Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

MED 8 UIB > Hematologi > Flashcards

Hematologi Flashcards

1
Q

hvilke to linjer av celler har vi i hematologien?

A

myeloide: røde, plater, makrofager, granulocytter, dendrittiske. (native immunsystem)
lymfoide: B, T, NK, Plasma. ervervede immunsystem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Celler i blodet differensierer. hvordan er prognose og behandling ved malignitet i umodne vs modne celler?

A

modne: Lite symptomer, ofte tilfeldig påvist. flere år forventet levetid, palliativ behandling.
umodne: Syk pasient, uker til måneder forventet levetid, intensiv kurativ behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hvilken høygradig malign myelogen sykdom har vi?

A

akutt myelogen leukemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hvilke lavgradig maligne myelogene sykdommer har vi?

A

kronisk myelogen leukemi
polycytemia vera
essensiell trombocytose, kronisk myelofibrose
myelodysplasi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hvilke 6 lymfatiske maligne sykdommer har vi? grader fra høygradig til lavgradig.

A 
1 Akutt lymfatisk leukemi
1 høygradig malignt non
hodgekins lymfom
2 myelomatose
2 hodgekins lymfom
3 kronisk lymfatisk leukemi
3 lavgradig malignt non hodgekins lymfom.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

fortell raskt om kronisk myeloproliferativ neoplasi.

A

høyt differensiert, relativt høy overlevelse, begrenset vekst av kreftceller. 3 kategorier: polycytemia vera, essensiell trombocytose, primær myelofibrose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

fortell raskt om akutt myelogen leukemi.

A

rammer stamcellene i den myelogene rekken. lavt differensiert, rask vekst og proliferering, god overlevelse med intensiv behandling. rammer beinmarg, kan gi utfall an andre funksjoner i blodet: Anemi, trombocyttopeni. splenomegali.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvilke celler rammes av akutt lymfatisk leukemi?

A

stamceller i den lymfatiske rekken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hvilke celler rammes av kronisk lymfatisk leukemi?

A

B og T-celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hvilken celletype er skadet ved myelomatose?

A

plasmaceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hvordan er blodets sammensetning (3 deler)

A

pasma 55%
buffy coat (hvite og plater ) < 1%
røde 45%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva er hematopoiese?

A

dannelse, utvikling og spesialisering av funksjonelle blodceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hva er hensikten med fasongen til de røde blodcellene?

A

bikonkav - kan holde overflatearealet forblir konstant ved bøying og strekking - normal funksjon også i tynne kapillærer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvilke tre rekker av cellulære mangler kan vi få i blodet?

A

anemi
leukopeni
trombocyttopeni

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva skal vi kunne?

A

anemi
venøs trombose
blødningstendens
malign hematologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er grensen for anemi?

A

Hb <12 kvinner, <13 menn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

hvilke mulige årsaker har vi til anemi?

A

tap
destruksjon
nedsatt produksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

mikrocytær, hypokrom anemi. diffdiagnoser?

A

jernmangel
sekundæranemi
hemoglobinopati

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

normocytær, normokrom anemi. diffdiagnoser?

A

hemolyse

redusert produksjon pga aplasi, nyresvikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

makrocytær, hyperkrom anemi. diffdiagnoser?

A

B12 mangel
folatmangel
myelodysplasi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

hvilke funn forventer du på blodprøver ved hemolytisk anemi?

A

økt bilirubin, lav haptoglobulin og høy LD, økte retikulocytter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

hva gjør haptoglobin?

A

binder fritt hemoglobin. ved hemolyse går det mot 0 veldig fort pga økt fritt hemoglobin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hvilke blodprøver gjenspeiler beinmargens funksjon?

A

tar hele spekteret: Nøytrofile, TPK, Hb, retikulocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

jernstatus. hvilke prøver tar du?

A

ferritin, s-jern, TIBC, løselig transferrinreseptor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

gi en grov oversikt over alle hovedtyper maligne blodsykdommer.

