Forelesning 3

Question 1

Innledning- Gjør rede for begrepet «arvelighet» i forbindelse med personlighet.

Answer 1

Forskere innenfor personlighetsfeltet har prøvd å avgjøre i hvilken grad individuelle forskjeller i personlighet er grunnet genetikk eller miljø forskjeller, og hvordan genene og miljøet interagerer, og arvelighet er en sentral del av dette.

Question 2

Hva er arvelighet? Og hva er den formelle definisjonen?

Answer 2

Arvelighet er en statistikk som referer til fordelingen av observert varians i en gruppe individer som kan forklares med genetisk variasjon. Dette vil si hvor stor forskjellene mellom individer er, og hvor mye av disse forskjellene som skyldes variasjon i genene. Den formelle definisjonen av arvelighet er at det er andelen fenotypisk varians som tilskrives genotypisk varians.

Question 3

Hva er fenotypisk og genotypisk varians?

Answer 3

Fenotypisk varians referer til observerte individuelle forskjeller, som høyde, personlighet, og vekt. Genotypisk varians referer til individuelle forskjeller i den totale samlingen av gener som hver enkelt person har.

Question 4

Hva betyr en arvelighet på .60?

Answer 4

En arvelighet på .60 betyr at 60% av den fenotypiske variansen skyldes genotypisk variasjon, og 40% av variasjonen kommer fra miljøet.

Question 5

Hva er vanlige misforståelser om arvelighet?

Answer 5

Det finnes mange misforståelser om arvelighet som konsept i psykologien. En vanlig misforståelse er at arvelighet kan gjelde enkeltindivid. For et individ så er gener og miljøet sammenflettet og kan ikke skilles fra hverandre. Så arvelighet referer kun til ulikheter i populasjonen, ikke for et individ.

En annen vanlig misforståelse er at arvelighet er konstant, noe det ikke er. Arvelighet gjelder kun en populasjon på et tidspunkt i et bestemt miljø. Det betyr at hvis miljøet endrer seg så kan også arveligheten endre seg.

Det er også viktig å huske på at arvelighet er kun en statistikk, og ikke en underliggende biologisk prosess som statistikken bygger på. Arvelighet er heller ikke alltid presis statistikk, det er kun et estimat som vil påvirkes av målefeil.

Question 6

Hva kan vi oppsummert si om arvelighet? (avslutning)

Answer 6

Oppsummert så er arvelighet best sett på som et estimat av prosentdelen av fenotypiske forskjeller grunnet genetiske forskjeller. Hvis er trekk er høyt arvelig betyr ikke det at det ikke kan endres gjennom endringer i miljøet. Arvelighet sier heller ingenting om hvordan gener påvirker personlighet.

Question 7

Innledning og hva betyr en arvelighet på 30 til 50%? Gjør rede for forskjellen mellom delt og ikke-delt miljø i forbindelse med studier på arvelighet av personlighet.

Answer 7

Studier som viser moderat arvelighet for viktige personlighetstrekk, viser også betydningen av miljøet. Når et personlighetstrekk har en arvelighet på 30 til 50 prosent, så betyr det at miljøet forklarer 50 til 70% av variasjonen.

Question 8

Hvilke to typer miljø skiller vi mellom i studier på arvelighet? Og hva kan man bruke som eksempel for å illustrere dette?

Answer 8

I studier på arvelighet så skiller vi mellom to typer miljø, og det er delt og ikke-delt miljø. For å illustrere dette kan man bruke søsken i samme familie som eksempel, for de vil ha både ha et delt og et ikke-delt miljø.

Question 9

Hva er delt miljø og ikke-delt miljø? Gi eksempler for søsken.

Answer 9

Delt miljø er karakteristikker ved miljøet som er felles for alle. Et eksempel på dette er antall bøker i hjemmet, maten i huset, foreldrenes verdier og holdninger. Ikke delt miljø referere til miljøkarakteristikker som er forskjellige for individer. Et eksempel på dette er forskjellige fritidsaktiviteter, venner, lærere og hvis foreldrene forskjellsbehandler.

