Forelesning 4 Flashcards

1
Q

Innledning - Gjør rede for Freuds teori om psyko-seksuell utvikling. Når skjer utviklingen av personlighet? Hva mente han er medfødt? Hvordan henger disse sammen med personlighet?

A

I følge Freud så skjer utviklingen av personlighet tidlig i livet, fra barndom til tidlig ungdom.
Freud mente at alle menneske har medfødte drifter om å oppfylle behov, og at disse behovene driver oss på en ubevisst måte. Utviklingen av personlighet er derfor avhengig av hvordan vi lærer oss å leve med disse ubevisste driftene, hva vi tillater oss selv å gjøre og hva samfunnet tillater oss å gjøre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva mente Freud at den voksnes personlighet er et resultat av? Hva omhandler disse fasene? Hvorfor heter de psykoseksuelle? Hva er fiksering? Hvordan oppstår den modne voksne nytelsen i den siste fasen?

A

Freud mente at den voksnes personlighet er et resultat av hvordan man som barn har løst bestemte konflikter i forskjellige utviklingsfaser. Utviklingsfasene er universelle, det vil si at alle går gjennom disse fasene, men løsningen av konfliktene er individuell. Konfliktene dreier seg om måter å oppnå seksuell tilfredsstillelse på, og det heter derfor “psykoseksuelle” stadier. De ulike stadiene er oppkalt etter kroppsdelen hvor den seksuelle energien blir investert, og dersom barnet ikke klarer å løse en konflikt i et bestemt stadium, snakker man om en “fiksering”. Fiksering handler om at man blir «låst» til den fasen. Hvis et barn blir fiksert på et stadie så vil de ha en mer umoden måte å oppnå seksuell tilfredstillelse på. I den siste psykoseksuelle fasen oppstår den modne voksne nytelsen fra sunne nære relasjoner og fra arbeid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv den orale fasen. Hva er hovedkilder til nytelse? Nøkkelkonflikt. Hva skjer med de som blir fiksert på dette stadiet?

A

Den orale fasen varer fra fødsel til 18 måneder. I denne fasen er hovedkilder til nytelse og spenningsreduksjon munn, lepper og tunge. En nøkkelkonflikt her er knyttet til ammeslutt. Denne konflikten har både en biologisk og psykologisk komponent. Fra et biologisk standpunkt, så ønsker id den umiddelbare tilfredsstillelsen assosiert med det å få næring og nytelse gjennom munnen. Fra et psykologisk perspektiv er konflikten overdreven nytelse mot avhengighet og frykt for å bli overlatt til seg selv. På et psykologisk nivå, så kan personer som er fiksert på det orale stadiet være overdrevet avhengige. De kan ønske å bli tatt vare på, lar andre ta avgjørelser for en, noen er fiendtlig og aggressiv, og ruser seg, fordi det innebærer nytelse ved å «ta inn».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Beskriv den anale fasen. Hva er hovedkilder til nytelse? Nøkkelkonflikt. Hva skjer med de som blir fiksert på dette stadiet?

A

Det andre stege i utviklingen er den anale fasen, som typisk oppstår mellom 18 måneder og 3 år. I denne fasen får barn først nytelse av å tømme seg, deretter etter pottetreningen, nytelse av å holde på avføring. Konflikten i denne fasen handler om graden av selvkontroll. Dersom den er for liten blir man slurvete og skitten. Har man for mye selvkontroll blir man tvangspreget, overopptatt av renslighet og rigid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Beskriv den falliske fasen. Hva oppdager barnet i denne fasen? Hva er konfliktene her? Hva kan fiksering i dette stadiet føre til?

