Eksamen Diverse akuttmedisin

Question 1

Om dybde på brannskader: Hvilket av alternativene (under) er det riktigste?

1. Andregrads brannskader bør opereres
2. Førstegrads brannskader må opereres
3. Tredjegrads brannskader må opereres
4. Overfladisk skade må som oftest ikke opereres

Answer 1

d. Overfladisk skade må som oftest ikke opereres

Question 2

Om frostskader: Hvilket av alternativene er mest riktig?

1. Inndeling av frostskader skiller seg klart fra brannskader
2. «Hunting reaction» er en patologisk respons
3. Frostskader kan skje uavhengig av kjernetemperatur
4. Frostskader kan forebygges med alkohol

Answer 2

c. Frostskader kan skje uavhengig av kjernetemperatur

Question 3

En pasient som har vært operert tidligere samme døgn utvikler fallende timediurese, litt fallende blodtrykk og litt stigende puls, og han klager over munntørrhet.

Hva slags intravenøs væske er anbefalt å gi som førstevalg hos en slik pasient?

1. 0.9% NaCl
2. Dekstran
3. 5% glukoseløsning
4. Hydroksyetylstivelse-løsning

Answer 3

1. 0.9% NaCl
   
   • Riktig alternativ. Krystalloider er isotone og fordeles til ekstracellulærrommet. Det er krystalloider som er førstevalg om pasienten trenger økt intravaskulært volum.
2. Dekstran
   
   • Dekstran er et kolloid, og vil kunne føre til rask volumekspansjon som er ønskelig ved hypovolemi. Det er imidlertid dyrere og ikke vist å gi bedre outcome sammenlignet med krystalloider.
3. 5% glukoseløsning
   
   • Glukosen vil metaboliseres, slik at dette er det samme som å gi reint vann. Vann fordeler seg på totalt kroppsvann, hvor 2/3 er intracellulærrommet. Det gir derfor bortimot ingen effekt på intravaskulært volum.
4. Hydroksyetylstivelse-løsning
   
   • Samme resonnement som for (b)

Question 4

Vis med en enkel formel sammenhengen mellom systemisk middelarterietrykk (MAP) og trykket som sikrer blodgjennomstrømning gjennom hjernen (CPP = cerebralt perfusjonstrykk), og drøft kort ved hjelp av denne formelen hvorfor det er viktig å holde det systemiske blodtrykket tilstrekkelig høyt hos en bevisstløs pasient med hodeskade som gir økt intrakranielt trykk (ICP).

Answer 4

CPP = MAP – ICP

• CPP = cerebralt perfusjonstrykk, MAP = (systemisk) middelarterietrykk og ICP = intrakranielt trykk.
• Dersom ICP øker i ligningen, må man øke MAP tilsvarende for å holde CPP konstant.

Question 5

Glasgow Coma Scale (GCS) brukes til å angi bevissthetsnivå. Hvilke tre kliniske parametere skåres ved GCS?

Answer 5

Øyeåpning, verbal respons og motorisk respons

Question 6

En legevaktlege er tilkalt til en mann som har vært utsatt for en alvorlig fallskade. Pasienten har skadet hodet og blitt bevisstløs umiddelbart etter skadeøyeblikket. Han har redusert bevissthet (har lav GCS), og du finner ved klinisk undersøkelse at den høyre pupillen er mye større enn den venstre, og den reagerer tregt på direkte lys. Legevaktlegen mistenker begynnende herniering.

Transtentoriell herniering av hjernen er en dødelig konsekvens av ukontrollert stigning i intrakranielt trykk. Ipsilateral pupilledilatasjon er et klinisk tegn ved tilstanden.

Forklar kort mekanismen for pupilledilatasjon i en slik situasjon. Bruk gjerne en enkel tegning.

