Eksamen psykiatri og allmennmedisin Flashcards
Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per.
Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.
Du oppfatter henne som depressiv og velger å gjøre en MADRS for å vurdere hvor alvorlig depresjonen er. Nevn minst 5 symptomer eller tegn som etterspørres i testen.
MADRS (Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale) består av 10 emner; 1 er legeobservert og 9 er spørsmål som legen stiller.
- Synlig tristhet - legeobservert
- Tristhet
- Indre spenning
- Redusert nattesøvn
- Svekket appetitt
- Konsentrasjonsvansker
- Initiativløshet
- Svekkede følelsesmessige reaksjoner
- Depressivt tankeinnhold
- Suicidaltanker
Minst 5 av 10. 1 kan også være begrepet “energiløshet” da dette står sentralt for diagnosen depresjon.
Personer med alvorlige psykiske lidelser har høyere dødelighet enn normalbefolkningen.
I hvilket størrelsesområde er gjennomsnittlig reduksjon i levetid for pasienter med alvorlige psykiske lidelser i henhold til aktuelle internasjonale anslag?
- 1-5 år
- 5-10 år
- 15-20 år
- 20 – 25 år
- 25 – 30 år
3: 15-20 år
Angi de fire viktigste faktorene (i listen under) som kan ligge til grunn for økt somatisk sykelighet og dødelighet hos personer med alvorlig psykisk lidelse.
- Livsstilsfaktorer (kosthold, røyking, mindre fysisk aktivitet)
- Felles genetiske risikofaktorer
- Faktorer knyttet til psykiatriske symptomer (mistenksomhet, neglect, tilbaketrekking/sosial isolasjon, nedsatt kognitiv funksjon)
- Mindre grad av undersøkelse, oppfølging og behandling for somatisk lidelse
- Risiko knyttet til svangerskap (røyking, kosthold, inflammasjon, infeksjon hos mor)
- Medikamentelle bivirkninger (vektøkning, endring i lipidprofil)
- Kronisk stress («allostatic load»)
1, 3, 4 og 6. Minimum 3/4
- Livsstilsfaktorer (kosthold, røyking, mindre fysisk aktivitet)
- Faktorer knyttet til psykiatriske symptomer (mistenksomhet, neglect, tilbaketrekking/sosial isolasjon, nedsatt kognitiv funksjon)
- Mindre grad av undersøkelse, oppfølging og behandling for somatisk lidelse
- Medikamentelle bivirkninger (vektøkning, endring i lipidprofil)
Debuterer bipolar lidelse oftest med mani eller med depresjon?
Depresjon
Ved bipolar-I lidelse, hvor stor del av livet sitt vil pasienten oppleve seg deprimert?
- 5-10%
- 10-20%
- 30-50%
- 60-70%
- Over 70%
3: 30-50%
Hva er den viktigste risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom i aldersgruppen < 65 år? (Nevn kun en faktor)
Genetikk:
- Mutasjon på kromosom 1, 14 eller 21. Dannelsen av presenilin 1 og/eller 2 som fremmer dannelsen av γ- ϐ-amyloid 1-42 som igjen aggregerer til ϐ-amyloide plaque.
- Minimum: Genetisk predisposisjon
Hva er den vanligste risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom i aldersgruppen > 65 år?
- Høyt blodtrykk
- Alder
- Redusert cerebral perfusjon
- Sosial isolasjon
2: Alder
Beskriv kort hypotesen om den biokjemiske årsakssammenhengen i den «amyloide kaskaden» i utviklingen av Alzheimers sykdom
- γ- og ϐ-sekretase spalter amyloid precursor protein (APP) på feil sted med dannelse av ϐA 1-42 som ikke er oppløselig i cerebrospinalvæsken og aggregerer til ϐA oligomerer og videre til ϐ-amyloide plaque som er nevrotoksiske og utløser hyperfosforilering av tau-proteinet i nevronet og dannelsen av nevrofibrillære tangles.
- Minimum: Spalting av APP på feil sted og dannelsen av ϐ-amyloide plaque som er nevrotoxiske.
Nevn tre (og kun tre) symptomer, hvorav minst ett må være til stede, for at det skal foreligge en depressiv episode ifølge ICD-10 kriteriene
- Senket stemningsleie
- Interesse- og gledesløshet
- Energitap/ økt trettbarhet
Nevn to (og kun to) symptomer, hvorav ett må være tilstede, for at det skal foreligge en manisk/ hypoman episode, ifølge ICD-10 kriteriene.