Question 10

Hvilket miljø har størst påvirkning på personlighet? Hva er en mulig kandidat som en viktig faktor?

Answer 10

For de fleste personlighetstrekk så har miljøet stor innflytelse, og det ikke-delte miljøet, altså de unike erfaringene som barnet gjør, ser ut til å ha større innvirkning enn det delte miljøet. Hvilke ikke-delte opplevelser som har en sentral innvirkning på personlighet er ukjent. Påvirkning av jevnaldrende er en sterk kandidat som en viktig faktor for påvirkning av personlighet, men det også stor sannsynlighet for at det handler mye om summen av små opplevelser.

Question 11

For hvilke egenskaper er det delte miljøet viktigst?

Answer 11

For noen egenskaper er det delte miljøet viktigere enn det udelte, for eksempel holdninger, religiøs tro, politisk orientering, helseatferd, røyking, drikking og tilknytningsstil.

Question 12

Gi en oppsummering om delte og ikke-delte miljøer (avslutning)

Answer 12

For å oppsummere så er miljøet som søsken deler viktig innenfor noen områder. Men for mange personlighetstrekk, slik som ekstroversjon og nevrotisisme, så ser det ikke ut til at det delte miljøet spiller noen særlig rolle. I stedet ser det ut til at det er det ikke-delte miljøet som spiller en sentral rolle.

Question 13

Innledning - Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?

Answer 13

I denne oppgaven skal jeg beskrive ideen bak hvordan tvilling- og adopsjonsstudier undersøker arvelighet på.

Question 14

Hvordan estimerer tvillingstudier arvelighet? Hvor mye gener deler tvillinger? Hva er ideen bak tvillingstudier? Hvordan beregner man arveligheten?

Answer 14

Tvillingstudier estimerer arveligheten ved å måle hvorvidt eneggede tvillinger, også kalt monozygote, er mer like hverandre enn toeggede tvillinger, også kalt dizygote. Toeggede tvillinger deler omtrent 50 % av genene, og identiske tvillinger deler nesten 100% av genene.
Ideen bak tvillingstudier er at hvis eneggede tvillinger er mer lik hverandre på en gitt egenskap enn toeggede tvillinger så beviser dette arvelighet. Det betyr da at hvis toeggede tvillinger er like like hverandre på et personlighetstrekk som eneggede tvillinger, så betyr det at trekket ikke er arvelig. Man beregner arveligheten i tvillingstudier ved å ta to ganger forskjellen mellom korrelasjonen for eneggede- og toeggede tvillinger.

Question 15

Hvilken antagelse er viktig i tvillingstudier?

Answer 15

I tvillingstudier er antagelsen om likt miljø viktig. Det går ut på at man antar at miljøet man har opplevd er likt for både eneggede- og toeggede tvillinger. Hvis eneggede og toeggede tvillinger ikke vokser opp i likt miljø, og de eneggede tvillinger er mer like, så kan grunnen til at de er mer like være fordi de har opplevd et likere miljø, heller enn det faktum at de har mer gener til felles.

Question 16

Hvordan fungerer adopsjonsstudier?

Answer 16

I adopsjonsstudier kan man undersøke korrelasjonen mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre, som de ikke deler noen gener med, og korrelasjonen mellom biologiske foreldre, dersom man vet hvem disse er. Positive korrelasjoner mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre indikerer miljøpåvirkninger på personlighetstrekk. Mens positive korrelasjoner mellom adopterte barn og deres genetiske foreldre indikerer genetisk påvirkning.

Question 17

Hva er en fordel med adopsjonsstudier?

Answer 17

En fordel med adopsjonsstudier er at man ikke behøver antakelsen om likt miljø, noe som må være til stede i tvillingstudier. Det er likevel noen problemer med adopsjonsstudier.

Question 18

Hva er problemene med adopsjonsstudier?

Answer 18

Det ene problemet ligger i antakelsen om representativitet. Adopsjonsstudier antar at adopterte barn, deres biologiske foreldre, og adoptivforeldre er representative for befolkningen generelt. Adopsjonsstudier antar at par som adopterer barn er like par som ikke adopterer barn. Flere studier har bekreftet antagelsen om representativitet holder for blant annet personlighet, kognitive vener, sosioøkonomisk status og utdanningsnivå.

Et annet potensielt problem med adopsjonsstudier er selektiv plassering. Dersom barn blir plassert i hjem med adopsjonsforeldre som er like deres biologiske foreldre kan det påvirke korrelasjonen. Heldigvis ser det ut til at dette ikke er et problem i faktiske studier.

Question 19

Hvorfor er kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier den beste atferdsgenetiske forskingsmetoden? Hva er problemet med denne metoden?

Answer 19

Kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier anses som den beste atferdsgenetiske forskingsmetoden. Det går ut på at man da studerer eneggede tvillinger som har vokst opp atskilt fra hverandre. Dette er fordi korrelasjonen mellom tvillingene kan dermed tolkes dirkete som en arvelighetsindeks. Hvis eneggede tvillinger som er vokst opp atskilt viser en korrelasjon på +0.65 for en spesifikk personlighetskarakteristikk, så betyr det at 65 prosent av de individuelle forskjellene er arvelige. Problemet med denne type studie er at det er veldig sjeldent at eneggede tvillinger vokser opp atskilt, i tillegg til at de kan være vanskelig å finne.

Question 20

Innledning - Gjør rede for genotype-miljø korrelasjon (genotype-environment correlation)

Answer 20

I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for genotype-miljø korrelasjon. Vi mennesker er et resultat av både arv og miljø, og det er helt individuelt i hvor stor grad vi er påvirket av det ene og det andre. Men det er også viktig å ha en forståelse av hvordan gener og miljø interagerer med hverandre, og det er dette genotype-miljø korrelasjon omhandler.
Genotype-miljø korrelasjon handler om at individer med ulike genotyper er eksponert for ulike miljøer, og vi skiller mellom at genotypen interagerer passivt, reaktivt og aktivt med miljøet.

Question 21

Hva er passiv genotype-miljø korrelasjon? Gi eksempel.

Answer 21

Passiv genotype-miljø korrelasjon oppstår når barnets medfødte genotype interagerer passivt med miljøet, der barnet ikke gjør noe aktivt. Et eksempel på dette er når et barn vokser opp med foreldre som er verbalt interesserte. Og fordi foreldrene er verbalt interesserte har de mange bøker i huset. Her er det en sammenheng mellom barnets medfødte gode verbale evne og antall bøker i hjemmet, men denne sammenhengen er passiv fordi barnet gjør ikke noe for at bøkene skal være der. Her tilrettelegger miljøet for utviklingen og uttrykkelsen av individets genotype på en passende måte.

Question 22

Hva er reaktiv genotype-miljø korrelasjon?

Answer 22

Reaktiv genotype-miljø korrelasjon oppstår når foreldre eller andre responderer ulikt på barnet avhengig av barnets genotype, det betyr at miljøet tilpasser seg genotypen til individet. For eksempel på dette er barn og i hvilken grad de er kosete. Hvis barnet har en genotype som gjør at det liker kos, og de responderer med smil og latter, vil foreldre fortsette å kose med det. Hvis barnet derimot har en genotype som gjør at det ikke er så kosete, og det snur seg vekk eller begynner å gråte når det får kos, vil foreldrene etter hvert kose mindre med det. Det blir en sammenheng mellom genotypen, som her er interesse for kos, og hvor mye kos barnet for.

Question 23

Hva er aktiv genotype-miljø korrelasjon?

Answer 23

Aktiv genotype-miljø korrelasjon oppstår når en person med en spesifikk genotype skaper eller oppsøker etter et bestemt miljø som samsvarer med sin genotype. Et eksempel på dette er spenningssøkere. Spenningssøkere utsetter seg selv for risikofylte miljøer, for eksempel fallskjermhopping. Eller at folk med intellektuelle interesser leser bøker og deltar i debatter. Denne typen korrelasjon vektlegger det faktum at vi ikke er passive mottakere av miljøene våre, men vi former, skaper og velger de miljøene som vi senere omgås i, og noen av disse handlingene er korrelert med genotypen vår.

Question 24

Hva betyr det at genotype-miljø korrelasjonene er positive eller negative?

Answer 24

Disse korrelasjonene kan være positive eller negative. Positive genotype-miljø korrelasjon handler om at miljøet støtter eller oppmuntrer til å uttrykke den genetiske disposisjonen. For eksempel når barn som er positive og optimistiske får bekreftelse for det av foreldrene. Negativ genotype-miljø korrelasjon handler om at miljøet prøve rå undertrykke den genetiske disposisjonen. Et eksempel på dette kan være at et barn som har en genetisk disposisjon til å være urolig får beskjed om å sitte rolig. Denne korrelasjonen er negativ fordi foreldrenes atferd er i motsetning til barnets genetiske disposisjon.

Question 25

Innledning - Gjør rede for Eysencks teori om ekstraversjon vs introversjon

Answer 25

Et klassisk eksempel på en fysiologisk basert personlighetsteori er Eysenck sin teori om ekstroversjon og introversjon. Ekstroversjon er et av de tre hovedtrekkene i Eysencks sin PEN-modell som er en hiarkisk modell for personlighetstrekk der hovedtrekkene er psykotisisme, ekstroversjon og nevrotisisme. Eysenck mente at disse trekkene var svært arvbare, og at de baserte seg på et psykofysiologisk grunnlag.

Question 26

Hva kjennetegner ekstroverte og introverte?

Answer 26

Ekstroverte er de som er pratsomme, utadvendte, aktive, liker å møte nye mennesker og gå til nye steder, kjeder seg lett, misliker rutiner og har et generelt høyere aktivitetsnivå. Dette er i kontrast til introverte som er stille, tilbaketrukket, foretrekker å være alene eller med noen få venner, foretrekker rutiner og det som kjent.

Question 27

Hva gikk Eysenck sin teori opprinnelig ut på med tanke på aktiveringsnivå i hjernen?

Answer 27

Eysenck sin teori gikk ut på at det er et aktiveringsnivå i hjernen som er optimal for bestemte oppgaver. Og han foreslo at sammenlignet med ekstroverte så har introverte et høyere aktiveringsnivå i hjernens ascenderede retikulære system (ARAS) som kontrollerer aktiveringen i korteks. Han mente at ARAS slipper gjennom for mye stimuli hos introverte når man er i ro, og at det fører til en høyere baseline aktivering. Og at ARAS slipper gjennom for lite stimuli hos ekstroverte når man er i ro, og at det fører til en lavere baseline aktivering. Han mente at folk prøver å holde aktiveringen i korteks på et optimalt nivå, og at introverte ønsker å redusere og unngå stimulering, ved å for eksempel trekke seg tilbake. Mens at ekstroverte ønsker å øke og søke stimulering, ved å for eksempel oppsøke sosiale situasjoner.

Question 28

Hva viste senere forskning med aktiveringsnivå hos ekstroverte og introverte?

Answer 28

Senere forsking indikerer at introverte og ekstroverte ikke har forskjellige hvilenivåer når det gjelder aktivering, det vil si når det er ingen eller mild stimulering, men introverte viser sterkere fysiologisk aktivering enn det ekstroverte gjør ved moderat aktivering. Det betyr at forskjellen ligger i reaksjon til stimuli.

Question 29

Hva førte de nye funnene til med Eysenck sin teori? Hva sier teorien nå?

Answer 29

Disse funnene har ført til at Eysenck reviderte teorien sin. Nå sier teorien at introverte foretrekker lav stimulering, og dette er da fordi introverte aktiveres enklere en ekstroverte, mens ekstroverte foretrekker mer stimulering. Så med andre ord sier teorien nå at forskjellen mellom introverte og ekstroverte ligger i deres aktiverbarhet og ikke i deres baseline aktiveringsnivå.

Question 30

Hva er svakhetene med Eysenck sin teori?

Answer 30

Eysencks modell har noen svakheter. For det første så er det flere andre personlighetstrekk som også viser moderat arvelighet, og ikke bare PEN. En annen begrensning er at det er utelatt en del andre viktige trekk på grunn av manglende fysiologisk evidens.

Question 31

Innledning - Gjør rede for Grays teori om sensitivitet til belønning og straff og hvordan denne kan sees i sammenheng med Eysencks personlighetsteori

Answer 31

Jeffrey Gray har foreslått en påvirkningsfull alternativ biologisk teori om personlighet kalt “forsterknings sensitivitets teori”. Basert på hjernefunksjons forskning på dyr, har Gray laget en modell av den menneskelige personligheten basert på to hypotetiske biologiske systemer i hjernen, kalt BAS og BIS.

Question 32

Beskriv ateferdsaktiveringssystemet/BAS). Gi et eksempel: isbil.

Answer 32

Det første systemet er atferdsaktiveringssystemet (behavioural activation system, BAS), som reagerer på signaler om belønning og trigger tilnærmingsatferd. Når BAS gjenkjenner en stimuli som en potensiell belønning, trigger det den tilnærmede atferden. Som barn lærte du kanskje om en isbil som leverte is i nabolaget når den spilte musikk. Når du hørte musikken (cue som belønning), dannet BAS en trang for å springe ut i gata for å finne isbilen (tilnærmings atferd).

Question 33

Beskriv atferdshemmingsystemet, BIS. Gi et eksempel.

Answer 33

Det andre systemet er atferdshemmingsystemet (behavioural inhibition system, BIS), som reagerer på signaler om straff, frustrasjon og usikkerhet, og det motiverer til å stoppe eller hemme atferd eller å få til unngåelsesatferd. Et eksempel på dette er at hvis man ble straffet av sin mor for å løpe ut i gata, og gata blir da en cue for straff for BIS som fører til en inhibisjon av denne atferden.

Question 34

Sammenlign BIS og BAS med gass og brems.

Answer 34

Man kan sammenligne det med at BAS er som en gass og BIS er som en brems som hjelper deg å stoppe med det du gjør.

Question 35

Hva sier Gray om ulike folks sensitivitet i BIS og BAS?

Answer 35

Ifølge Gray er folk ulike når det kommer til hvor sensitiv man er i BIS og BAS systemene.

Question 36

Hva sier Gray om en person som har et reaktivt BIS?

Answer 36

En person med reaktiv BIS er spesielt sensitiv til cues om straff, frustrasjon og om noe nytt. Han eller hun er sårbar for ubehagelige emosjoner, inkludert angst, bekymring, frykt og tristhet. Ifølge Gray er BIS ansvarlig for personlighets dimensjonen av angst.

Question 37

Hva sier Gray om en person med et reaktivt BAS?

Answer 37

En person med en reaktiv BAS er spesielt sensitiv for belønning. En slik person er sårbar for positive emosjoner og har en tendens til å tilnærme seg stimuli. Ifølge Gray er BAS ansvarlig for personlighets dimensjonen impulsivitet, det vil si en manglende evne til å inhibere responser.

Question 38

Kan du sette Gray sin modell i sammenheng med Eysenck sin modell?

Answer 38

Gray og andre har rammet inn denne modellen av impulsivitet og angst som et alternativ til Eysenck sin dimensjon av ekstroversjon og nevrotisisme. De som er høyt ekstroverte og litt nevrotiske er sett på som mer impulsive. På den andre siden av impulsivitets dimensjonen er personer som er introverte og emosjonelt stabile. Personer som er litt introverte og høyt på nevrotiske er sett på som mer utsatt som angst og bekymring. På den andre siden av angst dimensjonen er personer som er ekstroverte og emosjonelt stabile. Men mange forskere ser på BIS som svært lik nevrotisk og BAS som svært lik ekstroversjon.

Question 39

Hva mener Gray om sensitivitet for belønning og straff og variasjon i atferd?

Answer 39

Gray mener at ulikheten mellom folk i sensitivitet for belønning og straff er ansvarlig for genereringen av ulikheter og variasjon i atferd assosiert med det å være bekymret/nevrotisk og med å være impulsiv/ekstrovert.

Question 40

Innledning om spenningssøking. Hva er det, og hvordan oppstod forskning på behovet for sensorisk input?

Answer 40

Spenningssøking er en annen dimensjon av personlighet som antas å ha fysiologisk grunnlag. Spenningssøking er tendensen til å oppsøke spennende aktiviteter, det å ta sjanser og unngå kjedsomhet. Forskning på behovet for sensorisk input vokste utfra studier på sensorisk deprivasjon, altså situasjoner der folk får ingen sensorisk informasjon som lys eller lyd.

Question 41

Hva viste Zuckermans forskning? Og hva kalte han disse menneskene? Og hva mente han var årsaken?

Answer 41

Zuckermans forskning viste at noen mennesker tålte sensorisk deprivasjon dårligere enn andre, og han kalte disse for menneskene for spenningssøkere fordi det så ut som de søkte etter stimuli hele tiden, ikke bare i eksperimentet, men også i hverdagen. Det mente han var fordi disse deltakerne krevde mer sensorisk stimulering for å oppnå et optimalt og behagelig nivå av aktivering, i henhold til Hebbs teori om optimal aktivering.

Question 42

Beskriv Zuckermans spørreskjema og hans hypotese.

Answer 42

Zuckerman utviklet et spørreskjema som var designet for å måle i hvilken grad deltakerne trengte spennende og nye opplevelser og liker spenningen som assosieres med det. Han kalte dette spørreskjemaet for Spennings-søking-skala. Zuckermans hypotese var at noen mennesker (det som skårer høyt på spenningssøking) krever mer stimuli for å nå deres optimale nivå av aktivering.

Question 43

Hvordan ligner Zuckermans teori på Eysenck sin teori?

Answer 43

Denne teorien ligner på Eysencks teori ved at det er en moderat sterk positiv sammenheng mellom ekstraversjon og spenningssøking.

Question 44

Hva fokuserer Zuckermans nyere arbeid på med tanke på spenningssøking?

Answer 44

Ifølge Zuckerman er det et fysiologisk grunnlag for spennings-søkende atferd.
Hans nyere arbeid fokuserer i hovedsak på rollen som nevrotransmittere har i forskjeller på spenningssøking. Flere enzymer, særlig monoamine oxidase (MAO) er ansvarlig for å regulere og opprettholde passelig mengde nevrotransmittere i synapsen. MAO fungerer slik at de bryter ned nevrotransmittere etter at det har latt en nerveimpuls passere. Personer som er høyt spenningssøkende har lavere nivåer av MAO som gjør at de har et behov for stimulering for å få et optimalt aktiveringsnivå.

Question 45

Innledning - Hvilke sammenheng finnes mellom nevrotransmittere og personlighet ifølge Cloningers modell? Hva slags hypoetse har de?

Answer 45

Noen forskere foreslår at nivåer av nevrotransmittere er ansvarlige for individuelle forskjeller når det kommer til personlighet. De har en hypotese om at det er selve nivået av nevrotransmittere som er ansvarlige for spesifikke individuelle forskjeller.

Question 46

Beskriv nevrotransmittoren dopamin. Hva er det forbundet med? Rusmidler, sosiale medier.

Answer 46

En nevrotransmitter, dopamin, er forbundet med belønningssystemet og nytelse. Rusmidler slik som kokain, etterligner dopamin i nervesystemet, noe som står for nytelsen forbundet med å ta det. Det er ikke bare bruk av rusmidler som kokain og amfetamin som er assosiert med dopamin, det er bruk av sosiale medier. Hver gang man låser opp telefonen og får varsler om likes og kommentarer på noe du har lagt ut på sosiale medier, så skapes det en dopaminergisk reaksjon i hjernen. Dette gjør sosiale medier svært givende og dermed også vanedannende.

Question 47

Beskriv nevrotransmittoren serotonin. Hva er det assosiert med? Hva spiller det en viktig rolle i? Hva gjør SSRI-medisiner?

Answer 47

Serotonin er også en viktig nevrotransmitter, og er assosiert med depresjon og andre stemningslidelser. Det har også blitt gjort funn som tyder på at serotonin har en viktig rolle for appetitt, aktivering, søvn og skade unngåelse både for seg selv og andre.
SSRI-medisiner hindrer reopptak av serotonin i synapsespalten, og gjør at serotonin er lengre i synapsen og gjør deprimerte mindre deprimerte. Men det er viktig å merke seg at det kom en kritisk rapport om serotonin-depresjon-hypotesen i 2022.

Question 48

Hva viser en studie av Molly Crocket og kolleger med tanke på serotonin og impulsiv aggresjon?

Answer 48

En studie gjort av Molly Crockett og kollegaer har vist at serotonin også spiller en avgjørende rolle i det å regulere impulsiv aggresjon. Impulsiv aggresjon er den tendensen man har til å respondere med en aggressiv respons når man føler seg frustrert, for eksempel når noen tar den siste ledige plassen på lesesalen. Normalt så inhiberer serotonin aggressive sosiale reaksjoner. Men når noen har lavere nivåer enn det som er normalt så vil ikke disse reaksjonene bli stoppet, noe som fører til en økt aggresjon.

Question 49

Hva er noradrenalin assosiert med? (veldig kort)

Answer 49

Noradrenalin er assosiert med aktiveringen av det sympatiske nervesystemet for fight-flight-respons.

Question 50

Hva er en viktig personlighetsteori basert på nevrotransmitterene dopamin, serotonin og noradrenalin? Hva går denne ut på?

Answer 50

Det har blitt foreslått flere personlighetsteorier basert på nevrotransmitterene dopamin, serotonin og noradrenalin. En av de mest innflytelsesrike teoriene er Cloninger sin tredimensjonale personlighetsmodell, som går ut på at tre personlighetstrekk er eksplisitt knyttet til nivåer av de tre nevrotransmitterene.

Question 51

Beskriv det første trekket spenningssøking.

Answer 51

Det første trekket spenningssøking (novelty seeking) er assosiert med lave nivåer av dopamin. Lave nivåer av dopamin skaper en driftstilstand for å få stoffer eller opplevelser som øker dopamin. Derfor kan nye situasjoner og spenning veie opp for lave nivåer av dopamin.

Question 52

Beskriv det andre trekket skadeunngåelse.

Answer 52

Det andre trekket i Clonigers modell er skadeunngåelse, som han assosierer med lave nivåer av serotonin. Mer presist så handler det om abnormaliteter i serotonin metabolismen.
Folk som skårer lavt på skadeunngåelse er beskrevet som energiske, utadvendte og optimistiske. De med en høy skår på skadeunngåelse er beskrevet som forsiktige, beskjeden og engstelige. Disse ser ut til å hele tiden forvente at smertefulle hendelser vil oppstå og er hele tiden på utkikk etter tegn som tyder på dette.

Question 53

Beskriv det tredje trekket belønningsavhengighet.

Answer 53

Det siste trekket er i denne modellen er belønningsavhengighet og relatert til lave nivåer av noradrenalin. Personer med en høy skår på dette trekket er vedvarende, de forsøker å handle på en måte som gir belønning. De jobber mange timer, legger ned mye innsats og fortsetter gjerne å jobbe etter at andre har gitt opp.