(bildet var ikke på eksamen)

Answer 6

• Anatomisk bakgrunn: Sympaticus gir pupilledilatasjon, via innervering av m. dilator pupillae i iris. Parasympaticus gir konstriksjon, via m.sphincter pupillae. De parasympatiske fibrene kommer fra Edinger-Westphal-området i III-kjernen (III=n.oculomotorius), og følger III framover mot orbita (synapse i ggl ciliare).
• Ved herniering kommer III i klem, og de PS fibrene kommer først i klem ved uncal herniering, da de blir først eksponert (ligger medialt).
• Minimum: De parasympatiske fibrene som løper sammen med III.hjernenerve (n.oculomotoricus) kommer i klem og pupillen dilaterer, fordi PS står for konstriksjon eller/og S står for dilatasjon av pupillen.

Question 7

En ung kvinne innlegges på sykehuset med tetraplegi etter en stupeulykke.

Det gjøres CT-undersøkelser som påviser frakturer i nakken med en glidning av virvelcorpus C5 på C6. Pasienten er ved bevissthet, fortvilt og virker svært engstelig. Hun synes det er tungt å puste, og lurer på om det kan være ryggmargskaden som er årsaken til pusteproblemet.

Fra hvilket nivå i medulla spinalis innerveres diafragma?

Answer 7

C3, C4 og C5 som styrer n. phrenicus. (C4 er viktigst).

Question 8

En ung kvinne innlegges på sykehuset med tetraplegi etter en stupeulykke.

Det gjøres CT-undersøkelser som påviser frakturer i nakken med en glidning av virvelcorpus C5 på C6. Pasienten er ved bevissthet, fortvilt og virker svært engstelig. Hun synes det er tungt å puste, og lurer på om det kan være ryggmargskaden som er årsaken til pusteproblemet.

Neste dag har pasienten fått lavt blodtrykk (78/50), og en kollega av deg mener at det skyldes medullaskaden. Han mistenker at hun har begynt å utvikle nevrogent sjokk.

Hva er den fysiologiske mekanismen som gir hypotensjon ved medullaskade?

Answer 8

skaden kutter forbindelsen til den sympatiske nervestrengen distalt, og dette gir bortfall av vasokonstriksjon og vasodilatasjon.

BT-fallet er et resultat av dette, og tilstanden kalles nevrogent sjokk (ikke spinalt sjokk).

(min. svar= bortfall av sympaticus og vasodilatasjon (eller manglende evne til vasokonstriksjon))

Question 9

Hva er den hyppigste årsak til respirasjonsstans hos barn etter nyfødtperioden?

Answer 9

Hypoksi, sekundært til pusteproblemer

Question 10

Hva er første tiltak etter at du har åpnet luftveien og fastslår at det foreligger livløshet (dvs. ikke respons, ikke normal pust) hos et barn?

1. Start med 15 brystkompresjoner
2. Start med 30 brystkompresjoner
3. Start med 2 innblåsinger
4. Start med 5 innblåsinger
5. Start med å koble til defibrillatoren

Answer 10

d. Start med 5 innblåsinger
* Riktig i henhold til norske og internasjonale retningslinjer

Question 11

En mann på 28 år med alvorlig traumatisk hjerneskade overføres fra akuttavdeling på traumesenteret til en avdeling på sitt lokalsykehus. Der oppfatter personalet at pasienten er forvirret og ikke husker beskjeder. De drøfter hva dette kan dreie seg om.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Pasienten har Alzheimers demens
2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden
3. Pasienten har en infeksjon
4. Pasienten har post-traumatisk amnesi

Answer 11

1. Pasienten har Alzheimers demens
   
   • Alzheimers demens usannsynlig grunnet alder og debuterer mer gradvis.
2. Pasienten har en psykisk reaksjon på skaden
   
   • Psykisk reaksjon på skaden kan være et mulig svaralternativ, men vil mer sannsynlig oppstå i form av angst eller depresjon enn forvirring og redusert hukommelse.
3. Pasienten har en infeksjon
   
   • En alvorlig infeksjon kan utløse en forvirringstilstand men det er ikke gitt noen opplysninger om andre infeksjons-parametere i oppgaven, og dette alternativet er mindre sannsynlig enn d.
4. Pasienten har post-traumatisk amnesi
   
   • Alternativ d er rett. Alle pasienter med en alvorlig traumatisk hjerneskade går i fasen fra bevissthetssvekkelse til bevissthet gjennom en post-traumatisk forvirringstilstand som varer minutter eller uker, post-traumatisk amnesi.

Question 12

I akuttfasen er forebygging av sekundær hjerneskade etter hodetraumer er viktig mht prognosen. Noen patofysiologiske komponenter kan forebygges.

Hvilken av disse påstandene er mest riktig?

1. Unngå hypotermi, hypertensjon og hypoksi
2. Unngå hypertensjon, hypoglykemi og hypotermi
3. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi
4. Unngå hyperglykemi, hypertensjon og hypotensjon

Answer 12

c. Unngå hypoksi, hypotensjon og hypertermi

Question 13

Hvilke variabler inngår i bestemmelsen av systemisk vaskulær motstand?

1. Middelarterietrykket, sentralvenøst trykk (CVP) og hjerteminuttvolum.
2. Systolisk blodtrykk, CVP og hjerteminuttvolum.
3. Preload og kontraktiliteten i hjertet
4. Middelarterietrykket i lungekarsengen, CVP og hjerteminuttvolum.

Answer 13

a. Middelarterietrykket, sentralvenøst trykk (CVP) og hjerteminuttvolum.
* SVR = (MAP – CVP) / CO

Question 14

Septisk sjokk utfordrer basalmedisinske kunnskaper om det kardiovaskulære systemet, og denne kunnskapen er viktig for hvordan leger skal behandle slike pasienter.

Hvilken påstand nedenfor er korrekt?

1. Septisk sjokk utløser store mengder histamin som gir vasodilatasjon. Legen bør gi antihistamin og vasoaktive medikamenter for å sikre at middelarterietrykket holdes >65 mm Hg.
2. Septisk sjokk skyldes en infeksjon og en dysregulert vertsrespons som gir ekstrem vasodilatasjon. Legen bør fokusere på å gi vasoaktiv medikasjon for å holde middelarterietrykket >65 mm Hg og deretter forsiktig titrere intravenøs væske til diuresen kommer i gang.
3. Septisk sjokk gir vasodilatasjon, toksisk myokarddepresjon og uttalt kapillærlekkasje. Legen bør derfor fokusere på å gi intravenøse væske og å gi vasoaktiv medikasjon for å sikre middelarterietrykk >65 mm Hg, samt vurdere behovet for inotropi.
4. Septisk sjokk gir vasodilatasjon, toksisk myokard depresjon og uttalt kapillærlekkasje. Legen bør gi et fast vedlikeholdsvolum av intravenøse væsker og unngått adrenalin og noradrenalin, fordi disse substansene kan ha negative effekter på hjerte- og karsystemet hos denne pasientgruppen.

Answer 14

c. Septisk sjokk gir vasodilatasjon, toksisk myokarddepresjon og uttalt kapillærlekkasje. Legen bør derfor fokusere på å gi intravenøse væske og å gi vasoaktiv medikasjon for å sikre middelarterietrykk >65 mm Hg, samt vurdere behovet for inotropi.

Question 15

Respirasjonen reguleres av sentrale og perifere kjemoreseptorer.

Hva er de perifere kjemoreseptorene primært følsomme for?

1. De perifere kjemoreseptorene er primært følsomme for H+
2. De perifere kjemoreseptorene er primært følsomme for PO2 og H+-konsentrasjonen i blodet
3. De perifere kjemoreseptorene er primært følsomme for CO2.
4. De perifere kjemoreseptorene er primært følsomme for CO2 og H+

Answer 15

b. De perifere kjemoreseptorene er primært følsomme for PO2 og H+-konsentrasjonen i blodet

Question 16

Hva er hyppigste årsak til hjertestans hos barn etter nyfødtperioden?

1. Primær ventrikkelflimmer
2. Primær ventrikkeltachykardi
3. Primær tachybradyarytmi
4. Hypoksi sekundært til pusteproblemer

Answer 16

d. Hypoksi sekundært til pusteproblemer

Question 17

Ved akutt hjerneslag er trombolysebehandling aktuelt.

Hva er indikasjonen for slik behandling?

1. Alder 18-60 år, <2 timer siden symptomdebut.
2. Alder <80 år, vedvarende hodepine og FAST symptomer, GCS (Glasgow coma scale) <12 ved ankomst sykehus
3. Alder>18 år, <2 timer siden symptomdebut, samtykke fra pasient
4. Alder> 18 år, vedvarende FAST (Fjes, arm, språk, tale) symptomer, <4.5 timer siden symptomdebut

Answer 17

d. Alder> 18 år, vedvarende FAST (Fjes, arm, språk, tale) symptomer, <4.5 timer siden symptomdebut

Question 18

Pasienter med hjerneslag kan ha betydelig nedsatt bevissthet. Glascow Coma Score (GCS) kan brukes klinisk til å bedømme graden av bevissthetssvekkelse.

Hvilke elementer inngår i GCS?

1. Verbal respons, sensibilitet og kraft
2. Motorikk, verbal respons og kraft.
3. Verbal respons, øye respons, motorikk
4. Pupillerespons, kraft og sensibilitet.

Answer 18

c. Verbal respons, øye respons, motorikk

Question 19

Ved nedsatt bevissthet kan pasienten ha svekkede svelgreflekser og være i fare for aspirasjon.

Ved hvilken GCS vil du normalt sett sikre luftveiene ved å intubere pasienten?

1. GCS <12
2. GCS 3-5
3. GCS ≤8
4. GCS<10

Answer 19

c. GCS ≤8

Question 20

Du er medisinstudent på 5 året, og er med legen på vakt på legevakta.

Lege-ambulanse alarmen går. Det meldes hjertestans, og dere rykker ut sammen med to på ambulansen. Pårørende er i gang med hjerte-lunge redning når dere kommer frem. Pasienten er livløs, og ligger på gulvet på badet.

Etter innledende undersøkelse som viser at pasienten ikke har pust og puls tas et EKG som viser (bildet).

I henhold til retningslinjer for AHLR, hvilken medikamentell behandling kan være aktuell i denne situasjonen?

1. Amiodarone 300 mg og adrenalin 1 mg
2. Adrenalin 1 mg
3. Amiodarone 150 mg
4. Morfin 5 mg
5. Atropin 3 mg

Answer 20

b. Adrenalin 1 mg

PEA befinner seg i den høyre, ikke-sjokkbare AHLR sløyfen. Gi adrenalin i det første minuttet av sløyfen.

Question 21

Hemoglobinets affinitet for oksygen er avhengig av flere faktorer.

Ute i vevene er en høyreforskyvning av hemoksyglobinet dissosiasjonskurve gunstig, fordi det reduserer hemoglobinets affiniteten for oksygen og fasiliterer derved frigivelse av oksygen fra blodet til vevene.

Hvilke 3 kjente faktorer bidrar til en høyreforskyvning av hemoksyglobinet dissosiasjonskurve? Alle 3 må være korrekt.

Answer 21

1. Redusert pH (økt [H+]), alternativt økt PCO2,
2. økt temperatur,
3. økt 2.3 DPG

Question 22

Hva er oksygentilbudet til vevene avhengig av?

1. Hjerteminuttvolum, Hb, og fysiologisk løst oksygen i blodet.
2. O2 konsentrasjon i inhalasjonsluft, Hb, hjertefrekvens, arteriell saturasjon av oksygen i blod og fysiologisk løst oksygen i blodet.
3. Hjerteminuttvolum, Hb, arteriell saturasjon av oksygen, og fysiologisk løst oksygen i blodet.
4. O2 konsentrasjon i inhalasjonsluft, hjerteminuttvolum, arteriell saturasjon av oksygen i blod og fysiologisk løst oksygen i blodet.

Answer 22

c. Hjerteminuttvolum, Hb, arteriell saturasjon av oksygen, og fysiologisk løst oksygen i blodet.
* DO2 = CO x CaO2 = CO x [(Hb x 1.39 x SaO2) + (PaO2 x 0.003)]

Question 23

Ved hjertestans kan det være aktuelt å administrere legemidler via en intraossøs nål.

Hva kan administreres via en intraossøs nål ved resuscitering?

1. Plasma må ikke administreres via en intraossøs nål.
2. Kun klare væsker kan infunderes gjennom en intraossøs nål
3. Alle medikamenter og væsker som kan gis intravenøst, kan også gis via en intraossøs nål.
4. Adrenalin bør ikke gis via intraossøs nål, da halveringstiden blir 30 minutter lenger enn for intravenøs administrasjon.

Answer 23

c. Alle medikamenter og væsker som kan gis intravenøst, kan også gis via en intraossøs nål.

Question 24

Hva er første tiltak etter at du som lege har åpnet luftveiene og fastslått at det foreligger livløshet (ikke respons, ikke normal pust) hos et barn?

1. Koble til defibrillatoren
2. Start med 30 brystkompresjoner
3. Start med 5 innblåsninger
4. Rop om hjelp

Answer 24

c. Start med 5 innblåsninger

Question 25

Akutt hjerneslag (apoplexia cerebri, apoplexi, cerebralt insult) er en fellebetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. En norsk huskeregel for typiske symptomer/funn ved akutt hjerneslag er FAST. Hva står disse bokstavene for? Alle fire må være riktige.

Answer 25

**Fjes, Arm, Språk, Tale.** * Nesten* tricky, da FAST slagforkortelsen på engelsk står for Face, Arm, Speech, *Time*: * Facial drooping, Arm weakness, Speech difficulties and Time TV kampanjene for slagoppmerksomhet blant lekfolk i Norge har i senere tid fokusert på *prate, smile, løfte*.

Question 26

Bonus: Hva står huskeregelen "WETFAG" for, og hvilke anledninger benyttes den til?

Answer 26

WETFAG står for 1. Weight * Gjennomsnittsvekt, (alder i år +4) x 2 = _ kg. 2. Energy * Antall joule ved hjertestans, 4 per kg 3. Tube * Diameter på intubasjonstube, (alder/ 4) + 4 i diameter. 4. Fluid * Væskeboluser med isoton væske (NaCl 0.9%). 20 ml/kg. * Kan gjentas, kan gis over et minutt eller flere minutter, avhengig av barnets tilstand. 5. Adrenalin * 0.01 mg/kg, ved hjertestans 6. Glukose * 5 mL/kg (10% glukose) Huskeregelen finnes blant annet på pediatrikort og benyttes til vurdering av den akutt syke pediatriske pasient, evt. ved AHLR for barn. Den er aktuell for 1-10 år gamle barn.

Question 27

Det intrakraniale trykker (ICP) bestemmes av flere faktorer i et komplisert samspill. Hvilke faktorer bestemmer ICP hos en frisk voksen person? 1. Middelarterietrykk (MAP), sentralvenøst trykk (CVP) og temperatur 2. Hjernens volum, mengden cerebrospinal væske og det intrakranielle blodvolumet. 3. Systolisk blodtrykk, CVP og temperatur 4. Hjernens volum og perfusjonstrykket.

Answer 27

b. Hjernens volum, mengden cerebrospinal væske og det intrakranielle blodvolumet. * ICP bestemmes hovedsaklig av det totale volum av intrakranialt innhold (hjernens volum, CSF og intrakranalt blodvolum.) * I tillegg spiller arterielt trykk (både systolisk og MAP) samt venøst mottrykk (CVP) en rolle, men underordnet. * Temperatur er som isolert faktor ikke bestemmende.

Question 28

Hva er cerebralt perfusjonstrykk bestemt av? 1. MAP-CVP 2. Syst BT – CVP 3. MAP – ICP 4. ICP – CVP

Answer 28

c. MAP – ICP

Question 29

Økt intrakranielt trykk (ICP) er en vanlig utfordring ved intrakraniell sykdom eller skade, og kan medføre utvikling av sekundær skade og i ytterste konsekvens opphør av intrakraniell sirkulasjon. Hvordan fungerer hjernens trykkautoregulering? 1. Cerebralt perfusjonstrykk (CPP) holdes konstant under varierende ICP 2. ICP holdes konstant under varierende CPP 3. Cerebralt blodvolum (CBV) holdes konstant under varierende ICP 4. Cerebral blod flow (CBF) holdes konstant under varierende CPP 5. CBF holdes konstant tross varierende ICP

Answer 29

d. Cerebral blod flow (CBF) holdes konstant under varierende CPP

Question 30

Hva inngår i Glasgow Coma Scale (GCS)? 1. Muskelkraft, verbal latenstid, reflekser. 2. Motorisk respons, øyeåpning og verbal respons 3. Muskelkraft, øyeåpning og verbal respons 4. Traumetype, motorisk respons og verbal respons.

Answer 30

b. Motorisk respons, øyeåpning og verbal respons

Question 31

Hva er det som betegnes «defibrillerbar rytme» i behandlingsalgoritmen for akutt hjertestans (hos en livløs pasient)? 1. Asystole, ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi 2. Atrieflimmer og ventrikkelflimmer 3. Asystole og ventrikkeltakykardi 4. Ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi

Answer 31

d. Ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi

Question 32

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona. Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85. Du tar et EKG som viser: Hva er beste beskrivelse av dette EKG (bildet)? 1. Sinusrytme, normal akse, ST elevasjoner i fremre vegg 2. Atrieflimmer, normal akse, ingen ST endringer 3. Atrieflimmer, venstreforskjøvet akse, ingen ST endringer 4. Sinusrytme, normal akse, ingen ST endringer 5. Sinusrytme, normal akse, ST depresjoner i nedre vegg

Answer 32

d. Sinusrytme, normal akse, ingen ST endringer

Question 33

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona. Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85. Du tar et EKG som viser (bildet). **Ut fra sykehistorien og dette EKG, hvilket tiltak er mest hensiktsmessig?** 1. Sende pasienten hjem med resept på syrenøytraliserende medisiner på mistanke dyspepsi. 2. Innlegge pasienten akutt i medisinsk avdeling. 3. Sende pasienten hjem med NSAIDS på mistanke interkostale muskelsmerter. 4. Henvise pasienten elektivt til medisinsk avdeling for A-EKG. 5. Henvise pasienten som halv øhj til medisinsk avdeling for elektrokonvertering.

Answer 33

b. Innlegge pasienten akutt i medisinsk avdeling.

Question 34

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona. Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85. Du tar et EKG som viser sinusrytme, normal akse og ingen ST forandringer. 10 år senere faller denne pasienten om hjemme. Kona ser at han ligger på gulvet, og at han har blitt blå i fjeset. Kona, som er sykepleier, ringer 113 og starter hjerte-lunge redning. Da lege og ambulanse kommer til etter 10 minutter finner de følgende rytme (bildet): Hva er det mest riktige neste steg å gjøre for legen og ambulansepersonellet? 1. Fortsette hjerte-lungeredning og gi adrenalin 2. Gi støt og fortsette hjerte-lungeredning 3. Fortsette hjerte-lungeredning og gi amiodaron 4. Gi ett støt, og om det ikke er respons, avslutte behandling

Answer 34

1. Fortsette hjerte-lungeredning og gi adrenalin

Question 35

ASA (American Society of Anesthesiologists) klassifikasjon brukes som del av den kliniske vurderingen av operasjonspasienters peroperative risiko. ASA-skalaen går fra ASA 1 til ASA 5. Hvordan beregnes denne skåren og hvordan brukes den? 1. ASA-klassifikasjon baserer seg på summen av skåre for pasientens alder, pasientens tidligere diagnoser og hvilket kirurgisk inngrep som skal gjennomføres. 2. ASA-klassifikasjon vurderes før operasjonen og bygger på en vurdering av pasientens fysiologiske funksjonsnivå. 3. ASA-klassifikasjon vurderes etter operasjonen og bygger på en samlet vurdering av pasientens helse før operasjon og forløpet av kirurgi (blødning og andre komplikasjoner). 4. ASA-klassifikasjon tar hensyn til kardiovaskulær status og bestemmer anestesimetode.

Answer 35

b. ASA-klassifikasjon vurderes før operasjonen og bygger på en vurdering av pasientens fysiologiske funksjonsnivå.

Question 36

Intraossøs administrering av medikamenter er et alternativ når venevei ikke kan anlegges. Hvordan forholder medikamentdosen ved intraossøs administrasjon seg til den intravenøse dosen dersom du skal gi adrenalin i forbindelse med hjertestans? 1. Intraossøs og intravenøs dose er lik 2. Ved intraossøs administrasjon må dosen dobles sammenlignet med intravenøs dose 3. Ved intraossøs administrasjon må dosen økes mellom 5-10 ganger i forhold til intravenøs dose 4. Adrenalin kan ikke administreres intravenøs pga faren for vevsskade

Answer 36

a. Intraossøs og intravenøs dose er lik

Question 37

Er det tilrådelig å administrere krystalloider via en intraossøs nål? 1. Nei 2. Ja 3. Ja, men bare hvis væsken er temperert til 37 grader C. 4. Ja, men ikke raskere enn 1 ml/min

Answer 37

b. Ja

Question 38

Dersom pasienten ikke raskt får tilbake egensirkulasjon under avansert hjerte-lungeredning (AHLR) må man utelukke reverserbare årsaker til hjertestans. I de internasjonale algoritmene for AHLR bruker man huskeregelen 4H 4T for disse reverserbare årsakene. Hva står de **4H**ene i denne huskeregelen for? 1. Hypoksi, hypovolemi, hypotermi, hypo-/hyperkalemi 2. Hypo-/hyperkalemi, hypotensjon, hypoksi, hypotermi 3. Hypo-/hyperkalsemi, hypotensjon, hypoksi, hypotermi 4. Hypo-/hyperkalsemi, hypovolemi, hypotermi, hypoksi

Answer 38

a. Hypoksi, hypovolemi, hypotermi, hypo-/hyperkalemi

Question 39

Dersom pasienten ikke raskt får tilbake egensirkulasjon under avansert hjerte-lungeredning (AHLR) må man utelukke reverserbare årsaker til hjertestans. I de internasjonale algoritmene for AHLR bruker man huskeregelen 4H 4T for disse reverserbare årsakene. Hva står de **4T**ene i denne huskeregelen for? 1. Tensjonspneumotoraks (trykkpneumotoraks), tromboemboli, toksiner, temperatur 2. Tensjonspneumotoraks (trykkpneumotoraks), toksiner, temperatur, (hjerte-tamponade) 3. Tensjonspneumotoraks (trykkpneumotoraks), toksiner, (hjerte-)tamponade, tidligere sykdommer 4. Tensjonspneumotoraks (trykkpneumotoraks), (hjerte-)tamponade, tromboemboli, toksiner

Answer 39

d. Tensjonspneumotoraks (trykkpneumotoraks), (hjerte-)tamponade, tromboemboli, toksiner

Question 40

Respirasjonen reguleres av kjemoreseptorer. Hva karakteriserer de sentrale kjemoreseptorene som regulerer respirasjonen? 1. De er lokalisert i arteria pulmonalis. 2. De er primært følsomme for PO2 i blodet, og dette er den viktigste reguleringsmekanismen for respirasjonen 3. De er følsomme for PCO2 og H+-konsentrasjonen i cerebrospinalvæsken 4. De er lokalisert i v. cava superior.

