Mål, strategi og effektivitet Flashcards
Hva er et mål, og hvilke typer har vi?
Et mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand.
Vi skiller mellom:
- Kortsiktige mål: beste målene for motivering av ansatte, og er konkrete.
- Langsiktige mål: over lengre tidshorisont gjør målet mer vagt og mindre sannsynlig. Dermed mindre motiverende for ansatte.
- Kontinuerlige mål: mer komplekse enn de med en “sluttdato”, Eks: opprettholde lov og orden”.
Vi skiller også mellom reelle og symbolske mål. Langsiktige mål kan fort bli mer symbolske enn reelle. Handler om hvordan organisasjonen ønsker å fremstå, uten at det nødvendigvis må ha rot i virkeligheten.
hva menes med strategi, og hvilke to typer har vi?
Strategi er en beskrivelse på hvordan man skal realisere mål. “Veien mot målet”.
Generiske strategier: hvordan man forholder seg til konkurrenter.
Ressursbasert strategier: fokus mot interne forhold i organisasjonen, nærmere bestemt de trekkene som gir fortrinn.
Beskriv Michael Porters generelle (generiske) strategier
Utgangspunktet i en strategi er å forstå konkurransesituasjonen som organisasjonen befinner seg i. Spesielt viktig er det å finne ut hvor intens konkurransen er, noe som innebærer en stor analytisk oppgave.
Når det gjelder hvordan en organisasjon kan posisjonere seg i forhold til sine konkurrenter i samme bransje, trekker Porter frem 3 hovedtyper strategier:
- Kostnadsledelse: Produsere og distribuere varer/tjenester billigst mulig eller billigere enn konkurrentene.
- Differensiering: organisasjoner må lage/gjøre noe som fremstår unikt i hele bransjen. (eks. god service, design osv) –> kan ta en høyere pris for produkt/tjeneste
- Fokusering: konsentrere hele virksomheten om en liten del av markedet (et segment). (eks fokus på bedriftsmarkedet og ikke forbrukermarkedet)
Vanskelig å kombinere strategiene. Viktig å merke seg at strategiene er veldig eksternt fokusert, og handler mest om posisjonering til omgivelsene. Strategiene vil nok ikke gi varige konkurransefortrinn, da de kan være lett å etterligne av konkurrenter.
Beskriv Miles´ & Snows ulike typer strategier
Miles og Snows studie tyder på hva strategier et utvalg amerikanske bedrifter benytter seg av:
1) Oppfinnere: baserer seg på å være først ute med det siste. (innovasjonsstrategi)
2) Analytikere: analyserer hva konkurrenter har gjort, følger med på hvilke innovasjoner som ble utviklet, og deretter tilpasse seg. Hovedmålet: være en god nr 2, men å slippe alle kostnadene forbundet med utviklingen av nye produkter og tjenester.
3) Forsvarere: Forsvare sin posisjon i markedet. Feks ved kostnadseffektivisering, begrense konkurrenters mulighet i markedet, mye markedsføring for å bygge opp en sterk posisjon.
4) Etternølere: uten klar strategi, bare tilpasser seg endringer i omgivelsene når de blir tvunget til det.
Vanskelig å kombinere strategiene. Viktig å merke seg at strategiene er veldig eksternt fokusert, og handler mest om posisjonering til omgivelsene. Strategiene vil nok ikke gi varige konkurransefortrinn.
Hva er ressursbasert perspektiv på strategi?
Kilden til langvarig effektivitet og konkurransefortrinn ligger i de ressursene organisasjonen kan kontrollere selv. Det er en god strategi å opparbeide seg spesielle ressurser som ingen andre i bransjen har. Disse kan være av tre ulike typer:
1) fysiske ressurser som maskiner, bygninger, tilgang på kapital, tilgang til råmaterialer osv.
2) menneskelig ressurser som kompetanse, innsikt, erfaringer og intelligens hos ansatte og ledere.
3) organisatoriske ressurser knyttet til både formelle og uformelle elementer som relasjoner mellom medlemmene i organisasjonen.
