Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Ikke i bruk > Limbiske strukturer > Flashcards

Limbiske strukturer Flashcards

1
Q

Hvilke kjerner er særlig delaktige når det gjelder læring og emosjoner?

A
  • Amygdala
  • Gyrus cinguli
  • Septumkjernene
  • Basale deler av hemisfærene (basal forebrain) - substantia innominata
  • Prefrontalkorteks
  • Insula
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke neokortikale områder er har stor betydning for emosjoner og emosjonelle responser?

A

Prefrontalkorteks og insulla

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke andre grupper er og nødvendige når det gjelder emosjoner?

A
  • Basale deler av hemisfæreme (substantia innominata)
  • Ventrale striatum (nucleus acumbens)
  • Hypothalamus
  • Periakveduktale grå substans (PAG)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kan man si om komplekse atferdsreaksjoner?

A

Alle “limbiske” strukturer deltar i kognitive prosesser; komplekse atferdsreaksjoner engasjerer amygdala, septumkjernene, hippocampusregionen, retikulærsubstansen, hypothalamus og store deler av hjernebarken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva sa den amerikanske psykologen S. P. Grossman om septumkjernene, som og passer om de limbiske strukturene?

A

“Så godt som enhver atferd og/eller psykologiske funksjon som er undersøkt viser seg å påvirkes ved lesjoner av septumkjernene”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor mener mange at man bør forlate begrepet “det limbiske system”?

A

“… det bisarre skillet mellom tanke og følelse (kognisjon og emosjon), som man på en eller annen måte kunne ha tanker uten følelser, og et sinn uten affekt…” (Antonio Damasio).
Det tilslører mer enn det klargjør å slå ulike nevrongrupper sammen under begrepet “det limbiske systemet”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke strukturer viser bildet?

A

Amygdala (mandelkjernen) ligger i lobus temporalis (tinninglappen) medialt for uncus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke strukturer viser bildet?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke kjerner skiller vi mellom når det kommer til amydala (Brodal)?

A

En liten kortikomedial gruppe (som inneholder nucleus centralis).
En stor basolateral gruppe (inneholder nucleus lateralis)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kort sagt, hva er hovedoppgavene til kortikomediale- og basolaterale gruppene av amygdala?

A

Kortikomediale delen er engasjert i autonome funksjoner.
Basolaterale delen er mer involvert i bevisste prosesser knyttet til frontallappen og temporallappen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke kjerner mottar den kortikomediale kjernen afferenter av?

A
  • Luktlappen
  • Hypothalamus
  • Intralaminære thalamuskjerner
  • Septumkjernene
  • Mesenchepahlon
  • Nucleus parabrachialis (det parabrakiale området –> dorsolateralt i pons.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke fibre får amygdala fra mesencephalon?

A

Dopaminerge fibre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke signaler fra nucleus parabrachialis er vesentlige?

A

Smaksinformasjon og nociseptorer.
- Deler av det parabrakiale området mottar signaler fra nociseptorer ved oppadstigende fibre fra lamina I (ryggmargen). Disse sender så aksoner videre til amygdala, viktig her er nucleus centralis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke afferenter går til de basolaterale kjernene?

A
  • Prefrontalkorteks
  • Temporale assosiasjonsområder
  • Gyrus cinguli
  • Thalamuskjernene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke type informasjon får spesielt nucleus lateralis?

A

Alle typer sanseinformasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Via de afferente forbindelsene, hvilken informasjon får amygdala?

A

Sannsynligvis nøytral informasjon om sansestimuli fra sensoriske assosiasjonsområder i korteks og emosjonelt farget informasjon om farlige og ubehagelig stimuli fra områder i retikulærsubstansen, de intralaminære thalamuskjernene og muligens deler av korteks (insula).
- På den måten mottar amygdala informasjon både om f.eks. fryktfremmkallende stimuli og om i hvilken konteks de opptrer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kan man si om de efferente fibrene til amygdala?

A

De er for en stor del resiproke til de afferente (“samme vei”)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er stria terminalis?

A

“En hovedvei” av efferente fibre fra amygdala til hypothalamus:
- De fleste av disse fibrene går i en synlig makroskopisk bue over thalamus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor ender stria terminalis?

A

I den ventromediale hypothalamuskjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

På hvilken måte kan efferente fibre fra amygdala muliggjøre en påvirkning av prefrontalkorteks?

A

Fibre fra amygdala går til nucleus medialis dorsalis (MD) i thalamus.
- Forbindelsene kan sansynligvis bidra til bl.a. til økt oppmerksomhet om stimuli med emosjonell farging –> sørger for at man bruker våre begrensede oppmerksomhetsressurser på det som er viktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke deler av allokorteks står under påvirkning av amygdala?

A
  • Hippocampusformasjonen
  • Septumkjernene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke kjerner i allokorteks mottar særlig fibre fra den basolaterale kjernen?

A
  • Ventrale striatum (nucelus accumbens)
  • Nucleus basalis (substantia innominata)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke forbindelser er vist å kunne fremkalle aktivering i EEG?