- Hevet/ ekspansivt/ euforisk stemningsleie
- Irritabilitet
Det er flere typer symptomer som gjør at en pasient kan få diagnostisert schizofreni.
Hvilke symptomer er det som kalles for negative symptomer i denne sammenhengen?
Med negative symptomer refereres det til
- Nedsatt følelsesmessig reaksjonsevne
- Nedsatt motivasjon
- Sosial apati (manglende sosial interesse)
- Anhedoni (manglende evne til å føle glede)
Nevn minst tre somatiske sykdommer som kan overses hvis det også foreligger psykiatriske symptomer
- Endokrinologiske sykdommer
- F.eks. hypo- og hypertyreose, Cushings eller Addisons syndrom, parathyreoidisme
- Epilepsi uten klassiske kramper
- Genetiske sykdommer
- Cancer
- tumor, paraneoplastiske syndromer
- Infeksjoner
Hvilket av følgende psykiske symptomer/ symptomkombinasjoner gir sterkest indikasjon på underliggende somatisk sykdom?
- Synshallusinasjoner og forvirring
- Hørsels- og lukthallusinasjoner
- Paranoide vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner
- Mani og hørselshallusinasjoner
- Synshallusinasjoner og forvirring
Det er flere typer symptomer som gjør at en pasient kan få diagnostisert schizofreni. Hva refereres til med negative symptomer?
Med negative symptomer refereres det til
- Nedsatt følelsesmessig reaksjonsevne
- Nedsatt motivasjon
- Sosial apati (manglende sosial interesse)
- Anhedoni (manglende evne til å føle glede)
På legevakt blir du oppring av en fortvilet mor. Foreldrene til Rune, 17 år, har vært bekymret for ham de siste månedene da han har kuttet ut vennene sine, sover utover dagen og ikke vil på skolen. Han virker uinteressert i fritidsinteressene sine som fotballtrening. Han isolerer seg på rommet sitt og nekter foreldrene å komme inn. Han har også gått ned i vekt den siste tiden og mor har merket at han skjelver på hendene. De siste to dagene har han hatt en påfallende atferd. Han ler høyt av ingenting, snakker med seg selv, forteller utrolige ting og sover lite. Han har også et stirrende blikk som er uvanlig for ham.
Hvilken psykiatrisk lidelse er mest forenlig med den sykehistorien Runes mor presenterer?
- Bipolar lidelse
- Schizofreni
- Rusmiddelutløst psykose
- Depressiv psykose
- Schizofreni.
Sykehistorien er relativt klassisk for schizofreni med gradvis isolering, dårligere ivaretakelse av eget selv og hallusinasjoner.
Grunnen til at bipolar lidelse blir mindre aktuelt å mistenke enn schizofreni er mangelen på spesifikke manisymptomer som høyt tempo og ukritisk atferd.
Den gradvise forverringen gjør at en rusutløst psykose blir mindre sannsynlig.
En depressiv psykose kan være aktuelt, men er sjelden og går den gradvise veien fra en klassisk depresjon som blir dypere og dypere. Lite sannsynlig med en slik utvikling i løpet av noen måneder.
Hvilken av de følgende tilstander vil gi mest grunnlag for å mistenke en mulig begynnende psykoselidelse hos en ungdom?
- Konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og depressive symptomer
- Angst, skolefravær, selvskading og selvmordstanker.
- Tilbaketrekning/ isolering, nedsatt hygiene, undring rundt egen person og depressive symptomer
- Depressive symptomer, nedsatt energi, redusert matlyst, negative tanker og dårlig søvn
3: Tilbaketrekning/ isolering, nedsatt hygiene, undring rundt egen person og depressive symptomer.
Spesielt undringen rundt egen person men også nedsatt hygiene er suspekt her.
De andre alternativene beskriver mer ungdom som sliter med angst og depresjon.
Hva er den vanligste debutalder for psykoselidelser?
- Mellom 0 – 15 årsalderen
- Mellom 15-30 årsalderen
- Mellom 30-45 årsalderen
- Mellom 60-75 årsalderen
2: Mellom 15-30 årsalderen
Hvilken komorbid lidelse har omtrent halvparten av pasienter med schizofreni?
- Hypertensjon
- ADHD
- Trichotillomani
- Rusmisbruk
- Rusmisbruk.
En viktig nevropatologisk forandring ved schizofreni er tap av grå substans fra frontale og temporale kortikale områder.
Hvilket utsagn er mest korrekt når det gjelder tap av grå substans i korteks?
- Kan forklares med en økning i dopaminergisk mesolimbisk nevrotransmisjon.
- Er assosiert med nedsatt GABA-ergisk nevrotransmisjon
- Er assosiert med forminskning av ventriklenes størrelse
- Kan forklares med skader i thalamus som fører til mindre eksitatorisk input i korteks
- Kan forklares med skader i thalamus som fører til mindre eksitatorisk input i korteks
Det viser seg at Rune (17) fikk diagnosen ADHD som barn. Han ble medisinert med metylfenidat fra 7 årsalderen, men sluttet med medisinene 15 år gammel. Foreldrene er redde for at Rune skal bli avhengig av rusmidler pga. plagene sine.
Et biologisk perspektiv på utvikling av rusmiddelavhengighet tar utgangspunkt i at bruk av rusmidler medfører patofysiologiske endringer i sentralnervesystemet.
Ut fra et slikt perspektiv kan abstinensopplevelsen ved forsøk på å avslutte langvarig, betydelig rusmiddelbruk forklares. Abstinensopplevelsene er knyttet til redusert frigjøring av signalsubstanser som igjen fører til – hva?
- Redusert dopaminerg aktivitet
- Redusert kolinerg aktivitet
- Økt adrenerg aktivitet
- Økt GABAerg aktivitet
- Redusert dopaminerg aktivitet
Hvilken type dopaminerg dysfunksjon i hjernen gir positive symptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger) ved psykoser?
- For mye dopaminerg nevrotransmisjon i nigrostriale nervebaner
- For mye dopaminerg nevrotransmisjon i mesolimbiske nervebaner
- Lav dopaminerg nevrotransmisjon i mesokortikale nervebaner
- Lav dopaminerg nevrotransmisjon i mesolimbiske nervebaner
- For mye dopaminerg nevrotransmisjon i mesolimbiske nervebaner.
Økning av dopamin i mesolimbiske nervebaner gir psykoser via stimulering av D2 dopaminreseptorer her.
Lav dopaminerg nevrotransmisjon i mesokortikale nervebaner kan være assosiert med negative og affektive symptomer ved psykoser.
For lav dopaminerg nevrotransmisjon i nigrostriale nervebaner gir ekstrapyramidale bivirkninger (parkinsonistiske bivirkninger av antipsykotika, spesielt av lavdose typiske antipsykotiske LM som haloperidol).
Hvilke to typer personlighetsforstyrrelser er de vanligste å se hos ungdom?
- Paranoid og schizoid
- Emosjonelt ustabil og dyssosial
- Engstelig og avhengig
- Dramatiserende og tvangspreget
2: Emosjonelt ustabil og dyssosial
Mange faktorer spiller inn for utvikling av personlighetsforstyrrelser.
Hva regnes som den viktigste faktoren for utvikling av personlighetsforstyrrelser?
- Usikker tilknytning i barndommen
- Genetisk arv
- Mobbing
- Rusmisbruk under svangerskap
- Usikker tilknytning i barndommen
Dette er hovedteorien for utvikling av personlighetsforstyrrelser per dags dato.
De andre alternativene er selvsagt generelle risikofaktorer for sykdom generelt, både psykisk og fysisk, men de er ikke spesifikke nok svar.
Kan man stille diagnosen personlighetsforstyrrelse før fylte 18 år?
- Nei. Personlighetsforstyrrelsesdiagnoser settes konsekvent ikke før fylte 18 år, da ungdommen er under utvikling
- Ja, diagnosen kan benyttes hos de over 16 år med symptomvarighet på minst 1 år, men man er tilbakeholden med å sette diagnosen så tidlig.
- Ja. Diagnosen kan benyttes hos de over 12 år med symptomvarighet på minst 1 år, men man er tilbakeholden med å sette diagnosen så tidlig.
- Ja. Personlighetsforstyrrelse er bland de vanligste diagnosene som settes i barne- og ungdomspsykiatri.
2: Ja, diagnosen kan benyttes hos de over 16 år med symptomvarighet på minst 1 år, men man er tilbakeholden med å sette diagnosen så tidlig.
Dette pga. at ungdomstiden er en ustabil fase med mye emosjoner. På tross av dette kan symptomtrykket være så tydelig og satt at man likevel kan sette diagnosen om man har vurdert over ett år minst.
Må imidlertid være over 16 år før diagnosen settes. Det er sjelden dette skjer.
En 23 år gammel mann oppsøker deg som fastlege pga. hasjmisbruk. Han har brukt det daglig det siste året, også på jobb. Dette ble oppdaget av arbeidsgiver som ga beskjed om at han får sparken om han ikke slutter. Han ønsker hjelp til å slutte med hasj, og å dokumentere rusfrihet.
Klinisk undersøkelse er normal, og det er ingen objektiv ruspåvirkning ved undersøkelsen. Han har førerkort for vanlig personbil. Du informerer ham om at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt.
Hva skal til for at han igjen kan kjøre bil?
- Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
- Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
- Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
- Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
- Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
Fasit: Bruk av illegale rusmidler er ikke nødvendigvis uforenlig med å inneha førerkort, så sant bruken er sporadisk, ikke medfører helseskade og holdes adskilt fra bilkjøring. I dette tilfellet foreligger avhengighet og bruk i et omfang som klart er uforenlig med førerkortforskriftens helsekrav. I denne situasjonen kreves totalavhold fra illegale rusmidler og at dette dokumenteres med egnede prøver i 6 mnd., før kjøring kan gjenopptas, se https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen.
Alternativ A er derfor korrekt svar. Det er ikke krav til uttalelse fra spesialist, og spesialist kan ikke frita fra kravet til 6 mnd. dokumentert rusfrihet.
Svar B er derfor feil. Dersom pasienten følger behandlingsopplegget og klarer å dokumentere rusfrihet i 6 mnd, er det heller ikke meldeplikt til fylkeslegen. Midlertidig kjøreforbud er da til strekkelig, men ved ”sprekk” eller uteblivelse fra avtalt oppfølging, inntrer meldeplikten umiddelbart. (En annen sak er at fylkeslegen neppe kan dispensere fra kravet om 6 mnd. dokumentert rusfrihet. Det kan bare gjøres når det er ”åpenbart urimelig” å avslå dispensasjon).
Alternativ C er derfor heller ikke korrekt.
Det er ikke krav til politiattest i førerkortforskriften (alternativ D), og politiet skal heller ikke involveres med mindre det er snakk om å avverge kjøring i ruspåvirket tilstand i umiddelbar framtid.
Du kjører legevakt og er på hjemmebesøk hos en mann på 42 år som bor hjemme hos sine foreldre. Han har en kjent schizofrenidiagnose, og de siste dagene har foreldrene merket at han har blitt mer mistenksom, sint og har snudd døgnet. Når du snakker med ham finner du at han har hørselshallusinasjoner i form av kommanderende stemmer, og han beskriver at foreldrene er ute etter å forgifte ham.
Du diskuterer muligheten for innleggelse med pasienten, men dette ønsker han ikke.
Hvilke elementer er viktigst å legge vekt på når du vurderer pasientens samtykkekompetanse?
- Graden av psykose. Ved alvorlige vrangforestillinger er samtykkekompetansen alltid redusert.
- Uttalt fare for at pasienten kan skade seg selv eller andre.
- Pasientens evne til å vurdere gitt informasjon, resonnere og uttrykke motforestillinger.
- Pasientens evne til forstå gitt informasjon, anerkjenne den, resonnere og gjøre et valg.
4: Pasientens evne til forstå gitt informasjon, anerkjenne den, resonnere og gjøre et valg.
Begrunnelse: FARV (forstå, anerkjenne, resonnere og velge) inngår i nye retningslinjer for vurdering av samtykkekompetanse etter lovendring i Lov om psykisk helsevern.
A er feil fordi psykose ikke alltid innebærer redusert samtykkekompetanse, FARV må alltid vurderes.
B er feil fordi fare skal vurderes separat, ikke som del av vurderingen av om samtykkekompetanse foreligger eller ikke.
C er mindre korrekt enn D, «evne til å gjøre et valg» inkluderer mer enn å «uttrykke motforestillinger».
Personer med høyt forbruk av rusmidler eller bedøvende legemidler kan vurderes til ikke å tilfredsstille helsekravene for førerett for motorkjøretøy. Fastlege og psykolog skal vurdere om melding om pasienten/situasjonen skal sendes.
Hvor skal eventuell melding sendes?
- Fylkesmannen i pasientens fylke.
- Politiet i pasientens politidistrikt.
- Nærmeste lensmannskontor.
- Til pasientens fastlege, som melder videre til rett instans.
- Fylkesmannen i pasientens fylke.
Begrunnelse: For pasient som vurderes til ikke å tilfredsstille helsekravene for førerett for motorkjøretøy på grunn av høyt forbruk av rusmidler eller bedøvende legemidler, skal lege eller psykolog vurdere å sende melding om situasjonen til Fylkesmannen i pasientens fylke.