EKG: Arytmier Flashcards
Hvor mange slag har et normalt hjerte?
Hva kalles denne rytmen?
Slår 60-100 ganger med en regulær rytme
Kalles for normal sinusrytme
Hva mener man med termen arytmi?
Referer til forstyrrelser i:
- Hastighetsraten
- Regulariteten
- Opprinnelsessted (“site of origin”)
- Ledning av den elektriske impulsen i hjertet
Hva er en vanlig klinisk manifestasjon av en rytmeforstyrrelse?
Hjertepalpitasjon:
- Oppmerksomhet rundt sine egne hjerteslag
Hva er alvorlige kliniske manifestasjoner ved en rytmeforstyrrelse?
Nedsatt “cardiac output”
- Kan skje når rytmeforstyrrelsen kompromitterer hjertes evne til å pumpe blod effektivt
- Kan føre til svimmelhet og/eller synkope
Forte arytmier kan øke oksygenforbruket til myokardet og fører til angina (“hjertesmerte”)
Plutselig arytmi i en pasient med underliggende hjertesykdom kan igangsette andre typer sykdommer f.eks. Congestive heart failure
Noen ganger (sjeldent) kan den kliniske manifestasjonen av arytmi være plutselig død
På hvilken måte er EKGet et viktig hjelpemiddel ved arytmier?
Hjelper oss til å finne de arytmiene som predisponerer til maligne arytmier og død:
- Kan på den måten gå inn å intervenere
Hvilke mnemonisk kombinasjon bør man huske på for å huske de faktorene som kan gi arytmi?
HIS DEBS
H; Hypoksi
I; Iskemi/irritabilitet
S; Sympatisk stilmulering
D; Drugs (medikamenter)
E; Elektrolyttforstyrrelser
B; Bradykardi
S; Strekk (Strech)
Hva er årsakene til de mnemonisk bokstavene?
Hypoksi
- Et myokard som er oksygendeprivert er irritabelt
- Lungetilstander, slik som alvorlig kronisk sykdom eller lungeemboli, er vanlige årsakertil arytmier
Iskemi/irritabilitet:
- Angina, uten død av myokard (som ved et hjerteinfarkt), er en vanlig årsak til arytmi.
- Myokarditt, kan indusere arytmier
Sympatisk stimulering:
- Økt sympatisk tonus (f.eks. pga. hypertyroidisme, CHF, nervøsitet, trening) kan danne arytmier
Drugs (medikamenter):
- Mange medisiner kan føre til arytmier
Elektrolyttforstyrrelse:
- Hypokalemi og hyperkalsemi er vanlige årsaker til arytmier. En ubalanse av kalsium og magnesium er og en årsak.
Bradykardi:
- En lav hjertefrekvens virker som å predisponere til arytmi.
- “Sick sinus syndrome”; Bradykardi syndrom
Strekk:
- Forstørrelse/hypertrofi av atriet/ventriklene kan føre til arytmi.
- Dette er en måte der CHF, kardiomyopatier og klaffefeil kan føre til arytmier
Hvordan kan man diagnostisere en arytmi korrekt?
Ved hjelp av en “rythm stripe”:
- Brukes når arytmi er mistenkt, klinisk eller ved EKG; bruker denne til å overvåke hjertet til pasientene. - Ser på hjertefrekvensen over lang tidsperiode
Hvilke typer instrument bruker man når man vil se pasientens rytme over lengre tid?
Bruker “ambulatory monitorering” slik som et Holter apparat:
- Nærmest en portabel EKG maskin.
Denne formen for undersøkelse er verdifull når arytmien skjer uregelmessig og er vanskelig å se på er 12-avlednings EKG
Hvordan kan man bestemme frekvensraten av hjertet ved bruk av EKG?
Horisontale aksen representerer tid:
- En liten firkant (1mm) er 0.02 s (0.04 s ved 25 mm/s)
- En stor firkant (5 mm) er 0.1 s (0.2 s ved 25 mm/s)
- Ti store firkanter (50 mm) er da 1 s (5 store ved 25 mm/s)
Tre trinns metode for å kalkulere hjertefrekvensen:
1. Finn en R-bølge som faller ved (eller i nærheten av) en markert linje
2. Tell antall store ruter inntil en ny R-bølge
3. Gjør da følgende:
- Hvis det er to store ruter mellom R-bølgene, da er hver R-bølge separert fra hverandre med 0.2 s. Det vil derfor, på et sekund, være 5 sykluser av kardiell aktivitet (1/0.2), og på et minutt (5x30). Hjertefrekvensen blir da på 150
Man kan og dele antall store ruter mellom hver R-bølge og dele dette med 600 (300 ved 25 mm/s).