A

Forbindelsene fra amygdala til nucleus basalis.
- Eks. er læringseffekter på nevroner i hørselsbarken avhengig av spesifikk informasjon gjennom hørselbanene (corpus geniculatum mediale) og modulerende påvirkning via amygdala og nucleus basalis.
- Man kan anta at det er nærliggende å tro at dette kan være noe av grunnlaget for motivasjonens betydning for læring - og for at man husker bedre når det lærte har en følelsesmessig farging.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilken kjerne fra amygdala er spesielt viktig når det kommer til efferenter til hjernestammen?

A

Nucleus centralis i den kortikomediale kjernen.

25
Q

Hvilke kjerner i hjernestammen ender efferenter fra amygdala i?

A
  • Periakveduktale grå (PAG)
  • Kjerner i retikulærsubstansen
  • Parasympatiske hjernenervekjerner (Nucleus solitarius og de motoriske vaguskjernene)
26
Q

Hva formidler forbindelsene fra amygdala til hjernestammen.

A

De direkte forbindelsene fra amygdala til hjernestammen, sannsynligvis sammen med forbindelser til hypothalamus, formidler autonome og somatisk motoriske komponenter ved emosjoner.
- Spesielt forbindelsene til PAG ser ut til å involvert i fremkallingen av fryktbetinget forsvarsatferd –> PAG sender fibre til flere forskjellige premotoriske nettverk i retikulærsubstansen.

27
Q

Hva tror man er en av amygdalas hovedoppgaver?

A

Læring av assosiasjoner mellom sensorisk stimuli og deres emosjonelle farging.

28
Q

Hva er en av tingene man kan se ved dobbeltsidig ødeleggelse av amygdala hos aper?

A

Det reduserer emosjonelt betingede atferdsreaksjoner.

29
Q

Hva kan forklare apenes reaksjon med dobbeltsidig ødeleggelse av amygdala?

A

Deres manglende atferdsreaksjon på frykt kan sannsynligvis forklares ved bortfall av amygdalas påvirkning av hypothalamus og av autonome og somatisk motoriske sentre i hjernestammen (PAG).

30
Q

Hva vil lesjoner av amygdala hos voksne aper føre til?

A

Sosial disinhibisjon; dyrene tar mer “ukritiske valg” i sosiale settinger.
- Skyldes antageligvis en generelt manglende evne til å gjenkjenne fare og trusler i omgivelsene –> atferden tilpasses ikke situasjonen.

31
Q

Hvorfor kan man si at amygdala fungerer som en alarm?

A

Den evaluerer stimuli med hensyn til potensiell fare og setter i gang nødvendig atferd.

32
Q

Er amygdala nødvendig for opplevelsen av emosjoner?

A

Noe usikkert, men Jacobsen (1986) belyste spørsmålet; pasient med ødelagt amygdala. Hun opplevde sterk angst og lyst til å flykte fra situasjoner, men virket rolig å likeglad utad med normal puls.
- Skaden hadde tydeligvis avbrutt koblingen mellom emosjonene og de emosjonelle reaksjonene.

Det er store variasjoner bl. pas. med amygdalaskade

33
Q

Når det kommer til læring, hva mener man amygdala er nødvendig for?

A

Eksperimenter tyder på at amygdala er nødvendig for læring av sammenhenger mellom en stimulus og dens belønnings- eller straffebetydning.
- Kan gjenkjenne objekter, men ikke assosiere dem med informasjon om deres “verdi”

34
Q

Hvilke andre deler er nødvendige når det kommer til læring (amygdala)?

A

Både amygdala og prefrontalkorteks er nødvendige for læring og senere gjenkalling av assosiasjoner mellom visuelle stimuli og belønning i form av mat.
- Ivaretas via direkte forbindelser fra amygdala til prefrontalkorteks.

35
Q

Hva er den nucleus medialis dorsalis viktig for sett i et læringsperspektiv?

A

I tillegg til at læring om gjenkalling av assosiasjoner mellom visuelle stimuli og belønning i form av mat ivaretas av direkte forbindelser mellom amygdala og prefrontalkorteks, ivaretas dette og via forbindelser fra amygdala til nucleus medialis dorsalis og videre til prefrontalkorteks.

36
Q

Hva er nucleus accumbens viktig for når det gjelder læring?

A

Forsøk hos rotter tyder på at forbindelser mellom basolaterale amygdala og ventrale striatum (nucleus accumbens) også er nødvendig for læring av stimulus-belønnings-assosiasjoner.

37
Q

Hva er et viktig prinsipp når det kommer til inndelingen av hjernens funksjoner?

A

De er “merkelapper” for å skape en viss orden i tankegangen - man må bare være klar over merkelappenes begrensede forklaringsverdi.

38
Q

Hvilken struktur er viktig for organiseringen og igangsettingen av ulike typer målrettet atferd?

A

Gyrus cinguli;
- En del av korteks som gjerne regnes med til “det limbiske systemet”

39
Q

Hva vil skje ved elektrisk stimulering av gyrus cinguli?

A

Fremkalle kombinerte autonome og somatiske effekter:
- Forandringer av respirasjon
- Forandringer av G.I.-traktus sin peristaltikk og sekresjon
- Pupilleutvidelse.

