 område av cochlea (“hengekøye” i audiogram)
Presbyacusis
Aldersbetinget hørselstap, fom. ca 40 år
Symmetrisk
Svinn av sanseceller, degenerasjon og atrofi av stria vascularis, degenerasjon av Cortis organ
Særlig redusert hørsel i diskant
Tympanometri
Måler trykk i mellomøret - mellomørets compliance
Ledningshinder
Bedømme trommehinnens og mellomørets funksjon
Trykk i mellomøret bør være likt atmosfæretrykket
Y-akse: compliance til mellomøre/trommehinne - kan være unormalt lav ved “stram” trommehinne og unormalt høy ved unormalt “løs” trommehinne
X-akse: trykk i mellomøret
Type A: normal
Type B: “utslukket”, pga. væske/perforasjon
Type C: venstreforskjøvet, pga. undertrykk i mellomøret (inndratt)
Lymfeknuter hals
6 regioner: submentalt + submandibulart, jugulodigastrisk, hyoid-cricoid, cricoid-clavicula, supraclaviculært, pretrachealt
Overfladiske kan ofte kjennes hos barn
Dype: langs v. jugularis, store, sjelden palpable
Størrelse, form, avgrensning, mobilitet, konsistens (myk, fast, hard, pulsasjon), farge/hudforandringer over, varm?, øm?
CRP, leukocytter, monospot, thyroidea
UL (+ cytologi), CT!, MR, biopsi
B-symptomer - lymfom: nattesvette, sliten, vekttap
Patologiske: >3u, >1,5cm, ingen infeksjonstegn, uøm, fast, smerter uten palpasjon, pareser, ingen tegn til tilbakegang, adherent/infiltrativ
Metastaser til lymfeknuter er ofte fra PEC, hvilke lymfeknuter kan indikere opphavssted, vokser over mnd-år
Akutt lymfadenitt
Noen dager etter ØLI
Streptokokker, pneumokokker, staphylokokker, anaerobe, EBV, CMV, toxoplasma
Feber, slapp, ømme og hovne lymfeknuter, torticollis, kjevesperre, dysfagi
Kronisk lymfadenitt
Lymfeknute-betennelse i uker-mnd
TB, atypiske mycobakterier, borrelia, HIV, harepest
Atypiske mycobakerier: særlig barn, kald abscess, uøm, hudforandringer, abscesser, –> incisjon/eksirsjon, PCR
Kan ha andre sykdomstegn
Reaktiv lymfadenitt
Ved ØLI
CRP –> penicillin –> kontroll etter 14d
Drenere evt. abscess
Obs kan være EBV
Non-infeksiøs inflammasjon hals/spyttkjertler
Sialoadenitt: inflammasjon i spyttkjertel
Sialolithiasis: stein i spyttkjertel
Sialose: “alle” spyttkjertler er forstørret, ved DM, alkohol, ana/mia
Sialohyperplasi
Sarkoidose: lymfeknute, spyttkjertel
Lymfoproliferative tilstander: sjeldent
Median halscyste
Rest av thyroidea-utvikling rundt os hyoideus
UL –> eksisjon
Komplikasjon: sinus til hud
Lateral halscyste
Ofte 2. gjellebue –> rett foran SCM
Etter infeksjon, unge
Obs cystisk metastase > 40år (HPV - tonsille)
Komplikasjon: fistel fra tonsille til hud
Dermoid cyste
Hudelement er inkorporert i hud –> talgopphopning
Kirurgi
Vaskulære malformasjoner hals
Lymfangiom
Hematom: kan bl.a. gi torticollis, ofte unge
AV-malformasjoner
Lymfatiske malformasjoner
Field cancerization
Multiple uavhengige carsinogene hendelser, samme genetiske endringer i primærtumor som i gjenstående slimhinne/sedond primary
Tumor colli generelt
0-15 år: > 90% benignt
16-40 år: benignt/malignt
> 40 år: økt sannsynlighet for malignitet
Lokalisasjon: spyttkjertler, thyroidea, lymfeknuter
Malignitetssuspekt: hard, uøm, adherent, progredierer, ingen inflammasjonstegn
Diagnostikk: UL + cytologi, CT ved behov, biopsi (lymfom?, aldri på PEC-metastaser!)
