Gynekologi og obstetrikk

Question 1

Du har en kvinne i allmennpraksis som ønsker og begynne på hormonell prevensjon. Hvilke preparater anbefaler du?

Answer 1

1. Langtidsvirkende prevensjon (p-stav eller hormonspiral)
2. P-pille uten østrogen: f.eks. Cerazette
3. P-piller med østrogen og levonorgestrel

Question 2

Hva er forskjellen på østrogen- og gestagen-bivirkninger av p-piller? Hva gjør du dersom du har hyppighet av disse bivirkningene?

Answer 2

• Østrogen: kvalme, hodepine, ødem, endret utflod, PMS. Bytt til gestagen-dominerende: microgynon
• Gestagen: humørendringer (depresjon), redusert libido, akne, vektøkning. Bytt til østrogen-dominerende: marvelon, synfase.
• I praksis fungerer det sjeldent å bytte til en annen. Bedre å tilby hormonfri kobberspiral. Ulempe: mer blødninger.
• Mellomblødning: glemt pille? vurder SOI-test.

Question 3

Hvordan vil du råde en som har glemt å ta p-pille en dag?

Answer 3

• Ta pillen så raskt som mulig.
• Hvis glemt mer enn 1: kast de gjenværende og begynn på riktig dag.
• > 36 timer: bruk kondom i 7 dager, dersom nødvendig angrepille.

Question 4

Fra når er det aktuelt å sjekke hodeleie/leie hos en gravid kvinne?

Answer 4

Fra uke 36

Question 5

1. Hvor lenge etter fødsel kan man sette inn en spiral?
2. Er amenore ved amming tilstrekkelig prevensjon?

Answer 5

1. 12 uker.
2. Nei

Question 6

Hva tas opp på en 6-ukers kontroll etter fødsel?

Answer 6

• Fokus på mor
• Gyn us på indikasjon; revning, plager ++
• Fokus på bekkenkontroll (inkontinens, lekk)
• Prevensjon: kan få minipiller, ikke nok med amming som prevensjon, hormonspiral etter 12 uker

Question 7

Du har en pasient i allmennpraksis som kommer med menopause-plager.
1. Hvilken faktor er viktigst i å avgjøre hvem som skal ha hormonbehandling?
2. Hvordan skal de følges opp?
3. Hvor lenge kan de stå på hormonbehandling?

Answer 7

1. Graden av plager! Livskvalitet.
2. Ktrl etter 3-4 mnd for å vurdere effekt. Deretter ktrl 1x/år: BT, palpasjon av bryst, GU, cytologi ved blødning. Be om å sjekke bryst jevnlig. Følge mammografiprogrammet, evt hvert år dersom hormonbehandling >8 år.
3. Helst ikke noe mer enn 5 år.

Question 8

1. Gi noen eksempler på ulike typer urogenitalt descens.
2. Hva er noen risikofaktorer?
3. Hvem skal ha behandling og hva slags type behandling finnes?

Answer 8

1. • Fremre vegg: cystocele
   • Bakre vegg: rectocele, enterocele (tykk eller tynntarm)
   • Midtkompartment: uterus, elangatio cervicis uteri (hypertrofi av cervix), vaultprolaps (vaginaltoppen der uterus tidligere er fjernet)
2. Paritet, vaginale fødsler, alder, østrogenmangel, overvekt, kronisk hoste, obstipasjon
3. Behandlingen skal rettes mot subjektive plager fremfor objektive funn. Plager: «kul i skjeden», tømningsvansker, UVI, inkontinens, avføringsplager (obstipasjon, tømningsvansker)
   - Livsstilstiltak: vekttap, tiltak for å redusere hoste, lokalt østrogen, bekkenbunnstrening
   - Pessar-ring
   - Kirurgi

Question 9

1. Nevn noen ulike typer urininkontinens hos damer.
2. Hvordan utreder man for disse?

Answer 9

1.
- Stressinkontinens: ufrivillig urinlekkasje ved anstrengelse eller fysisk aktivitet (som trening, sport) eller ved nys eller hoste.
- Urgencyinkontinens/overaktiv blære: ufrivillig urinlekkasje assosiert med urgency (lekkasjeepisoden forutgås av sterk vannlatingstrang)
- Blandingsinkontinens

2.
- Anamnese
- Miksjonsskjema over 1-3 dager: fører opp klokkeslett for vannlating og måler tømt volum i dl. Kan suppleres med 24-timers drikkeliste ved mistenkt stort væskeinntak.
- 24-timers bleieveietest: pas veier de truseinnlegg/bind hun benytter gjennom 24 timer.
- Abdominal palpasjon og GU med vaginal UL: utelukke annen patologi i det lille bekken (myoma uteri, ovarialtumores), urogenitale fremfall og fistler. Urinstix evt. supplert med dyrkning av urin for å utelukke UVI og hematuri.
- Knipekraft i bekkenbunnsmuskulatur bør undersøkes hos alle.

• Ved anamnestisk ren stressinkontinens: stresstest i benk, standardisert stresstest (måler vektøkningen av et bind etter 3 kraftige host og 20 splitthopp med 300 ml vann i blæren)
• Ved anamnestisk ren urgencyinkontinens: ved mistanke om bakenforliggende nevrologisk lidelse må det gjøres generell grovnevrologisk u.s., perineal sensibilitet, anokutan refleks, flowmetri og resturinmåling. Utelukk cystitt og hematuri. Dersom INGEN hematuri eller mistanke om nevrologisk sykdom kan medikamentell behandling eller tibialisstimulering forsøkes uten ytterligere utredning.

Question 10

Hva er behandlingsmulighter ved urininkontinens?