Epilepsi Flashcards
Hva er epilepsi?
Omfatter flere ulike sykdommer og syndromer som skyldes ubalanse mellom eksitatoriske og inhibitoriske signaler i CNS.
Tilbakevendende anfall av episoder med høyfrekvente utladninger av impulser fra en gruppe nevroner i hjernen eller fokusområder.
Starter ofte som en lokal utladning, og det kan spre seg til andre områder i hjernen.
Cerebrale funksjonsforstyrrelser.
Utgangspunkt og spredningsområde avgjør symptomene og kan variere. Kan være alt fra kort oppmerksomhets tap til flere minutter med skum/spytt/urinering/avføring.
De fleste får det som unge. Mange av de som har epilepsi er også psykisk utviklingshemmet.
Gi eksempler på områder i hjernen man kan få utladninger, og symptomene man får fra utladninger i de ulike områdene.
Det motoriske system: kramper
Retikulær substans: tap av bevissthet og minne (fra anfallet)
Hva skyldes epilepsi?
Ubalanse mellom ekisitatoriske (GLU) og inhibitoriske (GABA) impulser i CNS. Pasienten har for høy eksitering eller mangel på inhibering som gir funksjonsforstyrrelser.
Hvilke nevrotransmittere en involvert i sykdommen epilepsi? Kan du fortelle noe om disse?
Glutamat
Hovedstimulator, eksitatorisk, i CNS. Ulike reseptorer:
- Ionotrope (NMDA, AMPA, kainat). NMDA er særlig viktig i epilepsi. Åpner Ca2+ og gir økt EPSP.
- Metabotrope
GABA
Hovedinhibitor i CNS. Ulike reseptorer:
- Ionotrop (GABAA). Økt innstrøm av Cl- og økt utstrøm av K+ -> økt IPSP.
- Metabotrop (GABAB)
Hva er partielle anfall? Fortell om de ulike typene partielle anfall man kan få ved epilepsi.
Partielle anfall (fokale) Starter med utladninger i et avgrensa område som kan utvikle seg til et sekundært generalisert anfall, hvor pasienten får utladninger i større områder i hjernen. Starter ofte som sanseopplevelser (lukt, syn) med bevisthet intakt. Kan også komme som motoriske eller psykiske manifestasjoner.
- > Enkle anfall: bevist
- > Kompliserte anfall: ikke bevist
Hva er status epileptikus?
Om anfallene varer over 5 minutter, eller det kommer flere anfall etter hverandre uten at pasienten får hentet seg inn.
Alvorlig -> kan få skader i hjernen. Kan være livsfarlig.
Må få akutt hjelp for å ikke få skader.
Bruker ofte BZD ved oppstart for å dempe anfallene fort.
Nevn alle de ulike typene anfall man kan få ved epilepsi.
Partielle anfall
- > Enkle
- > Kompliserte
Generaliserte anfall
- > Absens (petit mal)
- > Toniske anfall
- > Kloniske anfall
- > Tonisk-klonisk anfall (grand mal)
Hva er generaliserte anfall? Fortell om de ulike typene generaliserte anfall man kan få ved epilepsi.
Generaliserte anfall
Starter i nevronale nettverk som omfatter begge hjernehalvdelene (høyre og venstre). Bevisstheten tapes.
- Absens (petit mal)
Barn. Korte anfall, men hyppig. Mister bevisstheten noen sekunder, merker det ikke selv. Skyldes lengre åpningstid av Ca2+ kanaler i thalamiske nevroner (T-type kalsium kanaler). - Toniske anfall
Stiv, regi krampe i ekskremiteter. Pasienten stopper opp. Kan bli blå i ansiktet av resirasjonsstans. - Kloniske
Kramper i ekskremiteter. Kan bite seg i tunga. - Tonisk-kloniske (grand mal)
Respirasjon stopper og man blir blå i ansiktet. Ofte forvirra og dårlige etterpå, tar tid før pasienten kommer seg.
Fortell om de ulike årsakene til epilepsi.
Multifaktorielle.
- Kan være ukjent
- Genetisk. Noen gener er assosiert med epilepsi -> mutasjoner.
- Bakenforliggende hjernelidelser eller skader. Traumer som slag, mangel på oksygen under fødsel, hjerneslag, alkoholmisbruk, hjernetumor.
- Immunologisk eller infeksjonsbetinget.
Hva kan være anfallsutløsende faktorer?
For lite søvn, alkohol, feber, stress, flimrende lys eller uregelmessig medikamentinntak.