EKG: Arytmier Flashcards
Hvor mange slag har et normalt hjerte?
Hva kalles denne rytmen?
Slår 60-100 ganger med en regulær rytme
Kalles for normal sinusrytme
Hva mener man med termen arytmi?
Referer til forstyrrelser i:
- Hastighetsraten
- Regulariteten
- Opprinnelsessted (“site of origin”)
- Ledning av den elektriske impulsen i hjertet
Hva er en vanlig klinisk manifestasjon av en rytmeforstyrrelse?
Hjertepalpitasjon:
- Oppmerksomhet rundt sine egne hjerteslag
Hva er alvorlige kliniske manifestasjoner ved en rytmeforstyrrelse?
Nedsatt “cardiac output”
- Kan skje når rytmeforstyrrelsen kompromitterer hjertes evne til å pumpe blod effektivt
- Kan føre til svimmelhet og/eller synkope
Forte arytmier kan øke oksygenforbruket til myokardet og fører til angina (“hjertesmerte”)
Plutselig arytmi i en pasient med underliggende hjertesykdom kan igangsette andre typer sykdommer f.eks. Congestive heart failure
Noen ganger (sjeldent) kan den kliniske manifestasjonen av arytmi være plutselig død
På hvilken måte er EKGet et viktig hjelpemiddel ved arytmier?
Hjelper oss til å finne de arytmiene som predisponerer til maligne arytmier og død:
- Kan på den måten gå inn å intervenere
Hvilke mnemonisk kombinasjon bør man huske på for å huske de faktorene som kan gi arytmi?
HIS DEBS
H; Hypoksi
I; Iskemi/irritabilitet
S; Sympatisk stilmulering
D; Drugs (medikamenter)
E; Elektrolyttforstyrrelser
B; Bradykardi
S; Strekk (Strech)
Hva er årsakene til de mnemonisk bokstavene?
Hypoksi
- Et myokard som er oksygendeprivert er irritabelt
- Lungetilstander, slik som alvorlig kronisk sykdom eller lungeemboli, er vanlige årsakertil arytmier
Iskemi/irritabilitet:
- Angina, uten død av myokard (som ved et hjerteinfarkt), er en vanlig årsak til arytmi.
- Myokarditt, kan indusere arytmier
Sympatisk stimulering:
- Økt sympatisk tonus (f.eks. pga. hypertyroidisme, CHF, nervøsitet, trening) kan danne arytmier
Drugs (medikamenter):
- Mange medisiner kan føre til arytmier
Elektrolyttforstyrrelse:
- Hypokalemi og hyperkalsemi er vanlige årsaker til arytmier. En ubalanse av kalsium og magnesium er og en årsak.
Bradykardi:
- En lav hjertefrekvens virker som å predisponere til arytmi.
- “Sick sinus syndrome”; Bradykardi syndrom
Strekk:
- Forstørrelse/hypertrofi av atriet/ventriklene kan føre til arytmi.
- Dette er en måte der CHF, kardiomyopatier og klaffefeil kan føre til arytmier
Hvordan kan man diagnostisere en arytmi korrekt?
Ved hjelp av en “rythm stripe”:
- Brukes når arytmi er mistenkt, klinisk eller ved EKG; bruker denne til å overvåke hjertet til pasientene. - Ser på hjertefrekvensen over lang tidsperiode
Hvilke typer instrument bruker man når man vil se pasientens rytme over lengre tid?
Bruker “ambulatory monitorering” slik som et Holter apparat:
- Nærmest en portabel EKG maskin.
Denne formen for undersøkelse er verdifull når arytmien skjer uregelmessig og er vanskelig å se på er 12-avlednings EKG
Hvordan kan man bestemme frekvensraten av hjertet ved bruk av EKG?
Horisontale aksen representerer tid:
- En liten firkant (1mm) er 0.02 s (0.04 s ved 25 mm/s)
- En stor firkant (5 mm) er 0.1 s (0.2 s ved 25 mm/s)
- Ti store firkanter (50 mm) er da 1 s (5 store ved 25 mm/s)
Tre trinns metode for å kalkulere hjertefrekvensen:
1. Finn en R-bølge som faller ved (eller i nærheten av) en markert linje
2. Tell antall store ruter inntil en ny R-bølge
3. Gjør da følgende:
- Hvis det er to store ruter mellom R-bølgene, da er hver R-bølge separert fra hverandre med 0.2 s. Det vil derfor, på et sekund, være 5 sykluser av kardiell aktivitet (1/0.2), og på et minutt (5x30). Hjertefrekvensen blir da på 150
Man kan og dele antall store ruter mellom hver R-bølge og dele dette med 600 (300 ved 25 mm/s).
- 600/x
Hvilke fem hovedtyper av rytmeforstyrrelser har vi?
Arytmier med opphav i sinusknuten:
- Elektriske aktiviteten starter med depolarisering av sinusknuten, men er for fort, for sakte eller uregelmessig
Ektopiske arytmier (“ectopic rythms”):
- Den elektriske aktiviteten starter et annet sted enn sinusknuten
Reentrant arrhythmias (reentry arytmier):
- Den elektriske aktiviteten er “fanget” i en elektrisk “loop” der mønsteret blir formet av varerte anatomiske eller myokardielle konfigurasjoner.
- Kan skjer hvor som helst i hjertet
Ledningsblokk
- Den elektriske aktiviteten stammer fra sinusknuten og følger den vanlige veien, men støter på uventedet motstand og forsinkelser
Preexcitation syndromes:
- Den elektriske aktiviteten følger en annerledes (“anomalous”) ledningsvei som bypaser de normale, og danner en elektrisk snarvei, eller “short circuit”.
Hva er takykardi og bradykardi?
Hvilken patologi er aktuell?
Hvis HF > 100 => takykardi
- Kan skje hos pasienter med CHF eller alvorlig lungesykdom.
- Kan være det eneste symptomet på hypertyroidisme
Hvis HF < 60 => bradykardi
- Skyldes medisiner- Beta-blokker, Kalsiumkanalblokkere, opioider
- Mest vanlige rytmeforstyrrelsen man ser tidlig ved akutt mykardinfarkt.
- Hos hjertefriske kan det skyldes økt vagus stimulering og føre til besvimelse
Hva mener man med sinus arytmi?
Når EKG-et viser en irregulær sinusrytme
- Vanlig fenomen som skyldes innpust (akselerer) og utpust (sakker ned)
Hva kan tap av sinusarytmi skyldes?
Er ofte forårsaket av minsket autnomt feedback til sinusknuten:
- Ofte sett i pasienter med diabetes (autonom nevropati)
- Kan og minskes hos eldre, pga. fedme og hos pasienter som har hatt hypertensjon lenge
Hva mener man med sinusarrest?
Det skjer når sinusknuten stopper å “fyre” avgårde depolarisering:
- Andre celler i hjertet har pacemaker-aktivitet, så dette fører ikke til asystole (elektrisk inaktivitet)
Sinusknuten “kjører over” (overdrives) hjertets andre pacemakerceller ved å overlevere sin depolariseringsbølge gjennom myokardet før de har “ladet seg opp”
- Ved sinusarrest kan disse fyre. Disse slagene, som ikke stammer fra sinusknuten, kalles escape beats