Gjengangere- Eksamensspørsmål Flashcards
1
Q
Forklar hvordan NA+/K+- ATPasen fungerer
A
Er en AKTIV pumpe som flytter ioner som NA+ og K+ imot sin konsentrasjonsgradient ved bruk av energi fra ATP (ATP hydrolyse). Dette er med på å opprettholde spenningsforskjell på tvers av cellemembranen
2
Q
Hvordan er forholdet mellom Na+ og K+ (hvilke ioner er det mest av hvor? Hvor mange går ut og hvor mange blir sluppet inn og hvor mye ATP benyttes på en runde ved ATP- pumpen? Og hva er hvilemembranpotensialet og hvorfor er det dette tallet og hvorfor har vi et hvilemembranpotensiale?
A
“Kato ser trena ut”
ATPase- pumpen:
- 2 K+ inn
- 3 Na+ ut
- Forbruker 1 ATP per runde/ syklus
Hvilememrbanpotensialet er: -70 mV
Grunn: K+- lekkasjekanaler og cellemembranens permeabilitet for K+ og Na+ og elektrisk spenning.
Pga kjonsentrasjonsforskjeller på utsiden og innsiden av cellen (mer K+ inne i cellen) vil K+ lekke ut gjennom lekkasjekanaler (cellelemembranen er mer permeabel for K+ enn for Na+). Dette gjør at vi kommer ned mot hvilemembranpotensialet til K+-> -90mV. Na+ har også lekkasjekanaler, men ikke like mange. Det vil derfor lekke inn noe Na+ pga den elektriske spenningsforskjellen på tvers av cellemembranen. Dette gjør at vi ender på -70mV
Hvorfor vi har HMP:
- Ionetransport og sekundær aktiv transport
- Aksjonspotensialet
- Regulering av cellefunksjoner (muskelkontraksjon og signaloverføring)
3
Q
Hvordan fungerer konsentrasjonsgradient (kjemisk graden)?
A
Ioner beveger seg fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon. Feks: K+- beveger seg ut av cellen gjennom lekkasjekanaler pga det er mer K+ inne i cellen enn utenfor
4
Q
Hvorfor er Na+/K+- ATPasen viktig for cellene?
A
opprettholde hvilemembranpotensialet. Drive sekundær aktiv transport av ioner (eks Glukose)
5
Q
Nevn en likhet og en forskjell på primær og sekundær aktiv transport
A
Likheter: Begge benytter aktiv transport av ioner. Dvs de krever energi fordi stoffer transporteres mot konsentrasjonsgradienten
Ulikheter:
- Primær driver aktiv transport gjennom direkte spalting av ATP
- Sekundær aktiv transport (indirekte bruk av ATP) ->
drives av konsentrasjonsforskjellen som oppstår (mer negativt inne i cellen enn utenfor, dette gjør at andre ioner kan fraktes med konsentrasjonsgradienten sin)
6
Q
Primær transport
A
Na+/K+- ATPase: Aktiv transport av ioner i mot deres konsentrasjonsgradient. Benytter direkte energien fra spalting av ATP til å frakte ioner i mot deres gradient
7
Q
Sekundær transport
A
Aktiv transport om benytter ATP indirekte. Frakter ioner ved hjelp av konsentrasjonsforskjeller
8
Q
Symport
A
Sekundær aktiv transport:
- Frakter to forskjellige ioner samme veg (Na+/ glukose- symport)
9
Q
Antiport
A
Sekundær aktiv transport
- Frakter to ulike stoffer i motsatt retning (Na+/Ca2+- antiport i hjertet)
10
Q
Hvorfor er Na+/K+-ATPasen viktig for cellene?
A
- Viktig for å opprettholde konsentrasjonsforskjell mellom Na+ og K+ på tvers av cellemembranen
- Viktig for å drive den sekundære aktive transporten pga ionegradient som oppstår)
11
Q
Hvilke 4 hovedgrupper av celleadhesjonsmolekyler (CAM) har vi. Overordnet
A
- Integriner
- Cadheriner
- Selektiner
- IG- superfamilie
Integriner og selektiner spiller en viktig rolle i immuncelleinteraksjoner
cadheriner er viktig for celle-til-celle-interaksjoner i mange vev
IG- superfamilie er inkludert celleinteraksjoner og immunrespons
12
Q
Hva er CAM (celleadhesjonsmolekyler)? Hva er deres hovedfunksjoner?
A
- Proteiner som finnes på overflaten av celler
- Ansvarlige for å regulere interaksjonene mellom celler
- Fungerer som “lim” som holder cellene sammen og bidrar til å danne vev og organer
13
Q
Cadheriner (CAM)
A
CAD (de tre første bokstavene i navnet beskriver de tre viktigste punktene -> Calsium- avhengig, Adherensbelte og Desmosomer)
- Kalsium-avhengige (C)
- Binder celle-til-celle i adherens belte og desmosomer (A og D)
- Viktige for vevsdannelse og celle-signalering
14
Q
Integriner (CAM)
A
- Transmembrane reseptorer som binder celle-til-ECM
- Kobler cellens cytoskjelett (aktin/intermediære filamenter) til ECM.