A

leukemi:

  • myelogen
  • -akutt
  • -kronisk
  • lymfatisk
  • -akutt
  • -kronisk
    lymfom:
  • hodgekin
  • non-hodgekin
  • -høygradig malign
  • -lavgradig malign
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

hva skiller hodgekin fra non hodgekin, og hvordan er prognosene for de to? hva er hensikten med å skille mellom de?

A

reed sternberg celler (ugleceller) er tilstede ved hodgekin. disse stammer fra B-celler. Hodgekin har veldig god prognose, og er oftere lokalt enn non-hodgekin. skilles pga forskjellig behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

AML - hva forventer du å finne i beinmargsutstryk?

A

Domineres av myeloblaster og/ eller monoblaster

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

KML - hva forventer du å finne i beinmargsutstryk?

A

Domineres av myelopoiesen

bemerk at du her i motsetning til AML finner rikelig differensierte celler.

i blod vil du finne økt tpk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

ALL - hva forventer du å finne i beinamrgsutsryk?

A

Domineres av lymfoblaster

som navnet tilsier - lymfoid rekke. akutt-> blaster.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

KLL - hva forventer du å finne i beinmargsutstryk?

A

Økt antall lymfocytter.

bemerk at det her er mange ferdig differensierte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

alle 4 leukemier: Grovt sett, Hva forventer du å finne økning av i blodutstryk (ikke beinmarg)

A

AML: myeloblaster
ALL: lymfoblaster
KML: granulocytter og trombocytter
KLL: Modne lymfocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

forklar hva som er hovedfoskjellene mellom lymfom og lymfoid leukemi

A

lymfom: starter og prolifererer i lymfeknuter.
leukemi: starter og prolifererer i beinmarg og blod.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er myelomatose?

A

malign ukontrollert proliferasjon av plasmaceller. i utgangspunktet klonal.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

hva er oppgaven til plasmaceller?

A

å lage antistoffer (immunglobuliner) mot patogener.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

hvilke prøver gir oss vanligvis mistanke om myelomatose?

A

elektroforese og ser etter M komponent. obs, må også ta kappa, lambda frie lette kjeder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er MGUS og hvordan henger det sammen med myelomatose?

A

monoklonal gammopati med usikker signifikans. 5% over 70 år har det. 1% vil gå over til myelomatose i året.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

hva er de fire hovedsymptomene på myelomatose?

A 
CRAB!
hyperCalcemia
-polyuri, tørste, kvalme, oppkast
Renal failure
-kvalme, oppkast, redusert AT
Anemia
-red. AT, slapphet
Bone disease
-smerter, frakturer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

hvordan stilles diagnosen myelomatose sikkert?

A

Beinmargsaspirat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

hva er betydningen av frie lette kjeder?

A

25% av myelomatosepasienter har ikke M komponent, men bare frie lette kjeder. disse finner vi på blodprøver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er kriteriene for myelomatose?

A

> 10% plasmaceller i beinmarg
M-komponent, eller lett kjede komponent (kan i noen tilfeller mangle)
myelomrelatert organskade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

hva er relativ polycytemi?

A

reduksjon i plasmavolum, f.eks dehydrering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

hva er absolutt polycytemi?

A

absolutt stigning i antall erytrocytter. sekundær eller primær .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

nevn minst 3 tilstander som kan gi sekundær polycytemi

A 
røyking
co eksponering
hjertesvikt
lungesykdom
nyresykdom
endokrine tumores
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

hva er primær polycytemi?

A

nyoppstått eller arvelig mutasjon som gir økt produksjon av erytrocytter. kan være arvelig (sjelden) eller polycytemia vera.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

hva skiller Myeloproliferative neoplasier (MPN) fra Myelogen leukemi?

A

MPN er en “mild versjon” av myelogen leukemi. det kan affisere en eller flere rekker, men cellene vi finner i blodet er ferdig differensierte, og friske celler. det er bare for mange av de.

alle typer MPN kan transformere til mer maligne arter, inkl AML

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

hvilke 3 kategorier har vi under MPN?