A

Den tredje fasen i utviklingen er den falliske fasen, som oppstår mellom 3 til 5 år. I denne fasen oppdager barnet at det har eller ikke har en penis. Perioden av oppvåkning av seksuell lyst er rettet mot forelderen av motsatt kjønn, og forelderen av samme kjønn oppleves som rival. Guttenes hoved konflikt er ødipuskonflikten. Ødipuskonflikten er at gutten kjenner sterke seksuelle følelser for sin mor og blir sjalu og hatefull mot sin far som han ser på som en konkurrent i kampen om morens oppmerksomhet., Samtidig er gutten redd for at far skal ta hevn ved å kastrere han. Konflikten løses ved at gutten identifiserer seg med faren ved at både superego og moral utvikles i tillegg til den mannlige rollen. Jenter sin konflikt, elektra konflikten, handler om jenters misunnelse på faren for hans penis. De klarer aldri løse konflikten helt og har derfor svakere superego, det vil si moral. Karen Horney som er en ego-psykolog tolket det som at det ikke var penisen i seg selv som jentene misunte, men penis som et symbol på sosial makt, og at det var dette jenter faktisk misunte. Fiksering i dette stadiet viser seg i man utvikler en personlighet som er aggressiv, konkurrerende, og verdsetter status.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv latens fasen.

A

Den neste fasen i utviklingen er latens fasen, som varer fra 6 år til puberteten. I denne fasen skjer det lite psykologisk utvikling, og fokuset for barnet er å lære seg ferdigheter og evner som er nødvendige for å lykkes som voksen. Dette er fasen som oppstår når barnet er i skolealder. Freud mente at dette var en periode med psykologisk hvile, eller latens, mens senere psykoanalytikere har påpekt at dette er en periode der det skjer mye utvikling, slik som at man lærer å ta beslutninger for seg selv, man lærer å interagere med andre og etablere relasjoner og at man utvikler en identitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Beskriv den genitale fasen. Hvordan når man dette stadiet?

A

Den siste fasen i utviklingen er den genitale fasen, som varer fra puberteten og ut gjennom voksenlivet. Her er libido fokusert på kjønnsorganene, men ikke på samme måte som selvmanipulering i det falliske stadiet. Dette stadiet medfører ikke en spesifikk konflikt, og folk når bare dette stadiet dersom konfliktene på de tidligere stadiene er løst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Gi en kort oppsummering av Freud sitt syn.

A

Kort oppsummert så kan vi si at Freud mente at vi blir født med seksuelle drifter, id, men at det er samfunnet som setter begrensninger for i hvilken grad vi kan tilfredsstille driftene. Alle mennesker går gjennom konflikter mellom egne lyster og kravene som foreldrene og samfunnet setter. Personligheten vår blir da ifølge Freud et resultat av hvordan vi løser disse konfliktene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva slags innflytelse har Freud sin teori om psykoseksuell utvikling hatt på psykologien?

A

Freud sin teori om psykoseksuell utvikling har hatt stor innflytelse på psykologien, og har blant annet lagt et grunnlag for personlighetspsykologi og utviklingspsykologi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva går kritikken mot Freud sin teori om psykoseksuell utvikling ut på?

A

Men Freud sine teorier har også vært mye utsatt for kritikk. Mange av Freuds teorier er basert på klinisk praksis og casestudier, og de mangler ofte empirisk støtte fra systematiske studier. Dette gjør det vanskelig å bekrefte eller avkrefte mange av hans påstander om psykoseksuell utvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Innledning - Gjør rede for Freuds syn på strukturen av personlighet (id, ego, superego). Først hva psykoanalytisk personlighetsteori sier. Hvordan deler Freud inn sinnet? Rørsystem metafor.

A

Psykoanalytisk personlighetsteori beskriver måten menneskers sinn håndterer seksuelle og aggressive instinkter innenfor rammene til et sivilisert samfunn. En del av sinnet skaper disse impulsene, mens en annen del har tanker om hva samfunnet forventer, og en tredje del prøver å tilfredsstille impulsene innenfor virkelighetens og samfunnets grenser. Freud deler sinnet inn i id, ego og superego. Vi kan tenke på sinnet som et rørsystem, som består av vann under trykk, og trykket er en metafor for den psykiske energien fra de seksuelle og aggressive instinktene, som bygger seg opp. Ifølge Freud sin teori, når det kommer til indre press, er det tre typer rørleggere. En rørlegger (id) foreslår at vi åpner alle ventiler ved det minste trykk, mens en annen (ego) foreslår måter å omdirigere trykket på slik at trykket blir lettet uten å lage oversvømmelse, og den tredje (superego) ønsker å holde alle ventilene stengt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv id.

A

Id er den mest primitive delen av sinnet som vi er født med, og er kilden til alle drifter eller psykisk energi. Id dominerer i barndommen, er ubevisst, og fungerer etter nytelsesprinisppet. Det går ut på at id søker umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av rasjonelle hensyn og miljørealiteter. Id er egoistisk, impulsiv og krever umiddelbar tilfredsstillelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beskriv ego.

A

Ego er den fornuftige delen av personligheten, og operer i hovedsak i det bevisste. Og det er også den utførende delen av personligheten. Ifølge Freud utvikles ego i de første to eller tre årene i livet. Ego fungerer etter realitetsprinsippet og forstår at id-impulser ofte er i konflikt med den sosiale og fysiske virkeligheten, og prøver å utsette id sine behov til en passende situasjon. Så ego blir en slags megler mellom de absolutte kravene til id og superego, der id vil ha umiddelbar tilfredsstillelse og superego har høye moralske krav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Beskriv superego.

A

Superego er den moralske delen av personlighet, og dannes i 5-års alderen. Superego er ansvarlig for å følge samfunnsverdier og idealer. Superego er den delen som internaliserer idealer, verdier og moral i samfunnet, og omtales som “samvittighet” Den gjør at vi føler skyld eller skam når vi har gjort noe galt eller stolthet når vi har gjort noe rett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva mente Freud det er en grunnleggende konflikt mellom? Hva skjer når ego ser at impulser fra id kan komme ut av kontroll? Hva gjør man for å beskytte seg mot dette?

A

Freud mente at det er en grunnleggende konflikt mellom ids ønsker og ego som sammen med superego prøver å holde impulser fra id i sjakk. Når ego ser at impulser fra id kan komme ut av kontroll, oppstår angst. For å beskytte seg mot denne angsten, utvikler mennesker psykiske forsvarsmekanismer, som er ubevisste mentale operasjoner som benekter eller forvrenger virkeligheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv fortrengning og sublimering.

A

Psykoanalytikere mener at fortrenging er den primære måten egoet holder id under kontroll på. Ved fortrengning bruker egoet noe av energien sin for å hindre at angstvekkende minner, følelser og impulser kommer inn i bevisstheten.
En annen forsvarsmekanisme er sublimering, som er når en undertrykt impuls frigjøres i form av en sosialt akseptabel eller til og med beundret oppførsel. For eksempel kan fiendtlige impulser komme til uttrykk ved å bli advokat eller soldat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Innledning - Gjør rede for Eriksons åtte utviklingsstadier og drøft likheter og forskjeller mellom denne og Freuds utviklingsteori.

A

Erikson mente at personlighet utvikler seg gjennom å konfrontere en serie av åtte store psykososiale stadier, som innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden. Hver krise er tilstede gjennom hele livet, men får spesiell betydning i en bestemt aldersperiode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er det første steget i modellen til Erikson?

A

Det første steget i modellen er grunnleggende tillit versus grunnleggende mistillit. Dette er på spedbarnsalder, og er hvor barnet er sårbart og fullstendig avhengig av andre for å få sine grunnleggende behov tilfredsstilt. Denne tilliten til foreldre danner et grunnlag for fremtidige relasjoner og avgjør deres syn på hvorvidt andre kan stoles på eller ikke. Uten evnen til tillit, vil barnet vokse opp med en tendens til mistillit for andre, og vil være skeptiske til andre gjennom livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er det andre steget i modellen til Erikson?**

A

Det andre steget i modellen er autonomi versus skam og tvil, og oppstår når barnet er 2 år. Barn begynner å eksperimentere ned deres nye evner, og tester grenser og muligheter. Sentralt for denne oppgaven er opplevelsen av selvstendighet, kontroll og mestring. Et barn som føler på autonomi og har en form for kontroll over ting vil utvikle selvtillit. Overbeskyttende foreldre kan hindre barnets ønske om å utforske, som kan gjøre at barnet føler seg utilstrekkelig og uten innflytelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er det tredje steget i modellen til Erikson?

