Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Legemidler Og Bruken Av Dem > Legemidler Ved Lungesykdommer > Flashcards

Legemidler Ved Lungesykdommer Flashcards

1
Q

Hva er definisjonen på astma?

A

Astma er en heterogen tilstand som vanligvis er karakterisert av en kronisk inflammasjon i luftveiene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er karakteristikaene/ symptomene ved astma?

A

Karakteristisk for denne tilstanden er
-respiratoriske symptomer som kommer frem som piping i brystet, tungpust/åndenød (særlig ved anstrengelser), tetthet i brystet, hoste (særlig om natten)
Symptomene er ofte varierer ofte i grad og hyppighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er diagnosen ved astma?

A

Det er en reversibel sykdom som man kan vokse fra seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan stiller man diagnosen astma? Hva er utfordringen?

A

Ved at pasienten gjennomgår spirometri (pustemålinger) for å bekrefte diagnosen. Utfordringen er at astmatikere kan ha symptomfrie perioder og man får da normale målinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er grunnlaget for obstruksjon av luftveier ved astma?

A
  • Ødem i slimhinnene i luftveiene, med økt antall innflammasjonsceller og dilatasjon av blodårene i bronkialveggen
  • kontraksjon av glatt muskelatur
  • sekresjon av slim, mukøse slimplugger i luftveiene er et karakteristisk trekk ved akutt, alvorlig astma
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er sykdomsmekanismene ved KOLS?

A

KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), er en samlediagnose for emfysem, astma og kronisk bronkitt siden pasienten gjerne har mer eller mindre av alle disse tre diagnosene. Det er stadig mer vanlig å si at pasienten har KOLS i stedet for å beskrive to eller tre av underdiagnosene.

KOLS kjennetegnes av en kronisk luftstrømobstruksjon i de nedre luftveiene. Mekanismene likner ofte på mekanismene ved astma, men i tillegg ser man ofte lungeemfysem. (skilleveggene i lungen mellom blod og luft er ødelagt, slik at det totale arealet mellom blod og luft er betydelig redusert. -> fører til at de små luftrørene klapper sammen).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Diagnose ved KOLS: hvilke symptomer finner man?

A

hoste
slim og oppspytt
tungpust/åndenød
spesielt hos røykere hos 9/10 med kols er røyking hovedårsaken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er prognosen når man blir diagnosert med KOLS?

A

I motsetning til astma er ikke luftstrømsobstruksjonen ved KOLS fullt ut reversibelt, men med rett og tidlig behandling kan lindre symptomene og forsinke sykdomsutviklingen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan diagnoseres KOLS?

A

Diagnostiseres ved hjelp av spirometri – en KOLS-pasient vil aldri ha normal spirometri

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er forekomsten av astma og KOLS i Norge?

A

20 % av alle 10-åringer har eller har hatt astma.
10 % av alle voksne har astma.
Man regner med at 150 000 mennesker har KOLS, ikke alle disse er diagnosert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er behandlingsmålene for pasienter med KOLS (deriblant astma)?

A
  • Minst mulig plager
  • Minst mulig bivirkninger
  • Best mulig funksjonsnivå
  • Forebyggelse av forverring
    o Infeksjoner
    o Allergener
    o Luftforurensning
    o Fysiske anstrengelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke behandlingstiltak kan man sette igang ved astma og KOLS som er ikke-medikamentelle?

A
  • Reduksjon av luftforurensning: aktiv og passiv røyking må unngås, støvbeskyttelse må anvendes i yrkessammenheng, og det må være god ventilasjon i alle oppholdsrom.
  • Pasienter som er spesielt utsatt for å få forverret sin astma ved infeksjoner må prøve å unngå smitte.
  • Pasienter bør stimuleres til fysisk aktivitet, men med lang oppvarming for å unngå anstrengelsesutløsende anfall.
  • Ved astma i barndommen er ofte allergifremkallende faktorer av betydning for sykdommen
  • Undervisning – sykdomsmekanismer, virkninger og bivirkninger av legemidler, hvordan skal legemidlene brukes (teknisk, når tom, rengjøring, oppbevaring)
  • Legemidler som kan forverre symptomene (betablokkere inkl. øyedråper, NSAIDS, ASA)
  • Røykeslutt er viktig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er hovedprinsippet ved legemiddelbehandling av pasienter med KOLS og astma? Hva innebærer dette?

A

Lokalbehandling. Ved denne behandlingen leveres legemidlene rett i lungene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Når skal pasienter med KOLS få anfallsbehandling?

A

Kun ved behov.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er den fysiologiske effekten til anfallsbehandlig?

A

Rask virkende legemidler til inhalasjon, som utvider bronkiene Effekt etter få minutter, ofte kort virketid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Når skal pasienter med KOLS og astma ta anfallsbeskyttende legemidler? Hva er denne behandlingens hensikt?

A

Vedlikeholdsbehandling tas jevnlig - reduserer anfall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva innebærer anfallsbeskyttende legemiddelbehandling i praksis?

A

Langtidsvirkende legemidler til inhalasjon, som utvider bronkiene Effekt etter lengre tid, lang virketid 12 - 24 timer
Betennelsesdempende legemidler til inhalasjon
Peroral behandling med montelukast, teofyllin og andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er grunnstammen i legemiddelbehandling for pasienter med KOLS (og astma)? Hva er dens virkningsmekanisme?

A

Beta-adrenerge legemidler (beta-2-agonister).
Stimulerer den glatte muskelaturen i bronkiene til å slappe av, diameteren i luftveiene utvider seg og slimtransporten øker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er førstehjelp ved tung pust?

A

Det er å ta anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta2-agonist, SABA) når man er tett.
Disse virker etter få minutter og vare i opptil 6 timer. De kan også brukes forebyggende rett før man blir tungpustet som ved store anstrengelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan virker anfallsforebyggende medisiner (langtidsvirkende beta2-agonist, LABA)?

A

Virker ved å løsne og/eller forebygge krampe i muskulaturen rundt luftveiene. Brukes fast over tid. Begynnende virkning fra ca 15 minutter og varer i 12 – 24 timer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er virkningsmekanismen til antikolinerge legemidler og hvilke pasienter bruker disse?

A

Stimulerer musklene i bronkiene til å slappe av. Som oftest er det KOLS-pasienter som bruker slike legemidler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er hovedeffekten til korttidsvirkende antikolinergika?

A

Hovedeffekt er bronkidilatasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan anvender KOLS-pasienter seg av langtidsvirkende antikolinergika?

A

Brukes fast over tid for vedlikehold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er bivirkningene ved bruk av beta-adrenerge legemidler?

A

Hjertebank og skjelvinger.

Ufarlig og gir seg med tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke bivirkninger kan forekomme ved bruk av antikolinergika?

A

Munntørrhet
Luftveis irritasjon
Hoste

26
Q

Hvordan velger man ut legemidler til behandling av astmatikere med legemidler?

A

Valg av legemiddel avhenger av pasientens symptomer. Vanligvis skjer den trinnvis utifra behandlingstrappen ved astma, og en starter på det trinnet som passer best utifra pasientens aktuelle symptomer.

27
Q

Hvordan er behandlingstrappen for astmatikere?

A

Trinn 1: en korttidsvirkende beta-2-reseptoragonist til inhalasjon ved behov
Trinn 2: som trinn 1 + regelmessig bruk av et glukokortikoid til inhalasjon
Trinn 3: som trinn 2 + regelmessig bruk av en langtidsvirkende beta-2-reseptoragonist til inhalasjon
Trinn 4: som trinn 3 + en leukotrienreseptorantagonist, et antikolinergt legemiddel til inhalasjon, teofyllin eller en peroral beta-2-reseptoragonist
Trinn 5: som trinn 4 + et peroralt glukokortikoid

28
Q

Når er det å bare bruke beta-2-agonister eneste behandling hos pasienter?

A

Når pasientene har 2 eller mindre anfall i uka og har normal lungefunksjon mellom anfallene.

29
Q

Når brukes beta-2-agonister som oftest? (Når pasient bare har astma.)

A

De brukes som oftest som anfallsmedisiner, det vil si at medisinene tas ved forverring av astmasymptomene.

30
Q

Hva er virkningen til beta-2-agonister?

A

De virker ved å stimulere adrenerge beta-2-reseptorer. Dermed relakserers bronkialmuskelaturen, frigjøringen av fremmede stoffer hemmes og kar-permeabiliteten og ødemdannelsen reduseres, og opphopningen av slim blir mindre fordi mer slim blir transportert bort fra de små luftveiene.

31
Q

Når brukes glukokortikoider til inhalasjon ved astma? Hvor virker legemiddelet?

A

Det brukes forebyggende. Effekten kommer etter 2-4 timer. Glukokortikoider brukes fast som forebyggende behandling for å oppnå god astmakontroll. Legemiddelet virker lokalt i bronkiene med få systemiske effekter.

32
Q

Hva er den fysiologiske virkningen av glukokortikoider?

A

Glukokortikoider undertrykker inflammasjonsreaksjoner, de reduserer karpermeabiliteten og ødemdannelsen og øker dannelsen av beta 2 reseptorer. Pasienten får dermed mindre ømfintlige luftveier, mindre luftstrømsobstruksjon og mindre astmasymptomer.

33
Q

I hvilke former gir man antikolinerge legemidler?

A

Som aerosol (spray), pulver eller væske - alle til inhalasjon.

34
Q

Når brukes antikolinerge legemidler i all hovedsak?

A

Ved akutt alvorlig forverring av astma. De har en langsommere innsettende effekt enn beta-2-agonister. Ved langtidsbruk gir antikolinerge legemidler redusert åndenød, bedret livskvalitet og lungefunksjon og lavere risiko for akutte forverringer.

35
Q

Hva er virkningen til antikolinerge legemidler?

A

Antikolinerge legemidler blokkerer kolinerge muskarinreseptorer. (Reseptorer i parasympaticus). Dermed hemmes nerveoverføringen i det parasympatiske nervesystemet, noe som reduserer tendensen til kontraksjon i bronkialmuskelaturen.

36
Q

Når bruker man glukokortikoider til systemisk bruk?

A

Disse tas peroralt og brukes ved alvorlige, akutte astmaanfall, og behandlingen kan da være livreddende. Disse legemidlene har en kraftigere effekt enn glukokortikoidene man tar ved inhalasjon.

37
Q

Hvilke ikke-medikamentelle sykepleieintervensjoner vil være relevante ovenfor en pasient med KOLS?

A
  • Røykeslutt vil være den viktigste intervensjonen.
  • Forebyggende tiltak mot kols og andre tobakksrelaterte sykdommer bør alle røykere ved konsultasjon bli utspurt om vaner og tanker om røykeslutt.
  • Rehabilitering og opplæring med hovedfokus på ernæringsrådgivning og fysisk trening-> bedrer arbeidskapasiteten, livskvaliteten og reduserer angst og depresjon
38
Q

Hva bestemmes legemiddelbehandlingen av en pasient med KOLS utifra?

A

Det bestemmes utifra sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens allmenntilstand.

39
Q

Hva er målene med legemiddelbehandling av KOLS?

A

Behandlingen har ingen stor innvirkning på sykdomsutviklingen eller dødeligheten, men den kan gi mindre symptomer, færre og mindre akutte forverringer og bedre helsetilstanden generelt.

40
Q

Hvilke legemiddelgrupper brukes i behandling av pasienter med KOLS?

A 
Legemidler som utvider bronkiene (beta-2-agonister, antikolinerge midler og teofyllin)
Glukokortikoider til inhalasjon
Fosfodiesterase-4-hemmere
Vaksiner
Oksygen
41
Q

Når gis legemidler som utvider brokialmuskelaturen til pasienter med KOLS?

A

Ved behov ved forverringer og kan også gis over lengre tid for å redusere eller hindre mer kroniske symptomer.

42
Q

Hos hvilke type KOLS-pasienter anvendes glukokortikoider som inhalasjon i behandling?

A

Disse legemidlene brukes hos de pasientene med de alvorligste symptomene. Gjerne i kombinasjon med beta-2-agonister.

43
Q

Når brukes fosfodiesterse-4-hemmere i behandling av KOLS-pasienter?

A

Det brukes som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med alvorlig KOLS, spesielt de som har hyppige eksaserbasjoner (forverringer av plager). Det er ment som en tilleggsbehandling til bronkidilaterende medisiner. Det har ingen plass i behandling av akutte eksaserbasjoner.

44
Q

Hvordan virker fosfodiesterase-4-hemmere?