A

polycytemia vera
essensiell trombocytose
myelofibrose

alle 3 gir tromboserisiko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

hva er immunologisk trombocytopeni? (ITP) og hva tpk grensen?

A

pas. med blodplatetall under 100x10^9 uten annen årsak.

pas har autoantistoff mot trombocytter, er også andre årsaker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

når behandles trombocytopeni?

A

tpk<10-20
tpk<10-30 og risk for blødning
tpk<30-50 og relevant blødning eller uttalt risiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

hvordan behandles immunologisk trombocytopeni?

A 
stige: (øverst først)
immunglobulin
prednisolon
rituximab
solumedrol
50
Q

hvordan kan man klinisk grovt skille koagulasjonsdefekter fra kar/blodplatedefekter?

A

koagulasjon: ledd, muskelblødninger

kar/blodplater: hud og slimhinneblødninger.

51
Q

hvilke sykdommer kan gi karveggsdefekter?

A

morbus osler
angiodysplasi
amyloidose (avleiringer)

52
Q

hvilke skader/sykdommer kan gi platedefekter eller mangler?

A 
trombocyttopeni
-beinmargssvikt
-ITP (immunologisk trombocyttopeni
-DIC, blødning (tap/forbruk)
-myelofibrose
medikamenter - gir defekte plater - asa, platehemmere.
53
Q

hva er myelofibrose?

A

en tilstand hvor beinmarg erstattes med bindevev, og evnen til å produsere celler reduseres.

54
Q

hva er pseudotrombocytopeni, og hva gjør man for å avklare det?

A

in vitro aggregering av tpk fører til falskt lave tpk tall. må sammenligne citrat og edta blod, sammenholde med klinikk og evt ta blodutstryk.

55
Q

hva er primær og sekundær hemostase?

A

primær - plateplugg

sekundær fibrindannelse.

56
Q

hvilke sykdommer gir koagulasjonsdefekter?

A

hemofili a, b, von willerbrands sykdom

57
Q

hvordan behandler man koagulasjonssykdommene, og hvilke symptomer vil de ofte gi?

A

gir manglende faktor. hemofili A:8
hemofili B:9
VWS: VWF

Symptomer: Koagulasjonsfeil - muskel og ledd blødninger.

58
Q

forklar kort hovrdan trombotisk trombocyttopenisk purpura (TTP) fungerer

A

vwf som er i karveggen vokser kontinuerilg. vanligvis skal disse “klippes” og holdes nede av ADAMTS13. ved TTP mangler pas ADAMTS 13 og lange VWF molekyler får platene til å binde seg. det gir tromboser og gjør at platene brukes opp. dermed: Trombotisk, Trombocytopenisk.

59
Q

hvordan behandles trombotisk trombocyttopenisk purpura?

A

plasmautskiftning!!!! ØH!

60
Q

Du ser celler av blast-type i blodet. hvilken type sykdom foreligger sannsynligvis?

A

akutt leukemi - all eller aml.

61
Q

Hvordan påvirker blaster i blodet sirkulasjonen?

A

blodet blir mer viskøst, det får lettere propper i mikrosirkulasjonen fordi blastene er større enn de modne cellene.

62
Q

hvordan er akutt og kronisk Graft vs host disease (GVHD) definert i forbindelse med behandling av leukemi?

A

akutt under 100 dager.
kronisk over 100 dager.
grad 1-4

63
Q

hvordan måles funksjon i indre og ytre vei i koagulasjonskaskaden?

A

indre APTT

ytre INR

64
Q

hvilke prøver tar man for å utrede B12 folat status?

A

kobalamin, folat, b12, homocystein, metylmalonsyre

65
Q

hvilke prøver tar man for å utrede koagulasjonsstatus?

A

APTT, INR, fibrinogen, D-dimer/FDP, TPK.

66
Q

nevn 5 mulige årsaker til blødningstendens

A 
koagulasjonsfaktormangel/defekt
-hemofili
trombocyttdefekt
-flere mulige
defekt interaksjon mellom trombocytt og karvegg
-von willerbrands sykdom
karveggsdefekt
-vaskulitt
-vaskulær purpura
bindevevsdefekt
-ehler danlos syndrom
-steroidbehandling
67
Q

ved mangel av enkeltfaktorer innen koagulasjonskaskaden, hvilke mulige forklaringer har vi?

A

Hemofili
autoantistoff mot enkeltfaktor, oftest faktor 8.

sjeldne tilstander.

68
Q

ved multiple faktordefekter innen koagulasjonskaskaden, hva foreligger trolig?

A

DIC. disseminert intravaskualær koagulasjon. gir ukontrollert koagulasjon, infeksjon er vanligste årsak. forbruker koagulasjonsfaktorer og trombocytter og gir blødningstendens.

69
Q

du har en pasient som har trombocytopeni. hvilke årsaksmekanismer kan ligge bak?

A

Økt forbruk
økt nedbrytning
redusert produksjon.

obs pseudotrombocyttopeni (in vitro aggregering av trombocytter.)

70
Q

pasienten din har normal produksjon av trombocytter, men trombocyttopeni. Nevn 5 mulige sykdommer som gan gi dette?

A 
ITP (immunologisk trombocyttopeni)
trombotisk trombocyttopenisk purpura
posttransfusjonstrombocyttopeni
medikamentreaksjon
DIC
71
Q

hva er mekanismen bak Trombotisk trombocyttopenisk purpura (TTP)?

A

autoantistoff mot en protease (ADAMTS13) som vanligvis skulle kuttet ned VWF langs karveggen når denne er vekke blir VWF alt for store og trombocytter minder seg. gir tromboser og bruker opp trombocytter.

72
Q

en pasient har trombocyttopeni ved måling dag 1, men ved kontroll 1 uke senere er det normalisert. hva gjør du videre?

A

dette kan være cyklisk trombocyttopeni, tar kontrollprøver med 2-3 ukers mellomrom for å se om det gjentar seg.

hvis ikke antar vi at det har vert en forbigående trombocyttopeni, f.eks postinfeksiøs.

73
Q

nevn 4 sentrale spørsmål for å komme nærmere en diagnose hos en med trombocyttopeni. hvorfor spør du om dette?

litt søkt spørsmål dette her :P

A

infeksjon? - postinfeksiøs
nye medikamenter - bivirkning
alkohol - toksisitet, hypersplenisme
nylig transfusjon? - posttransfusjonstilstand

74
Q

hva er antidot mot heparin?

A

protaminsulfat

75
Q

hva er antidot mot warfarin?

A

vitamin K. ved akutt stor blødning protrombinkompleks og plasma.

76
Q

hva er antidot mot DOAC?

A

protrombinkompleks

dabigatran har spesifikk antidot.

77
Q

hvilken tumorklassifisering bruker vi på Lymfomer?

A

Ann Arbor stadium (ikke TNM)

78
Q

beskriv raskt strukturen til en normal lymfeknute

A

lymfe kommer inn via lymfekar til de subkapsulære sinus. i cortex (det ytterste laget) finner vi flere follikler med B-celler. hvis det er pågående infeksjon vil disse folliklene ha germinale sentre (lysere områder i midten av folliklene). vi kaller de da sekunære follikler. lymfen passerer forbi cortex, gjennom paracortex (mye T-lymfocytter) og videre inn i medulla før den dreneres gjennom efferent lymfe i hilus.

alle blodkar kommer inn og ut gjennom medulla (hilus)

79
Q

hvordan fungerer et germinalt senter?

A

Aktivert B-celle kommer inn i follikel. den begynner å proliferere (somatisk hypermutasjon). videre blir de mest funksjonelle b-cellene selektert og prolifererer klonalt. her foregår også klasseskifte, så noen celler blir til plasmaceller og noen blir memory-b-celler.

80
Q

det er et hav av forskjellige B celler. hva heter de, hvor finner vi de?

A

benmarg - b-lymfoblast
blod, lymfe - b-lymfocytt
lymfeknuter, milt - mantelcelle, centroblast, centrocytt
interstitiet - plasmacelle

81
Q

det er 2 typer non hodgkin lymfom som er mest vanlig. mer spesifikt enn høy og lavgradig - hva kaller vi de, og hvilken celletype komemr de fra?

A

diffust storcellet b-cellelymfom (høygradig malign) stammer fra centroblaster. gir problem pga centroblaster skal gjennom Somatisk hypermutasjon og klasseskifte.

follikulært lymfom (lavgradig malign) flere undertyper. stammer fra centrocytter. mer differensiert enn blastene.

82
Q

hva gir mistanke om lymfom?

A

faste uømme gradvis økende i størrelse lymfeknuter
lokale symptomer pga trykk fra lymfeknuten
B-symptomer (nattsvette, vekktap, vedvarende feber)
generell sykdomsfølelse
lave blodverdier.

83
Q

hvordan inndeles Ann Arbor stadium?

A

1 - en lymfeknuteregion
2 - 2 eller flere lyfeknuteregioner på samme side av diafragma
3- lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma
4 - sykdom i ett eller flere ekstralymfatiske organer

i tillegg:
x - ≥7,5 cm i diameter (Bulky sykdom)
A/B - uten/med B-symptomer (nattsvette, vekttap, feber)
E - ekstranodal vekst (direkte innvekst i annet organ)
PE: primært affeksjon av ekstranodalt organ.

f.eks: Stadium III-BX

84
Q

diffust storcellet b-cellelymfom - behandling?

A

rituximab og kjemoterapi (CHOP)

85
Q

lavgradig follikulært lymfom. 90% har en spesifikk mutasjon. hvilken?

A

t(14;18)

86
Q

follikulært lymfom grad 3B. skal det behandles?

A

ja, som Storcellet B. (RCHOP)

87
Q

follikulært lymfom grad 2. hva gjør man?

A

oftest uhenbredelig. langtrukket forløp over flere år. palliativ og fokus på livskvalitet. heterogen gruppe, behandling må individualiseres!

88
Q

fortell kort om blodplater.

A 
sirkulerer i 7-10 dager
10% erstattet daglig
negativ overflateladning osm hindrer adhejson til andre celler
adherer via integriner i vener
via VWF i arterier
89
Q

nevn noen faktorer som aktiverer plater

A

trombin
adp
adrenalin
plateaktiverende faktor (PAF) produsert av nøytrofile og monocytter.

90
Q

nevn 6 platehemmere

A 
asa 
klopidogrel
ticlopidin
dipyridamol
prasugrel
ticagrelor
91
Q

Hvordan virker ASA?

A

irreversibel inhibisjon. hemmer cyclooksygenase

92
Q

hvordan virker klopidogrel?

A

irreversibel hemming av ADP

93
Q

nevn noen problemer med P.O. platemehhere

A

blødning

ingen antidot med unntak av klopidogrel

94
Q

hvem skal ha platehemmere?

A 
arteriell sykdom
akutt koronarsykdom
angina
hjerteinfarkt
koronar intervensjon
kronisk myeloproliferativ neoplasi - spesielt polycytemia vera
95
Q

fortell raskt om dipyramidol.

A

øker konsentrasjon av cAMP ved å hindre fosfodiesterase som omdanner camp til amp. god i kombinasjon med ASA.

96
Q

hvilke 4 ADP reseptorhemmere har vi?

A

klopidogrel
tiklopidin
tikagrelor
prasugrel

97
Q

hva kan tikagrelor som de andre platehememrene ikke kan?

A

reversibel binding

98
Q

ved plateoverdosering, hva gjør du?

A

to muligheter:
Vente (10% av plater skiftes ut daglig)
platetransfusjon.

99
Q

hvilke to grupper antikoagulantia har vi, og hvilke typer har vi under de to gruppene?