A

Det tredje steget handler om initiativ versus skyldfølelse, og oppstår når barnet er 3 år. Dette er når barn øver seg på mer «voksne» oppgaver, begynner å samarbeide, organisere lek, velger ledere og utvikler mål. En vellykket løsning er kjennetegnet ved initiativ, foretaksomhet, planlegging og målrettet atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er det fjerde steget i modellen til Erikson?

A

Det fjerde steget handler om arbeidsomhet versus mindreverdighet, og oppstår når barnet er 4 år. Barn sammenligner seg selv med andre og utvikler en følelse av kompetanse når de har opplevd mestring. Følelsen av at de kan jobbe og oppnå noe hjelper dem med å bli mer produktive medlemmer av samfunnet når de vokser opp. Det motsatte er at når de har mange opplevelser av å mislykkes, kan de utvikle en følelse av mindreverdighet.

22
Q

Hva er det femte steget i modellen til Erikson?

A

Det femte stadiet handler om identitet versus rolleforvirring, og oppstår ved ungdomsalder, når drastiske fysiske endringer oppstår. Når de endrer seg fra barndom til voksenlivet, blir spørsmål som “hvem er jeg?” og “kjenner andre meg som den jeg føler at jeg er?” viktige. Identitet betyr å ha integrert forskjellige sosiale roller og selvbilder fra barndommen, en opplevelse av likhet og kontinuitet og en verdsettelse av ens egen individualitet og det å være unik. De som løser dette stadiet utvikler rolleforvirring og blir ustabile i forhold, jobber, deres mål og verdier. Dersom en person former en identitet basert på uønskede sosiale roller, utvikler de en negativ identitet. En moden identitetsutvikling involverer å gå gjennom en krise og komme ut av det med en følelse av forpliktelse til sine verdier, forhold og karriere.

23
Q

Hva er det sjette steget i modellen til Erikson?

A

Det sjette stadiet er intimitet versus isolasjon, som oppstår i ung voksenalder. Det omhandler individets evne til å etablere forpliktende gjensidige, nære og intime forhold. Disse relasjonene handler både om partnere, venner og grupper. Unge mennesker vokser emosjonelt og utvikler seg til å bry seg om andre i slike forhold. Å unnlate å finne eller opprettholde intimitet resulterer derfor i isolasjon og svekker både lykke og livstilfredshet.

24
Q

Hva er det syevnde steget i modellen til Erikson?

A

Det syvende stadiet handler om generativitet versus stagnasjon, og oppstår i voksenalder.
Ifølge pensumboksen handler det om at man har skapt noe i livet som man bryr seg om (f.eks. en karriere, familie eller hobby), men det er noe misvisende. Stadiet handler om en dyp interesse for å etablere og veilede den neste generasjonen i motsetning til å være kun opptatt av seg selv. Man kan også beskrive stadier ved å si at voksne mennesker har behov for å føle at de er til nytte, for eksempel ved å gi omsorg til mennesker man har et nært forhold eller ved å ha en meningsfull jobb. Når mennesket kjenner at det er til nytte på ett eller flere områder opplever det å være i utvikling. Det motsatte er en følelse av å stagnere eller stoppe opp. Noen opplever det når barna flytter ut, hvis de mister jobben eller ikke lenger er i stand til å delta i fritidsaktiviteter.

25
Q

Hva er det åttende og siste steget i modellen til Erikson?

A

Det siste stadiet handler om integritet versus fortvilelse, og det oppstå ved alderdom. Det handler om å akseptere livshistorien sin som unik, en følelse av at livet har hatt mening og betydning og samhørighet med ideene fra fjerne tider og kulturer. Dersom svaret på “var det verdt det?” og “fikk jeg oppnådd det meste av det jeg ønsket her i livet?” er bekreftende, er det en form for integritet. Er svaret nei vil man oppleve fortvilelse.

26
Q

Si litt om forskjellene mellom Erikson og Freud sine teorier.