- 600/x
Hvilke fem hovedtyper av rytmeforstyrrelser har vi?
Arytmier med opphav i sinusknuten:
- Elektriske aktiviteten starter med depolarisering av sinusknuten, men er for fort, for sakte eller uregelmessig
Ektopiske arytmier (“ectopic rythms”):
- Den elektriske aktiviteten starter et annet sted enn sinusknuten
Reentrant arrhythmias (reentry arytmier):
- Den elektriske aktiviteten er “fanget” i en elektrisk “loop” der mønsteret blir formet av varerte anatomiske eller myokardielle konfigurasjoner.
- Kan skjer hvor som helst i hjertet
Ledningsblokk
- Den elektriske aktiviteten stammer fra sinusknuten og følger den vanlige veien, men støter på uventedet motstand og forsinkelser
Preexcitation syndromes:
- Den elektriske aktiviteten følger en annerledes (“anomalous”) ledningsvei som bypaser de normale, og danner en elektrisk snarvei, eller “short circuit”.
Hva er takykardi og bradykardi?
Hvilken patologi er aktuell?
Hvis HF > 100 => takykardi
- Kan skje hos pasienter med CHF eller alvorlig lungesykdom.
- Kan være det eneste symptomet på hypertyroidisme
Hvis HF < 60 => bradykardi
- Skyldes medisiner- Beta-blokker, Kalsiumkanalblokkere, opioider
- Mest vanlige rytmeforstyrrelsen man ser tidlig ved akutt mykardinfarkt.
- Hos hjertefriske kan det skyldes økt vagus stimulering og føre til besvimelse
Hva mener man med sinus arytmi?
Når EKG-et viser en irregulær sinusrytme
- Vanlig fenomen som skyldes innpust (akselerer) og utpust (sakker ned)
Hva kan tap av sinusarytmi skyldes?
Er ofte forårsaket av minsket autnomt feedback til sinusknuten:
- Ofte sett i pasienter med diabetes (autonom nevropati)
- Kan og minskes hos eldre, pga. fedme og hos pasienter som har hatt hypertensjon lenge
Hva mener man med sinusarrest?
Det skjer når sinusknuten stopper å “fyre” avgårde depolarisering:
- Andre celler i hjertet har pacemaker-aktivitet, så dette fører ikke til asystole (elektrisk inaktivitet)
Sinusknuten “kjører over” (overdrives) hjertets andre pacemakerceller ved å overlevere sin depolariseringsbølge gjennom myokardet før de har “ladet seg opp”
- Ved sinusarrest kan disse fyre. Disse slagene, som ikke stammer fra sinusknuten, kalles escape beats
Hvilke andre pacemakerceller ser man kan fyre ved sinusarrest?
Hvilke tar vanligst over, og hvordan kan dette se ut på EKG?
Atrielle pacemakerceller:
- Rate på 60-75 per/min
Junctional pacemackers:
- Ligger like ved AV-knuten
- Rate på 40-60 per/min
Ventrikulære pacemakers:
- Rate på 30-45 per/min
Juctional escape (Junctional pacemakers er vanligst:
- Depolariseringen skjer nær AV-knuten, og det vanlige mønsteret av atriell depolarisering skjer ikke. - En normal P-bølge sees ikke
- Noe som kan skje er at det dannes en retrograd P-bølge som representerer atriell depolarisering som beveger seg bakover fra AV-knuten til atriene (akse på 180°)- Retrograd P-bølge vil være invertert i II og aVR (neg./pos.)
Hva ser vi her?
Hva er ektopiske arytmier (ectopic rhytms)?
Ektopiske arytmier er abnormale rytmer som ikke stammer fra sinusknuten, men et annet fokus.
- Kan bestå av et, isolert slag eller være en tilstedeværende arytmi
På et cellulært nivå, stammer de fra økt pacemakerpotensiale av et ikke-sinusknute sted:
- Kan være et enkelt fokus eller at det beveger seg
Hva er det som gjør at vi får en ektopisk rytme?
Under abnormale forhold, kan noen av de spredte pacemakercellene i hjertet akselerere sitt potensial:
- De blir stimulert til å depolarisere raskere og raskere inntil de “overkjører” den normale sinusrytmen og etablerer sin egen flyktige eller faste ektopiske rytme.
- Blant de vanligste årsakene til økt pacemakeraktivitet (“automaticity”) er digitalis toksisitet, beta adrenerg stimulering fra astma/KOLS medisin, koffein, alkohol og stimulerende midler som kokain eller amfetamin.