A 
parenterale
-hepariner
perorale
-vitamin K antagonist
-direkte trombinhemmere
-faktor Xa hemmere
100
Q

nevn de to vanligste hepariner i norge. (generisk og produktnavn)

A

enoksaparin (klexane), dalteparin (Fragmin)

101
Q

nevn de viktigste faktor Xa hemmerne (begge navn)

A

apiksaban (eliquis), rivaroksaban (xarelto), Dabigatran (Pradaxa)

102
Q

nevn den viktigste Vit K antagonisten

A

Warfarin (marevan)

103
Q

forklar primær hemostase

A

vasokonstriksjon

plateplugg

104
Q

hva skjer i sekundær hemostase?

A

koagulasjonsfaktorer binder til platepluggen. får trombin som aktiverer fibrinogen og danner koagel.

105
Q

nevn 4 naturlig forekommende inhibitorer av koagulasjonssystemet

A

antitrombin
protein c og s
tissue factor pathway inhibitor (TFPI)

106
Q

hva er virchovs triade?

A

tre elementer som kan lede til trombose/koagulasjon: skade i endothel
sirkulær stase
hyperkoaguabel status.

107
Q

nevn noen hovedforskjeller mellom venøs og arteriell trombe

A

venøs: Rød. koagulasjon og røde celler. gir typisk DVT og emboli. behandles med antikoagulasjon
arteriell: Hvit. plater. hjerte, hjerne, nyreinfarkt. behandles med platehemming.

108
Q

hvilke to inndelinger av hepariner har vi?

A

ufraksjonert (høymolekylært) heparin

lavmolekylært heparin

109
Q

nevn noen forskjeller mellom høy og lavmolekylært heparin.

A

høymolekylært: kort halveringstid, anti Xa:anti IIa = 1:1
lavmolekylært: mindre molekyler. lengre halveringstid (fra 3-21 timer avhengig av preparat, mot 1-1,5 for vanlig heparin) hemmer Xa i mye større grad enn IIa.

110
Q

nevn nevn 2 viktige årsaker til bruk av ufraksjonert heparin.

A

Stor DVT
Stor lungeemboli
brukes bare på sykehus.

111
Q

nevn en viktig bivirkning ved ufraksjonert heparin

A

HIT (heparin indusert trombocytopeni). kan danne arterielle tromber!

112
Q

hvordan er bivirkningsprofilen til LMWH vs vanlig heparin?

A

lik, men i mindre grad.

113
Q

nevn 5 indikasjoner for LMWH (heparin)

A

akutt koronarsyndrom
akutt dvt/lungeemboli

profylaktisk etter kirurgi, sengeleie, hjerneslag

114
Q

hvordan er det med monitorering av hepariner?

A

ufraksjonert: må monitoreres med APTT
LMWH: sjelden behov for monitorering. gjøres med anti faktor Xa aktivitet analyse.

115
Q

ved kunstig hjerteklaff eller mitralstenose. hvilket antikoagulantia bruker du?

A

WARFARIN! (Marevan)

116
Q

du vil gi et antikoagulantia sammen med platehemmer etter akutt koronarsyndrom. hvilket gir du?

A

Rivaroxaban (Xarelto)

117
Q

pas. med antifosfolipidsyndorm. hvilket antikoagulantia gir du?

A

warfarin.

118
Q

warfarin gir initiellt fall i Protein C. hvilken klinisk betydning har dette?

A

initiell protrombotisk effekt.

119
Q

behandlingsmål warfarin?

A

INR 2,5 (3 hos noen.)

120
Q

antidot warfarin?

A

vit. K (konakion), men bruker inntil 24 t på å virke. i akutte situasjoner brukes plasma og protrombinkompleks.

121
Q

nevn 4 hyppig brukte doak.

A

dabigatran - pradaxa
rivaroksaban - xarelto
apixaban - eliquis
endoxaban - lixiana

122
Q

er legemiddelinteraksjoner relevant ved bruk av DOAK?

A

JAJAJAJAJJAJJAJAJAA!!!! CYP3A4

MED 8 UIB (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions