Grunnleggende Kunnskap

Question 1

Hva betyr farmakodynamikk?

Answer 1

Hvordan legemidlet påvirker kroppen.

Question 2

Hva betyr farmakokinetikk?

Answer 2

Hvordan kroppen påvirker legemidlet.

Question 3

Hva kan forstårs som legemidler i følge legemiddelloven?

Answer 3

Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk til å påvise sykdom.

Question 4

Hva består legemidler av?

Answer 4

Virkestoff: som er den kjemisk aktive bestanddelen i legemiddelet
Hjelpestoff:
- Bindemiddel og fyllstoff (tabletter)
- Fettstoff (salver)
- Mikstur (væske, smakstilsetning, konserveringsmiddel)

Question 5

Hvilke to hovedtyper av legemiddelpreparater finnes på markedet?

Answer 5

1. Originalpreparater: har patent på et virkestoff i 20 år

2. Synonympreparater: andre kjøper rettighetene til å lage legemidler med samme virkestoff etter 20 år

Question 6

Fortell kort om klassifisering av preparater.

Answer 6

Reseptpliktige legemidler klassifiseres i kategoriene A, B og C.
A- narkotiske legemidler: morfin, sentralstimulerende legemidler
B- vanedannende legemidler: kodein
C- alle andre reseptpliktige legemidler: hormoner, antibiotika
Siste kategori er reseptfrie legemidler.

Question 7

Hva er kravene for at et legemiddel kan være reseptfritt?

Answer 7

• Lett å gjenkjenne aktuelle symptomer
• At tilstanden er enkel å selvbehandle
• Liten helsefare ved feilbruk

Question 8

Hvor kan legemidler selges?

Answer 8

Primært på apoteket, men med spesiell tillatelse fra myndighetene kan noen reseptfrie legemidler selges i butikker eller på bensinstasjoner.

Question 9

Hva er uregistrerte legemidler?

Answer 9

Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse.

Question 10

Hva er resept?

Answer 10

Bestilling av legemidler til bruk for en bestemt person.

Question 11

Hva er en rekvisisjon?

Answer 11

Det er en bestilling av legemidler til lagerhold, for eksempel i sykehus.

Question 12

Hva er rekvirering?

Answer 12

Omfatter alle muntlig og skriftlig bestilling av legemidler. Andre hverdagslige uttrykk for å rekvirere er å forskrive, ordinere eller å bestille legemidler.

Question 13

Når kan legemidler rekvireres på blå resept?

Answer 13

Når pasienter har kroniske sykdommer som behandles i mer enn 3 måneder i løpet av ett år.

Question 14

Hva betyr uttrykkene compliance/adherence i legemiddelbransjen?

Answer 14

Pasientens etterlevelse av et medisinsk råd

Question 15

Hva kan være grunner til dårlig etterlevelse fra pasientens side når hen skal følge det legen har forskrevet?

Answer 15

-pasienten kan ha fått for mye eller for lite av legemiddelet
-at hen ikke tar medisinene
-at vedkommende tar riktig dose men til feil tid
Dårlig etterlevelse kan være bevisst eller ubevisst
-glemmer å ta legemiddelet (demens eller at man ikke har symptomer lengre)
-misforståelser rundt hvordan legemiddelet skal brukes
-redd for at legemiddelet skal være farlig
-legemiddelet gi uakseptable bivirkninger
-pasienter mener at de ikke er syke (schizofreni)
-noen mener at legemiddelet de tar ikke har noen effekt
-dyrt og vil ikke hente det ut på apoteket

Question 16

Hvordan kan man forebygge feil i legemiddelbehandling fra helsepersonellet?

Answer 16

• Gode rutiner for legemiddelhåndtering, spesielt dobbeltkontroll og journalføring. Nøyaktig og fullstendig journalføring og dokumentering av legemiddelutlevering, effekt og bivirkninger er viktig.
• Skriftlige prosedyrer, er en detaljert beskrivelse av hvordan en bestemt arbeidsoppgave skal gjennomføres: hvem som skal utføre, hva som skal gjøres, når og hvor det skal gjøres, hvilket utstyr som skal brukes, hvordan skal det dokumenteres også videre..
• Vedlikehold av kunnskap og ferdigheter, faglig oppdatering.
• Bruk av endose og multidosepakninger.
• Ryddige og oversiktlige legemiddellagere
• Elektronisk journal og resept, bedre overføringen av pasientrelevant informasjon mellom omsorgsnivåene.

Question 17

Fortell kort om de 4 stadiene i utviklingen av et nytt legemiddel.

Answer 17

Legemiddelutprøvninger på mennesker deles inn i fire faser etter hvor langt i utviklingsprosessen.
Fase 1: 100 frivillige: hensikt å undersøke om stoffet har mulig terapeutisk effekt. I denne fasen blir det testet om stoffet har effekt og hvor godt det tolereres
Fase 2: det potensielle legemiddelet gis til 100-200 mennesker: har til hensikt å komme frem til riktig terapeutisk dose, hvordan legemiddelet skal tas og hvor lenge behandlingen skal vare.
Fase 3: det nye legemiddelet prøves ut blant en større gruppe (500-5000 mennesker). Hensikt å få bekreftet legemiddelets effekt og sikkerhet ved den aktuelle sykdommen og i den aktuelle pasientgruppen.
Fase 4: studiene i denne fasen blir utført etter at legemiddelet er kommet ut på markedet. Har til hensikt å videreføre innsamling av dokumentasjon av effekt og sikkerhet.

Question 18

Hva betyr farmakodynamikk?

Answer 18

Læren om legemidlenes effekter og hvordan de virker på eller i organismen

Question 19

Hva betyr farmakokinetikk?

Answer 19

Læren om legemidlenes ”bevegelse” eller skjebne i kroppen, hva som skjer med et legemiddel i kroppen fra det gis til det er ute av kroppen

Question 20

Hva betyr legemiddelform? Hvilke er de mest brukte legemiddelformene?

Answer 20

Det vil si den formen legemiddelet foreligger i.

De mest brukte er tabletter, kremer og inhalasjoner.

Question 21

Hva vil legemidelets formulering si?

Answer 21

Måten et legemiddel er laget eller «formulert» på, betegnes som legemiddelets formulering.

Question 22

Hvilke to ulike effekter kan et legemiddel ha?

Answer 22

Lokal eller systemisk effekt.

Question 23

Nevn ulike legemiddelformer.

Answer 23

Tabletter, kremer, inhalasjoner, injeksjoner, miksturer, salver, plastre, øyedråper, nesespray og vagitorier.

Question 24

Nevn ulike legemiddelformuleringer.

Answer 24

Depottabletter
Smeltetabletter
Enterotabletter
Tyggetabletter
Brusetabletter
Resoribletter
Miksturer/dråper
Kapsler
Inhalasjonsmedisin

Question 25

Nevn ulike målmmolekylder legemiddelet kan virke på.

Answer 25

Reseptorer- de fleste legemidlene binder seg her.
Ionekanaler
Transportproteiner (transportmolekyler)
Enzymer
Andre målmolekyler

Question 26

Hva må til for at et legemiddel skal gi effekt?

Answer 26

• Legemiddelet må finnes i tilstrekkelig høy konsentrasjon på virkestedet (høy nok dose)
• Legemiddelet må kunne binde seg til målmolekylet (stimulere eller blokkere)

Question 27

Hva er en agonist?

Answer 27

Et legemiddel som kan stimulere reseptorene maksimalt 100% bare konsentrasjonen på virkestedet er høy nok, kalles en agonist.

Question 28

Hva er en antagonist?

Answer 28

Hvis legemiddelet blokkerer reseptoren slik at den ikke kan stimuleres, for eksempel av kroppsegne stoffer kalles en antagonist.
Stoff som binder seg til en reseptor og blokkerer denne.
Viktige legemidler ved overdoser for å blokkere det originale legemiddelets effekt.

Question 29

Hva kalles legemidler som stimulerer reseptorer maksimalt 100 % ved høy nok konsentrasjon? Hva kalles legemidler som kun stimulerer reseptorene delvis uansett hvor høy konsentrasjonen på virkestedet er?

Answer 29

Første: ren agonist.

Andre: partiell agonist.

Question 30

Hva er morfin og nalokson i forhold til hverandre?

Answer 30

Morfin er en agonist mens nalokson er en antagonist. Ved overdose av morfin vil nalokson være nødvendig behandling fordi nalokson blokkerer opioidereseptorene i hjerneceller (f.eks), eller om det for eksempel er gitt for høy dose ved smertelindringsbehandlig fordi en av bivirkningene ved morfinoverdose er pustevansker.
De aktuelle reseptorene i dette eksempelet heter opioide q/u-reseptorer

Question 31

Hva er et legemiddels affinitet?

Answer 31

Et legemiddels tilbøyelighet til å binde seg til en reseptor. Jo sterkere et legemiddel binder seg til reseptoren, desto høyere er affiniteten.

Question 32

Har morfin eller nalokson høyest affinitet? Hva innebærer dette i praksis?

Answer 32

Nalokson. Dette innebærer at nalokson vil fortrenge morfin fra q/u-reseptorene og oppheve morfineffekten selv om morfin er tilstede i høyere konsentrasjoner enn nalokson ved disse reseptorene.

Question 33

Hva angir selektiviteten til et legemiddel?

Answer 33

Selektivitet: angir antall effekter et legemiddel har og/eller hvor mange organsystemer som påvirkes.
Hvis et legemiddel har høy affinitet til en bestemt reseptor, men betydelig lavere affinitet til andre reseptorer, sier vi at legemiddelet har høy grad av selektivitet for denne reseptoren.

Question 34

Hvordan defineres potens i farmakologien? Handler potens om effektiviteten til legemiddelet?

Answer 34

Effekt per vektenhet (f.eks. milligram) av et legemiddel. Hvilken legemiddeldose som er nødvendig for å oppnå en bestemt effekt.

Det handler ikke om effektivitet! Legemidler med ulik potens er like effektive- begge oppnår optimal effekt, men det trengs en mindre dose av det ene legemiddelet enn det andre for å oppnå denne effekten (altså et legemiddel med høyere potens).

Question 35

Hva menes med terapeutisk bredde?

Answer 35

Avstanden mellom den dosen som gir den ønskede effekten og den dosen som gir uønsket effekt.

Question 36

Hva innebærer det at et legemiddel har liten terapeutisk bredde?

Answer 36

Hvis legemiddelets dose for ønsket effekt og dosen for uønsket effekt har liten avstand. Disse midlene er potensielt alltid farlige og må brukes med aktsomhet. En litt for høy dose kan føre til alvorlige bivirkninger eller i verste fall død.
Bruk av de verste av disse er kun tillatt ved sykdommer som ubehandlet har svært høy dødelighet, som kreft.
Eks. Warfarin (blodfortynnende), Marevan (blodfortynnende), Teofyllin (astma), cytostatika (cellegift).

Question 37

Forklar fenomenet toleranse.

Answer 37

Med langvarig bruk av visse legemidler kan effekten bli dårligere med tiden. Dette skyldes av målmolekylene tilpasser seg bruke av legemidlene, slik at det etterhvert trengs en kraftigere stimulering av målmolekylet for å få samme effekten. Dette fenomenet kalles toleranse, og er mest kjent for legemidler med misbrukspotensial som opioider.

Question 38

Forklar fenomenet abstinens.

Answer 38

Mest sannsynlig forårsaket av samme fenomen som toleranse, nettopp at målmolekylet har tilpasset seg bruken av legemiddelet. Om man slutter brått på stoffer som kroppen har tilvendt seg kan man oppleve abstinensplager i varierende grad. Koffeinslutt kan gi vage symptomer mens røykeslutt kan gi kraftige symptomer.

Question 39

Hvilke 3 faser kan legemiddelets vei gjennom kroppen deles inn i?

Answer 39

• Absorpsjon – Opptak av legemidlet til blod
• Distribusjon - Fordeling av legemidlet i kroppen fra blod til perifere vev
• Eliminasjon – Fjerning av legemidlet

Siste punktet deles igjen opp i metabolisme (nedbrytning av legemiddelet i kroppen) og ekskresjon (utskilling av legemiddelet fra kroppen)

Question 40

Hva omfatter absorpsjon?

Answer 40

Det som skjer med legemiddelet fra det tas opp til det kommer over i blodbanen og skal transporteres til virkestedet.

Question 41

Hva er spesielt med på å bestemme hvor mye legemiddel som kommer fram til virkestedet?

Answer 41

Måten legemiddelet tas opp på.

Question 42

På hvilke 2 måter kan tilførselen av legemiddelet skje på?

Answer 42

Enten kan legemiddelet passere gjennom leveren til virkestedet eller det transporteres til virkestedet uten å passere leveren.
Legemiddelet kan i tillegg gis direkte på virkestedet.

Question 43

Hva innebærer enteral tilførsel av et legemiddel?

Answer 43

Legemidler som svelges, tas opp av tarmen, transporteres via vena portae til leveren på sin videre vei.

Question 44

Hva innebærer parenteral tilførsel av et legemiddel?

Answer 44

Når legemiddelet gis som en injeksjon eller infusjon. Legemidler går da utenom leveren til virkestedet

Question 45

Eksempler på parenterale tilføringsformer?

Answer 45

Via munnslimhinnen, som å legge legemidler under tunga=resoribletter) og suppositorier (stikkpiller) fordi disse områdene ikke har drenasje til vena portae og transporteres derfor til virkestedet uten at de går via leveren først

Question 46

Hvilke passasjehindere finnes i kroppen for legemidler?

Answer 46

-Passasjen til ventrikkelen. Tablettene kan sitte igjen i svelg eller øvre del av spiserør i flere timer etter at de ble tatt. Dette kan gi redusert eller bortfalt effekt. I tillegg kan noen tabletter av høye konsentrasjoner gi etseskader. Derfor bør tabletter tas i oppreist stilling med minst et halvt glass vann.
-Magesyre. Har en pH på mellom 1-2 og utsetter legemidelmolekyler for store påkjenninger. For legemidler som ikke tåler det sure miljøet dekkes disse med et ekstra skall ytterst. Skallet sikrer at legemiddelet ikke løser seg opp før i tynntarmen hvor pH en er betraktelig høyere. Denne typen tabletter heter enterotabletter.
-Ventrikkelens tømmingshastighet. Antikolinerge legemidler (som eksempelvis brukes ved urininkontinens, depresjoner og psykoser) forsinker tømmingshastigheten. Og siden de fleste legemidler som tas i tablettform absorberes i svært liten grad av slimhinnen i ventrikkelen kan det medføre at effekten av legemiddelet forsinkelse og at det tar lang tid før det virker. Ved kvalme er også ofte ventrikkeltømmingen nedsatt.
-Legemidler og måltider. Inntak av mat vil som oftest forsinke transporten av legemidler fra ventrikkelen og ut i tarmen. Andre legemidler bør tas med mat.
Inntak av legemidler i fastende tilstand vil normalt gi raskere effekt og høyere konsentrasjon av legemiddelet i blodet
Mat kan nedsette konsentrasjonen av legemidler
Mat kan redusere bivirkninger, som kvalme ved NSAIDs.
Nedbryting i tarmen. Noen legemidler kan ikke gis peroralt fordi de brytes ned i tarmen av fordøyelsesenzymer. Dette gjelder særlig legemidler som består av aminosyrer. Insulin kan av denne grunn kun gis som injeksjon eller infusjon.
-Opptak fra tarmen. Legemidler må være både vannløselige og fettløselige, relativt små, og foreligge i uionisert form (ikke ladd). Noen legemidler blir for store.
-Metabolisme i leveren. I leveren finnes det enzymer som kan metabolisere legemiddelet, slik at en større eller mindre del av legemiddelet som er absorbert fra tarmen elimineres underveis. Førstepassasjemetabolisme for et legemiddel- hvis en betydelig andel av det tilførte legemiddelet inaktiveres ved metabolisme i leveren før det når systemsirkulasjonen.

Question 47

Hva menes med biotilgjengelighet av et legemiddel?

Answer 47

Den delen av legemidlet som når fram til systemsirkulasjonen

Question 48

Hva avhenger biotilgjengeligheten av?

Answer 48

Avhengig av administrasjonsmåte og formulering

Question 49

Hva innebærer distribusjon av legemiddel ut i kroppen?

Answer 49

Når legemiddelet har kommet ut i blodet handler distribusjonen om fordelingen av legemiddelet i kroppen og transport til virkestedet.

Question 50

Hvordan transporteres legemidler rundt i kroppen?

Answer 50

Med blodet. Og bundet til plasmaprotein, spesielt albumin, i varierende grad. Alt fra 0 % til 100 % binding.

Question 51

Hvordan foregår transport fra blodet og ut til virkningsstedet?

Answer 51

Alle legemidler som virker utenfor blodbanen må passere biologiske membraner for å komme fra blodet og fram til virkestedet.

Question 52

Hva forteller distribusjonsvolumet?

Answer 52

Distribusjonsvolumet forteller noe om hvor i kroppen legemiddelet i all hovedsak fins. Når distribusjonsvolumet er lite, gjenfinnes mesteparten av legemidlet i blodbanen og lite andre steder. Når distribusjonsvolumet er stort, gjenfinnes mesteparten av legemiddelet i vev utenfor blodbanen.

Question 53

Hvilken kliniske betydning har distribusjonsvolumet i legemidler?

Answer 53

Det er bare legemidler med lite distribusjonsvolum (og lav binding til plasmaproteiner) som kan fjernes fra kroppen ved hjelp av hemodialyse etter inntak av overdoser. Eks. Litium.

Question 54

Hvor skjer eliminasjonen av legemidler?

Answer 54

Primært fra leveren og nyrene, hvor nyrene kan skille ut vannløselige legemidler. Kroppen er avhengig av at leveren metabliserer fettløselige legemidler til mer vannløselige metabolitter for å kunne kvitte seg med disse.
Metabolisme kan skje andre steder i kroppen også: plasma, tarm, galle/feces, respirasjonen.

Question 55

Hva skjer når fettløselige legemidler metaboliseres i lever?

Answer 55

De mer vannløselige metabolittene skilles ut via nyrer (urin) eller galle (feces).

Question 56

Under eliminasjon av et legemiddel. Hvilken faktor kan være med på å gi varierende effekt fra person til person?

Answer 56

Ulik enzymaktivitet i leveren.

Question 57

Hva innebærer legemiddeltilstanden når det er oppstått en likestilling?

Answer 57

Når et legemiddel inntas regelmessig vil mengden legemiddel i kroppen og konsentrasjonen i plasma gradvis øke inntil det etterhvert elimineres like mye legemiddel per tidsenhet som det blir inntatt.

Question 58

Hva er et legemiddels clearance?

Answer 58

Uttrykker hvor mye legemiddel som elimineres fra plasma per tidsenhet, enten pga omdannelse til metabolitter eller ren utskillelse. Høy clearance= mye legemiddel forsvinner fra kroppen.

Question 59

Hva defineres halveringstid som, for et legemiddel?

Answer 59

Den tiden det tar før konsentrasjonen av et legemiddel i plasma synker til det halve.

Question 60

Når oppnår man likevekt av et legemiddel i kroppen?

Answer 60

Etter fem halveringstider.