- Binder celle- ECM i hemidesmosomer og fokale kontakter
15
Q
Selektiner (CAM)
A
- Celle-til-celle
- Binder karbohydratgrupper på naboceller
- Viktige for betennelsesprosesser og immunrespons
16
Q
IG- superfamilie (CAM)
A
- Celle-til-celle
- Kalsium-uavhengig,
- Immun/nervesystem
17
Q
Gjør kort rede for de viktigste funksjonene til endoplasmatisk retikulum
A
1.
18
Q
Hva er ECM bygget opp av/ hva består ECM av?
A
Makromolekyler:
1. GAGs (glykoaminoglykaner: lange negative polisakkarider som tiltrekker seg vann -> gir gel- lignende egenskaper) og Proteglykaner (Aggrecan og Dekkorin)
- Hyaluronsyre
2. Glykoproteiner
- Laminin (integriner: binder celle- ECM)
- Fibronektin (kollagenfibre)
3. Fibrøse proteiner
- Kollagen
- Elastin
4. H2O og ioner
19
Q
Hvor produseres de ulike proteinene?
- Enzymer
- Transkripsjonsfaktorer
- Elektrontransportkjedeprotiener
- Insulin og kollagen
- Transmembranproteiner
- Lysosomale enzymer (hydrolaser)
A
Frie ribosomer:
- Enzymer
- Transkripsjonsfaktorer
- Elektrontransportkjedeprotiener
Bundne ribosomer (på RuER):
- Insulin og kollagen
- Transmembranproteiner
- Lysosomale enzymer (hydrolaser)
20
Q
Hvilke ulike typer proteinstrukturer har vi?
A
- Primærstruktur
- Aminosyresekvensen i proteinet som er koblet sammen med peptidbindinger (kovalente)
- Bestemmes av DNA-koden - Sekundærstruktur
- Deler av proteinet foldes (lokalt) -> dannes hydrogenbindinger
- Alfa- helix
- Beta- sheet - Tertiærstruktur
- Dannelse av 3D struktur av protein - Kvaternærstruktur
- To eller flere polypetidkjeder kobles sammen
21
Q
Hva er forskjellen mellom smooth- ER og RuER? Hva foregår i de ulike?
A
Smooth ER:
- Har ikke ribosomer
- Produserer lipider (fosfolipider til cellemembran) og steroider
RuER:
- Har bundne ribosomer, frie ribosomer kan fraktes hit ved hjelp av SRP (transloko) og foldes i ER lumen av chaperoner
Danner:
- Sekretoriske proteiner (f.eks. insulin).
- Transmembranproteiner (f.eks. ionekanaler, reseptorer).
- Lysosomale enzymer (f.eks. sure hydrolaser)
22
Q
Hva er de tre ulike kappeproteinene, hva er funksjonen deres og hvor frakter de vesiklene sine?
A
Disse former donormembranen slik at det formes en vesikkel
1. Klatrin
- Frakter vesikler fra trans- Golgi til endosomer/ lysosomer
2. COP1
- Fra cis- Golgi til ER
Frakter proteiner fra Golgi tilbake til ER
3.COP2
- Fra ER til cis- Golgi
Frakter nysyntetiserte proteiner fra ER til Golgi
23
Q
Hvordan deles Golgi- apparatet inn og hva skjer i de ulike delene?
A
- Cis- Golgi: denne delen tar imot vesikler fra ER (fraktet med COP2- kappeprotiener)
- Midtre Golgi: denne delen gjennomfører nødvendige modifikasjoner (feks Glykosilering)
- Trans- Golgi: Her pakkes proteinene i vesikler og markeres med adresselapper (signalsekvens eller signalflekk) som forklarer hvor proteinene skal sendes videre til sin siste destinasjon (fraktes ved hjelp av COP2 kappeproteine)
24
Q
Mekanismer for vesikkeltransport/ vesikkeltrafikk
A
- Vesikkeldannelse
- Vesikkeltransport
- Vesikkelfusjon
25
Forklar kort hvordan muskelkontraksjon foregår? Fra signalering i en nervecelle til muskelkontraksjon i en muskelcelle
1. Aksjonspotensiale finner sted i en nervecelle
2. Ca2+- ioner strømmer inn som fører til aktivering av SNARE- komplekset som igjen fører til fusjonering og frigjøring av Acetylkolin ut i synapsespalten
3. Acetylkolin tas opp på reseptor på muskelcellen og det oppstår et nytt aksjonspotensial (Na+- kanaler åpnes og vi får depolarisering osv)
4. Aksjonspotensialet som oppstår føres inn i t- tubuli og disse og fører til konformasjonsendring av t- tubuli som igjen påvirker kanal i sarkoplasmatisk retikulum som åpner kanalen og frigjør Ca2+ ut i cytosol
