kapittel 12 Flashcards
Hva menes med taus kunnskap? Og med språklig kunnskap?
Taus kunnskap er den store delen av vår kunnskap som ikke kan forklares med ord, eller som det er vanskelig å sette ord på. Kan ses på som en ikke- bevisst form for kunnskap og kan sammenlignes med isfjellet. Går under at vi lærer de sosiale spillereglene og følger de uten å tenke over det, eller hvordan vi gjør det. Snekkeren har taus kunnskap om hvordan han skal behandle verktøyet sitt og materialene sine. Denne kunnskapen er også sentral i skolen i for eksempel gym og musikk. Er grunnlaget for den språklige og er skjult i den. Språklig kunnskap er sentralt i skolen, der elevene skal lære å gjengi innhold fra forskjellige bøker og skal vise hva de kan ved skriftlige og muntlige eksamener. Er den minste delen av kunnskapen. Er også sentral andre plasser som internett og aviser.
Gjør rede for ulike læringsteorier.
Innenfor den behavioristiske, skiller man mellom tre typer:
Studienett.no-21011-10219
- Klassisk betinging handler om å assosiere ting med hverandre når de opptrer samtidig eller like etter hverandre, og når de blir gjentatt et antall ganger. For eksempel seng og søvn, bjeffing og hund. Handler om å gjenta ting til man husker og kan det.
- Operant betinging handler om belønning som en forsterkende faktor til riktig atferd. Eller en annen del av den er læren gjennom prøving og feiling. Er mye brukt i yrkesfagutdanningene.
- Imitasjon. Man lærer mye med å observere andres handlinger, som regel mer erfarne personer.
- Piaget hadde teorier om at mennesket utviklet sine kognitive skjemaer og fikk mer kunnskap om forhold rundt deg. Assimilasjon- ser en sammenheng mellom for eksempel personlige trekk og hvorfor en person i en film er slik. Akkomodasjon- ser at det man har trodd på forhånd ikke stemmer. Må gjøre om oppfatningen sin etter å ha sett faktiske forhold.
Beskriv ulike kunnskapsformer.
- Kvalifikasjonene våre består ifølge Qvortrup av den fakta- og ferdighetskunnskapen vi har. Handler om hva man vet og kan. Annen kunnskap bygger videre på den, så en klarer seg ikke uten.
- Kompetanse handler om evnen til å finne ut av hvordan man best mulig løser et problem ved hjelp av de kvalifikasjonene vi allerede har. Er evnen til å reflektere over den kunnskapen vi har, samt å kombinere og improvisere den og gjøre bruk av den i nye situasjoner.
- Kreativitet er kunnskap om forutsetningene for den kunnskapen eller tenkningen vi benytter oss av. Det er her man begynner å spørre seg om hvorfor noe er som det er. Det er en forutsetning for at man kan endre den måten man vanligvis ser eller gjør noe på. Er nødvendig i mange situasjoner for å sørge for at ting utvikler seg. Handler mye om å revidere en gammel tenkemåte pga. nye erfaringer.
Hva er sammenhengen mellom forskjellige kunnskapsformer og ulike læringsstrategier eller undervisningsformer.
På samme måte som kunnskapsformene bygger videre på hverandre, må det samme skje innenfor for eksempel skoleverket for at elevene skal ha rett progresjon og
utvikling. Det er viktig at de ulike kunnskapsformene skal bli utfordret gjennom læringsmetoder som er tilpasset de enkelte. For eksempel gir oppgaver som utfordrer kreativiteten til elevene.
Sett opp en oversikt som viser sammenhengen mellom de ulike læringsteoriene og de ulike læringsstrategiene.
En selvstendig arbeidsform eller strategi vil stimulere kreativiteten. Utvikler kompetanse ved å ta utgangspunkt i en problemstilling som elevene skal finne en løsning på.
Hva er kreativitet? Gi eksempler på bruk av kreativitet ved problemløsing.
Handler om evnen til å integrere et bredere spekter av ideer, begreper og ferdigheter enn det som er vanlig. Brainstorming kan fremme kreativitet i problemløsing. Er om å gjøre å generere mange ideer og legge til side alle kritiske røster og andre barrierer. Jo flere ideer, jo større sjanse er det for å finne en løsning. De beste ideene kan man jobbe videre med.
Forklar hvordan motivasjon påvirker læring.
Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i motgang og medgang. Den opprettholder atferd som er rettet mot noe spesielt.
Drøft sammenhengen mellom motivasjon, mestring og læring.
Når man mestrer noe, øker motivasjonen, som igjen øker lysten for å lære mer og fortere. Mestringen handler mye om å håndtere de utfordringene som ligger i læringsprosessen. Kan styre motivasjonen begge veier. Motivasjonen styres av mange ulike faktorer, som er enten indre eller ytre:
- Nysgjerrighet - Interesse - Selvtillit - Mål- og selvbestemmelse - Belønning og straff. De påvirker hverandre og begge kan aktiveres av et spennende læringsmiljø.
