Forelesning 1 Flashcards
Hvor mange nivåer kan vi analysere personlighet på? Hva går de ut på, og hva kaller vi de?
Personlighet kan analyseres på tre nivåer. Vi sier at alle mennesker er lik alle andre, lik noen andre og ulik alle andre. At mennesker er lik alle andre kan vi kalle det det menneskelige natur nivået, at mennesker er lik noen andre kan kalles nivået for individuelle forskjeller og gruppeforskjeller, mens at mennesker er ulik alle andre kan kalles for det nivået for individuell særegenhet.
Hva handler det første nivået i personlighetsanalyse om? Gi eksempler til dette nivået.
Det første nivåer i personlighetsanalyse beskriver menneskets natur. Det handler altså om generelle trekk og mekanismer for personlighet som er typiske for vår art og som alle, eller nesten alle er i en besettelse av. For eksempel språkferdigheter som gjør at “alle” kan lære språk. På et psykologisk nivå kan man trekke frem behovet man har for å leve sammen med andre og det å høre til en sosial gruppe. Det er mange måter en person er som “alle andre”, og ved å forstå dette kan vi oppnå en forståelse av det generelle prinsippet for menneskelig natur.
Hva handler det andre nivået i personlighetsanalyse om? Gi eksempler til dette nivået.
Det andre nivået i personlighetsanalysen gjelder individuelle og gruppeforskjeller. For eksempel så er noen mennesker veldig sosiale og elsker sosiale sammenkomster, mens andre foretrekker heller en rolig kveld hjemme alene. Noen elsker å ta store risikoer, slik som å hoppe i fallskjerm eller kjøre motorsykler, mens andre styrer unna slike risikoer. Dette kan ses på som dimensjoner av individuelle forskjeller, altså måter hver person er lik noen andre.
Personlighet kan også bli observert ved gruppestudier, hvor mennesker i en gruppe kan ha felles trekk som skiller gruppen fra andre grupper. Aldersgrupper, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, kulturelle, etniske grupper osv. For eksempel har man funnet ut gjennom gruppestudier at menn er mer fysisk aggressive enn kvinner.
Hva handler det tredje nivået i personlighetsanalyse om? Gi eksempler til dette nivået.
Det tredje nivået i personlighetsanalysen handler om individuelle forskjeller, altså det omhandler at alle mennesker ulik alle andre. Det betyr at det er ingen mennesker i hele verden som har nøyaktig samme personlighet, heller ikke eneggede tvillinger som er vokst opp i samme miljø. Alle mennesker vil ha noen kvaliteter eller særegenheter som ingen andre har. Et eksempel på en individuell forskjell kan være hvordan akkurat jeg uttrykker irritasjon, eller min måte å uttrykke interesse på.
Hva er de fire hovedmetoder som vi bruker for å kartlegge personlighet?
Vi har fire hovedmetoder som vi bruker for å kartlegge personlighet. De fire metodene er selvrapportering data (S-data), observatør-rapportering data (S-data), test-data (T-data) og livsutfall data (L-data).
Hva er S-data? Og nevn hvordan det kan skaffes.
Den mest åpenbare og mest bruke metoden for å skaffe informasjon om personlighet er selv-rapporterings data (S-data), altså den informasjonen en person avslører og forteller selv. Selv-rapporterings data (S-data) kan skaffes på flere ulike måter, inkludert intervju, spørreskjema og periodiske rapporteringer.
Hva slags former for S-data skiller vi mellom?
Vi skiller mellom to former for S-data, ustrukturerte og strukturerte personlighetstester.
Hva består ustrukturerte tester av? Og gi eksempler på slike spørsmål.
Ustrukturerte tester består av åpne spørsmål, for eksempel «fortell meg om de festene du liker best». Et godt eksempel på en slik test er «the Twenty Statements Test», som består av 20 påstander hvor det kun står «jeg er…» og så skal deltakeren fylle ut påstandene. Slike metoder krever kodingsskjemaer som psykologene kan bruke for å skåre og tolke svarene som deltakeren har gitt.
Hva består strukturerte tester av? Og gi eksempler på slike spørsmål.
Mer vanlig enn ustrukturerte spørreskjemaer er strukturerte spørreskjemaer.
Strukturerte tester eller spørreskjemaer består av spørsmål der adjektiver eller påstander er forhåndsbestemt, og svaralternativer er gitt. For eksempel kan et spørsmål være: «Jeg liker store fester», og svaralternativene kan være ja eller nei, eller en skala fra 1 til 7, som der 1 er «veldig uenig» og 7 er «veldig enig». Denne typen skala kalles for en Likert skala.
NEO PI (NEO Personality Inventory) er et godt eksempel på en svært mye brukt selv-rapporterings metode.
Hva er fordelene med S-data?
Det er flere gode grunner til hvorfor man benytter denne metoden. Alle individer har tilgang til informasjon om seg selv som ikke andre har, slik som tanker, følelser, antagelser og fantasier. Man kan få mye informasjon gjennom selv-rapportering, og det er relativt enkelt å innhente data.
Hva er ulempene med S-data?
Men S-data har også noen begrensinger. Mennesker er ikke alltid ærlige når de skal svare på spørsmål, spesielt hvis spørsmålene omhandler ukonvensjonelle opplevelser. En annen svakhet er at mennesker kan mangle innsikt. I tillegg kan noen spørsmål tolkes forskjellig avhengig av personlighetstrekk.
Hva er O-data, og hvem er kilder til dette?
Observatør-rapporterings data er informasjon gitt av en person om en annen person. Potensielle kilder som kan gi informasjon er familie, venner, lærere og andre bekjente. Man kan også bruke profesjonelle observatører, altså fagpersoner.
Hva er fordelene til O-data?
Som med andre metoder har O-data både fordeler og ulemper. Noen av de sentrale fordelene er at observatør rapportering gir tilgang på informasjon man ikke får gjennom andre kilder, som for eksempel hva slags inntrykk personen gjør på de rundt hen. Det kan også tas i bruk flere observatører på samme individ i motsetning til en selv-rapportering hvor det kun er en person som rapporterer. Dette gjør det også mulig å vurdere enigheten blant observatørene, også kalt inter-rater reliabilitet. Vanligvis vil man oppnå mer valid og reliabel vurdering av personlighet når man bruker flere observatører.
Hva er forskjell på naturalistisk og kunstig observasjon? Hva er fordeler og ulemper med dette?
Vi skiller mellom observasjon i naturlige og kunstige omgivelser. I naturalistisk observasjon er observatører vitne til og registrerer hendelser som skjer i det vanlige livet til deltakeren, det kan for eksempel å observere et barn en dag i barnehagen. Naturalistisk observasjon gir forskere fordelen av å kunne sikre informasjon i en realistisk kontekst av en persons hverdag. Observasjon i eksperimentgenererte situasjoner har fordelen av å kontrollere forhold og fremkalle den relevante atferden, men dette kommer på bekostning av at det sannsynligvis ikke er en realistisk hverdagslig situasjon. Det er ingen metode som er perfekt for alle formål, man må vurdere hva som er best egnet i ulike tilfeller.
Hva er T-data? Hva er ideen bak? Gi et eksempel på en slik situasjon.
Test data er informasjon innhentet gjennom standardiserte tester eller testsituasjoner. I disse målingene blir deltakerne plassert i en standardisert situasjon der de blir testet. Ideen bak dette er å teste om forskjellige mennesker reagerer ulikt på identiske situasjoner. Situasjonen er laget slik at den fremkaller atferd som kan være indikatorer for personlighet. Et eksempel på dette kan være en situasjon der er gruppe skal samarbeide om en oppgave, og så ser man på hvem som tar lederrollen.