5. Ca2+ binder seg til troponin og fører til konformasjonsendringer av dette molekylet
6. Troponin påvirker igjen tropomyosin som sitter på bindingingssetet til myosin på aktin og blokkerer for myosin.
7. Når troponin har gått gjennom en konformasjonsendring skyver dette tropomyosin unna slik at myosin kan binde og vi får muskelkontraksjoner
26
Forklar kort oppbyggingen av aktin- filamenter
1. Nukleering: Dannelse av en stabil kjerne av 3x G-aktin monomerer (danner en aktin trimer) -> hastighetsbegrendense trinn
2. G- aktin (monomerer) går sammen og polymeriseres -> dannelse av F- aktin (lange trådstrukturer)
3. G- aktin legges til i samme orden/ retning og det samme gjør F- aktin. Dette gir aktinfilamentene en polarisering (en +/ og - retning)
4. To F- aktin (filamenter) går sammen og danner en heliks
5. G- aktin binder til ATP og festes på + enden av filamentet
6. Ved hydrolyse av ATP til ADP+ Pi blir filamentet mer ustabilt (dårligere binding mellom G- aktin- monomerene) som kan føre til depolymorfisering
27
Forklar kort oppbyggingen av mikrotubuli
1. Bygget opp av tubulindimerer (alfa- og beta- dimerer)
2. Disse tubulindimerene legges etter hverandre og danner en lang kjede -> protofilament (dette med at dimerene legges til hverandre i en bestemt retning gir protofilamentet en polaritet)
3. 13 x protofilamenter kobles sammen parallellt i en sirkulær struktur -> dette danner en rørstruktur (mikrotubuli) med polaritet (en +- ende og en - ende)
4. Denne strukturen med de 13 protofilamentene har sin forankring med minus- enden vendt inn mot sentromeren, mens pluss- enden stadig forlenges/ polymeriseres av tubulindimerer
5. Dersom ikke pluss- enden får på seg et camping- protein kan den nydannende mikrotubulien stå i fare for å depolimeriseres grunnet ustabilitet
28
Hvilke motorproteiner binder til mirkotubuli, hvordan fungerer disse og hvilken retning beveger de seg?
1. Dynein (beveger seg mot minusenden av mikrotubuli mot cellekjernen)
2. Kinesin (beveger seg mot plussenden på mikrotubuli mot plasmamembranen)
Begge disse motorproteinene har med seg kargo i form av vesikler som de frakter enten inn til kjernen -> endocytose (feks nedbrutte proteiner fra cellemembranen til lysosomer eller ut av kjernen -> eksocytose (sekresjon av vesikler og nedbrytning av ødelagte organeller)
Motorproteinene har forankring på mikrotubuli og benytter ATP til å vandre frem og tilbake
29
Hva heter motorproteinet som binder til aktin og fører til muskelkontraksjon? Forklar kort hvordan dette binder til aktin og hvordan sammenhengen mellom disse fører til muskelkontraksjon
Myosin
Oppbyggning:
1. Myosin- hode (binder til aktin)
2. Myosin- nakke/ hals
3. Myosin- hale (binder til andre myosin- molekyler)
Myosin beveger seg langs aktin- filamentene mot plussenden ved hjelp av ATP
Myosin- hodet peker utover
Myosin- hale peker innover
Myosin og aktin- filamentene er like lange. Ved hvile er det ikke full overlapping av myosin og aktin, mens ved muskelkontraksjon beveger myosin seg mot enden av aktin i plussende og vi får en full overlapping (hele sarkomeren blir kortere)
30
Oppbygging av sarkomer
Z- linje:
- Start og slutt for en sarkomer
- Forankringspunkt for aktin- filamenter
I- bånd: Her er det kun aktin- filamenter (Lyst området)
A- bånd: Her er det overlapping av myosin og aktin (mørkt området)
H- bånd: Her er det kun Myosin (midt i A- båndet) -> lysere bånd
M- linje: Forankringspunkt for Myosin (kun myosin) -> lysere mørkt området
31
Forklar oppbygging av intermediære filamenter
1. To monomerer (trådlignende strukturer) bindes parallelt og danner en dimer
2. To dimerer bindes antiprallelt og tvinnes sammen. Dette danner en tetramer. Dette gjør at IF er ikke- polare
3. 8 tetramerer går sammen og danner protofilamenter
4. Mange protofilamenter bindes sammen og danner en trådlignende struktur = intermediære filamenter
Eks: Laminer
32
Hva er nukleering og for hvilke filamenter er dette viktig?
Er viktig for oppbyggingen av aktin- filamenter og mikrotubuli
Nukleering:
- Det må dannes en stabil kjerne før en kan drive videre polymerisering og bygging av filamentene
- Dette er et hastighetsbegrensende trinn i oppbyggingen av filamentene
33
Forklar kort hva som fraktes av motorproteiner som beveger seg langs mirkotubuli og hvilken retning og prosess/ transport de driver
Motorproteiner frakter vesikler langs mikrotubuli ved hjelp av ATP
Dynein:
- Beveger seg mot minusenden
- Mot cellekjerne
- Endocytose
Kinesin:
- Beveger seg mot plussenden
- Mot plasmamebran
- Eksocytose
34
Hva er sure hydrolase? Hvor dannes disse og hvordan fraktes disse videre og ender opp der de gjør. Hva er oppgaven til disse enzymene?
Hva: Enzymer som aktiveres ved lav pH, befinner seg aktivert i lysosom og er med på å bryte ned molekyler
1. Sure hydrolase dannes i RuER på bundne ribosomer. I ER foldes de riktig av chaperoner og blir fraktet videre til cis- Golgi ved hjelp av vesikler (COP 2)
2. I cis- Golgi fraktes de videre til midtre Golgi hvor de modifiseres og merkes med M6P (mannose- 6- fosfat)/ adresselapp
3. De blir videre sendt til trans- Golgi, hvor M6P- reseptorer gjenkjenner M6P, hvor de binder seg til hverandre
4. Videre pakkes de i vesikler og fraktes videre ved hjelp av klatrin
5. Vesiklene fusjonerer med et tidlig endosom, hvor pH er lavere her enn i Golgi. Dette gjør at M6P- reseptor faller av og blir transportert tilbake igjen til Golgi.
6. Det tidlige endosomet blir til et sent endosom pga modning (pH synker gradvis/ blir gradvis lavere)
7. Til slutt blir det sene endosomet til et lysosom med lav pH.
8. Lysosomet kan fusjonere med andre vesikler og bryte ned molekyler ved hjelp av de aktiverte sure hydrolasene (pH:4,5-5)
35
Forklar kort hva modning av eukaryot mRNA består av og når skjer disse modifikasjonene (postranskripsjonell modifikasjon)? Har prokaryote disse stegene?
1. Capping (5´Cap)
- En 7- metylguanosin cap legges til på 5´- enden av mRNA. Dette beskytter mRNA for degradering
2. Spleising
- Exoner (kodende gener/ sekvenser) tas vare på og limes sammen
- Introner fjernes
- Spleisosomet ved hjelp av snurp- proteiner gjenkjenner introene danner en løkke og kutter disse av
3. Poly- A- hale
- RNA- polymerase transkriberer/ kommer over sekvensen AAUAAA -> her kuttes pre- mRNA av og det legges til en Poly- A- hale (en sekvens med adenin)
Prokaryoter har ikke denne modningen (de har ikke introner blant annet)
36
Hvordan skiller eukaryot og prokaryote celler seg fra hverandre på transkripsjon av mRNA?
1. Binding av RNA- polymerase:
Prokaryote celler har et holoenzym - sigmafaktor på RNA- polymerasen som er med å gjenkjenner promotorsekvens (binder seg mellom -35- 10 sekvens)
Eukaryote celler bindes til promotor ved TATA- boks (transkripsjonsfaktorer som TATA- boks)
2. Elongering: Her legger RNA- polymerase til NTPs
Modning/ posttranskripsjonelle modifikasjoner for eukaryote celler (1. 5´Cap, 2. Spleising, 3. Poly- A- hale)
3. Terminering:
For eukaryote -> AAUAAA sekvens -> mRNA kuttes av og legger til en Poly- A- hale (sekvens med adenin)
Gjelder spesifikt for prokaryote celler:
1. Rho avhengig
Rho-protein, et helikaseenzym som beveger seg langs mRNA og bryter bindingen mellom RNA-polymerasen og DNA
2. Rho uavhengig
- Hairpinstruktur (GC-rik sekvens som folder seg og det dannes en løkke etterfulgt av en lang sekvens med U/ uracil -> dette danner en svak forbindelse og RNA- polymerase faller av
37
Hva er de ulike fasene i RNA- transkripsjon (fra DNA -> mRNA/RNA)
1. Initiering
- RNA- polymerase skal binde seg til DNA og skape en transkripsjonsboble (åpne DNA- heliksen for å transkribere mRNA)
2. Elongering:
- Det legges til NTPs (syntetisering av mRNA
- Modning/ modifikasjon for eukaryote celler (1. 5´Cap, 2. Spleising, 3. Poly- A- hale)
3. Terminering
Gjelder spesifikt for prokaryote celler:
1. Rho avhengig
2. Rho uavhengig
38
Hva er det generelle begrepet for de korresponderende basene som legges til ved DNA- transkripsjon og for RNA- translasjon?
DNA- transkripsjon (syntese av DNA):
- dNTPs
RNA- transkripsjon (syntese av RNA):
- NTPs
39
Nevn to viktige molekyler/ komplekser som hjelper til med å spleise exoner sammen
Spleisosom - lager en løkke og avsnører intronene
"snurp"- proteiner gjenkjenner intronene
40
DNA- transkripsjon enzymer og prosess (Han passet på Lykke ++)
1. Helikase: Deler DNA- heliks i 2 og danner en replikasjonsgaffel
- Leading strand
- Lagging strand
2. Primase: Danner korte RNA- primere som fungerer som startpunkt for DNA- polymerase
3. DNA- polymerase binder seg til start- stedet (den korte RNA- sekvensen)
- Leser DNA- templat 3´-> 5´retning og syntetiserer (ny tråd) i 5´til 3´retning ved å legge til korresponderende dNTPs
- På lagging strand dannes det korte sekvenser med hver sin RNA- primer som viser hvor DNA- polymerasen skal feste seg og syntetisere. Dette blir motsatt fra leading strand og det oppstår derfor fragmenter ettersom polymerasen må hoppe at og frem. Disse fragmentene kalles Okazaki- fragmenter
4. Ligase. Ligase benyttes til å lime sammen disse okazaki- fragmentene
5. Tropoisomerase: Forhindrer supercoils
6. Telomerase: Forhindrer forkortelse av kromasomene ved å forlenge telomerene. Legges til en kort RNA- templat (mal) på 3´enden slik at DNA- polymerase kan legge til og forlenge enden, slik at telomerene ikke blir forkortet ved celledeling
41
Hva er normal pH i celler (cytoplasma osv) og hva er pH i lysosomer?
Vanlig pH: 7,2
pH i lysosomer: 4,5-5
42
Forklar kort oppbyggingen av flageller og flimmerhår (cilier) og hvordan oppbyggingen er med på skape bevegelse (hva skaper bevegelsen)
"9+2" arragement av mikrotubuli:
- Perifere mikrotubuli: 9 doble mirkotubulier i par (A og B) -> disse er organisert i en ringstruktur
- 2 sentrale mikrotubuli (disse av adskilt/ separert fra de perifere)
- De perifere er koblet til hverandre ved hjelp av lexin
- Alle de perifere mikrotubuli- parene har en indre og en ytre dynen- arm koblet til
Bevegelse:
- Dynein kobler seg til et par og beveger seg langs et annet (går mot minusenden), det oppstår en skyvekraft og bøyer mikrotubuliene. Siden alle parene er koblet med nexin, vil dette føre til en koordinert bølgende bevegelse i hele komplekset (dette skaper bevegelse)
43
Beskriv kort mekanismene for hvordan mikrotubuli deltar i vesikkeltransport
Vesikkeltransport langs mikrotubuli foregår ved at vesikler som har bundet halene til motorproteiner. Enten festet til dynein som transporterer vesikler mot minusenden inn mot sentrosomet eller til kinesin som beveger seg mot pluss- enden som er mot plasmamembran/ motsatt retning
44
Sammenhengen mellom polaritet, hydrofil/ hydrofob og ladning
- Ladde molekyler er alltid polare og hydrofile
- Upolare molekyler er hydrofobe og løses ikke i vann
45
Hva er ofte egenskaper til molekyler som løses opp i vann?
Polare, hydrofile (vannelskende) molekyler → Løses i vann
46
Hva er ofte egenskaper til molekyler som ikke løses opp i vann?
Upolare, hydrofobe (vannavstøtende) molekyler → Løses ikke i vann
47
Gjør kort rede for de viktigste funksjonene til denne Golgi- apparatet
1. Post-translasjonelle modifikasjoner som: glykosylering, sulfatering og hydroksylering
2. Proteinsortering og markering for videresending
48
Celledifferensiering
Speisialisering ved celledeling
49
Oppbygging av glykogen
Alfa- 1,4 binding
Alfa- 1,6 binding
50
Adaptasjon
Cellene tilpasser seg ulike miljøer
51
Hyperplasi (Adapsjon)
Vevet vokser pga antall celler øker
52
Hypertrofi (Adapsjon)
Hyper: på trening
Vevet vokser pga cellene vokser (øker i størrelse)
53
Hvor gjelder adapsjonsprosesser?
Vev
54
Atrofi (Adapsjon)
Vevet krymper
- Cellene krymper (Redusert proteinsyntese)
- Færre celler (flere celler som dør)
55
Metaplasi (Adapsjon)
Flimmerepitel blir til plateepitel ved røyking (Ødelegger flimmerhårene) får ikke ut slim osv.
- Cellene i vevet forandrer disserenseringsretning
56
Hva er EGFR og hva er det det samme for?
EGFR er en type reseptor hvor EGF (vekstfaktorer/ type ligand) bindes til -> dette er det samme som RTK (reseptor).
57
Hva er EGF og gi et eksempel til en ting vi må kunne. Og hva fører denne til (hva aktiveres og hva hemmes)
EGF er en ligand (VEKSTFAKTOR) som binder til RTK- reseptor/ EGFR. INSULIN er en vekstfaktor
- Dette aktiverer signalveier som fører til celledeling og cellevekst
- Hemmer celledød (Proteinsyntese hemmes)
58
Celleproliferasjon
- Celledeling -> flere celler
- Mitose og meiose
59
Cellevekst
Øker cellens volum
60
Celledifferensiering
Stamceller (udifferensierte celler) blir til spesialiserte celler
61
Forklar følgende: Cykliner, cyklin- avhengige kinaser (CDK) og Inhibitorer av CDKer (CKI). Hvem av disse driver cellesyklus
Cykliner:
- Regulatoriske subenhetene for CDK- ene
- Aktiverer CDK-er
- Ulike cykliner binder/ er aktive i ulike tidspunkt i cellesyklus
CDK:
- Avhengig av cykliner (når den får på en cyklin -> aktiveres den
- CDK reguleres ved fosforylering av ulike typer treonin (som aktiverer eller inaktiverer CDK)
- Reguleres også av CKI (dersom CKI binder seg vil CDK bli inaktiv)
- CDK -> driver cellesyklus
CKI:
62
Gi eksempel på en viktig type CKI
p21
63
R- punktet og DNA- sjokkskade
R- punktet i G1 kommer etter DNA- skadesjekkpunktet
DNA- skadesjekkpunktet er før R- punktet (p53)
64
65
Nevn de to metabolske reaksjonsveiene hvor aktiviteten til enzymet HMG-CoA-syntase er nødvendig
Cytosolisk HMG- CoA syntase
- Denne brukes i kolesterolsyntesen
Mitokondrielt HMG- CoA syntase
- Denne brukes i ketolegemer
66
67
Forklar hva oppgaven til RR (Riboukleoidreduktase) er/ beskriv reaksjonen som katalyseres av ribonukleotidreduktase
Ribonukleotidreduktase katalyserer dannelsen av deoksyribonukleotider (gjør om fra RNA til DNA)
Substratene er ADP, GDP, CDP og UDP
Produktene er deoksiribonukleotidene dADP, dGDP, dCDP og dUDP
68
Hvilket enzym katalyserer reaksjonen: Alanin (NH3) + alfa- kotglutarat -> Pyruvat + Glutatmat - NH3 og hvor skjer denne reaksjonen?
Aminosyren det gjelder + aminotransferase:
Alaninaminotransferase
Hvor: Leveren (frigjøring av NH3 til Ureasyklus)
69
Hva er de tre generelle betingelsene som må være til stede for å kunne danne et membranpotensial?
1. En barriere (plasmamembranen).
2. En selektiv permeabilitet i membranen for ionene (ionkanaler).
3. En konsentrasjonsforskjell mellom innsiden og utsiden av membranen for et eller flere ioner.
70
Hva kalles de ulike DNA- reparasjonsmekanismene?
Enkeltrådig:
- Baseutkuttingsreparasjon
- Nukleotidutkuttingsreparasjon
- Mismatch repair
Dobbeltrådig:
- Ikke-homolog endefesting (Går raskt, bruker ikke mal, mutasjonsfremkallende)
- Homolog endefesting (Bruker en søsterkromatid eller homolog kromosom som mal for nøyaktig reparasjon, tidskrevende og ikke- mutasjonsfremkallenende)
71
Hva er funksjonen til topoisomerasen?
Den forhindrer supercoil (retter opp krøll på DNA- templat)
72
Forskjellen mellom Eukaryot og prokaryot replikasjon?
Prokaryot transkriberes kun et sted (sirkulært DNA) -> kun en replikasjonsboble
Eukaryot transkriberes flere steder (lineært DNA) -> flere repikasjonsbobler -> multiple replikasjonsstartsteder
73
Hva er spesielt med HMG- CoA syntase? Hvilke to isoformer har denne? I hvilke vev finner vi disse ulike metabolske veiene?
1. Cytosolisk HMG-CoA syntase → Kolesterolsyntese
Hvor: Lever og nyrebark
2. Mitokondrielt HMG-CoA syntase → Ketogenese
Hvor: Primært lever
74
Eksonuklease (korrekturleser)
75
Hva er sammenhengen mellom kolesterolsyntese og fettsyresyntese?
De har felles:
- Substrater -> begge starter med Acetyl- CoA
- Energikilder -> begge benytter NADPH (Fra malat til Pyruvat -> benytter den NADPH)
- Begge benytter malat-shuttle
- Begge stimuleres av insulin
76
Når starter DNA- replikasjon?
I S- fasen i cellesyklus
77
Nevn de ulike spesialiserte cellekontaktene
1. Adherens belte (henger sammen med aktinfilamententer)
2. Tight junctions
3. GAP junctions
4. Desmosomer
5. Hemidesmosomer
6. Fokale kontakter
78
Skille mellom de to reaksjonsveiene etter dannelsen av HMG-CoA ved å angi den første særegne metabolitten i hver vei
De er like frem til HMG- CoA deretter skiller de veg:
1. Kolesterolmetabolisme
- HMG- CoA + 2 xNADPH -> Mevalonat
Enzym: HMG-CoA reduktase
2. Ketogenese
- HMG- CoA - Acetyl- CoA -> Acetoacetat (som igjen kan spaltes til Beta- hydroxybutyrat og Aceton)
79
Nevnt stegene i kolesterol og ketonlegemer som er like
1. 2 x Acetyl- CoA -> Acetoacetyl- CoA
Enzym: Thiolase
2. Acetoacetyl-CoA + Acetyl-CoA → HMG-CoA
Enzym: HMG- CoA syntase
80
Hva står CAMs for?
Celleadhesjonsmolekyler
81
Når driver man ketogenese (syntese av ketonlegemer)?
Ved faste (opphoping av Acetyl- CoA grunnet beta- oksidasjon, OAA benyttes i GNG så sitronsyresyklusen kjøres ikke. Acetyl- CoA hopes derfor opp)
82
Hvilke reaksjonsveier benytter NADPH?
83
Hva heter de ulike ketolegemene som produseres i ketogenesen?
1. Acetoacetat
2. Aceton
3. Beta- hydroxybutarant
84
Aminosyre + aminotransferase (når benytter man dette enzymet)?
Enzymer som katalyserer transaminering, en reaksjon hvor en aminogruppe (-NH₂) overføres fra en aminosyre til en α-ketosyre
85
Hvilke faser består aminosyrenedbrytningen av?
De følgende trinnene skjer i lever:
1. Transaminering
- Aminogruppen (-NH₂) overføres fra aminosyren til α-ketoglutarat og danner glutamat
- Aminotransferaser (ALT)
Eks: Alanin + α-ketoglutarat → Pyruvat + Glutamat
2. Oksidativ deaminering
- Glutamat gir fra seg NH₃ via glutamatdehydrogenase (GDH)
- NH₃ går inn i ureasyklusen i leveren.
3. Nedbrytning av karbonskjelett + ureasyklus
- Sitronsyresyklusen (for ATP-produksjon).
Glukoneogenese (danner glukose).
Ketogenese (danner ketonlegemer).
86
Hvilke to hovedlagre (pools) har vi for vesikler og hvor finner vi disse hovedsaklig?
1. Readily Releasable Pool – "Klar-til-utskillelse-pool" -> rakst tilgjengelig for eksocytose
2. Reserve pool - "Lager-pool" -> ikke umiddelbar klar for eksocytose
Hvor: I synaptiske terminaler i nevroner
87
Forklar sammenheng mellom aminosyremetabolismen og sitronsyremetabolismen
Aminosyrer kan metaboliseres til følgende mellomprodukter i TCA-syklusen:
1. Pyruvat → Acetyl-CoA (eller Oksaloacetat)
2. Acetyl-CoA → Sitronsyresyklusen
3. α-Ketoglutarat → TCA-syklusen
4. Fumarat → TCA-syklusen
88
Forklar hvordan hormonsensitiv lipase (HSL) aktiveres og hemmes og hva dette påvirker og hva er det som påvirker hormonsensitiv lipase?
Aktivering av HSL: Økt lipolyse/ nedbrytning av TAG (adrenalin og Glukagon). Glukagon og andrenalin binder seg til G- proteinkoblet reseptor som aktiverer adenylyl cyklase som omdanner ATP til cAMP (økt cAMP) som igjen aktiverer PKA som igjen fosforylerer HSL som blir aktiv og bryter ned TAG
Hemming av HSL: Økt lipogenese (dannelse av lagret fett/ TAG)
Insulin vil føre til deaktivering av PKA og defosforylering av hormonsensitiv lipase som igjen hemmer nedbrytning av TAG (triglyserider)
89
Hva består triglyserider av? og hvordan bygges disse opp?
Ved store mengder glukose i fettvev som fører til mer DHAP som kan bli til glyserol- 3- fosfat (enzym: Glyserol-3- fosfat dehydrogenase) og deretter bli til glyserol som sammen med fettsyrer danne TAG. Med insulin- påvirkning vil defosforylere hormonsensitiv lipase som igjen vil hemme lipolyse
90
Beskriv hvordan høye konsentrasjoner av glukose vil bidra til økt fettlagring i adipocytter i fettvev
1. GLUT 2 tar inn glukose i leverceller kun ved høye blodsukkernivået (lav affinitet til Glukose)
2. Glukose går inn i cellen og det dannes ATP ved glykolyse (ETK) osv.
3. ATP- sensitive K+- kanaler lukkes -> dette fører til depolarisering
4. Depolariseringen fører til at spenninysstyrte Ca+- kanaler åpnes
5. Ca2+- strømmer inn i cellen og aktiverer SNARE- proteiner som driver eksocytose av insulinvesikler og frigjør insulin i blodet
6. Insulin binder til RTK- reseptor i fettvev og aktiverer AS160 som igjen fører til translokasjon av GLUT 4 til cellemembran (insulinavhengig).
7. Glukose strømmer inn i cellen og det dannes intermediære metabolitter i glykolysen som DHAP.
8. DHAP reduseres til -> Glyserol- 3- fosfat (enzym: G3P dehydrogenase) og vi får dannet Glyserol som sammen med fettsyrer (x3) danner TAG
9. Ved hjelp av insulin som vil hemme adenylyl cyclase, mindre ATP blir gjort om til cAMP -> inaktivering av PKA -> defosforylering av HSL som igjen fører til hemming av lipolyse (nedbrytning av TAG)
91
Bcl-2
92
Apoptose
93
Nekrose
94
Bax
95
Beskriv oppbygningen av ribosomer og forklar hvordan de dannes og fraktes. Hva har denne forskjellen å si for antibiotika?
Består av en liten og en stor subenhet:
Eukaryot ribosom (80S)
- Stor subenhet= 60S og inneholder rRNA- ene: 5S- 5,8S og 28S + proteiner
- Liten subenhet = 40S og inneholder rRNA- ene 18S + proteiner
Prokaryot ribosom (70S)
- Stor subenhet = 50S (23S + 5S rRNA) + proteiner
-Liten subenhet = 30S (16S rRNA) + proteiner
Dannes i nukleolus (inne i cellekjernen), fraktes ut til cytosol via kjerneporer
Det er denne strukturelle forskjellen mellom ribosomene til eukaryot og prokaryot ribosom som gjør at antibiotika kun påvirker prokaryote ribosomer (stopper translasjon) uten å påvirke eukaryot translasjon/ celler
96
Beskriv to forskjellige mekanismer for molekylære brytere som benyttes i signaloverføringsveier
1. Monomere G- proteiner: GTPase- baserte bytere
(SOS fungerer som en GEF for Ras)
GEF kaster ut GDP og bytter ut med GTP (aktiv), mens GAP hydroliserer fjerner GTP og bytter ut med GDP (inaktiv)
2. Fosforyleringsbaserte brytere (kinase og fosforylase)
Regulering av signalveier gjennom fosforylering og defosforylering av enzymene/ signalmolekylene -> feks MAPKKK -> MAPK -> MAPK (disse fosfoyrlerer og aktiverer hverandre)
97
Hvorfor er cytokrom C viktig for cellen og hva er det BAX gjør i denne sammenheng?
Cytokrom C er viktig for overføring av e- i ETK for å danne ATP og benyttes i cytosol for og aktivere kaskade- reaksjoner (enzymer som brytes ned cellen)
BAX lager porer i mitokondriemembranen som gjør at Cytocrom C lekker ut i cytosol og starter kaskade- reaksjoner som fører til apoptose. I tillegg blir det mindre cytokrom C i mitokondriene -> mindre ATP
98
Bad, Bcl-2 og BAX (sammenheng)
Aktivert Akt -> fosforylerer Bad som slepper Bcl-2 som igjen kan binde seg til BAX -> forhindrer apoptose
99
Nevn ulike typer Proto- okogener og deres funksjon
1. CDK -> Gjør at pRB er fosforylert -> E2F transkriberer S- fasegener
2. Cykliner -> Aktiverer CDK
3. Bcl-2 -> forhindrer BAX å bryte ned celler (Bil- 2 frigjøres fra Bad og binder seg til BAX)
4. Collagenase (metastasering) -> bryter ned
100
Heterokromatin og
Eukromatin
Heterokromatin:
- Tett pakket DNA -> inaktivt DNA (Mørkt)
Eukromatin:
- Genene er utilgjengelige for transkripsjonsmaskineriet
Eukromatin:
- Løst pakket DNA -> aktivt DNA (Lyst)
- Gene er tilgjengelige for transkripsjon
101
HPV
102
E7 og E6
103
Hvilke ulike bindingstyper man finner i primær-, sekundær-, tertiær- og kvaternærstruktur
1. Peptidbindinger
2. Hydrogenbindinger
3. Ionebindinger
4. Kovalente bindinger
5. Hydrofobe bindinger
104
Heteroplasmi
105
Trivalent og tetravalent
Trivalent: Robertsonsk translokasjoner
Tetravalent: Resiprok translokasjoner
106
Hva innebærer begrepet «regionalisering»?
107
Gi et eksempel på regionalisering i et organanlegg og angi hvilke molekylære
signalveier som er involvert
108
Du finner at Lise har en mutasjon i genet GRIN2B som tidligere har blitt vist å gi psykisk utviklingshemming. Siden GRIN2B-mutasjonen ikke ble funnet i Lises biologiske foreldre, konkluderer du med at dette er en de novo mutasjon og at det er svært liten sannsynlighet for at deres neste barn vil få samme sykdom. To år senere får Lises foreldre likevel en sønn med den samme mutasjonen som Lise. Hva er den mest sannsynlige forklaringen på at begge søsknene har samme mutasjon, når denne mutasjonen ikke ble påvist hos foreldrene?
Gonademosaikk: Det vil si at det har oppstått en de novo-mutasjon i GRIN2B hos en av dem på et tidlig tidspunkt i utviklingen (på et stadium etter befruktningen). Denne mutasjonen har blant annet rammet celler som befinner seg i gonadene i Lises mor eller far slik at noen av kjønnscellene som dannes har denne mutasjonen. Mutasjonen har i dette tilfellet ikke rammet cellene som gir opphav til blodceller og ble derfor ikke påvist i DNA isolert fra blod.
109
Hvordan er Hardy Weinberg loven?
p^2+2pg+q^2= 1
110
