Forelesning 6

Question 1

Innledning - Larsen et al. skiller mellom tre mekanismer for sosial interaksjon. Gjør rede for disse tre mekanismene. Gi eksempler. (De 3 måtene, og en setning om hva de betyr)

Answer 1

Mange personlighetstrekk omhandler hvordan vi relaterer oss til andre, eller påvirker sosiale relasjoner. Ifølge Larsen et al. er det tre måter personlighet kan påvirke sosial interaksjon på, og det er gjennom seleksjon, evokasjon og manipulasjon.
1. Seleksjon handler om hvilke situasjoner vi oppsøker
2. Evokasjon handler om hvilke reaksjoner vi fremkaller hos andre
3. Manipulasjon handler om hvordan vi prøver å påvirke andre

Question 2

Innledning – Seleksjon (små og store valg, sosiale seleksjoner, hva er de basert på)

Answer 2

Vår personlighet påvirker hvilke situasjoner vi velger å gå inn i og hvilke situasjoner vi unngår. Hver dag tar vi små og uviktige valg, slik som hva skal jeg gjøre i helgen, eller hva skal jeg spise til middag? Men vi også store avgjørelser slik som partnervalg eller valg av utdanning. Sosiale seleksjoner er beslutningspunkter som leder oss til å velge en retning og unngå en annen. Disse avgjørelsene, som bestemmer naturen til våre sosiale miljøer og sosiale verdener, er ofte basert på personlighetstrekkene til velgeren.

Question 3

Innledning - Partnervalg eksempel (sentrale spørsmål)

Answer 3

Å velge en partner innebærer en betydelig endring i vårt sosiale miljø, og partnervalg er et godt eksempel på seleksjon, og jeg skal derfor gå nærmere inn på hva vi vet om sammenheng mellom partnervalg og personlighet. Sentrale spørsmål knyttet til partnervalg er hva ser vi etter hos en potensiell partner, hvilken partner vei velger og hvor fornøyd vi er med parforholdet.

Question 4

Ønskede personlighetskarakteristikker hos partner

Answer 4

Det er særlig noen personlighetskarakteristikker som er ønsket hos en partner. Over 10.000 deltakere fra seks kontinenter og fem øyer ble valgt ut til en studie om egenskapene som spiller en rolle ved valg av partner. Den mest favoriserte egenskapen var gjensidig tiltrekning/ kjærlighet. Nesten like viktig er pålitelighet (C), emosjonell stabilitet (N) og behagelighet (A).

Question 5

De to teoriene om tiltrekning

Answer 5

Det finnes to teorier om hvem som føler seg tiltrukket av hvem. Den ene er complementary theory, som sier at vi ser etter noen som er forskjellige fra oss. Den andre er attraction similarity theory, som sier at vi blir tiltrukket av folk som har lignende egenskaper som oss. Forsking støtter den siste, nemlig attaction similarity theory.

Question 6

Andre eksempler på personlighetstrekk og seleksjon

Answer 6

Andre eksempler på personlighetstrekk og seleksjon fra pensumboken er at personer som er beskjedne har en tendens til å unngå sosiale situasjoner, og har færre venner.
Personer som skårer høyt på medmenneskelighet engasjerer seg oftere i frivillig arbeid.
Personer som skårer høyt på spenningssøking oppsøker oftere risikable situasjoner.

Question 7

Innledning – Evokasjon (vanlig eksempel, prosessen bak)

Answer 7

Evokasjon handler om at våre personlighetstrekk provoserer reaksjoner fra andre. Et eksempel på dette er at svært aktive barn får ofte negativ respons fra foresatte og lærere. Dette er et godt eksempel på hvordan prosessen bak evokasjon fungerer. En personlighetskarakteristikk, som her er aktivitetsnivå, fremkaller et predikerbart sett med sosiale responser fra andre, som her er fiendtlighet. Denne formen for evokasjon oppstår for flere ulike personlighetstrekk og karakteristikker.

Question 8

Eksempel provaksjon – går i en gang og noen går inn i deg

Answer 8

Et annet eksempel på evokasjon er at du du går nedover i en gang, og noen går inn i deg. Du tolker situasjonen og intensjonene bak handlingen avhengig av personligheten din. Dersom du har en aggressiv personlighet, er det mer sannsynlig at du vil tolke dette som fiendtlig og med intensjoner. Dersom du har en mer behagelig personlighet vil du mer sannsynlig tolke det som et uhell.

Question 9

Provokasjon – aggressive mennesker (attribusjonsbias, bekreftelse – ond sirkel)

Answer 9

Det er klart dokumentert at aggressive mennesker fremkaller fiendtlighet fra andre. En studie viser at aggressive mennesker kronisk tolker tvetydig atferd fra andre, som intensjonelt fiendtlige. Dette kalles et fiendtlig attribusjonsbias, og vil si at man har en tendens til å se fiendtlige hensikter hos andre. Fordi de forventer at andre skal være fiendtlige, behandler aggressive mennesker andre aggressivt. Folk som gjør nettopp dette har også en tendens til å få aggresjon tilbake, og dermed få bekreftet at andre er aggressive.

Question 10

Provokasjon – forventningsbekreftelse (selvoppfyllende profetier, Rosenthal/Pygmalion-effekten)

Answer 10

Forventningsbekreftelse handler om at folks tro på andres personlighetsegenskaper får dem til å fremkalle handlinger hos den andre som er i samsvar med den opprinnelige troen, og dette kalles selvoppfyllende profetier. Rosenthal effekten eller pygmalion-effekten handler om at høye forventninger fører til forbedret prestasjon på et gitt område og lave forventninger fører til verre prestasjon. For eksempel at høyere forventninger av lærere øker elevens prestasjoner. Dersom noen forteller deg at du kommer til å klare å gjøre en vanskelig oppgave, så vil sjansen for at du faktisk klarer det øke.

Question 11

Innledning – Manipulasjon (ikke negativt, opptatt av her)

Answer 11

Manipulasjon eller sosial påvirkning inkluderer alle måter en person bevisst prøver å endre på andres atferd. Det er viktig å påpeke her at manipulasjon ikke trenger å ha en negativ mening, men det kan også være tilfelle. Det man er opptatt av her er om personlighetstrekk er med på å predikere måten vi prøver å påvirke andre på, og om personlighet kan være en prediktor for manipulasjonstaktikker.

Question 12

Innledning - sammenheng mellom personlighetstrekk og manipulasjonsteknikker

Answer 12

Man har funnet flere sammenhenger mellom personlighetstrekk og hvilke teknikker man bruker for å påvirke andre, og jeg skal legge fram noen av disse nå.
Personer som skårer høyt på ekstroversjon/dominans har en tendens til å bruke krav, trussel, kritikk og å påkalle ansvar. Mens personer som skårer lavt på ekstroversjon/dominans har en tendens til å bruke underdanighet, men også løgn, bedrag og vold for å påvirke andre.

Question 13

Manipulasjon – Omgjengelighet

Answer 13

Personer som skårer høyt på omgjengelighet har en tendens til å understreke hvor hyggelig aktiviteten kommer til å være og å appellere til fornuft for å påvirke andre. Mens de som skårer lavt på omgjengelighet har en tendens til å kritisere, true, kjefte, nekte å snakke og å søke hevn for å påvirke.

Question 14

Manipulasjon – samvittighetsfull

Answer 14

Personer som skårer høyt på samvittighetsfullhet har en tendens til å bruke logiske forklaringer for hvorfor den andre skal gjøre noe. Mens de som skårer lavt på samvittighetsfullhet har en tendens til å bruke kriminelle strategier.

Question 15

Manipulasjon – nevrotisisme (kun høyt)

Answer 15

Personer som skårer høyt på nevrotisisme har en tendens til å bruke en rekke taktikker for å manipulere andre, men først og fremst regresjon, slik som sutring.

Question 16

Manipulasjon – åpenhet

Answer 16

Personer som skårer høyt på åpenhet har en tendens til å appellere til fornuft og å påkalle ansvar. Mens de som skårer lavt på åpenhet har en tendens til å bruke sosial sammenligning for å påvirke andre.

Question 17

Innledning - Gjør rede for de tre hovedtilnærmingene til kultur pensumboken beskriver.

Answer 17

Kultur er et begrep som kan defineres på ulike måter, men generelt refererer det til de særegne likhetene og forskjellene som eksisterer innenfor en bestemt gruppe mennesker. Disse likhetene og forskjellene kan omfatte både fysiske, psykologiske, atferdsmessige og holdningsmessige trekk som skiller denne gruppen fra andre.
Pensumboken beskriver tre hovedtilnærminger til å forklare personlighet på tvers av kulturer, og det er fremkalt kultur, overført kultur og kulturelle universalier, og jeg skal nå gjøre rede for disse.

Question 18

Fremkalt kultur – innledning (definisjon, eksempel med svettekjertler)

Answer 18

Fremkalt kultur er definert som kulturelle forskjeller skapt av ulike miljøforhold som aktiverer et sett med predikerbare responser. Et godt eksempel på kulturelle forskjeller i en fysisk egenskap er hvor mye mennesker svetter. Dette er en forskjell som kan tenkes på som et aspekt ved fremkalt kultur. Folk som bor i nærheten av ekvator er utsatt for mer intens varme enn de som bor i mer nordlige klimaer. Observasjonen av at innbyggere i Zaire svetter mer enn innbyggere på Island, kan forklares som miljøfremkalte forskjeller som påvirker svettekjertler.

Question 19

Hvilke to elementer er nødvendig for å forklare kulturelle variasjoner?

Answer 19

Det er to elementer som er nødvendige for å forklare kulturelle variasjoner. Det ene er universelle mekanismer, som i svetteeksemplet er svettekjertler, og det andre er at det er forskjeller mellom miljøer med hensyn til hvilken grad den underliggende mekanismen er aktivert, i dette eksemplet temperaturen.

Question 20

Et kort eksempel på fremkalt kultur – samarbeid og deling av mat

Answer 20

Et annet eksempel på fremkalt kultur handler om samarbeid og deling av mat. Dette avhenger delvis av ytre miljøforhold, særlig variasjonen i matforsyningen. Når variasjonen i mattilgang er stor, deles det mer mat.

Question 21

Overført kultur (definisjon, eksempler, mat, død, jantelov, selvkonsept)

Answer 21

Overført kultur er den andre tilnærmingen til kultur, og innebærer at ideer, verdier, tro og holdninger overføres fra personer til andre personer gjennom deres interaksjoner. Slik som om man spiser storfekjøtt, og hvordan man forholder seg til død og sorg med tanke på når og hvor den avdøde gravlegges for eksempel. Andre gode eksempler på overført kultur er kulturelle forskjeller i verdier og moral, og her er janteloven et godt eksempel på noe som har blitt overført gjennom generasjoner.

Det er også blitt funnet kulturelle forskjeller i selvkonsept. Ifølge to forskere så har alle to grunnleggende «kulturelle oppgaver». Det ene er interdependence, som handler om tilhørighet til gruppen, og den andre er independence, som handler om hvordan man skiller seg fra andre. I vestlige kulturer (USA) er man mest opptatt av independence, ens i asiatiske kulturer er man mest opptatt av interdependence. Kritikken mot denne studien går på at det kun var USA og Japan som ble sammenlignet, og at den også gir et forenklet bilde fordi selvkonspet inneholder i alle kulturer elementer av både interdependence og independence.

Question 22

Kulturelle universalier (definisjon, eksempler)

Answer 22

Kulturelle universalier handler om likheter mellom kulturer. Denne tilnærmingen til kultur forsøker å identifisere trekk av personlighet som ser ut til å være universell, eller til stede i de fleste eller alle menneskelige kulturer. Eksempler på noen kulturelle universelle praksiser eller holdninger er ansiktsuttrykk for grunnleggende emosjoner, favorisering av innen-gruppe medlemmer og kjønnsfordeling i arbeid.
I tillegg så ser man over hele verden har folk en tendens til å betrakte menn til å være mer aktive, høylytte, eventyrlystne, aggressive, egenrådige arrogante og sjefete. Mens kvinner derimot blir sett på som mer kjærlige, beskjedne, nervøse, takknemlige, tålmodige, sjarmerende og redde. Man tenker at forklaringene til dette kan være universelle stereotypier og faktiske reelle forskjeller. Kvinner skårer høyere på nevrotisisme og medmenneskelighet enn menn.