Infeksjoner

Question 1

Infeksjoner

Answer 1

Infeksjoner skyldes patogene mikrober
– bakterier, virus, sopp og parasitter

Infeksjon –> kroppen prøver forsvare seg med inflammasjon (betennelse)

Question 2

Patogene mikrober

Answer 2

–Bakterier
– Virus
– Sopp
– Parasitter

Question 3

Bakterier

Answer 3

Små, levende celler med cellevegg; har DNA, men mangler kjerne med membran
– Noen bakterier har ekstra DNA: Plasmid, - kan gi
bakteriene nye egenskaper, eks
antibiotikaresistens

 – Gramfarging 
       – celleveggen farges blå = gram positive bakterier
       – celleveggen farges rød = gram negative bakterier

 – Gramfarging er klinisk viktig mht antibiotikavalg

Question 4

Virus

Answer 4

Har nukleinsyre (DNA eller RNA), men ikke cellevegg, er mindre enn bakterier, trenger verstcelle for å formere seg

 – Inflammasjonsprosessen er ofte svakere ved 
    virusinfeksjoner enn ved bakterieinfeksjoner 

 – Virus kan gjemme seg inni celler i mange år

Question 5

Sopp

Answer 5

Større enn bakterier, har cellekjerne med kjernemembran, formerer seg ved stigende pH og svekket immunforsvar

  – T-lymfocytter beskytter mot soppinfeksjoner

Question 6

Parasitter

Answer 6

Snylter, er mer avansert enn bakterier, beveger seg

  – protozoer (eks malariaparasitter) og helminter (eks 
     bendelorm)

  – sameksistere med andre organismer (verter) på 
    bekostning av disse 
              – kan forbli i vertsdyret livet ut, eller bare en 
                 del av dens livssyklus

Question 7

Smitteveier

Answer 7

1. Endogen smitte
2. Kontakt smitte
3. Luftsmitte
4. Fekal-oral smitte
5. Inokulasjonsmitte
6. Vektorbåren smitte

Question 8

Kroppens forsvar

Answer 8

– Barriere

– Det medfødte, uspesifikke immunforsvaret

– Det ervervede, spesifikke immunforsvaret

Question 9

Barriere

Answer 9

– Hel hud
– Friske slimhinner
– Saltsyre i magesekken
– Normalflora på hud
– Slimhinner mm

Question 10

Det medfødte, uspesifikke immunforsvaret

Answer 10

– Makrofager
– Leukocytter

Question 11

Det ervervede, spesifikke immunforsvaret

Answer 11

– Det er spesialdesignet mot den enkelte mikrobe

– Det husker at det er laget antistoffer mot tidligere mikrobeantigener

– Det kan skille mellom kroppens egne antigener og fremmede antigener

– B–lymfocytter (danner antistoffer) og T-lymfocytter (T-drepe- og T-hjelpeceller)

Question 12

Lokale tegn på infeksjonsløst betennelse

Answer 12

– Det uspesifikke immunforsvaret starter en lokal inflammasjon
– rødhet, varme, hevelse, smerte

– Utslett

– Hovne lymfeknuter

– Sårsekret, abscess, empyem

– Økt væskeproduksjon og ødem i slimhinner
– forkjølelse, titt, epiglottitt, astma, KOLS mm
– hoste med slim som kommer opp (ekspektorat):
“produktiv hoste”

– Petekkier, punktformede blødninger

Question 13

Generelle tegn på infeksjonsutløset betennelse

Answer 13

– Infeksjonen har spredd seg til flere organsystemer

1. Nedsatt allmenntilstand
   – slapphet, apati (mangel på initiativ, interesse og
   følelse), drikker ikke mm
2. Forhøyet kroppstemperatur
   – frysninger, temp over 38.5 C: blodkultur aktuellt
3. Nedsatt bevissthetsnivå
   – Mistanke om meningitt: sjekke nakkestivhet,
   petekkier
4. Nedsatt blodsirkulasjon
   – Følge puls og BT (og resp.), obs septisk sjokk

Question 14

Sepsis (blodforgiftning)

Answer 14

– Begynner ofte som en lokal infeksjon
– fører til at kroppens organer svikter

– Den akutte inflammasjonen kommer ut av kontroll

– pga gramneg. bakterier, streptokokker eller
stafylokokker, i sykehus evt andre bakterier

– Alle arterioler dilateres samtidig, alle kapillærer
dilateres -> væske lekker ut i vevet -> hypovolemi ->
hypotensjon

– Vevshypoksi -> anaerob forbrenning -> metabolsk
acidoses -> pas puster fortere for å “blåse ut” CO2 (dvs
kvitte seg med syre)