Holdninger Flashcards
Hva er en holdning?
En holdning er en predisposisjon til å reagere på en spesiell stimulus på en bestemt måte.
Hvilken nytte har vi av holdningene våre?
Kunnskap: hjelper oss å forstå verden rundt oss.
Nytte: hjelper oss å uppnå belønning og unngå straff.
Sosialt regulerende: hjelper oss å tilpasse oss sosiale grupper.
Sosial identitet: hjelper oss å kommunisere hvem vi er, og hvem vi ønsker å være.
Uttrykk for verdier: hjelper oss å uttrykke kjerneverdier og ting vi står for.
Forsvar: kan fungere som et forsvar mot ubehagelige følelser vi ikke ønsker å vedkjenne oss.
Holdninger består av 3 komponenter, hvilke?
Følelse (affective), Kognintiv (cognitive) og handling (behavioral). Holdninger kan baseres mer på en komponent enn de andre.
Hva går kunnskapskomponenten (den kognitive komponenten) ut på?
Kunnskapsbaserte holdninger er basert på hvordan man intellektuelt oppfatter noe.
Hensikten med holdningen er å raskt kunne evaluere hvorvidt vi skal bruke tid og krefter på saken.
Hva går følelseskomponenten ut på?
Følelsesbaserte holdninger er basert på dine følelser og verdier for saken eller objektet. De oppstår på grunnlag av flere kilder:
Verdier: som religion, moral
Sansereaksjoner: f.eks. at man liker smaken av sjokolade
Betinging: klassisk og instrumentell læring og respons.
Hva går handlingskomponenten ut på?
Holdninger som er vurderinger av ulike handlinger overfor ulike saker eller objekter. Også overfor egne handlinger.
“Jeg antar at jeg liker å drikke meg dritings, siden jeg gjør det hver helg”
OBS: dette er ikke det samme som å utføre en handling, men tanker man har om å utføre en handling.
Forklar hvordan branding har en kobling med forbrukers holdninger.
Eks: henriette liker Apple, spesielt iPhone.
Et nytt produkt kobles med iPhone.
- reklamen for en ny drikk viser ungdommer som henne som koser seg med den nye drikken mens de bruker iPhonene sine til å spille musikk.
Henriette kobler nåe den nye drikken med iPhone.
- Det passer godt å drikke den når du hører på musikk.
Gi eksempel på eksplisitte måter vi kan måle holdninger på
Eksplisitt metode:
- Likert skala: graderingsskala hvor svaret på hvert enkelt spørsmål graderes. (helt enig - helt uenig)
- Semantic differentials: basert på konnotasjoner, motstridende adjektiv. 5-7 skalapunkt. respondenten krysser av de de mener passer best.
- Visuell analog skala
- “smilefjes” skala
Hvor kan man trå feil med eksplisitte metoder?
- Med eksplisitt metode vet respondenten at man blir undersøkt
- respondentene selv-rapporterer
- Det kan føre til en del utfordringer og feilkilder
Blant annet:
Mange svarer det som er sosialt akseptabelt
Hvis man ikke har gjort seg opp en mening allerede, finner man bare på noe.
Mange vet ikke hva de egentlig mener. de har holdninger de ikke er klar over.
Får ikke tak i disse underliggende holdningene.
Hva kjennetegner implisitte metoder å måle holdninger på
- Man vet ikke at man blir undersøk, eller hva man blir undersøkt for.
- Målet er å få tak i holdninger man ikke vet man har eller ikke er villig til å stå frem med.
Hvordan foregår en Implicit Association Test (IAT)?
Respondenten får mane spørsmål/påstander hn må svare raskt på. Hn svarer raskt på spørsmål /påstander i tråd med egne holdninger, saktere når h*n er i tvil eller ikke enig.
Det er svartiden som måles, ikke svarene.
Gi eksempler på andre måter å måle holdninger på.
Ved
utseende: klær, smykker, buttons
Tilhørighet: medlemskap i organisasjoner og partier, segmentering; generasjon x, jakt og fiskefolket, hipstere etc.
Oppførsel: vaner, livsstil, en del handlinger kan være avslørende.
Fysiske reaksjoner: måling av hudreaksjoner, pupiller etc.
Hva er kognitv dissonans?
Kognitiv dissonans er en ubehagelig tilstand som antas å oppstå som følge av kognitiv koflikt.
Vi har motstridende tanker i hodet samtidig. Når vi utfører handlinger som ikke stemmer overens med egen holdning. Eks med barn som liker Skippern, men ikke liker spinat.
Gi eksempler på måter du kan “få fred i sjelen” etter kognitiv dissonans?
Rasjonalisere: tilpasse fornuften så den passer følelsene
Selektiv eksponering: konsentrere deg om informasjon som støtter ditt valg eller unngå informasjon som sier noe annet.
Polariserte alternativer: overdrive forskjellen mellom alternativene.
Hva kan redusere dissonans?
Hvis du blir tvunget til å gjøre noe, vil du oppleve mindre dissonans. Da kan du si til deg selv “jeg hadde ikke noe valg”.
Hvis du også legger lite “effort” i beslutningen vil dissonansen være mindre.