Forelesning 5 Flashcards
Innledning - Hvilke aspekter av kognisjon er ifølge Larsen et al. av interesse for personlighetspsykologer? Gi eksempler.
Hva er kognisjon? Hva fokuserer kognitive tilnærminger til personlighet på? Hvilke tre typer kognisjon som er av spesiell interesse for personlighetspsykologer?
Kognisjon er et generelt begrep som referer til bevisstheten og tenkning, så vel som spesifikke mentale handlinger som persepsjon, tolkning, hukommelse, bedømming, beslutningstaking og forventning. Alt dette er det vi kaller for informasjons prosessering. Informasjonsprosessering har betydning for vår atferd. Kognitive tilnærminger til personlighet fokuserer på forskjeller mellom folk med hensyn til hvordan man prosesserer informasjon. Det er spesielt tre typer kognisjon som er av spesiell interesse for personlighetspsykologer, og det er individuelle forskjeller i persepsjon, tolkning og bevisste mål.
Hva handler persepsjon om, og hvordan er vi ulike i det? Bruk Rorschach testen som et eksempel.
Persepsjon handler om hvordan vi ordner og organiserer våre sanseinntrykk. Man skulle kanskje tro at alle oppfattet verden på samme måte siden sanseorganene og systemene våre er helt like, men dette stemmer ikke, og to personer kan oppfatte samme situasjon helt forskjellig. Vår mentale representasjon av virkeligheten gjenspeiler ikke virkeligheten slik den er, og det er personen som persiperer som bidrar til denne mentale representasjonen.
Et godt eksempel på dette ser man ved Rorschach testen. Selv om personer ser akkurat de samme blekkflekkene, kan man ha en opplevelse av å se veldig ulike ting. En person kan for eksempel se en sommerfugl familie i en blomstereng, og en annen kan se en hund som ble påkjørt. Dette kan tyde på at de to personene har en forskjell i personligheten.
Bruk smertetoleranse som eksempel på hvordan vi er ulike når det kommer til persepsjon.
En annen ting som viser hvordan vi er forskjellige i persepsjon handler om smertetoleranse. Folk er forskjellige med hensyn til smertefølelsen, og kan reagere på samme stimulus forskjellig. For eksempel så kan to personer har veldig ulik opplevelse av smerte ved å ta samme vaksine. Smertetoleranse måles ofte med en test der man skal holde hånden i iskaldt vann så lenge man klarer. Noen studier har funnet at introversjon og nevrotisisme er forbundet med lavere smerte toleranse.
Forklar hvordan vi er forskjellige når det kommer til tolkning. Hva er tolkning?
Den andre typen kognisjon personlighetspsykologer er opptatt av er tolkning. Tolkning handler om hvordan vi forstår, gir mening til eller forklarer hendelser.
Bruk Kelly sin teori om personlige konstrukter for å forklare hvordan vi tolker ting ulikt.
En viktig teori om omhandler dette er Kelly sin teori om personlige konstrukter, som er en kompleks, men systematisk teori. Han var opptatt av at mennesker har behov for å vite hva som skjer rundt dem, og et behov for å vite hva som skjer i nærmeste framtid. Kelly mente at vi bruker konstrukter for å fortolke hendelser. Disse konstruktene eksisterer ikke i seg selv, men de er ord som oppsummerer observasjoner og deres betydning. Eksempler på konstrukter som kan bruker for mennesker er smart, utadvendt, arrogant og sjenert. Disse konstruktene er subjektive og individuelle, og danner mye av grunnlaget for hvordan vi tolker verden rundt oss. Han sier at folk har noen konstrukter de bruker ofte, for eksempel snill og smart. I tillegg til at alle har sine egne unike konstruktsystemer, som består av relativt få konstrukter som man bruker for å forstå verden, og da spesielt den sosiale verden.
Kelly så på mennesket som en forsker (human-as-scientist), fordi han mente at mennesker på samme måte som forskere ønsker å forstå, predikere og kontrollere hendelser i livet. I tillegg til at man lager seg teorier om verden og vi reviderer dem når vi gjør erfaringer som ikke stemmer overens med teorien. Han mente og at hvis vi ikke forstår hvorfor noe skjer så opplever vi ubehag eller angst.
Bruk Rotter sin teori om kontrollplassering for å si noe om hvordan vi tolker ting ulikt.
En annen teori som går inn under hvordan vi tolker verden er Rotter sin teori om kontrollplassering, på engelsk kalt locus of control. Denne teorien beskriver om personen tenker at det er ytre eller indre faktorer som er årsaken til livshendelser. Hvis man har en ytre kontrollplassering så har man en generell forventning om at hendelser som skjer i liver er utenfor n egen kontroll, og at dette skjer på grunn av andre, skjebnen eller tilfeldigheter. Men hvis man derimot har en indre kontrollplassering så har man en generell forventning om at man selv har kontroll over hendelser og at man er ansvarlig for utfall i livet.
Si litt om bevisste mål, og hvordan disse kan være forskjellige. Gi noen eksempler på funn fra studier.
Den tredje typen kognisjon personlighetspsykologer er opptatt av er bevisste mål. Her det fokus på hva folk ønsker skal skje og hva de ønsker å oppnå i livet. Fokusområdene her er blant annet bekymringer, personlige prosjekter og livsoppgaver. Mennesker har forskjellige mål og målene deres sier noe om personligheten. Disse målene kan være både aldersspesifikke og kultur spesifikke. Noen funn fra studier er blant annet at menns prosjekter er mer orientert mot ting og gjenstander, mens kvinners prosjekter er mer personorientert. Personer som skårer høyt på nevrotisisme ser i større grad på prosjekter som stressende, vanskelig å gjennomføre, at det er utenfor deres kontroll og at de opplever lite progresjon. Mens personer som skårer høyt på livstilfredshet føler i større grad kontroll over prosjekter, er ikke så stresset og de har tro på at prosjektene vil gjennomføres.
Innledning - Gjør rede for personlighetsegenskapen feltavhengighet vs feltuavhengighet. Først si litt om persepsjon og mentale representasjoner. Deretter innled Witkin sin teori.
Persepsjon handler om hvordan vi ordner og organiserer våre sanseinntrykk. Man skulle kanskje tro at alle oppfattet verden på samme måte siden sanseorganene og systemene våre er helt like, men dette stemmer ikke, og to personer kan oppfatte samme situasjon helt forskjellig. Vår mentale representasjon av virkeligheten gjenspeiler ikke virkeligheten slik den er, og det er personen som persiperer som bidrar til denne mentale representasjonen.
Psykologen Herman Witkin studerte ulikhetene i perseptuelle stiler. Han kom opp med begrepet feltavhengig versus feltuavhengig. Her er hvilken informasjon vi bruker fra sanseinntrykkene sentralt, i tillegg til om vi ser det store bildet eller de små detaljene.
Hva fant Witkin ut når det kommer til holdepunkter vi bruker når vi orienterer oss i et rom? Hva utviklet han for å måle dette?
Witkins interesse på feltet var først hvilke holdepunkter vi bruker når vi orienterer oss i et rom. Når vi for eksempel ser en gjenstand som er på skrå, hvordan vet vi at det er gjenstanden og at det ikke er kroppen vår som er på skrå? For å vurdere dette så fant han ut at noen bruker i større grad informasjon fra gjenstandens omgivelser, slik som om andre ting også er på skrå. Mens andre bruker i større grad informasjon fra kroppen, slik som om man selv står oppreist og det derfor må være objektet som er på skrå. For å undersøke denne individuelle forskjellen, utviklet Witkins et apparat kalt Rod and Frame Test (RFT).
Hvordan fungerer RFT?
RFT går ut på at Personen sitter i et mørkt rom og ser på en lysende stav i en ramme som også lyser. Staven, rammen og forsøkspersonens stol kan justeres og skråstilles. Forsøkspersonens oppgave er å justere staven slik at den er perfekt loddrett, og for å klare dette nøyaktig må personen ignorere cues i det visuelle feltet, som er rammen fordi denne kan justeres av forsøkslederen.