Tre krav som ressursene må tilfredsstille:
a) De må være viktige
b) De må være knappe
c) De må være vanskelig å kjøpe, etterligne, kopiere eller finne erstatninger for
Hva er “blue ocean stratgy”?
Handler om å finne veien til et marked uten konkurranse, eller evt skape et nytt marked, få monopol og hente inn større fortjeneste i en periode. Dette kan gjøres ved å tilpasse seg eller ved innovasjon (som f.eks Apple har gjort lenge).
Hva er forskjellen på produktivitet og effektivitet`?
Produktivitet: ressursene som går med til å produsere en enhet, eller kostnadene per enhet. Desto mindre ressurser som brukes i produksjonen, jo mer produktiv er den.
Effektivitet: grad av måloppnåelse i forhold til ressursbruk. Sterkt knyttet til mål og strategi.
Hva er balansert målstyring?
Balansert målstyring handler om å forhindre en enøyd tilnærming til effektivitet. Organisasjoner bør måle sin effektivitet ut ifra fire dimensjoner som balanserer organisasjoners behov for å måle kortsiktig og langsiktig effektivitet.
1) Finansielle indikatorer, feks. avkastning på EK
2) Kundeperspektivet, størrelse på markedsandel i et segment, kundetilfredshet, kundelojalitet, hvor mange nye kunder man vinner osv. Veldig viktig i forhold til inntjening.
3) Interne produksjonsprosesser i organisasjonen, utvikle indikatorer som fanger opp nyutvikling av produkter og tjenester, i tillegg til mål på produktivitet , kvalitet og prod.kostnader, samt indikatorer på hvor godt man følger opp kunden.
4) Evne til læring og vekst, forhold knyttet til bedriftens ansatte. Jobbtilfredshet, tilknytning til jobben, hvor produktiv den enkelte medarbeideren er.
Alle de fireindikatorene henger nøye sammen. Organisasjoner må altså måle flere elementer for å unngå å bli for kortsiktig i sitt perspektiv og for å få et godt mål på effektivitet.
Hva er målkonflikt, og hvordan kan de håndteres?
En målkonflikt oppstår når to eller flere sterke grupper i en organisasjon er uenige om hvilke mål som er viktigst eller hvordan de skal nås.
Teoretisk sett er det to måter å takle dette på.
- Man kan ta hensyn til flere gruppers mål, og satse litt på alt.
- Bytte på hvilke mål man prioriterer år for år.
Ofte et større problem i det offentlige, der politikk er med på å komplisere.
Redegjør for tre former for målforskyvning.
Målforskyvning handler om ansatte som setter til side målene som er fastsatt av organisasjonen, og jobber heller mot mål som strider helt eller delvis mot organisasjonens mål. Tre slike former finner vi i mange organisasjoner:
1) Sub-optimalisering: Ansatte jobber heller mot sitt eget beste enn hva som er best for organisasjonen.
2) Overdreven regelfokusering: Klare retningslinjer for arbeidet kan fremme målforskyvning, fordi de ansatte blir så opptatt av å anvende retningslinjene korrekt at det for den enkelte blir et mål i seg selv å tolke dem rigid.
3) Overmåling: Mye av det organisasjoner driver med, er uklart og vanskelig å måle “objektivt”. I skolen er det enkelt å måle karakterer, og vanskelig å måle om elevene har fått “utviklet sine evner til erkjennelse og opplevelse”. I slike tilfeller er det fristende å bare måle de indikatorene som er lette å måle, selv om de ideelt sett ikke er de viktigste.
Hva er bedrifters samfunnsansvar (CSR)?
Det diskuteres om bedrifter skal kun tilfredsstille eiere, eller om de også må ta et større samfunnsansvar (CSR). CSR går ut på:
1) Økonomisk - å fremskaffe varer og tjenester som folk ønsker og har behov for, og som de dermed vil betale for.
2) Legalt - et ansvar om å holde seg innenfor rammene av lover og regler
3) Etisk - holde seg innenfor uformelle rammer, regler og normer som gjelder i samfunnet organisasjonen driver i.
4) Filantropisk - bør bidra til aktiviteter som organisasjonen ikke har direkte nytte av, men som gir nytte til andre.
- Kan også legge til ansvar for miljøet/forurensning.
