Eksamen Juss Flashcards
Vurdering av samtykkekompetanse er svært viktig i eldreomsorgen, særlig i sykehjemsmedisinen der vel 80 % av pasientene antas å ha demens. Det er nå utarbeidet et verktøy til hjelp i vurderingen av samtykkekompetanse.
Nevn de fire elementene som inngår i kriteriene for vurdering av samtykkekompetanse
FARV-kriteriene (Hoffmann)
- Forstå: Evne til å forstå informasjon om helsehjelp
- Anerkjenne: evne til å knytte denne informasjonen til sin egen situasjon
- Resonnere: Evne til å resonere med informasjonen som er gitt for å ta et valg
- Velge: Evne til å utrykke et valg
Hva er hovedkriteriene som må være oppfylt for at en pasient skal begjæres innlagt på tvang etter psykisk helsevernloven § 3-3?
- Pasienten må være til fare for seg selv eller andre
- Pasienten har en alvorlig sinnslidelse
- Pasienten vil med stor sannsynlighet i nær framtid få sin tilstand vesentlig forverret
- Pasienten ønsker selv å legges inn på tvang
2: Pasienten har en alvorlig sinnslidelse
Hva sier lov om psykisk helsevern om innleggelse av barn og ungdom under 18 år?
- Ungdommer som er under 16 år kan legges inn mot sin vilje etter psykiskhelsevernslovens paragraf 3-2 (tvungen observasjon).
- Ungdommer som er under 16 år samtykker selv til frivillig innleggelse, paragraf 2-1 etter psykiskhelsevernloven.
- Ungdommer under 16 år kan legges inn i henhold til paragraf 2-1, iht. psykisk helsevernloven, etter foreldrenes samtykke, uavhengig av ungdommens ønske
- For ungdommer som er mellom 16 og 18 år skal både ungdommen og foreldrene samtykke til frivillig innleggelse etter paragraf 2-1 i psykisk helsevernlov.
3: Ungdommer under 16 år kan legges inn i henhold til paragraf 2-1, iht. psykisk helsevernloven, etter foreldrenes samtykke, uavhengig av ungdommens ønske
- Ingen under 16 år kan legges inn på tvang. De kan heller ikke samtykke til innleggelse, det må omsorgspersoner. Er man over 16 år samtykker man selv til frivillig innleggelse.
- D er ikke korrekt da foreldre ikke må samtykke til innleggelse for ungdom over 16 år. Det gjør ungdom i denne alderen selv.
De mest brukte rusmiddeltestene er basert på immunologiske prinsipper.
Hvorfor skal ikke immunologisk baserte rusmiddeltester brukes i situasjoner der et positivt analyseresultat kan føre til alvorlige sanksjoner for prøvegiver?
- Immunologiske rusmiddeltester gir ofte falsk-negativt prøvesvar
- Immunologiske rusmiddeltester har så høy cut-off verdi at det er vanskelig å påvise lavt til moderat forbruk av rusmidler
- Immunologiske rusmiddeltester har ikke tilstrekkelig høy sikkerhet for at et positivt testresultat skal skyldes bruk av et rusmiddel
- Immunologiske rusmiddeltester skiller ikke mellom ulike rusmidler innen samme gruppe
3: Immunologiske rusmiddeltester har ikke tilstrekkelig høy sikkerhet for at et positivt testresultat skal skyldes bruk av et rusmiddel
(V18) En 23 år gammel mann oppsøker deg som fastlege pga. hasjmisbruk. Han har brukt det daglig det siste året, også på jobb. Dette ble oppdaget av arbeidsgiver som ga beskjed om at han får sparken om han ikke slutter.
Han ønsker hjelp til å slutte med hasj, og å dokumentere rusfrihet. Klinisk undersøkelse er normal, og det er ingen objektiv ruspåvirkning ved undersøkelsen. Han har førerkort for vanlig personbil. Du informerer ham om at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt.
Hva skal til for at han igjen kan kjøre bil?
- Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
- Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
- Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
- Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
1: Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
Fasit: Bruk av illegale rusmidler er ikke nødvendigvis uforenlig med å inneha førerkort, så sant bruken er sporadisk, ikke medfører helseskade og holdes adskilt fra bilkjøring. I dette tilfellet foreligger avhengighet og bruk i et omfang som klart er uforenlig med førerkortforskriftens helsekrav. I denne situasjonen kreves totalavhold fra illegale rusmidler og at dette dokumenteres med egnede prøver i 6 mnd., før kjøring kan gjenopptas, se https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen. Alternativ A er derfor korrekt svar.
Det er ikke krav til uttalelse fra spesialist, og spesialist kan ikke frita fra kravet til 6 mnd. dokumentert rusfrihet. Svar B er derfor feil.
Dersom pasienten følger behandlingsopplegget og klarer å dokumentere rusfrihet i 6 mnd, er det heller ikke meldeplikt til fylkeslegen. Midlertidig kjøreforbud er da til strekkelig, men ved ”sprekk” eller uteblivelse fra avtalt oppfølging, inntrer meldeplikten umiddelbart. (En annen sak er at fylkeslegen neppe kan dispensere fra kravet om 6 mnd. dokumentert rusfrihet. Det kan bare gjøres når det er ”åpenbart urimelig” å avslå dispensasjon). Alternativ C er derfor heller ikke korrekt.
Det er ikke krav til politiattest i førerkortforskriften (alternativ D), og politiet skal heller ikke involveres med mindre det er snakk om å avverge kjøring i ruspåvirket tilstand i umiddelbar framtid.
Du kjører legevakt og er på hjemmebesøk hos en mann på 42 år som bor hjemme hos sine foreldre. Han har en kjent schizofrenidiagnose, og de siste dagene har foreldrene merket at han har blitt mer mistenksom, sint og har snudd døgnet.
Når du snakker med ham finner du at han har hørselshallusinasjoner i form av kommanderende stemmer, og han beskriver at foreldrene er ute etter å forgifte ham. Du diskuterer muligheten for innleggelse med pasienten, men dette ønsker han ikke.
Hvilke elementer er viktigst å legge vekt på når du vurderer pasientens samtykkekompetanse?
- Graden av psykose. Ved alvorlige vrangforestillinger er samtykkekompetansen alltid redusert.
- Uttalt fare for at pasienten kan skade seg selv eller andre.
- Pasientens evne til å vurdere gitt informasjon, resonnere og uttrykke motforestillinger.
- Pasientens evne til forstå gitt informasjon, anerkjenne den, resonnere og gjøre et valg.
4: Pasientens evne til forstå gitt informasjon, anerkjenne den, resonnere og gjøre et valg.’
Begrunnelse: FARV (forstå, anerkjenne, resonnere og velge) inngår i nye retningslinjer for vurdering av samtykkekompetanse etter lovendring i Lov om psykisk helsevern.
A er feil fordi psykose ikke alltid innebærer redusert samtykkekompetanse, FARV må alltid vurderes.
B er feil fordi fare skal vurderes separat, ikke som del av vurderingen av om samtykkekompetanse foreligger eller ikke.
C er mindre korrekt enn D, «evne til å gjøre et valg» inkluderer mer enn å «uttrykke motforestillinger».
Etter en helhetsvurdering velger du å legge pasienten inn frivillig i hht § 2-1 i Lov om psykisk helsevern. Dagene etter innleggelsen blir pasienten økende psykotisk og sint, og ønsker etter hvert å skrive seg ut. Behandlende lege mener dette er helt uforsvarlig og vurderer overføring til tvungent psykisk helsevern.
Hvilket av alternativene nedenfor er mest riktig?
- Pasienten må utskrives, det er ingen mulighet for å overføre ham til tvungent psykisk helsevern mens det frivillige vernet pågår, også kalt konverteringsforbudet.
- Hvis legen vurderer at pasienten får sin mulighet for vesentlig bedring redusert i betydelig grad, eller utgjør en nærliggende fare for eget eller andres liv og helse, er det mulig å holde ham tilbake i institusjon i inntil 24 timer.
- Hvis legen vurderer at pasienten oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern, inkludert å utgjøre en nærliggende fare for eget liv eller andres liv og helse er det mulig å starte etablering av tvungent psykisk helsevern. Dette som unntak fra konverteringsforbudet.
- Hvis legen vurderer at behandlingsvilkår for tvungent vern er oppfylt er det mulig å overføre pasienten til tvungent vern mens han er innlagt.
3: Hvis legen vurderer at pasienten oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern, inkludert å utgjøre en nærliggende fare for eget liv eller andres liv og helse er det mulig å starte etablering av tvungent psykisk helsevern. Dette som unntak fra konverteringsforbudet.
Begrunnelse: c inkluderer mulighet for unntak fra konverteringsforbudet, slik det er formulert i LPH. Alternativ a tar ikke hensyn til unntaksmulighet, alternativ b og d er ikke hjemlet i lovverket.
Personer med høyt forbruk av rusmidler eller bedøvende legemidler kan vurderes til ikke å tilfredsstille helsekravene for førrerett for motorkjøretøy. Fastlege og psykolog skal vurdere om melding om pasienten/situasjonen skal sendes.
Hvor skal eventuell melding sendes?
- Fylkesmannen i pasientens fylke.
- Politiet i pasientens politidistrikt.
- Nærmeste lensmannskontor.
- Til pasientens fastlege, som melder videre til rett instans.
- Fylkesmannen i pasientens fylke.
Begrunnelse: For pasient som vurderes til ikke å tilfredsstille helsekravene for førerett for motorkjøretøy på grunn av høyt forbruk av rusmidler eller bedøvende legemidler, skal lege eller psykolog vurdere å sende melding om situasjonen til Fylkesmannen i pasientens fylke.
Når påvisning av rusmidler i biologisk materiale fra prøvegiver kan medføre alvorlig sanksjon (sanksjonære prøver), skal analyseprosedyren tilfredsstille strenge krav.
Hvilket krav gjelder?
- Analyseprosedyren inkluderer minst tre positive kontroller som alle gir samme resultat ved analysen.
- Screening og bekreftelsesanalyse utføres i serie fra samme uttak fra prøven, når analysen utføres direkte med spesifikk metode (LC-MS eller GC-MS) som ivaretar rettstoksikologiske krav.
- Positive resultater fra screening bekreftes i nytt uttak fra prøven analysert med spesifikk metode (LC-MS eller GC-MS) som ivaretar rettstoksikologiske krav.
- Positive resultater fra screening skal bekreftes i nytt uttak fra prøven analysert både med ny screening og med spesifikk metode (LC-MS eller GC-MS) som ivaretar rettstoksikologiske krav.
3: Positive resultater fra screening bekreftes i nytt uttak fra prøven analysert med spesifikk metode (LC-MS eller GC-MS) som ivaretar rettstoksikologiske krav.
Begrunnelse: For prøvesvar som er beregnet for sanksjonære formål, skal positive resultater fra screening bekreftes i nytt uttak fra prøven analysert med spesifikk metode (LC-MS eller GC-MS) som ivaretar rettstoksikologiske krav.
En god venn henvender seg til deg privat fordi du er lege, og forteller at han de siste ukene har følt seg nedfor og uten energi. Han sier ikke så mye, men du blir bekymret for ham og vurderer å snakke med kona hans for å finne ut hvordan han egentlig har det.
Er taushetsplikten til hinder for at du kan kontakte kona hans?
- Du kan kontakte kona hans siden du ikke er hans behandlende lege
- Du kan kontakte kona hans, men bare hvis du har spurt ham og han har samtykket til det
- Du kan ikke kontakte kona hans fordi du ikke har lov til å diskutere med tredjepart hvis du ikke er behandlende lege
- Du kan ikke kontakte kona hans fordi du alltid har taushetsplikt selv om spørsmålet framkommer i en privat sammenheng
2: Du kan kontakte kona hans, men bare hvis du har spurt ham og han har samtykket til det
Du kjører legevakt og er på hjemmebesøk hos en gutt på 15 år som har sagt at han ønsker å ta sitt eget liv. Etter å ha snakket med gutten og foreldrene vurderer du å legge ham inn akutt, men dette ønsker han ikke. Foreldrene mener innleggelse er riktig.
Kan du legge ham inn selv om han ikke ønsker dette?
- Nei, for ungdommer som er under 16 år må både ungdommen og foreldrene samtykke.
- Ja, ungdommer under 16 år kan legges inn mot sin vilje hvis begge foreldrene samtykker.
- Ja, ungdommer som er under 16 år kan legges inn mot sin vilje etter psykisk helsevernlovens paragraf 3-2 eller 3-3.
- Nei, ungdommer som er under 16 år må samtykke til frivillig innleggelse, psykisk helsevernlovens paragraf 2-1.
2: Ja, ungdommer under 16 år kan legges inn mot sin vilje hvis begge foreldrene samtykker.
Du er fastlege for en kvinne på 63 år og finner ved hjemmebesøk at hun de siste ukene har sovet svært lite, hun har blitt økende sint og irritabel og har et høyt aktivtetsnivå.
Ved samtale forteller hun at hun kan lese andres tanker, og hun har fantasier om å angripe naboen, som hun mener har igangsatt en svertekampanje mot henne og familien. Du vurderer innleggelse, men pasienten mener hun ikke er syk og ønsker ikke dette.
Hva er hovedkriteriet som må være oppfylt for at en pasient skal begjøres innlagt på tvang etter psykisk helsevernloven paragraf 3-3?
- Pasienten er ikke samtykkekompetent.
- Pasienten må være til fare for seg selv eller andre.
- Pasienten vil med stor sannsynlighet i nær framtid få sin tilstand vesentlig forverret.
- Pasienten har en alvorlig sinnslidelse.
4: Pasienten har en alvorlig sinnslidelse.
Du kjører legevakt og er på hjemmebesøk hos en kvinne på 41 år som bor hjemme hos sine foreldre. Hun har en kjent schizofrenidiagnose, og den siste måneden har foreldrene merket at hun har blitt mer mistenksom og har snudd døgnet.
Antipsykotika ble seponert for ett år siden. Hun ønsker ikke innleggelse, mener hun tidligere ikke har fått den hjelpen hun trenger på sykehuset. Du diskuterer muligheten for innleggelse med pasienten.
Hvilke elementer er viktigst å huske på når du vurderer pasientens samtykkekompetanse?
- Din vurdering av om pasienten er til fare for seg selv eller andre
- Pasientens evne til å forstå hva innleggelsen innebærer, resonnere og foreta et valg
- Pasientens sykdomsinnsikt og pårørendes vurdering av pasientens samtykkekompetanse
- Pasientens sykdomsinnsikt og evne til å forstå hva innleggelsen innebærer
2: Pasientens evne til å forstå hva innleggelsen innebærer, resonnere og foreta et valg
Kan ungdom under 18 år diagnostiseres med personlighetsforstyrrelse i Barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste?
- Ja, personlighetsforstyrrelser er en av de vanligste diagnosene som settes i barne- og ungdomspsykiatri.
- Ja, det er en uproblematisk diagnose å sette hos de over 16 år fordi personligheten da i stor grad er satt.
- Nei, personlighetsforstyrrelsesdiagnoser settes konsekvent ikke fordi ungdommen er under utvikling.
- Man er generelt tilbakeholdne, men diagnosen kan settes hos de over 16 år med symptomvarighet på minst 1 år.
4: Man er generelt tilbakeholdne, men diagnosen kan settes hos de over 16 år med symptomvarighet på minst 1 år.
På legevakt blir du tilkalt hjem til en 15 år gamle gutt, etter at moren har funnet ham gråtende på badet med et ustrammet belte rundt halsen. Iflg. moren var han innlagt ved en psykiatrisk døgnenhet for 1 år siden pga. utagerende atferd, suicidaltrusler og mulig suicidalforsøk. Han fikk poliklinisk oppfølging for depresjon et halvt års tid, deretter oppfølging fra barnevernstjenesten med hjelpetiltak til ham og foreldrene grunnet store konflikter og atferdsvansker.
Siste ukene har han hatt økende skolefravær, vært svært irritabel, sint og tilbaketrukket. Gutten gir lite blikkontakt og vil ikke si noe om hvordan han har det, eller hva han tenker. Du vurderer behov for innleggelse.
Hvem må samtykke til innleggelsen?
- Gutten må selv samtykke siden han er 15 år
- Både gutten selv og den ansvarlige i barnevernstjenesten må samtykke
- Foreldrene må samtykke siden han er 15 år
- Ansvarlig i barnevernstjenesten må samtykke pga. ansvaret for hjelpetiltak
3: Foreldrene må samtykke siden han er 15 år