Kognisjon, selvet, identitet Flashcards

1
Q

Narrativ identitet

A

spesifikke historier man har om hvordan de har blitt det mennesket de har blitt. Innebærer en persons rekonstruksjon av fortiden, hvordan jeg ble det jeg ble, samt en persons fremstilling av fremtiden, hvem de vil bli. Gir koherens og mening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Livshistoriemodell for identitet

A

Lager historier om oss selv, integrerer hendelser, rekonstruerer fortiden, forestiller oss framtiden. Kontinuitet og mening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

McAdams’ teori om personlighetsutvikling

A

Ser på personlighetstuvikling som tre tråder/lag, som oppstår og utvikles gjennom livet.
1. Disposjonelle trekk - sosial aktør
2. Motivasjonsplan - motivert agent
3. Narrativ identitet - selvbiografisk forfatter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Første tråd/lag i McAdams’ teori

A

Utviklingen av mennesket som en sosial aktør. Starter livet kun som en sosial aktør.
- Tidlige temperamentbaserte indikasjoner - fullutviklet disposjonelle personlighetstrekk.
- Personlighetstrekk reflekterer de ulike sosioemosjonelle stilene mennesker bruker for å uttrykke sine karakteristiske roller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Andre tråd/lag i McAdams’ teori

A

Utviklingen av mennesket som en motivert agent. Nå er man en sosial aktør + motivert agent.
- Utviklingen av theory of mind, barnet opplever selvet som en aktør med ønsker og planer.
- Voksenalder, tråden utviklet seg til en «motivasjonsplan», verdier og mål for livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Tredje tråd/lag i McAdams’ teori

A

Utviklingen av mennesket som en selvbiografisk forfatter.
- Konstruksjonen av narrativ identitet, hvordan man som en selvbiografisk forfatter, skaper en integrert historie om selvet.
- Starten av 20-årene - død

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Agency (aktørskap)

A

(Typer agency)
Kontroll og forståelse (self-mastery)
- Til hvilken grad individet klarer å påvirke/endre deres eget eller andres liv.
- oppløfting, mestring eller status.
- Livshistorier preget av mestring og evnen til å kontrollere sitt eget liv.

Å få styrke (empowerment)
- Får styrke fra noe større enn seg selv, blir bedre (f.eks. Gud, naturen, lærer)

Status/seier
- Anerkjennelse fra selv og andre, mestring, seier

Å mestre
- Ikke avhengig av å vinne over noen eller får anerkjennelse fra andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Communion (tilhørighet)

A
  • Til hvilken grad individet opplever interpersonelle bånd med andre, gjennom kjærlighet, vennskap.
  • Livshistorier preget av intimitet, omsorgsfullhet og fellesskap.

(Kategorier)
Dialog
- Samtale som er gode i seg selv
- Gjensidige

Hjelpe/bry seg om
- Hjelpe andre, omsorg

Kjærlighet/vennskap

Tilhørlighet
- f.eks. hendelse med familien rundt seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kausal koherens

A

Evnen til å konstruere årsaksforklaringer til en hendelse. Evnen til å forstå og forklare hvordan hendelser kan føre til, endre, eller være av betydning for senere hendelser i livet.
- Øker med alderen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Tematisk koherens

A

referer til et overordnet tema, verdi eller prinsipp, som integrerer/er felles for mange av episodene i livet til et individ. Dette temaet gjenspeiler essensen av hvem man er, og hva livet deres handler om.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Ulike tilnærminger til å forstå personer

A
  • Implisitte motiver
  • Kognitive tilnærminger (ikke viktig)
  • Selvet
  • Narrativer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Selvet

A

Folks opplevelse av seg selv
- Har kontinuitet på tvers av situasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Narrativer/livshistorier

A

Folks historier om seg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Lag og strukturer til selv-representasjoner

A
  • Personlig, “jeg er en snill person”
  • Relasjonell, “jeg er Ola sin venn”
  • Sosial, “jeg er en populær fyr”
  • Kollektiv, “jeg er norsk”
  • De er ikke uavhengige - har noe å si for hverandre
    (f.eks. uføretrygd (kollektiv) påvirker personlig og relasjonelt nivå)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kan man studere selvet?

A
  • Skinner: Selvet hører ikke hjemme i vitenskapen!
  • Rogers: Jo :)

Mye diskusjon, er selvet sosialt konstruert eller en del av menneskenaturen?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor har vi et selv?

A
  • Selv-regulering: langtidsplanlegging, framtidige mål, ideelle selv
  • Filter for informasjonsbehandling (vi velger hva vi følger med på)
  • Forstå andre gjennom seg selv
  • Identitetsprosess: sosial identitet for å øke tilhørighet
17
Q

Hva deler vi selvet inn i?

A
  • Self-Awareness
  • Self-Representations
18
Q

Self-Awareness

A

“Jeg” som subjekt

19
Q

Self-Representations

A

“Meg” som objekt

20
Q

Hvordan måler vi utvikling av selvet?

A
  • Lingvistiske (språklige) markører
  • Kognitiv-atferdsmessige markører
  • Emosjonelle markører
21
Q

Språklige markører

A
  • Ord som jeg, meg, min
  • Fortellinger om hendelser som er viktige for barnet
    -> Begynnnende selv rundt 18-24 måneder
22
Q

Kognisjon og atferd

A

Kjenner igjen seg selv i speil, imitering, rolletaking
-> Rundt 2 år - rouge mirror test

23
Q

Emosjonelle markører

A
  • Empati, hjelpe andre
    -> Rundt 18 måneder
  • Like etter: selvfokuserte emosjoner (skam, stolthet, flau osv.)
24
Q

Utvikling av selvbilde

A
  • Rundt 3 år: Barn kan beskrive seg selv konkret (“jeg er en gutt”)
  • 3-8 år: Mer komplekst og integrert bl.a. pga. utvikling av hukommelse
  • Rundt 5 år: Barn danner stabile oppfatninger av sin verdi
  • Ungdomsårene: Skiller mellom faktisk og ideelt selv (stor diskrepans fører til lavt selvbilde)
25
Q

Rekonstruere fortiden

A
  • Parforhold som tar slutt -> Endre tolkning av egne og andres handlinger
  • Økende alder -> endring av verdier -> omtolking av fortid
  • Dramatiske hendelser som fører til endrede idealer/forventninger til folk -> omtolke fortiden
26
Q

Mening

A

Fra å ha lært noe av en spesifikk hendelse, til å konstruere en mer generell innsikt i livet
- mer sammenhengende bilde av oss selv etter hver som vi blir eldre

27
Q

Historier vi ikke klarer å fortelle?

A
  • Uforståelige ting, f.eks. psykose
  • Skam, f.eks. uaktsomt drap
  • Historier som ikke passer inn i den kulturelle historien, f.eks. ufør
28
Q

Livshistorieintervju

A

En måte å kartlegge et individs narrativ identitet på, og videre identifisere essensen/tematikken i NI. utviklet av McAdams.

29
Q

Autobiografisk reasoning

A

evnen til å skape sammenheng mellom ulike tidsperioder/episoder i livet, og se hvordan viktige hendelser kan påvirke personlighet og utvikling. Skaper en sammenhengende forståelse av oss selv, og livet.
Øker gjennom livet.

Former for det:
- Tematisk koherens
- Kausal koherens
- Meningsdannelse

30
Q

Aspekter ved narrativ identitet

A
  • Autobiografisk reasoning (kognitivt)
  • Sosial kontekst (selvet forteller historier, som videre skaper nye selv)
  • Kultur (meningsdannelse, hemmer og fremmer)
  • Variasjon i narrativ identiteter har prediksjonskraft (selvrapporter SWB, depresjon)
31
Q

Utvikling av narrativ identitet

A
  • 3-4 år: enkle historier fra nylig fortid
  • Barnehagen: kronologi, hovedagent som er målrettet og møter/løser utfordringer med en avslutning.
  • Barneskolen: starter å internalisere kulturelle skript (hvordan et normativt liv ser ut i spesifikk kultur)
  • Ung voksen: kausal koherens og tematisk koherens
  • Voksne: tydeligere begynnelse og slutt, frempek og retrospeksjon
  • Eldre: meningsdannelse, filosofi, realistiske fortellinger
32
Q

Vanligste kodingssystemene av narrativ identitet

A
  • Agency
  • Communion
  • Redemption
  • Contamination
  • Koherens
  • Mean making
  • Exploratory narrative processing
  • Coherent positive resolution

Hvilke som er relevant, avhenger av hvilke aspekter av narrativ identitet man ønsker å undersøke.

33
Q

Høy N og narrativ identitet

A
  • konstruerer fortellinger som er preget av negativ emosjonalitet, mindre utvikling/vekst, mindre perspektivtakning.
  • Høyere contamination (positive hendelser = plutselig negative)
  • Repeterende negativ atferd (lærer ikek)
34
Q

Høy O og narrativ identitet

A

Åpenhet til nye erfaringer er assosiert med mer komplekse historier, med flere komponenter
- Høy tematisk koherens.

35
Q

Master narrativ

A

Et kulturelt skript som er lett tilgjengelig, ved en spesifikk identitet (nasjon, etnisitet, seksualitet)

5 trekk:
- Nytte
- Ubiquitous (alle vet om det)
- Usyngelig (frem til det blir brutt)
- “Obligatorisk”
- Rigid