Stemmebånd
Fremre del (mot commisura anterior) –> stemme
Bakre del –> pust
Bølgebevegelsen er avhengig av løst bundet epitel til ligamentet
Rene bølger er regelmessige, synkrone, med tilstrekkelig amplitude
Stroboskopisk lys: forandringer i stemmebånd? - undersøker vha. lysglimt i takt med stemmebåndets svigninger ved iiiiiiii
Hes > 3u –> ØNH
Heshet - årsak
Feil i regelmessighet/synkronitet/amplitude
Adduktormuskler med for lite/mye spenning –> dårlig respiratorisk støtte
Arr/tumor som fikserer epitel til ligament –> dårlig respiratorisk støtte
Recurrensparese
Medfødte misdannelser
Laryngitt
Rheinkes ødem
Kontaktgranulom
Stemmebåndsknuter
Polypper
Papillomer
Cyster
PEC
Recurrensparese
Intrakraniell/cervikal/thorakal
Gir paramedian stilling av stemmebånd –> møtes ikke under fonasjon
Unilateral: heshet, pusteproblemer ved intens fysak
Bilateral gir dyspné, inspiratorisk stridor, kan gi heshet
Laryngoskopi + CT caput og mediastinum
Unilateral behandling: logopedi, hyaluronsyre i sykt stemmebånd hver 3. mnd, protese dytter stemmebånd mot midlinje
Bilateral behandling: trakeotomi, laterofiksasjon, arytenoidektomi, posterior cordectomi
Stemmebåndsknuter
Særlig små barn, sangere
Bilaterale små knuter
Benigne
Polypper på stemmebånd
Behandles med laser
Akutt subglottisk laryngitt (falsk krupp)
2-4 år
Etter forkjølelse, gjøende hoste, god AT
Varer 1-3d
Trenger ikke behandling, kald og fuktig luft, kortikosteroider
Papillomer på stemmebånd
HPV 6/11
Behandles med laser
Vaksine fins
Cyster på stemmebånd
Retensjonscyster
Intracordiale
Medfødt: supraglottisk, sjeldent
Laryngocele: mye hoste e.l. –> hulrom inni plica vestibularis, kan vokse og gi kul på hals
Kronisk laryngitt
Kronisk: røyk, reflux, alkohol, stemmemisbruk, kan gi leukoplaki –> malignitet
Livsstilsendring, PPI, fjerne med laser hvis mistenkelig, hyppig kontroll
Rheinkes ødem
Kun RØYKERE
Bilaterale fortykkede stemmebånd
Røykeslutt evt. kirurgi (fjerne ødem)
Kontaktgranulom
Reflux, hoste, kremting over tid –> sår –> granulom
På aryebruskens overflate
Behandle årsak
Plateepitelcarcinom stemmebånd
Røyk, alkohol
Fra kronisk laryngitt –> leukoplaki
Heshet, kremting, smerter, fremmedlegeme-følelse, dyspné, dysfagi, hoste, hemoptyse
T1: 1 stemmebånd, normal bevegelighet, endoskopisk behandling
T2: redusert bevegelse, stråling
T3: ingen bevegelse (fiksert stemmebånd), stråling + kjemoterapi
T4: bruskdestruksjon, leryngektomi evt. + kjemoradioterapi, ved innvekst i carotis er den inoperabel
Bilyder ved respirasjon
Stertor: snorking, pharynx
Stridor: larynx/trachea, ofte inspiratorisk
Hvesing/forlenget ekspirium: bronkier
SYMPTOM, IKKE DIAGNOSE
Stridor
Må ta stilling til obstruksjonsgrad før pasient blir for sliten
Endoskopisk evaluering før intubasjon bør etterstrebes
CT
Medfødte laryngeale tilstander: dyspné, dysfoni, dysfagi
Laryngomalacier
Hemangiom
Immobile stemmebånd
Parese
Anterior web
Subglottisk stenose
Laryngeale cyster
EILO
Paradoksal stemmebåndsbevegelse
Epiglotitt
Akutt subglottisk laryngitt (falsk krupp)
Laryngotrakeitt
Papillomer
Cancer laryngis
Fremmedlegemer i larynx/trachea/bronkie/øvre øsofagussfinkter
Traume: skarp/stump, supraglottis/glottis/subglottis
