kapittel 13 Flashcards
Hva er hovedinnholdet i nevropsykologien?
Den studerer hvordan strukturer og prosesser i hjernen har forbindelse med menneskets tanker, følelser og atferd. Har siden 1960 mottatt betydelig inspirasjon fra den kognitive psykologien om studier av disse prosessene i oss. MR- skanning og emosjonelle prosesser har de siste 30 årene også blitt et hjelpemiddel og sentralt tema.
Gjør rede for de ulike sansenes oppbygning og funksjon.
Den enkelte sans har spesialiserte sanseceller som registrerer inntrykk, hvor det ledes impulser gjennom nerver til ulike sentre i hjernen, der sanseinntrykket blir tolket. Vi har følgende sanser: syn, hørsel, lukt, smak, følelse og likevekt.
- Pugg delene og prosessene på side 279- 282.
Forklar hvordan nervesystemet er bygd opp.
Det er bygd opp sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet som er alle nervene i resten av kroppen. Sistnevnte består av en viljestyrt del, det somatiske nervesystemet, og en ikke viljestyrt del, det autonome.
Nervecellene består av tre grunnleggende komponenter- Hvilke?
Cellelegeme hvor det løper ut en fibertråd, aksonet som kan være fra noen få millimeter til mange centimeter lang, og som i tuppen deler seg i flere grener. Aksonets funksjon er å sende ut elektriske signaler til andre nerveceller. Signalet fra aksonet blir sendt til de mottakende nervecellenes dendritter, som har i oppgave å motta signaler fra andre nerveceller.
Hva er en synaptisk forbindelse?
En synapse er det området der aksonet fra en nervecelle møter en dendritt fra en annen nervecelle. Kan være fra 1000 til hele 10 000 synapser på nervecellenes dendritter. Blir aktivert som følge av stimuli, og kan ses på som et uttrykk for hjernens artsbetingede formbarhet.
Hva menes med hjernens artsbetingede plastisitet?
Den er plastisk eller formbar og er konstruert til å tilpasse seg det miljøet og de påvirkningene den blir utsatt for. Lærer å orientere seg i forhold til veldig mange faktorer rundt oss. Når en del av nervecellene mottar et bestemt stimuli en gang, aktiveres flere celler neste gang, fordi hjernen nå vet hva slags stimuli det er snakk om. Oppstår også et tenningsmønster.
Hva er myelinisering?
Det betyr at det blir dannet en beskyttende fettskjede rundt nervecellens akson, noe som medfører at signalene kan bli sendt raskere og med større nøyaktighet gjennom aksonet til de mottakende dendrittene som sitter i andre nerveceller. Myelinet har innsnøringer hvor ladde ioner passerer ut og inn til aksonet.
Beskriv kort hjernens oppbygning og funksjoner.
- Lillehjernen: ligger nederst i bakhodet og har som oppgave å samordne muskelbevegelser fra både små og store muskler, slik at de kan foregå mest mulig hensiktsmessig. Riktig kraft, tempo, osv. Inneholder også senter som opprettholder kroppens balanse og holdning.
- Storehjernen består av flere deler:
- Hjernebarken er overflaten av storehjernen og er en grå substans med et foldet utseende, og som inneholder 70-80 prosent av alle nerveceller i hjernen. Tar seg av de grunnleggende kognitive prosessene.
- Venstre- og høyre hjernehalvdel. Er en dyp fure i storehjernen som deler den i to. De er forbundet av hjernebjelken, en tykk bunt av nervetråder som sørger for kommunikasjon mellom delene. Hver hjernehalvdel deles videre inn i isselapp (sanseinntrykk fra huden går hit), nakkelapp (synsinntrykk), tinninglapp (lydinntrykk) og pannelapp. Sistnevnte er hvor informasjonen fra de andre delene ender opp og hvor det foregår en kompleks informasjonsbehandling.
- Det limbiske system og de basale langliene. De basale finnes i begge hjernehalvdelene og inngår som en del av kroppens motoriske system, og det limbiske system. Amygdala og hippocampus er de to største limbiske kjernene. Er sentralt i forbindelse med følelser og hukommelse.
- Hjernestammen utgjør den nederste delen av hjernen sammen med lillehjernen. Her ligger senteret for sirkulasjon og åndedrett. Talamus ligger her som en relestasjon for alle nerveimpulsene og sansene som passerer gjennom den på vei til videre behandling ellers i de andre delene. Hypotalamus ligger også her og har kontakt med det autonome nervesystemet, og en av dens oppgaver er å sørge for utskilling av hormoner i hypofysen. Er bindeledd mellom nerve- og hormonsystemet.
Hvilken oppgave har hormonene i kroppen? Gi eksempler.
Bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen, ofte i samspill med nerveimpulser. Er avgjørende for kjønnsutviklingen, seksualatferden og aggresjonsnivået vårt. De fleste hormonene produseres i endokrine kjertler. Binyrene
Studienett.no-21011-1021949
produserer mer enn 50 ulike som regulerer mange prosesser i kroppen og i hjernen,
blant annet aldosteron, kortisol, androgene steroider, adrenalin og noradrenalin.
Hvordan reagerer hjernen ifølge Joseph LeDoux på negative følelsesmessige opplevelser som frykt og angst? Forklar.
Han sa at mennesker som opplever det, viser en særlig aktivitet i nettopp denne strukturen. Har en skade på denne strukturen, kan en få problemer med å lese andres emosjonelle ansiktsuttrykk, som spesielt forteller om sinne og frykt. Dette kan gjelde både mennesker og dyr. Det limbiske systemet mottar signalet og svarer med en følelsesmessig reaksjon som igjen kan hemmes og justeres etter hjernebarkens oppfatning av situasjonen. Sistnevnte har som oppgave å fremme en hensiktsmessig reaksjon. Frykten har også en nødrute der sanseinntrykk kan gå direkte fra talamus til amygdala, som kan reagere på inntrykket. Er testet ut på rotter, og var effektiv ved at den reagerte mye raskere. Amygdala er i stand til å huske farlige situasjoner. Det er sistnevnte som forteller oss at vi ikke bryr oss om en ebstemt person som vi har hatt en dårlig opplevelse med tidligere, og det er hippocampus som minner oss om hvordan personen ser ut, og hvor vi har møtt den tidligere.
Forklar kort Antonio Damasios syn på forholdet mellom følelser og fornuft.
Han mente at tenkningen fungerer best når den arbeider helt uavhengig av følelser. Han mener samtidig at tenkning kan foregå uten følelser, for vi bruker for eksempel følelser i våre beslutningsprosesser til å bestemme hva vi skal fokusere på, slik at vi ikke behøver å tenke gjennom alle faktorene som inngår i beslutningsprosessen før vi handler.- Intuisjon.
Forklar hjernens straffe- og belønningssystem.
En ser på smerten, angsten og frykten som kroppens straffesystem og på lysten, velbehaget og gleden som kroppens belønningssystem. Disse følelsene er alle ment for å beskytte oss og kan aktivere kroppens kamp-/fluktsystem. I eksperiment med rotter i skinnerboks, kunne de velge mellom stimuli som utløste en positiv stimuli i hjernen og mat. I det tilfellet trykket de på pedalen flere tusen ganger i timen som utløste stimuli, og endte opp med å dø av overanstrengelse sult. Belønningssystemet vårt til daglig blir ikke aktivert av elektrisk stimulering, men av blant annet mat, kjærlighet, seksuelle aktiviteter og andre former for belønning. Dette systemet bidrar til at vi overlever, for vi kjenner for eksempel ubehag når vi er sultne, osv. Her viser det seg at rotter også velger heroin hvis de kunne velge mellom det og mat. Aper kunne også arbeide seg til døde av kokaintrang, selv om de hadde mat og drikke tilgjengelig.