A

Medikamentet virker ved å dempe betennelser i luftveiene ved KOLS. Det reduserer antallet alvorlige eksaserbasjoner og virker ved å bedre lungefunksjonen. Virkningen sees først og fremst hos pasienter med alvorlig KOLS.

45
Q

Hvor ofte anbefales det spesielt å ta influensavaksine og når anbefales det å ta pneumokokkvaksine, når man har alvorlig KOLS?

A

Hver høst for influensavaksinen. Hvert 5. år for pneumokokkvaksine.

46
Q

Når anbefales oksygenbehandling til KOLS-pasienter?

A

Langvarig oksygenbehandling i hjemmet vil bedre prognosen hos pasienter som har vedvarende lav oksygenmetning i blodet. Hos de fleste av disse pasientene kan en oppnå høyere oksygenmetning med en liten tilførsel av oksygen gjennom nesekateter.

47
Q

Hva er aktuell behandling av en pasient med akutt forverring av KOLS?

A

Disse kan øke dosen med beta-2-agonister og antikolinerge midler.

48
Q

Hva er akutt bronkitt? Hva forårsakes sykdommen som oftest av?

A

Det er en infeksjon i luftrør og bronkiene. Det forårsakes som oftest av virus.

49
Q

Hva er symptomene ved akutt bronkitt?

A

Sårhet i bryst og hals, samt hoste med gulgrønt oppspytt og av og til også pipende respirasjon.

50
Q

Hva er vanlig behandling for akutt bronkitt?

A

Ro, røykeforbud, rikelig væskeinntak, og Paracetamol eller Ibuprofen ved smerter eller feber.
Ved tørrhoste som ødelegger for nattesøvn: hostedempende legemidler.

51
Q

Hva kan gjentatte akutte bronkitter tyde på?

A

Udiagnostisert astma eller kols.

52
Q

Hva defineres pneumoni som?

A

Pneumoni (lungebetennelse) defineres som en infeksjon i lungevevet.

53
Q

Hvilke mikrober er pneumonier vanligvis forårsaket av i Norge?

A

Streptokokkus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Mycoplasma, Clamydia og virus.

54
Q

Hvilke pasienter trenger betennelsesdempende legemidler og hvilke trenger bare åpnende legemidler?

A

De fleste med astma trenger betennelsesdempende legemidler, mens mange med KOLS får tilstrekkelig hjelp av åpnende legemidler.

55
Q

Hvilket naturlig hormon skal steroider etterlikne?

A

Steroider brukes i antiinflammatorisk behandling hos astmapasienter og hormonet steroider etterligner er kortisol som produseres i binyrebarken.

56
Q

Hvilke bivirkninger får man ved å bruke glukokortikoider?

A

Munntørrhet
Heshet
Soppinfeksjon i munnhulen og svelg

Dette kan forebygges ved å skylle munnen og gurgle halsen etter hver dose
Bruk av inhalasjonskammer kan også hjelpe

57
Q

Hva er behandlingstrappen ved astma?

A

Trinn 1: korttidsvirkende beta-2-agonister ved behov
Trinn 2: Lavdose inhalasjonssteroid eller leukotrien antagonist
Trinn 3: Langtidsvirkende beta-2-agonist + lavdose inhalasjonssteroider
Trinn 4: Langtidsvirkende beta-2-agonist + høydose inhalasjonssteroider
Trinn 5: perorale steroider eller omalizumab

58
Q

Hvilke legemidler må brukes med forsiktighet av pasienter med KOLS eller astma?

A

Legemidler som er respirasjonsdempende
Eksempler:
Opioidanalgetika (morfin, fentanyl, oxycodon ….)
enzodiazepiner (Sobril, Vival …)

Legemidler som kan utløse astmaanfall
Eksempler:
NSAIDs, ASA

Betablokkere inkl. øyedråper

59
Q

Hvordan anvendes en inhalasjonsaerosol?

A

o Pust SAKTE inn, utløs dose og fortsett å trekke pusten sakte inn
o Kammer kan brukes for de med koordinasjonsvansker

60
Q

Hvordan anvendes tørrstoffinhalatorer?

A

o Pust dypt og kraftig inn

o Følsom for fuktighet

Legemidler Og Bruken Av Dem (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions