Forelesning 2

Question 1

Hva er de tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene?

Answer 1

Vi har tre grunnleggende tilnærminger for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene, og de tre er leksikalsk tilnærming, statistisk tilnærming og teoretisk tilnærming.

Question 2

Hva går den leksikalske tilnærmingen ut på, og hav starter man med? (kort)

Answer 2

Den leksikalske tilnærmingen tar utgangspunkt i språket for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene. For å indentifisere viktige personlighetstrekk starter med den leksikalske hypotesen.

Question 3

Hva er den leksikalske hypotesen?

Answer 3

Alle viktige individuelle forskjeller har blitt kodet innenfor det naturlige språket.

Question 4

Hva er en nøkkeltanke for den leksikalske tilnærmingen?

Answer 4

Over flere tiår har folk oppfunnet ord for å beskrive forskjeller mellom individet, og en nøkkeltanke for denne tilnærmingen ligger i at trekk er ekstremt viktig for å kunne kommunisere med, og om hverandre.

Question 5

Hva er de to hovedkriteriene for å indentifisere viktige trekk, og hva går de ut på i den leksikalske tilnærmingen?

Answer 5

Den har to hovedkriterier for å identifisere viktige trekk, som er synonym frekvens, og tverr-kulturell universalitet.

Kriteriet for synonymfrekvens ligger i at desto flere synonymer det finnes for å et trekk, jo viktigere er denne dimensjonen av individuelle forskjeller. Litt enklere kan man si at jo flere synonymer det finnes for et trekk, desto viktigere er trekket.

Tverr-kulturell universalitet handler om at jo mer viktig en individuell forskjell er for mennesker, jo flere språk vil ha et begrep for det. Logikken ligger i at dersom et trekk er viktig i alle kulturer vil de ha funnet en måte å beskrive det på, og det må dermed være et universelt viktig trekk for mennesker.

Question 6

Hva er problemet med den leksikalske tilnærmingen?

Answer 6

Et problem med denne strategien er at personlighet blir formidlet gjennom ulike talemåter, inkludert adjektiv, verb og substantiver. Det er likevel et godt startsted for å identifisere viktige individuelle forskjeller, men den burde ikke bli brukt kun alene. Den kan gjerne brukes i kombinasjon med en statistisk tilnærming

Question 7

Hvordan starter man med den statistiske tilnærmingen, og hvordan finner man ofte disse personlighetsbeskrivelsene?

Answer 7

Den statistiske tilnærmingen starter med et stort antall av personlighetsbeskrivelser. Ofte så brukes man en leksikalsk tilnærming for å finne disse personlighetsbeskrivelsene.

Question 8

Hvordan fungerer den statistiske tilnærmingen enkelt forklart?

Answer 8

Man ber så folk vurdere seg selv med hensyn til disse beskrivelsene og bruker statistiske analyser for å finne grupper av trekk som henger sammen og skiller seg fra andre grupper av trekk, og dette kalles faktoranalyse.

Question 9

Forklar kort om faktoranalyse. (hva, hypotesen, faktoladninger)

Answer 9

En faktoranalyse identifiserer grupper av testledd som kovarierer, men som ikke kovarierer med andre grupper av testledd. Den grunnleggende hypotesen er at faktoren er årsaken til at manifeste variabler korrelerer.
Faktorladninger er indeksen på hvor mye av variasjonen i testleddet som kan forklares av faktoren. Faktorladninger indikerer graden testleddet korrelerer med en underliggende faktor.

Question 10

Hva er faktoranalysens viktigste bidrag?

Answer 10

Faktoranalysens viktigste bidrag er kanskje evnen den har hatt til å redusere et stort utvalg av forskjellige personlighetsadjektiver til et mindre og mer meningsfullt sett med grunnleggende faktorer.

Question 11

Hva går den teoretiske tilnærmingen ut på?

Answer 11

Den teoretiske tilnærmingen starter med en teori som avgjør hvilke variabler som er viktige. Man utvikler så er måleinstrument for å måle disse. Denne måten er svært spesifikk i forhold til en statistisk tilnærming. For en freudianer er det for eksempel avgjørende å måle den orale personligheten og den anale personligheten fordi de representerer viktige, teoridrevne konstrukter.

Question 12

Innledning til Eysenck sin hierarkiske personlighetsmodell. (røtter, 3 trekk)

Answer 12

Taksonomien til personlighet har gjennom flere år blitt foreslått på ulike måter.
Eysenck’s hierarkiske modell av personlighet er den taksonomien som har sterkest røtter i biologien. Han utviklet en modell for personlighet basert på tre hovedtrekk han mente var høyt arvelige og som hadde psykofysiologiske grunnlag. Eysencks modell kan kalles for en PEN-modell, fordi de tre hovedtrekkene er Psykotisisme (P), Ekstroversjon-introversjon (E) og Nevrotisisme - Emosjonell stabilitet (N).

Question 13

Hva er oppbyggingen i PEN-modellen?

Answer 13

I Eysenck’s hierarkiske modell, er hvert av de tre supertrekk på toppen, og de smalere trekkene på det andre nivået. Det tredje nivået består av habituelle handlinger. De smalere trekkene er derfor grupper av habituelle handlinger. På det laveste nivået finner vi de spesifikke handlingene. Dersom nok spesifikke handlinger blir gjentatt ofte nok, blir de til en habituelle handlinger.

Question 14

Beskriv ekstroversjon-introversjon.

Answer 14

Nå skal jeg beskrive trekket Ekstroversjon - introversjon, også bare kalt ekstroversjon litt mer.
Ekstroverte liker å prate med andre og har et høyt aktivitetsnivå. Mens introverte liker å være for seg selv, og å ha det stille og rolig rundt seg. De har gjerne få, men gode venner og er mer alvorlige enn ekstroverte. Supertrekket ekstroversjon oppsummerer et stort antall smale trekk, slik som sosial, aktiv, livlig, dominant og så videre. Disse smale trekkene er alle underordnet den bredere faktoren ekstroversjon fordi alle kovarierer med hverandre.

Question 15

Beskriv trekket nevrotisisme-emosjonelt stabil.

Answer 15

Nå skal jeg beskrive trekket nevrotisisme-emosjonelt stabil (N), også ofte bare kalt nevrotisisme litt mer. Personer som skårer høyt på nevrotisisme har lett for å være engstelig, deprimert, irritabel, og reagerer sterkere på stress og har vanskeligere for å roe seg ned. De som skårer lavt er mer avslappet og rolig, og blir ikke lett stresset. Nevrotrisisme består av en samling av flere spesifikke trekk, inkludert bekymring, irritabel, skyldig, manglende selv-følelse, beskjeden.

Question 16

Beskriv trekket psykotisisme.

Answer 16

Nå skal jeg beskrive trekket Psykotisisme litt mer. Personer som skårer høyt på psykotisisme er ofte «ensomme ulver», mangler empati, har antisosiale tendenser, er selvsentrerte, men også kreative. Psykotisisme består av konstellasjonen av smalere trekk som inkluderer aggressivitet, egosentrisme, kreativ, impulsiv, manglende empati og antisosial.

Question 17

Hva er kriteriene for grunnleggende trekk ifølge Eysenck?

Answer 17

Ifølge Eysenck er det et kriterium for grunnleggende trekk at de har moderat til høy arvelighet og et fysiologisk grunnlag. Atferdsgenetiske bevis viser at alle de tre supertrekkene i Eysencks taksonomi er moderat arvelige (.30-.60), men de er ikke høyt arvelige (>.60). Med fysiologisk grunnlag, så mener man at det skal være strukturer i hjernen og nervesystemet som produserer trekkene.

Question 18

Hva sier Eysenck om aktiveringsnivå i hjernen og ekstraversjon?

Answer 18

Ifølge Eysenck så er aktiveringsnivå i hjernen forbundet med ekstraversjon. Hjernen til introverte er overaktivert, og de prøver derfor å minimere stimuleringen for å redusere aktiveringen og oppnå et behagelig nivå. Og han mente at personer som skårer høyt på nevrotisisme har et nervesystem som blir lett aktivert. Og at de om skårer høyt på psykotisisme har et høyt testosteron nivå og lave nivåer av MAO, som er nevrotransmitter.

Question 19

Hva er noen svakheter ved Eysencks PEN-modell?

Answer 19

Eysencks modell har noen svakheter. For det første så er det flere andre personlighetstrekk som også viser moderat arvelighet, og ikke bare PEN. En annen begrensning er at det er utelatt en del andre viktige trekk på grunn av manglende fysiologisk evidens.

Question 20

Hva betyr sirkumpleks, hva er sirkumpleks-modellen og hva har den fokus på? (innledning)

Answer 20

Sirkumpleks betyr sirkel, og sirkumpleks-modellen er en sirkulær taksonomi av personlighet. Sirkumpleks-modellen ble fremmet av Timothy Leary og Jerry Wiggins. Denne modellen har fokus på interpersonlige trekk, som betyr trekk som beskriver hvordan folk interagerer med andre.

Question 21

Hvordan gikk Wiggins fram for å finne trekkene i sirkumpleks-modellen?

Answer 21

Wiggins startet med leksikalske antagelser, altså ideen om at alle viktige individuelle forskjeller er kodet i det naturlige språket. Wiggins så i hovedsak på interpersonlige trekk, og separerte disse fra andre kategorier av trekk som mentale trekk og fysiske trekk.
Wiggins mente at all interaksjon involverer elementer av dominans (status) og varme (love), og derfor er dominans og varme hovedaksene i sirkumpleks-modellen.

Question 22

Hva er de tre fordelene med Wiggins sin sirkumplekse modell?

Answer 22

Det er tre klare fordeler med Wiggins sirkumpleks modell.
Det første er at det gir en eksplitt definisjon på interpersonlig atferd, og all samhandling kan lokaliseres i modellen.

Det andre er at forholdet mellom et trekk og alle de andre trekkene i modellen er spesifisert.
Det er grunnleggende tre typer forhold spesifisert av modellen. Den første er nærliggenhet (adjacency), altså hvor nær trekkene er hverandre i sirklene. Trekk som liger ved siden av hverandre er positivt korrelert med hverandre. Det andre er bipolaritet, som går ut på at trekk som er lokalisert på motsatt tide av sirkelen er negativt korrelert med hverandre. Ortogonailitet er spesifikke trekk som er vinkelrette mot hverandre i modellen, og disse er helt ukorrelert til hverandre.

Question 23

Hva er begrensingene med sirkumpleks-modellen?

Answer 23

Begrensninger med sirkumpleks-modellen kan være at den kun har to dimensjoner selv om det også er andre trekk som påvirker mellommenneskelige interaksjoner, slik som for eksempel nevrotisisme og samvittighetsfullhet.

Question 24

Hva er fem-faktomodellen?

Answer 24

Fem-faktormodellen er den mest anerkjente og den mest brukte personlighetsmodellen. Femfaktormodellen går også under navnet «the Big Five».
Denne modellen består av fem personlighetstrekk.

Question 25

Hva er de fem personlighetstrekkene i FFM?

Answer 25

Åpenhet for erfaringer, planmessighet, ekstraversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Question 26

Hva handler åpenhet for erfaringer om?

Answer 26

Åpenhet for erfaringer (Openess to experience) handler blant annet om interesse for nye ideer og opplevelser.

Question 27

Hva handler planmessighet om?

Answer 27

Planmessighet (Conscientiousness) handler blant annet om orden, organisering og målrettet atferd.

Question 28

Hva handler ekstraversjon om?

Answer 28

Ekstraversjon (Extraversion) handler blant annet om forskjeller i preferanser for sosial interaksjon og aktivitet.

Question 29

Hva handler omgjengelighet om?

Answer 29

Omgjengelighet (Agreeableness) handler blant annet om tillit, omtanke, rettfremhet og føyelighet.

Question 30

Hva handler nevrotisisme om?

Answer 30

Nevrotisisme (Neuroticism) handler blant annet om tendensen til å reagere sterkt på stress og å oppleve ubehagelige følelser.

Question 31

Hvor mange fasetter består hovedtrekkene av? Og gi eksempler på noen instrumenter som måler FFM.

Answer 31

Hvert av de fem personlighetstrekkene består av seks underliggende fasetter. Det er mange instrumenter som måler femfaktormodellen, for eksempel NEO-PI-3 og Big Five Inventory.

Question 32

Hvilke tilnærminger er FFM basert på? Og hvordan gikk de frem?

Answer 32

Femfaktormodellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske og den statistiske tilnærmingen. Den leksikalske tilnærmingen startet med på 1930-tallet da Allport og Odbert fant nesten 18 000 begreper i en ordbok som beskriver personlighet. De delte så disse begrepene inn i fire grupper, og disse gruppene var stabile trekk, forbigående tilstander, sosiale evalueringer og andre begreper som er vanskelig å kategorisere. Cattell brukte ordene fra den første kategorien som utgangspunkt, og reduserte listen ved hjelp av leksikalsk tilnærming og endte opp med 35 grupper av personlighetstrekk. Fiske, Tupes & Christal og Norman tok utgangspunkt i Cattels liste over personlighetstrekk, brukte dem i studier og fant fem faktorer.

Question 33

FFM og empirisk støtte.

Answer 33

Femfaktormodellen har sterk empirisk støtte. Modellen har blitt replisert i adjektiver, i forskjellige språk, i forskjellige utvalg, i selv- og observatørrapporteringer og i forskjellige eksisterende personlighetstester.

Question 34

Debatt rundt den femte faktoren.

Answer 34

Selv om femfaktormodellen har sterk empirisk støtte, så er det fortsatt noe uenigheter og usikkerhet med tanke på hvordan man skal tolke den femte faktoren. Den femte faktoren er åpenhetsfaktoren. Ulike forskere har på forskjellige måter navngitt denne faktoren, blant annet som kultur, intellekt, åpenhet eller konvensjonalitet. Disse forskjellene kan skyldes at forskere legger forskjellige begreper inn i faktoranalysen. De forskerne som starter med den leksikalske strategien og bruker adjektiver som testledd, støtter vanligvis intellekt som betydningen og betegnelsen på den femte faktoren. Derimot har de forskerne som bruker spørreskjema med testledd har en tendens til å foretrekke åpenhet eller åpenhet for opplevelse, fordi denne betegnelsen gjenspeiler bedre innholdet i disse testleddene. Det er også kulturelle forskjeller i hva som kan være den femte faktoren. I Tyrkia så er det åpenhet mens i Italia er det konvensjonalitet og i Tyskland så er det intelligens, evner og talenter. Så dette tyder på at noen individuelle forskjeller er mer relevante i noen kulturer enn i andre.
Kritikken til femfaktormodellen handler blant annet om antall faktorer. Det ser ut til at noen trekk faller utenfor femfaktormodellen, slik som religiøsitet og spiritualitet og fysisk attraktivitet. HEXACO-modellen har en seks faktorer og ikke fem, der den sjette er en humility-honesty faktor.

Question 35

Hva er en annen del av kritikken til FFM?

Answer 35

En annen del av kritikken går ut på at femfaktormodellen har mangel på teori, den er kun empirisk basert og basert på psykometri og statistikk.

Question 36

Hva er forskjeller og likheter mellom FFM og Eysenck sin PEN-modell?

Answer 36

Det første og kanskje mest åpenbare de to modellene har til felles er at de begge forsøker å klassifisere menneskers personlighet, og på den måten kunne være med på å beskrive menneskers personlighet. Begge modellene har empirisk støtte.

En likhet med Eysencks hierarkiske modell og femfaktormodellen er at de har en hierarkisk oppbygning. Begge består av noen hovedtrekk med tilhørende underliggende fasetter. Begge taksonomiene har ekstroversjon og nevrotisisme blant sine hovedtrekk, men en sentral forskjell er at Eysenck kun har tre hovedtrekk i sin modell, mens femfaktormodellen har fem.
Det er kun Eysenck sin modell som har psykotisisme som et hovedtrekk.
En annen forskjell grunnlaget for modellene. Eysencks sin modell er stor grad basert på genetikk og biologi, mens femfaktormodellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske og den statistiske tilnærmingen. En annen forskjell er at Eysenck sin modell legger fram en kausal forklaring til personslighetstrekkene. Han mener at disse trekke har fysiologisk grunnlag. Med fysiologisk grunnlag, så mener man at det skal være strukturer i hjernen og nervesystemet som produserer trekkene. For eksempel så er ifølge Eysenck aktiveringsnivå i hjernen forbundet med ekstraversjon. Dette er noen av de sentrale forskjellene og likhetene mellom de to modellene.

Question 37

Gjør rede for begrepet «person-situasjon-interaksjon» (innledning)

Answer 37

En debatt innenfor personlighetspsykologien omhandler om det er personlighetstrekk eller sitasjonen som forklarer mennesker atferd. Mischel sa at korrelasjonen mellom personlighet i forskjellige situasjoner er sjelden større en 0.30, og at man ikke bør snakke om personlighetstrekk, men heller fokusere på situasjoner for å forstå atferd. Det kan vi kalle situasjonisme. Mischel sin kritikk førte til en debatt om betydningen av trekk sammenlignet med situasjoner som årsaken til atferd.

Question 38

Hva er to mulige posisjoner for forklaring av atferd, og hvordan skrives de matematisk? Er det sannhet i disse?

Answer 38

En mulig posisjon for forklaring av atferd er at atferd er en funksjon av person, og den kan skrives matematisk som B = f(P).
Mens en annen posisjon sier at atferd er en funksjon av situasjon, og den kan skrives matematisk som B = f (S)

Det er en sannhet i begge disse påstandene. For eksempel så oppfører folk seg ulikt i en bursdag og i en begravelse, og dette illustrerer at situasjonen påvirker atferden vår på ulike måter. Noen mennesker er derimot stille både i bursdager og i begravelser, mens andre er pratsomme i disse situasjonene. Dette illustrerer jo at atferden er en funksjon av personligheten vår.

Question 39

Hva er en tredje posisjon til forklaring av atferd? Gi et eksempel.

Answer 39

En tredje posisjon til forklaring av atferd er en integrasjon av disse to posisjonene som er beskrevet. Den sier at det er interaksjonen mellom person og situasjon som produserer atferden, og kan skrives matematisk som B = f (P x S). Dette kan kalles personlighetstriaden: personer, situasjoner og atferder. Dette synet kalles person-situasjon interaksjon, og er blitt en standard måte å se på moderne trekk teori.

Et eksempel på denne tredje posisjonen kan for eksempel være at hvis situasjonen er frustrerende, og hvis personen er hissig, så kan aggresjon være resultatet. Det betyr at personer som kjenner denne personen som har et høyt temperament, vil kanskje ikke vite det med mindre de har vært med personen når det har oppstått en frustrerende situasjon.

Question 40

Hva er de tre måtene personlighet interagerer med situasjoner?

Answer 40

Vi skiller mellom tre måter personlighet interagerer med situasjoner, og det er seleksjon evokasjon og manipulasjon. Vi kaller disse for dynamiske person-situasjon-interaksjoner.

Seleksjon omhandler tendensen til å velge bestemte situasjoner som passer vår personlighet. Det er ikke vanlig at mennesker haner i tilfeldige situasjoner, som regel så velger man situasjoner man vil bruke tiden sin på. Et eksempel på dette er at en person som er ekstrovert velger å dra på fest eller sitasjoner der man er sosial med andre.
Evokasjon omhandler at bestemte personlighetstrekk kan fremkalle spesifikke reaksjoner fra andre. Et eksempel på dette kan være at en person som er uenige og manipulative kan fremkalle fiendtlighet og unngåelse hos andre personer.
Manipulasjon omhandler at individer bevisst endrer, manipulerer eller påvirker miljøet til å tilpasses deres personlighet og mål. For eksempel kan en person opptre varm og hyggelig for å kunne senere påvirke den personen slik den ønsker.

Question 41

Hva er situasjonsspesifisitet? Gi et eskempel.

Answer 41

Situasjonsspesifisitet handler om at bestemte situasjoner kan fremkalle atferd som eller er utypisk for en person. Et eksempel på dette kan være trekket testangst. I fravær av ingen test, så kan en person kanskje være generelt avslappet og trygg. Men under et sett med veldig spesifikke situasjonsforhold, som når personen må ta en test, blir han eller henne veldig engstelig. Under disse spesielle omstendighetene kan en person som ellers er avslappet bli fortvilet, engstelig og ganske opprørt. Dette eksemplet illustrerer hvordan visse svært spesifikke situasjoner kan fremkalle atferd som ellers er utypiske for individet.

Question 42

Hva slags to typer situasjoner har vi?

Answer 42

Vi kan skille mellom to typer situasjoner, og det er sterke og svake situasjoner.

Question 43

Hva er sterke situasjoner? Gi eksempel.

Answer 43

Sterke situasjoner er situasjoner der så og si alle reagerer på samme måte, som for eksempel i en begravelse eller fulle heiser. Det er stor sjanse for at hvis man står i en full heis så vil man begynne å se i taket eller på skoene sine, og gjøre seg klar for en ubehagelig stillhet. Et annet eksempel på en sterk situasjon er relatert til utestenging, der personlighetstrekk påvirker atferden i veldig liten grad. En studie viste at så og si alle deltakere viste en sterk negativ emosjonell respons etter å ha blitt sosialt avvist.

Question 44

Hva er svake situasjoner? Gi eksempel.

Answer 44

Svake eller tvetydige situasjoner er situasjoner der personlighet har mest innflytelse. Eksempler på svake eller tvetydige situasjoner kan være en fest eller en lunsj med klassekamerater. Rorschach-testen er et godt eksempel på en tvetydig situasjon. Det er også mange situasjoner i hverdagen som er tvetydige og som krever en fortolkning, slik som for eksempel «hva betyr det smilet hun sendte meg?». Hvordan vi fortolker slike sosiale situasjoner kan avsløre vår personlighet.

Question 45

I hvilke sitasjoner (svake eller sterke) påvirker personlighet mest?

Answer 45

Generelt så kan vi si at personlighet har mer påvirkning på atferd i svake eller tvetydige situasjoner, og mindre påvirkning i sterke situasjoner.

Question 46

En debatt innenfor personlighetspsykologien omhandler om det er personlighetstrekk eller sitasjonen som forklarer mennesker atferd. Hva sier trekkpsykologer, og hav er problematisk med dette?

Answer 46

Trekkpsykologer antar at trekk viser konsistens over situasjoner, men for noen trekk har denne antagelsen vist seg å være problematisk.

Question 47

Hva fant Hartshorne og May? Og hva sa Mischel?

Answer 47

Hartshorne og May (1928) fant lave korrelasjoner over situasjoner for ærlighet, hjelpsomhet og selvkontroll hos skolebarn. Mischel (1968) publiserte 40 år senere en banebrytende bok som blant annet oppsummerte resultatene fra Hartshorne og May og andre studier som rapporterte lave korrelasjoner mellom personlighetskårer målt i ulike situasjoner. Mischel sa at korrelasjonen mellom personlighet i forskjellige situasjoner er sjelden større en 0.30, og at man ikke bør snakke om personlighetstrekk, men heller fokusere på situasjoner for å forstå atferd. Dersom atferden endres fra situasjon til situasjon, må det være situasjonelle forskjeller, heller enn underliggende personlighetstrekk, som er årsaken til atferden og dette kan vi kalle situasjonisme.

Question 48

Hva sier situasjonismen?

Answer 48

Dersom atferden endres fra situasjon til situasjon, må det være situasjonelle forskjeller, heller enn underliggende personlighetstrekk, som er årsaken til atferden og dette kan vi kalle situasjonisme.

Question 49

Gi eksempler på at situasjoner påvirker atferd.

Answer 49

Vi kan illustrere dette med et eksempel. En jente kan være vennlig med folk hun kjenner på skolen, men reservert med mennesker hun ikke kjenner. Eller en ung gutt vil oppnå gode resultater på skolen, men bryr seg ikke hvordan han gjør det i sport. Dette viser at det er situasjoner som påvirker atferden, og er det situasjonismen handler om.

Question 50

Hva førte Mischels kritikk til?

Answer 50

Mischels kritikk førte til en debatt om betydningen av personlighetstrekk sammenlignet med situasjoner som årsaken til atferd, og det er fortsatt to dominerende syn på denne saken, hver av dem representert i ulike disipliner i psykologien. Personlighetspsykologer er opptatt av trekk som forklaring til atferd, mens sosialpsykologer er opptatt av faktorer i miljøet. Men det er viktig å påpeke at det er i dag få psykologer som tar et rent disposisjonelt eller rent situasjonsmessig standpunkt for å forstå menneskelig atferd, og at de fleste integrerer begge fenomenene i en integrert tilnærming til atferd. En av de mest varige endringene som trekkpsykologene har omfavnet har vært ideen om person-situasjon interaksjon.