Laryngomalacier
Antefleksjon av bakre del av larynx over stemmebånd
Epiglottis stenger for stemmespalte
Små aryepiglottiske folder
Vanligste årsak til stridor hos nyfødte, forsvinner ofte innen 12-24mnd
80% har GERD –> PPI
15% trenger supraglottis-plastikk
1-3% trenger tracheostomi
Hemangiom
Kan gi stridor, senere debut enn ved laryngomalaci
Forsvinner gjerne innen 1-2år gml
B-blokker (propanolol)
Subglottisk stenose
Kongenital/ervervet/idiopatisk
Ved ringbrusk
Gjentatte akutte laryngitter
Etter intubasjon i neonatalperiode
Idiopatisk: assosiert med Wegeners granulomatose
Tracheostomi ved pusteproblem > 14d for å forhindre stenose
Spalte og blokke med ballong ved kort stenose
Tracheostomi
Cricotracheal reseksjon/rekonstruksjon
Stent
Observasjon
Idiopatisk –> spalting med laser/blokking med ballong (flere ganger)
EILO (anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon)
Unge, ved anstrengelse
Fleksibelt skopi under/etter tredemølle-løping –> supraglottisk kollaps
Kan opereres
DD: anstrengelsesutløst astma
Paradoksal stemmebåndsbevegelse
Anstrengelsesutløst, adduksjon istedenfor abduksjon ved inspirasjon
Tredemølletest med fleksibelt skopi
Pustetrening
Epiglotitt
Feber, sikling (dysfagi), respiratorisk besvær, smerter, sitter fremoverbøyd, “potetstemme”
Streptokokk, H. influenzae
Fryktet
Antibiotika IV (ampicillin?) evt. inkubasjon
Vaksine mot H. influenzae har gitt redusert insidens
Laryngotrakeitt
Bakteriell superinfeksjon med S. aureus ved akutt laryngitt
Tykt sekret i trachea, skorper, slimhinnenekrose…
Stridor, hoste, kan være livstruende
Fuktig luft, antibiotika (dikloksacillin?), bronkoskopi med fjerning av skorper og membraner, intubasjon, tracheostomi
Fremmedlegemer i luftveier
Larynx/trachea/bronkier/øvre øsofagussfinkter
Hoste, dyspné, stridor, kan gi pneumoni etter symptomfri periode
Ventileffekt –> emfysem + forskjøvet mediastinum mot frisk side
Bør derfor ta CT lavdose ved fremmedlegeme
Heimlich, endoskopi
Hvordan oppfattes lyd
Indre hårceller: lyd
Ytre hårceller: forsterker lyd
Lydbølge –> trommehinne –> malleus —> incus –> stapes –ovale vindu–> perilymfe i scala vestibuli –> scala tympani –> Cortis’ organ svinger opp og ned –> ytre hårecellers stereocilier beveges i fht. membrana tectoria –> ionestrøm –> hårceller (indre) fyrer elektriske impulser –> cochlienerver –> ganglion spirale –> n. cochlearis –> hjernestamme (kjerne) –> auditiv cortex, med signaler fra begge ører
Cochleas basilarmembran - tonotopi: basis = diskant, apex = bass
Auditiv cortex: 1 frekvens er på 1 område
Cholesteatom
Keratinmasse
Voksende/stille, tørr/kronisk infisert
Ofte i pars flaccida, evt. pars tensa bakre/øvre kvadrant (retraksjon)
Ved COM: tuba auditiva-dysfunksjon –> undertrykk i mellomøret –> inndragning trommehinne –> plateepitel vokser i “lommen” i trommehinnen –> perforerer trommehinne –> plateepitel tømmes i mellomøret og vokser til perle der (= retraksjon)
Iatrogent: ventilasjonsrør eller annen operasjon –> PE “sås” i mellomøret
Traume: tinningbenfraktur e.l. –> PE til mellomøre –> vokser til perle
Kongenitalt: PE i mellomøret under embryogenesen, intakt trommehinne
Otoskopi, audiometri, CT tinningben
Tympanoplastikk/mastoidektomi, radikalhuleoperasjon evt. med rekonstruksjon
Komplikasjoner: skade strukturer i mellomøret, indre øre, n. facialis, vokse gjennom mellomøretak –> midtre skallegrop –> abscess, mastoiditt, tromboflebitt sinus sigmoideus, labyrintitt, meningitt, cerebral abscess…
Mekanisk hørselstap
Cerumen-propp: 30-40dB
Hematotympanon: etter slag mot øret e.l., –> spenner trommehinne, 30-40dB
Exostose: ok hørsel så lenge man kan se trommehinne
Microti/atresi av øregang: manglende aurikkel/øregang
Sekretorisk otitt
Akutt mastoiditt
Trommehinneperforasjon
Kronisk otitt
Brudd i ørebenskjede
Otosklerose
Tumor: paragangliom (fra promontoriet)
BAHA: benforankret, sensor omgjør lyd til vibrasjon –> cochlea
Bonebridge: benleder omgjør lyd til vibrasjon som øverføres til implantat i masoid –> cochlea
VSB: benleder overfører lyd –> vibrerende tønne festet på incus/stapes/runde vindu
Exostose
Kaldt vann –> nydannelse av bein i øregang
Akutt mastoiditt
Komplikasjon til AOM
Hevelse bak øret (abscess)
Pneumokokker, Streptococcus pyogenes…
Kortikal mastoidektomi (tømme og sanere ) + antibiotika IV
Komplikasjoner: subperiostal abscess, epidural abscess, subdural abscess, intrakranial abscess, facialisparese, mekanisk og nevralt hørselstap, osteomyelitt, sinus venetrombose, meningitt…
Trommehinneperforasjon
Infeksjon, etter ventilasjonsrør, traume…
Otoskopi, audiometri
Vente å se, myringoplastikk, evt. vannbeskyttende, evt. lokal antibiotika
Brudd i ørebenskjede
Oftest i incus-stapes-ledd
Cholesteatom, kronisk infeksjon, traume
Ossikelplastikk: biokompatible materialer erstatter deler av ørebenskjeden
Otosklerose
AD med redusert penetrans, 25-40år
Ubalanse i osteoblast/-klast
Bennydannelse i benet labyrint og evt. cochlea –> stapes fikseres i ovalt vindu
Mekanisk (og nevralt) hørselstap
Vente å se, HA (sjeldent effekt), stapedotomi (over 30dB, ikke hvis det er det beste øret eller hinneperforasjon), stapedotomi + stapes-protese
DD: medfødt ørebensfiksasjon, tympanosklerose, brudd, takvindu (over øvre buegang), osteogenesis imperfecta
Sensorinevralt hørselstap
Hører ikke svake lyder, tåler ikke høye lyder eller omgivelsesstøy, tinnitus
Frekvenser i “skadet område” kan gi smerter + høy og forvrengt lyd fordi “nabo-hårceller” har tatt over skadet område –> mange hårceller aktiveres av disse frekvensene
Arv og/eller miljø
Presbyacusis
Støy
Akutt idiopatisk hørselstap (sudden deafness)
Cochleaimplantat: hvis HA ikke hjelper, elektroder i cochlea stimulerer nerveender, barn får på begge ører og voksne på 1
Må først utredes otoskopi, audiometri, hørselstester, CT caput og tinningben, MR rinningben
Akutt idiopatisk hørselstap
Sudden deafness
Plutselig bortfall av indre ørets funksjon: hørselstap, dott, tinnitus, svimmel, nystagmus
Kan forbedres spontant
Immunologisk årsak? Vaskulær? Forstyrrelse i endolymfe-åerilymfe-barriere? Barotraume?
Vente å se, prednisolon 1mg/kg + hyperbar behandling
Otoskopi
Pars flaccida: over hammerskaftet
Pars tensa: “ellers”, mer gjennomsiktig
Inndeles vertikalt langs hammerskaftet og horisontalt ved umbo
Anterior: mot nese (venstre øre: anterior er mot venstre)
Posterior: fra nese
Superior: øvre halvdel
Inferior: nedre halvdel
F.eks: anterior superior venstre øre = øvre venstre kvadrant
Lysrefleks: noe anteriort for umbo (mot nese)
Incus og stapes: kan skimtes posteriort for malleus (posterior superior)
Det runde vindu: kan skimtes i posterior inferior
Promontoriet (cochleavegg): lysere, ved umbo
Skutum: del av øregangsben, over malleus og incus
Septum-hematom
Ved traume mot nese, særlig barn
Vil ubehandlet gi infeksjon –> bruskdefekt
Kan gi hindret nesevekst
ØHJ: lidokain + adrenalin –> drenasje –> bilateral fremre tamponade for å hindre ny hematom/abscess
Nesefraktur
Lavere neserygg/skjev nese
CT ved brillehematom - tegn på dypere brudd
Bedøvelse, venter 4-5d (ikke ved septum-hematom) –> reponere skjev/løfte opp lav neserygg via nesebor –> gips
Ansiktsfrakturer
A-B: hematom hals, ustabil kjeve, løse deler i LV, brudd larynx/trachea
C: blødning, intrakranial blødning - AT + pupiller + GCS
DEF
Særlig n. ophtalmica (V1) og rr. mandibulares marginales (7) ligger utsatt til
Barn skal innlegges hvis ikke-aksidentell, bulende fontanelle, høyenergiskade, < 1 år
Undersøkelse: øyne, kjeve/tenner (bitt, ustabilitet m.m.), nevrologisk undersøkelse, palpere skjelett
beta-trace-protein (CSF gjennom nesa?), CT bihuler, evt. annet
Os frontale: søkk over øyenbryn, –> reponeres (incisjon ved hårfeste)
Os zygomaticus: reponeres hvis affierer bitt/kosmetisk vha. zygomaticuskrok
Midtansikt-fraktur: grad 1 (maxillaris “over tenner”), grad 2 (over nese + kinn), grad 3 (gjennom orbita og tinning) m.m., bør reponeres + immobiliseres
Collum-mandibula-fraktur: ved fall på hake –> svakeste punkt (mandibulas collum) gir etter, redusert bevegelse + smerte
Permanente tenner skal om mulig settes tilbake
Åpen fraktur –> antibiotika, opereres innen 12h
Kjevebrudd skal opereres raskt fordi m. temporalis kan gi feilstilling
Pneumoencephales: luft inni skalle, særlig nær fraktur, hodepine?
Otohematom
Slag mot øret e.l. –> blødning oppå brusk
Bedøvelse –> dreneres –> kompress, raskt etter skade
Komplikasjon: blomkåløre (arrvev, får utvisket helix/antihelix)
Kuttskade øre
Syr brusk før hud - gror oftest fint
Kjeveleddsluksasjon
F.eks etter å ha gapt over for mye
Klarer ikke lukke munn
Kan smette tilbake av seg selv, men blir mer fastlåst jo lenger den står (muskelkontraksjon)
Diazepam –> ta tak i underkjeve så langt bak som mulig –> trekk ned –> sklir tilbake (obs biter)
Mb Osler
AD AV-malformasjon
Hereditære telangiektasier med skjøre vegger “hvor som helst”
Økt risiko for bl.a. epistaxis (neseblødning)
Laserbehandling
Hørselstap
10% av befolkning
1-2/1000 har prelingualt (medfødt)
Prelingual døvhet: 50% genetisk derav flest AR (særlig GJB2-mutasjon), de fleste er ikke syndromatiske
Postlingual døvhet: kan være genetisk (otosklerose - polygent/AD)
Årsak kan ligge hvor som helst langs hørselsbane
Trommehinne + ørebenskjede forsterker lyd 25x -89% forsvinner når overføres til perilymfe
Scala vestibuli/scala tympani, med perilymfe
Basilarmembran
Ytre og indre hårceller: ytre forsterker lyd, indre overfører
Hørselsnerve
Hjernestamme
Auditiv cortex
Må vurdere om mekanisk/sensorinevralt, farlig tilstand (meningitt!)?, behandling?
Meniéres sykdom
Økt væsketrykk i scala media –> skade på Cortis organ
Ensidig tinnitus –> ensidig hørselstap særlig bass –> rotatorisk svimmelhetsanfall
Episodiske vertigoanfall < 24h (>=2 for diagnose)
Dottfølelse
40% har bilateralt
Diuretika/osmotika, redusere salt
Kirurgisk destruksjon/gentamycin i mellomøret
Vestibularisschwannom
Benign tumor fra 8
Tinnitus, svimmel, balanseproblemer, dottfølelse
Progredierende unilateralt hørselstap, særlig diskant
< 20mm –> observere
20-30mm –> gammakniv
> 25mm –> operasjon
Waardenburgs syndrom type 1
Ofte AD pga. mutasjon i PAX3 (aktivt i 1. del av fosterutviklingen)
Nevrogent hørselstap, pigmentforandringer
Heterogen sykdom med locusheterogenitet
Jervell-Lange-Nielsens syndrom
AR
Lang QT-tid-syndrom - syncoper, plutselig død
Er også døv :)
Ushers syndrom
AR
Prelingualt nevrogent hørselstap, kan affisere vestibularis
Retinitis pigmentosa
Spyttkjertlers omgivelser
Parotis: inndeles i overfladisk og dyp del av n. facialis, like ved m. masseter
SMG: utførselsgang over n. lingualis (fra n. facialis) –> caruncula, C rundt m. mylohyoideus
SLG: over m. mylohyoideus
Mange småspyttkjertler
Blodprøver, UL evt. med cytologi, MR ved tumor, MR sialografi (ducter), sialoskopi (inn i ducter)
Xerostomi
Munntørrhet
F.eks ved Sjøgrens, strålebehandling, medisiner, munnpust, dehydrering
Hypersalivasjon og sialorré
Økt produksjon/redusert avløp
F.eks ved GERD, ALS, CP, medisiner
Botox i spyttkjertel
Freys syndrom
Fjernet parotis –> nerver “fester seg til svettekjertler” over der parotis var –> svette når spiser
Botox subcutant
Akutt sialoadenitt
Viral: kusma, bilateral
Bakteriell: unilateral, kan bli purulent sialoadenitt –> obstruerer ducten –> sialolithiasis
Sialolithiasis
Stein i spyttkjertelduct, oftest SMG
Hevelse og smerter ved måltid
Betennelsesdempende, øke spyttproduksjon, fjerne stein, fjerne spyttkjertelen (ved kroniske plager/stein er nær kjertel)
Antibiotika ved tegn til infeksjon
Sialose
“Alle” spyttkjertler er kronisk forstørret, ved DM, alkohol, ana/mia, medisiner…
VRA
Visual reinforcement audiometri
< 6mnd
Lekeaudiometri
< 2år
Barn og nese, bihuler og hals
Nyfødte er obligate nesepustere –> bilateral obstruksjon gir syklisk cyanose og ernæringsproblemer
Barn har normalt 6-8ØLI/år der 0,5-5% gir akutt sinusitt
Pneumokokker, H. influenzae, Moraxella catarralis
Amoxicillin
Akutt innleggelse ved sinusitt eller øyesymptomer
CT ved mulige komplikasjoner/ikke behandlingsrespons/skal opereres ved sinusitt
Fremmedlegeme i nesa: akutt tett + sekresjon
Tamponere (bedøver) –> hake for å dra ut, evt. kan forelder blåse det ut via munn
Rask henvisning til ØNH/innleggelse ved stemmeforandring + pusteproblemer
Tumor colli: –> UL evt. med p-cyt, laterale er ofte infeksiøst, veldig vanlig med palpable lymfeknuter
Tonsiller er størst ved 2-10år
Tonsillectomi ved >= 3 behandlingstrengende tonsillitter/år i >= 2 år/OSA/peritonsillær abscess/mistenkt malignitet, bør være over 3 år
Adenotomi: nesetetthet, rhinosinusitt (-ektomi), SOM, OSAS
Kan gi pusteproblemer 1. døgn etter operasjon - skal observeres
OSAS: >1 pustestans/time, har ofte normal søvn
Oftest adenoider/tonsiller
Kronisk rhinosinusitt
Bør utredes for allergi, GERD, CF, immunologisk sykdom og evt. primær ciliær dyskinesi
Ikke-allergisk rhinitt (med eosinofili)
Hypersensitive slimhinner - røyk, kulde, sterk lukt
Steroidspray
Rhinitis medicamentosa
Pga. Otrivin e.l. - skal ikke brukes >10d
Gradvis seponere evt. med saltvann-/steroidspray innen 1mnd
Kontroll etter 14d
Sinusitt
Purulent: bakteriell, gjerne pga. ØLI/tanninfeksjon
Pneumokokker, H. influenzae, moraxella…
Unilateral, smerter over sinus, purulent sekret, fæl lukt/smak, ofte afebril
Oftest maxillarsinus
Holde hodet høyt + nesespray + analgetika 1u –> vent å se-resept Penicillin B (5d) –> amoxicillin ved ingen effekt, kan også bruke kortikosteroid-spray
Komplikasjoner: sinus-empyem, meningitt m.m.
Serøs: viral
Går over av seg selv
Ethmoidalsinusitt barn: akutt syk, feber, hevelse rundt øyet
Skal innlegges –> antibiotika IV
Residiverende sinusitt: kortikosteroid-spray + antibiotika
> 3/år –> CT –> kirurgi?
Kan gi kronisk sinusitt
DD: TMD, muskelsmerter, tensjonshodepine, atypisk migrene, trigeminus-nevralgi
Nesepolypper
Unilateral tetthet, lite sekresjon, kan gi bihuleplager
Assosiert med allergisk rhinitt
Lokale steroider, operasjon?
Svimmelhet
Enhver form for desorientering i rommet, med/uten bevegelsesillusjon
Signaler fra ulike deler av sansesystemet stemmer ikke overens med hverandre/med det som er lagret i “balanseminnet”
Perifer vertigo: vestibulær årsak - gyratorisk, akutt, forbigående, kraftig/paroksysmal, tilvenning, horisontal/rotatorisk nystagmus, kvalme, hørselsendring
BPPV
Ménière
Inflammasjon - labyrintitt, COM…
Blødning i indre øre
Skallebasisfraktur
Åpent vindu over øvre buegang: svimmel ved høy lyd
Fistel: svimmel når “utligner trykk”
8-affeksjon
Vestibularisnebritt
Vestibularisschwannom
Sentral vertigo: nautisk, vedvarende, ikke tilvenning, ingen/vertikal nystagmus, andre tegn til CNS-skade
Kalorisk test: kaldt/varmt, laterale buegang
Det vestibulære apparatet
Statisk labyrint:
Utriculus og sacculus (otolitt-organene)
Vertikal og horisontal aksellerasjon
Dynamisk labyrint:
Lateral, øvre og bakre buegang + cupula
Stillingsendringer i hodet
VOR: fiksere blikket ved hodebevegelse
VSR: påvirke muskeltonus for balanse
Vestibularisnevronitt
Ukjent årsak - virus (HSV, VZV)?
Gyratorisk svimmelhet, forverres ved hodebevegelse
Ligger gjerne på frisk side
Avtar ila. d-u
Head impulse test: redusert funksjon i 1 buegang –> forsinket korreksjonsbevegelse i øyet ved rask hodebevegelse
Audiologisk undersøkelse, auskultasjon av tyggemuskler og SCM, MR caput, CT tinningben (takvindu) m.m.
Prednisolon 1mg/kg + aciclovir 800mgx3 innen 72h
Herpes zoster oticus
Blemmer i øregang m.m. (7 og 8 er affisert)
Gyratorisk svimmel + spontan nystagmus
Ansiktslammelse
Redusert smak
Redusert hørsel
Aciclovir 800mgx5
Labyrintitt
Vertigo, nevrogent hørselstap (ofte irreversibelt), tinnitus, spontan nystagmus mot frisk side, fall mot syk
Bakteriell: fra mellomøre/meninger
Viral: reaktivering av HSV/VZV
Steril ved toxisk/traume/autoimmunt
Antibiotika/aciclovir/prednisolon
Langsomt innsettende perifert vestibulært bortfall
Svulst i ponsvinkel: vestibularisschwannom, meningeom
Metabolsk/hereditær degenerasjon
BPPV (krystallsyke)
Idiopatisk, traume
Otolitter fra cupula har løsnet –> falt inn i en buegang (bakre vanligst, “aldri” øvre)
Otolitter beveger seg –> perilymfe beveger seg –> tolkes som hodebevegelse –> “korrigerende” øyebevegelse = nystagmus
5-30s roterende vertigo
Dix-Hallpike test: bakre buegang
Pagnini-McClure test: laterale buegang
Epleys manøver + selvøvelser kan manipulere otolitter tilbake til cupula
Tinnitus
Kontinuerlig/intermitterende opplevelse av støy som ikke skyldes lyd utenfor indre øre
Kommer fra sanseceller inni øret/sentralt
Reelle kroppslyder kan forsterkers –> oppfattes som tinnitus
Ofte en sensorinevral reaksjon i hjernen på en skade i øret - starter trolig inni auditiv cortex
“Fantomsmerter”? - tap av stimulus i 1 frekvens –> hjernen lager lyd med denne frekvensen
Avbrutte responssløyfer kan medføre dannelse av nye synapser + redusere hemning av normale synapser
Tuba-dysfunksjon –> “havet” i rytme med respirasjon
Alvorlig tinnitus er assosiert med psykiske plager som insomni, og med smerter
Affisert side er ikke nødvendigvis syk side
Audiometri, tympanometri, emisjoner, MR/CT, tinnitusanalyse (subjektivt) - utelukke alvorlig sykdom
Kognitiv atferdsterapi, lydmaskering, cochleaimplantat, lære å leve med det
ER ET SYMPTOM, IKKE EN SYKDOM