Hva skiller Reentrant rhythms fra ectopic rhythms?
Ektopisk arytmi:
- Økt aktivitet i andre pacemakerceller andre steder i hjertet; impulsinformasjon
Reentrant rhythms:
- Skyldes forstyrrelser i impulsoverføringen
Hva skiller Reentrant rhythms fra ectopic rhythms?
Ektopisk arytmi:
- Økt aktivitet i andre pacemakerceller andre steder i hjertet; impulsinformasjon
Reentrant rhythms:
- Skyldes forstyrrelser i impulsoverføringen
Hva er årsaken til reentrant rhythms?
Tenk deg en depolariseringsbølge som går til punktene A til B:
- B veien fører depolariseringen saktere enn punkt A (pga. iskemi eller fibrose).
- Depolariseringsbølgen går fort gjennom punkt A, mens det tar lengre tid for bølgen å passere gjennom punkt B.
- Impulsen fra punkt A kan nå gå tilbake via veien som punkt B egentlig har => setter opp en ubrutt krets gjennom de veiene (A og B).
- Ettersom den elektriske impulsen spinner rundt i loop, går depolariseringsbølger over alt. Det er dette som kalles en re-entry loop, og den oppfører seg som en elektrisk “racetrack”.
- Blir en “elektrisk kilde” som kan overkjøre sinusknuten og dermed aktivere hjertet.
En reentry loop kan variere i størrelse:
- Kan begrenses av en anatomisk lokalisasjon (f.eks. AV-knuten).
- Loopen kan og være et kammer (atrie/ventrikkel), eller kan involvere begge atriene og ventrikkelen.
Hvilke spørsmål må man alltid stille når det er en arytmi til stede?
- Er det normale P-bølger til stede?
- Er QRS-komplekset smalt (< 0.12 s) eller bredt (> 0.12 s)?
- Hva er forholdet mellom P-bølgen og QRS-kompekset?
- Er rytmen regelmessig eller uregelmessig?
Hvorfor stiller man spørsmål 1 ved arytmier?
Er det normale P-bølger til stede
Hvis svaret er ja, og det er normale P-bølger tilstede (med normal akse og utslag; pos. i II og neg. i aVL), da kan man med sikkerhet si at arytmien har opphav i atriet.
Hvis det ikke er P-bølger tilstede => rytmen har opphav i AV-knuten eller ventriklene.
P-bølge med unormal akse kan være:
- Aktivering av atriet fra impulser som ikke er sinusknuten
- Retrograd aktivering fra et fokus fra AV-knuten eller ventriklene
Hvorfor stiller man spørsmål 2 ved arytmier?
Er QRS-komplekset smalt (< 0.12 s) eller bredt (> 0.12 s)?
Et normalt QRS-kompeks forteller oss at ventrikulær depolarisering følger den normale veien
Et smalt QRS-kompleks indikerer at rytmen må ha fokus over AV-knuten
Et bredt QRS-kompleks kan indikere at fokuset for ventrikulær depolarisering ligger i ventriklene:
- Depolariseringen starter i myokardet, og følger ikke ledningssystemet og sprer seg derfor saktere. Avledningen følger ikke den mest effektive veien og QRS-komplekset blir bredt
Hvorfor stiller vi spørsmål 3 ved arytmier?
Hva er forholdet mellom P-bølgene og QRS-komplekset?
Hvis forholdet mellom P-bølger/QRS er 1/1, da er rytmen nesten alltid av sinus/atrielt fokus
Noen ganger vil atriene og ventriklene depolarisere og kontraktere uavhengig av hverandre
- Dette vil sees på EKG som en mangel på korrelasjon mellom P/QRS. Kalles for AV dissoosiasjon (farlig)
Hvorfor stiller vi spørsmål 4 ved arytmier?
Er rytmen regelmessig eller uregelmessig?
Dette som er den mest åpenbare karakteristikken ved en arytmi og noen ganger også den mest kritiske informasjonen
Hvordan vil man besvare de fire spørsmålene ved arytmi ved et normalt EKG?
- Ja, det er normale P-bølger
- QRS-komplekset er smalt
- Det er en P-bølge for hvert QRS-kompleks
- Rytmen er regelmessig
Hva mener man med supraventrikulære arytmier
Arytmier som har fokus i atriet eller i AV-knuten
Hvor kan enkle, supraventrikulære slag stamme fra?
Hva kaller man disse, og hva kan skje?
Kan stamme fra:
- Atriet; atrielle premature slag
- I nærheten av Av-knuten; junctional premature slag
De kan, initiere vedvarende arytmier