Dersom personen justerer staven i forhold til den skråstilte rammen og dermed bruker det visuelle feltet er personen feltavhengig, fordi den er da avhengig av det visuelle feltet.
Dersom personen kun bruker informasjon fra sin egen kropp for å justere staven og ikke det visuelle feltet, er personen feltuavhengig, fordi den er uavhengig av det visuelle feltet.
Hva ble utviklet etter RFT og hvorfor?
RFT er en ressurs- og tidkrevende test, og Witkin utviklet dermed en enklere test, kalt Embedded Figures Test (EFT). Oppgaven består i å finne skjulte figurer i et stort bilde som består av mange enkle figurer.
Hva er funnene fra EFT? Hvordan er disse skårene i forskjeller over tid?
Feltavhengige har vansker med oppgaven, det vil si med å se ting uavhengig av bakgrunnen, man kan bruke metaforen «de ser skogen, men ikke trærne» for å illustrere dette. Feltuavhengige finner raskt figuren, siden de klarer å fokusere på detaljer til tross for distraksjoner i bakgrunnen. Man kan si at de klarer å se objekter uavhengig av bakgrunnen. Disse forskjellene i skårer på feltavhengighet og feltuavhengighet er stabile over tid.
Hva slags funn har man på feltavhengighet og feltuavhengighet når det kommer til andre forskjeller i personlighet? (Læringsstil, utdanning, sosialt orientert, fokus på oppgaver, sosiale ferdigheter)
Feltavhengighet og feltuavhengighet kan også være relatert til andre forskjeller i personlighet.
Når det gjelder læringsstil har feltuavhengige studenter god selektiv oppmerksomhet og de er gode til å fokusere på spesifikk informasjon og stenge uviktig informasjon ute. De har også ofte en tendens til å velge naturvitenskapelige retninger når det kommer til utdanning, slik som matematikk og ingeniørvitenskap. Feltavhengige studenter har en tendens til å behandle informasjon i store biter og er flinke til å se sammenhenger mellom kategorier. De velger ofte samfunnsvitenskap når det kommer til utdanning.
Når det gjelder interpersonlige relasjoner er feltavhengige personer mer orientert mot andre, og feltuavhengige er mer distrahert og tilbaketrukket. Nyere funn viser at feltuavhengige personer ikke så lett blir avledet av distraherende informasjon, og kan bedre fokusere på en oppgave. Feltuavhengige kan analysere komplekse situasjoner og ekstrahere sentral informasjon, men de kan mangle sosiale ferdigheter. Feltavhengige har ofte gode sosiale ferdigheter og er mer oppmerksom på den sosiale konteksten.
Innledning - Gjør rede for Kellys teori om personlige konstrukter.
Hva mente han mennesker hadde et behov for?
Hva mente han var en primær motivasjon for alle?
Hvordan var menneskebildet hans?
Kelly spilte en viktig rolle i det å starte den kognitive tradisjonen i personlighetspsykologien. Han var opptatt av at alle mennesker har et behov for å forstå hva som skjer rundt dem og for å vite hva som skjer i nærmeste fremtid. Han mente at en primær motivasjon for alle var å finne en mening i livets omstendigheter, og å bruke denne meningen for å forutse deres egen fremtid, å predikere hva som sannsynligvis vil skje. Kelly menneskebilde var “human-as-scientists. Han mente med det at mennesker er som forskere, vi ønsker å forstå, predikere og kontrollere hendelser i livet. Vi lager oss teorier om verden og reviderer dem når vi gjør erfaringer som ikke stemmer overens med teorien. Og dersom vi ikke forstår hvorfor noe skjer så opplever vi ubehag eller angst.
Hva bruker vi konstrukter til ifølge Kelly sin teori? Hva er konstrukter? Gi eksempler på konstrukter.
Ifølge Kellys teori om personlige konstrukter så bruker vi konstrukter for å fortolke observasjoner og hendelser. Konstrukter eksisterer ikke i seg selv, de er ord som oppsummerer observasjoner og deres betydning. Eksempler på konstrukter som kan brukes for mennesker er smart, utadvendt, arrogant og sjenert.