40
Q

Hvilken rolle har ACC?

A

Fremre del av gyrus cinguli - ACC (Anterior cingulate cortex) - ser ut til å ha en viktig rolle når det kommer til valg av atferd.
ACC er og tillagt betydningen for å overvåke (monitorere) handlinger og prosesser, med særlig vekt på å oppdage feil og konflikter

41
Q

I hvilke prosesser er emosjoner en avgjørende rettsnor?

A

Ved valg av atferd og monitorering:
- For å avgjøre hva som er viktigst, bruker man nesten alltid (bevist eller ubevist) emosjoner som rettsnor.

42
Q

Hva kan man se ofte ved skader på prefrontale korteks?

A

Emosjonelle forstyrrelser:
- Flere deler av prefrontalekorteks viser aktivitetsendringer i relasjon med emosjoner hos mennesker. Det gjelder særlig den orbitale delen av frontallappen og de tilgrensende ventromediale områdene.

43
Q

Hvilken del av hjernen integrerer konkurrerende emosjonelt fargede signaler?

A

Orbitofrontalkorteks;
- For å kunne bidra til en hensiktsmessig respons

44
Q

Hva gjør at orbitofrontalkorteks er viktig atferdsmessig?

A

Bidrar til atferdsmessig fleksibilitet;
- Evnen til å kunne endre atferd ved behov og til å velge i situasjoner hvor det finnes flere muligheter

45
Q

Hvor finner man substantia innominata?

A

I basale deler av hemisfærene, under og medialt for de mer veldefinerte basalgangliene.

46
Q

Hva deler man substantia innominata inn i?

A

Tre ulike, overlappende områder på basis av ulikheter i transmittere og forbindelser:
- Ventrale striatopallidum
- Den forlengede amygdala
- Nucleus basalis

47
Q

De kolinerge nevrongruppene som danner en dels tynn skive nær basalflaten (hemisfæren) blir til?

A
  • Nucleus basalis
  • Brocas diagonale bånd; strekker seg mer dorsalt nær midtlinjen
  • Septumkjernene; strekker seg mer dorsalt nær midtlinjen
48
Q

Hvilken struktur utgjør det mest veldefinerte delen av substantia innominata?

A

Septumkjernene

49
Q

Hvilken anatomisk rolle har Broccas diagonale bånd?

A

Danner en overgang mellom septumkjernene og nucleus basalis

50
Q

Hvilke efferente fibre sender de kolinerge fibrene ved basalflaten i hemisfæren?

A

Sender sine aksoner til hjernebarken

51
Q

Hvilke afferente fibre mottar substantia innominata?

A

Hjernestammen:
- Noradrenerge fibre fra locus coeruleus
- Dopaminerge fra ventrale tegmentale området (VTA)
- Kolinerge fra dorsolaterale pons

Kommer og afferenter fra:
- Hypothalamus
- Gyrus cinguli
- Amygdala
- Nucleus accumbens

52
Q

Hva mener man funksjonen til de afferente fibrene fra hjernestammen til substantia innominata har?

A

Man mener de kan ha relasjon til aktivering og respons på nye og uventede stimuli

53
Q

Hvilken rolle tillegger man septumkjernene?

A

Er med å påvirker autonome funksjoner, emosjoner og atferdsreaksjoner

54
Q

Hva er en hypotese når det kommer til de kolinerge nevronene i substantia innominata?

A

At de har betydning for oppmerksomhet og hukommelse;
- Pasienter med Alzheimers sykdom har actylkolinmangel i korteks og svinn av celler i nucleus basalis
- Nyere undersøkelser viser at septumkjernene og Brocas diagonale bånd har betydning for hukommelse (p.g.a. sine forbindelser til hippocampus), mens nucleus basalis har betydning for å opprettholde og fokusere oppmerksomhet.

55
Q

Hvilken funksjon har acetylkolin som nevrotransmitter i korteks?

A

Øker kortikale nevroners eksitabilitet, og i tillegg bedres sannsynligvis signal/støy-forholdet for nevronene

56
Q

Nucleus basalis kan øke sin impulsfrekvens. Hva er dette koblet opp i mot?

A

Impulsfrekvensen økes p.g.a. dyret belønnes for det det har gjort, og også andre funn passer med at aktiviteten er relatert til motivasjon

57
Q

Hvilken del av hjernen integrerer konkurrerende emosjonelt fargede signaler?

A

Orbitofrontalkorteks;
- For å kunne bidra til en hensiktsmessig respons

58
Q

Hva kan man se ofte ved skader på prefrontale korteks?

A

Emosjonelle forstyrrelser:
- Flere deler av prefrontalekorteks viser aktivitetsendringer i relasjon med emosjoner hos mennesker. Det gjelder særlig den orbitale delen av frontallappen og de tilgrensende ventromediale områdene.

59
Q

Hva er nucleus accumbens viktig for når det gjelder læring?

A

Forsøk hos rotter tyder på at forbindelser mellom basolaterale amygdala og ventrale striatum (nucleus accumbens) også er nødvendig for læring av stimulus-belønnings-assosiasjoner.

Ikke i bruk (10 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions