Hukommelse - Beskriv de grunnleggende minneprosessene (koding, gjenfinning og konsolidering) og situasjonene de kommer frem eller modifiserer minneytelsen Flashcards
Hva er koding?
Koding omhandler prosessen der individet innhenter informasjon og overføre den til langtidshukommelsen (LTH). Noen mekanismer for koding er mer effektive enn andre når det gjelder å overføre informasjon til LTH.
Hvordan påvirkning har kodingen av informasjon på hvor godt vi husker det? Bruk et eksempel der man ser forskjellen i hvor godt man husker informasjon basert på om det er maintenance rehearsal eller elabrative rehearsal.
Hvis man for eksempel prøver å huske et telefonnummer ved å gjenta nummeret om og om igjen, uten å ta hensyn til mening eller knytte forbindelser til annen informasjon, deltar man i maintenance rehearsal. Denne metoden resulterer ofte i at man ikke husker nummeret. Hvis man derimot finner en måte å relatere hele eller deler av nummeret til noe meningsfullt, for eksempel at de 3 første sifrene er det samme som ditt eget telefonnummer, deltar man i elabrative rehearsal, som vanligvis resulterer i bedre hukommelse enn maintenance rehersal.
Kontrasten mellom maintenance rehearsal og elabroative rehearsal er et eksempel på hvordan koding kan påvirke evnen til å hente frem minner.
Hva går nivåer av prosesseringsteorien ut på.
Ifølge nivåer av prosesseringsteorien er hukommelsesprestasjoner avhengig av prosesseringsdybden en gjenstand mottar.
Nivåer av prosesseringsteorien skiller mellom **overflatisk prosessering (shallow) **og dyp prosessering (deep).
Overflatisk prosessering innebærer liten oppmerksomhet til betydning, som når et telefonnummer gjentas om og om igjen, eller når oppmerksomheten fokuseres på et ords fysiske egenskaper, for eksempel om det er skrevet ut med små eller store bokstaver.
Dyp prosessering innebærer nøye oppmerksomhet, fokus på et elements betydning og å relatere det til noe du allerede vet.
I henhold til nivåer av prosesseringsteori, resulterer dyp prosessering i bedre hukommelsesprestasjon enn overfladisk prosessering.
Hva er gjenhenting (retrieval)?
Gjenhenting (retrieval) omhandler prosessen der man overfører informasjon fra LTH til arbeidsminnet slik at man blir bevisst over den. Dette er relevant når man skal hente ut informasjon som skal brukes for å besvare et eksamensspørsmål.
En av hovedfaktorene som avgjør om du kan hente informasjon fra langtidshukommelsen er måten informasjonen ble kodet på da du lærte den. Mennesker benytter seg av gjenfinningssignaler for å hente frem langtidsminner.
Hva er gjenfinningssignaler?
Gjenhentingssignaler er ord eller annen stimuli som hjelper oss å huske informasjon som er lagret i langtidshukommelsen. Det er også andre typer “cues” som kan hjelpe med gjenfinning. Plassering og duft er andre eksempler på gjenfinningssignal.
Hvordan øke sannsynligheten for å klare å gjenhente informasjon?
Gjenhenting kan økes ved å matche betingelsene ved henting med betingelsene som eksisterte ved koding. Dette illustreres ved** kodingsspesifisitet, tilstandsavhengig læring og matchende type prosessering (transfer-passende prosessering).
**
Forklar prinsippet om kodingsspesifisitet.
Prinsippet om kodingsspesifisitet sier at vi lærer informasjon sammen med dens kontekst. Det vil si at hvis man husker informasjon bedre om denne informasjonen er kodet og hentet under de samme forholdene.
Forklar prinsippet om tilstandsavhening læring.
Ifølge prinsippet om tilstandsavhengig læring vil en persons hukommelse bli bedre når deres interne tilstand under henting samsvarer med tilstanden under koding.
Forklar hvordan matchende oppage/prosesseringstype kan forbedre gjenhenting
Matchende oppgave/prosesseringstype refererer til funnene om at hukommelsesprestasjonen forbedres når typen koding som oppstår under innhenting samsvarer med typen gjenfinning som skjer under en hukommelsestest.
Hva er konsolidering?
Konsolidering er prosessen som transformerer nye minner fra en skjør tilstand der de lett kan forstyrres, inn i en mer permanent tilstand der de er mer motstandsdyktig for forstyrrelse.
Det finnes to typer: synaptisk konsolidering og systemkonsolidering
Hva er synapser og hva er nevrale kretsløp?
Synapser er de små mellomrommene mellom enden av en nevron og cellekroppen eller dendritten til en annen nevron, og når signaler når slutten av en nevron, forårsaker de at nevrotransmittere frigjøres til neste nevron.
Nevrale kretsløp er sammenkoblede grupper av nevroner.
Forklar synaptisk konsolidering.
Synaptisk konsolidering, som foregår over minutter eller timer, innebærer strukturelle endringer ved synapser.
Gjentatt aktivitet styrker synapsen ved å forårsake strukturelle endringer, større senderutløsning og økt skyting.
Nye minner dannes ikke ved dannelse av nye celler, men ved å styrke forbindelser mellom allerede eksisterende nevroner.
Et av resultatene av strukturelle endringer ved synapsen er en styrking av synaptisk overføring, et fenomen som kalles langsiktig potensiering (LTP).
Forklar systemkonsolidering.
Systemkonsolidering, som foregår over måneder eller til og med år, innebærer gradvis omorganisering av nevrale kretsløp i hjernen. Når noe skjer, utløses en prosess som forårsaker endringer ved synapsen. I mellomtiden starter en langsiktig prosess som involverer omorganisering av nevrale kretsløp.
Dermed er synaptisk konsolidering og systemkonsolidering to prosesser som skjer samtidig - en som fungerer raskt, på synapsenivå, og en annen som fungerer saktere, på nivå med nevrale kretsløp.
Fem hukommelsesprinsipper som kan brukes til å studere er
- utdype
- generere og teste,
- organisere,
- ta pauser, og
- unngå “illusjoner om læring”.
Hoved mekanismen av konsolidering er (…)
Hoved mekanismen av konsolidering er reaktivering, som er prosessen der hippocampus repeterer den nevrale aktiviteten assosiert med et minne. Denne prosessen skjer utenfor ens bevissthet og lenge etter hendelsen eller objektet har forsvunnet. Det er derfor helt forskjellig fra bevisst øving/repetisjon.
Nyere forskning viser at denne reaktiveringsprosessen kan starte så tidlig som et minne formes og at prosessen er særlig sterk under søvn. Derfor er det en del sannhet i utsagnet om at du må “sove på det” for å lære noe nytt.