A

Erikson var uenig med Freud sin mening om at personlighet var formet rundt 5 år, fordi gjennom livet er det perioder som er viktige for personlighetsutvikling. Perioden hvor Freud trodde det var liten psykologisk utvikling, altså latensfasen, er den perioden hvor barn begynner på skolen og lærer seg blant annet å interagere med andre sosialt og å lære om sosiale strukturer og dette er en viktig periode ifølge Erikson.
Erikson ser også på hver konflikt eller krise til hvert utviklingssteg på en ikke-seksuell måte, men på en sosial måte, og derfor kaller han disse for psykososiale konflikter.
Mens Freud la større vekt på individets indre konflikter og dynamikk, la Erikson vekt på samspillet mellom individet og det sosiale miljøet, og hvordan sosiale relasjoner påvirker individets utvikling. En annen forskjell er at Freud identifiserte fem stadier av psykoseksuell utvikling (oral, anal, fallisk, latent og genital), mens Erikson identifiserte åtte psykososiale stadier som dekker hele livsløpet, fra barndom til alderdom.

27
Q

Si litt om likhetene mellom Erikson og Freud sine teorier.

A

Noe de to teoriene har til felles er at de legger vekt på hvordan tidligere erfaringer og konflikter kan påvirke et individs utvikling og atferd senere i livet. Erikson har beholdt “trinn” modellen om utvikling til Freud sin teori om psykoseksuelle stadier, der hvert stadie representerer en konflikt eller en utviklingskrise.

28
Q

Hva kan man si oppsummert om Erikson og Freud sine teorier?

A

Oppsummert så kan man si at Eriksons teori er mer omfattende og inkluderer en bredere forståelse av utviklingsprosessen, mens Freuds teori er mer spesifikk når det gjelder seksualitet og konflikter i barndommen.

29
Q

Innledning - Gjør rede for Henry Murrays motivasjonsteori. Hva definerer han behov som? Og hva gjør behovene med oss?

A

Henry Murray var en av de første forskerne som utviklet en moderne teori om motivasjon. Henry Murray definerer et behov som et potensiale eller beredskap til å reagere på en bestemt måte under visse omstendigheter. Han sa at behov organiserer vår persepsjon og får oss til å se det vi ønsker eller trenger å se.

30
Q

Gi et eksempel med hva Murray sier om en person med stort maktbehov. Hva mente Murray at behov er, og hav skjer når vi tilfredsstiller disse? Hva er det som er tilfredsstillende? (berg-og-dal-bane)

A

For eksempel en person med et stort maktbehov, vil kanskje til og med se hverdagslige sosiale situasjoner som muligheter til å bestemme over andre. Behov organiserer også handlinger ved å få en person til å gjøre det som er nødvendig for å tilfredsstille behovet.
Murray mente at behov er spenningstilstander, og å tilfredsstille et behov reduserer spenningen. Men det er prosessen med å redusere spenningen som er tilfredsstillende og ikke den spenningsløse tilstanden i seg selv. Dette kan forklare hvorfor vi oppsøker situasjoner som øker spenningen slik som en berg-og-dal-bane.

31
Q

Hvordan systematiserte Murray menneskelige behov?

A

Murray foreslo en liste over grunnleggende menneskelige behov. Alle behovene er assosiert med spesifikke ønsker eller intensjoner, et bestemt sett med følelser og spesifikke handlingstendenser, og hvert behov kan beskrives med et trekknavn.

32
Q

Hva sier Murray om behovshierarki?

A

Alle mennesker har ifølge Murray et unikt behovshierarki. Individets behov kan tenkes å eksistere på forskjellige nivåer av styrke. For eksempel så kan en person kan ha et høyt behov for dominans, et gjennomsnittlig behov for tilhørighet, og et lavt behov for oppnåelse. Hvert behov interagerer med de andre behovene individet har. For å illustrere dette kan man tenke seg en person som har et høyt behov for dominans. For dette individet vil det være en stor forskjell på atferden til personen om den i tillegg har et høyt eller lavt behov for tilhørighet.

33
Q

Hva slags nivåer deler Murray behov inn i?

A

Behov kan også deles inn i state nivåer og trekk nivåer. State nivåer for behov referer til en persons nåværende menge av et spesifikt behov som kan svinge med spesifikke situasjoner, de er altså situasjonsavhengige. For eksempel, en person som feiler på en oppgave kan oppleve en kraftig økning i oppnåelses motivasjon. Trekk nivåer av behov refererer til det å måle en persons gjennomsnittlige tendens, eller set-point, på det spesifikke trekket. Tanken er at mennesker skiller seg fra hverandre i deres typiske eller gjennomsnittlige mengder av spesifikke behov.

34
Q

Hva sier Murray om miljløet?

A

En annen viktig komponent for Murray sin personlighetspsykologi var en spesifikk måte å tenke om miljøet. Ifølge Murray er det elementer i miljøet som påvirker en persons behov. Når man for eksempel skårer høyt på tilhørighet så er man sensitiv for sosiale aspekter ved omgivelsene, slik som hvor mange som er til stede, hvordan de interagerer og om se vennlige ut.

35
Q

Hva mente Murray med press? Og hva er alfa- og betapress?

A

Han brukte uttrykket press for å referer til behovsrelevante sider ved miljøet. Et behov vil ikke påvirke en persons atferd uten et relevant miljø. Han introduserte også en forestilling om at det er et såkalt ekte miljø, også kalt alfapress, og et oppfattet miljø, også alt betapress, som er virkeligheten slik man oppfatter den. Her vil behov påvirke tolkningen av en situasjon. Om to personer med ulike behov for tilhørighet ser en fremmed smile til dem, vil de kunne tolke et smil som vennlig eller ironisk avhengig av ens behov.

36
Q

SI litt om Murray og appersepsjon, og TAT.

A

Murray mente at en persons behov påvirker hvordan han eller hun oppfatter miljøet eller en situasjon, særlig når situasjonen ikke er entydig. Appersepsjon handler om fortolkningen av miljøet og betydningen av hva som skjer, det vil si at hvis man vil vite en persons motiver, kan vi spørre personen hvordan vedkommende tolker situasjoner, spesielt når situasjonen er tvetydig. Dette førte til en utvikling av TAT (Thematic Apperception Test). Her blir tvetydige svart-hvitt bilder presentert for en deltaker, og de blir spurt “fortell meg hva som skjer på bildet”. Man antar dermed at en person projiserer sine nåværende behov i tolkningen av bilde. Den opprinnelige TAT har blitt revidert noen ganger, og inneholder nye og reviderte bilder.

37
Q

Innledning - Hva er de viktigste antagelsene til humanistiske personlighetspsykologer?

A

Hoved-antakelsen til de humanistiske personlighetspsykologene er at det som er grunnlaget for motivasjonen ikke er et uoppfylt behov, slik som blant annet Freud og Murray mente, men at grunnlaget for motivasjon er et behov for vekst. Psykologer slik som Maslow la vekt på at mennesker har en tilbøyelighet til at vi vil vokse og utvikle oss, og det er dette de kaller for søken etter selvaktualisering og selvrealisering.

38
Q

Hva mente humanistene om mennesket i motsetning til Freud?

A

I motsetning til Freud som mente at mennesket ble formet av ubevisste drifter og konflikter, så forstår humanistene mennesket som grunnleggende positivt og meningssøkende.

39
Q

SI litt om Maslow sitt bidrag til den humanistiske personlighetspsykologien.

A

Et viktig bidrag til den humanistiske personlighetspsykologien er Maslows behovspyramide, som sier at alle menneske har både grunnleggende behov og mer komplekse behov. Selv om de grunnleggende behovene må på plass før de mer komplekse behovene kan oppfylles, så er forståelsen likevel slik at vi søker personlig utvikling.

40
Q

SI litt om Rogers sitt bidrag til den humanistiske personlighetspsykologien.

A

En annen sentral skikkelse innenfor den humanistiske personlighetspsykologien er Carl Rogers. Rogers teoretiserte om hindringer for selvaktualisering og de terapeutiske teknikkene som hjelper folk å overvinne disse hindringene. Klientsentrert terapi er utviklet for å hjelpe folk å få tilbake sitt potensial for vekst og positiv endring. Det skjer blant annet ved at terapeuten skaper en atmosfære av ubetinget positiv aksept, og at terapeuten kommuniserer empatisk forståelse til pasienten for å øke terapeutisk effektivitet.

41
Q

Hva sier humanistene om behov og ansvar?

A

En annen sentral antagelse til den humanistiske tilnærmingen til behov er at det legges vekt på bevissthet om egne behov, rollen av valg og personlig ansvar for et meningsfullt og tilfredsstillende liv.

42
Q

Hva sier den humanistiske tilnærmingen om meningen med en persons liv?

A

Ifølge den humanistiske tilnærmingen så finnes meningen med enhver persons liv i valgene den personen tar og ansvaret han eller hun tar for disse valgene. I midten av livet konkluderer noen mennesker med at de ikke opplever så mye valg i hverdagen, at de på en måte har kommet i et fast spor i karrieren, deres personlige forhold eller begge deler. Noen mennesker reagerer på en slik erkjennelse med drastisk innsats for å gjenoppta ansvaret for å skape sine egne liv. Karriereforandringer, skilsmisse, flytting til et annet land eller andre drastiske endringer er ofte symptomer på krisen av å oppleve at man ansvar for ens eget liv.

43
Q

Innledning - Diskuter Maslows humanistiske tilnærming til motivasjon.

A

I denne oppgaven skal jeg diskutere Maslows humanistiske tilnærming til motivasjon.
Maslow definerte behov primært av deres mål. Maslow mente at behov var hierarkisk organisert, med de mer grunnleggende behovene på bunnen, og selvaktualisering på toppen.

44
Q

Hvor mange nivåer har Maslow sin pyramide? Hva er det første nivået?

A

Maslow sin behovspyramide har fem nivåer. Det første nivået er fysiologiske behov. Fysiologiske behov si de behovene som er nødvendig for å overleve og å reprodusere seg, slik som mat, vann, luft, søvn og sex.

45
Q

Hva er det andre nivået i Maslow sin pyramide?

A

Det neste nivået er sikkerhetsbehovene. Dette innebærer at man har et tak over hodet og at man ikke opplever trusler. Maslow mente at å bygge opp et liv som er ryddig, strukturert og forutsigbart også faller inn under sikkerhetsbehov.

46
Q

Hva er det tredje nivået i Maslow sin pyramide?

A

Det tredje nivået i pyramiden handler om behovet for tilhørighet. Det handler om det å være en del av et fellesskap, altså å bli beskyttet, fordele arbeid og å dele ressurser.

47
Q

Hva er det fjerde nivået i Maslow sin pyramide?

A

Det fjerde nivået i pyramiden er behovet for verdsettelse. Dette handler om det å verdsette seg selv og bli verdsatt av andre for prestasjoner og evner. Mennesker er en svært sosial art, og flertallet har et sterkt behov for å høre til en gruppe.

48
Q

Hva er det femte og øverste nivået i Maslow sin pyramide?

A

Det øverste nivåer behovet for selvaktualisering. Selvaktualisering er det behovet man har for å utvikle ens potensiale og bli den man er.

49
Q

Hva er sammenhengen mellom de lavere og høyere nivåene i Maslow sin behovspyramide?

A

Behovene som er på et lavere nivå må til en viss grad tilfredsstilles før man kan gå videre til behovene på et høyere nivå. De trenger altså ikke å være oppfylt 100 prosent, men nok til at vi er tilfreds nok til å gå videre. Behovene som er på de lavere nivåene er kraftigere eller mer pressende, når de behovene ikke blir møtt, enn behovene høyere i hierarkiet. Det er fordi de høyere behovene er mindre relevant til overlevelse, så det er ikke like mye hastverk for å oppfylle disse.

50
Q

Kan man tilfredsstille flere behov samtidig?

A

En person kan være opptatt med å tilfredsstille flere behov samtidig. Og hvis man holder på med å oppfylle behovet om selv-aktualisering, så må man samtidig opprettholde de andre behovene.

51
Q

Hva er en svakhet med Maslow sin teori?

A

Maslow utviklet teorien sin basert på sine egne ideer og tanker om motivasjon, ikke på empirisk forskning, så dette kan ses på som en svakhet.