Answer 40

c. De er følsomme for PCO2 og H+-konsentrasjonen i cerebrospinalvæsken

Question 41

En eldre mann blir innlagt på lokalsykehus med akutt hjerteinfarkt og lungeødem. Hva er korrekt om trykkforholdene hos denne pasienten? 1. Pulmonalarterietrykket er redusert 2. Det hydrostatiske trykket i lungekapillærene er økt 3. Preload er redusert 4. Afterload er redusert

Answer 41

b. Det hydrostatiske trykket i lungekapillærene er økt

Question 42

Du er lege på et helsesenter 65 minutter med bil fra nærmeste sykehus. Legesenteret har computer tonografi (CT). En tidligere frisk gutt på 13 år falt i slalombakken for en time siden. Gutten brukte hjelm. Faren var med gutten i bakken og sier at gutten var bevisstløs i mindre enn ett minutt. Undersøkelse av hodet er negativt og Glascow Coma Scale GCS er 15 (Ø4, V5, M6). Han er ikke kvalm og har heller ikke kastet opp. Hvilke tiltak bør du iverksette? 1. Sende gutten hjem sammen med sin far og skriftlige opplysninger om å følge med i 12 timer symptomer som bevissthetsreduksjon, hodepine og kvalme og om slike symptomer oppstår ta ny kontakt med deg 2. Sende gutten hjem uten ytterligere tiltak 3. Ta CT på det lokale helsesenteret 4. Legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon

Answer 42

d. Legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon Alternativ 4 er korrekt. Det er forelest om Skandinaviske retningslinjer for hodeskade hos barn. Retningslinjene anbefaler i dette tilfellet å legge gutten inn på nærmeste sykehus til observasjon (GCS 15/anamnestisk opplysning om bevissthetstap). Man ønsker å redusere bruken av CT hos barn.

Question 43

Du er LIS 1 i et akuttmottak på sykehus. En 47 år gammel mann har i noen dager vært plaget med thorakale ryggsmerter og vissenhetsfølelse i bena. Han har insulinkrevende diabetes og kjent polynevropati på grunn av dette. Han har vært febersyk i en uke. For to dager siden var han på den lokale legevakten og ble diagnostisert med influensa. Han hoster en del, respirasjonsfrekvens er 24. Han har temperatur 38.7, CRP er 395, leukocytter 11.6. Han er våken og orientert, kommer gående noe ustødig til undersøkelse. Han klager over nytilkommet putefornemmelse under bena når han går. Du finner ingen sikker tverrsnittsgrense for denne vissenheten. Bortsett fra vissenhet og ustø gange finner du ingenting annet ved nevrologisk undersøkelse. Rtg thorax viser et lite infiltrat på venstre lunge. CRP referanseområde \< 5 mg/L, leukocytter referanseområde voksne: 4.0 - 11.0 x 109/L. Hvilke tiltak bør du gå videre med? 1. Gi penicillin for en sannsynlig pneumoni og sende pasienten hjem med avtale om poliklinisk kontroll i morgen 2. Ta blodkultur og urin til dyrkning, starte empirisk AB og bestille MR totalcolumna som ø.hjelp 3. Ta blodkultur og spinalpunktere pasienten som ytterligere utredning 4. Ta CT thorax for å ytterligere diagnostisere pasientens lungeinfiltrat

Answer 43

b. Ta blodkultur og urin til dyrkning, starte empirisk AB og bestille MR totalcolumna som ø.hjelp Svar 2 er rett. Det er undervist i seminarer at nytilkomne nevrologiske symptomer, ryggsmerter, feber, høy CRP skal foranledige høy mistanke om epidural abscess og utløse utredning med MR samt igangsette empirisk behandling etter blodkultur. Pasienten har to av fire SIRS kriterier for sepsis. Pasienten har kjent sukkersyke som er en av risikofaktorene for epidural abscess.

Question 44

En 18 år gammel kvinne har en to ukers sykehistorie med intense, utstrålende smerter på baksiden av lår og legg på høyre side. Hun var på legevakten for 3 dager siden og fikk skrevet ut smertestillende tabletter. Hun kommer nå til fastlegekontoret og sier at hun ikke får til å late vannet og smertene i benet er uutholdelige. Ved klinisk undersøkelse finner du positiv Lasegues test, utslukket achillesrefleks på høyre side, kraft grad 4 for plantarfleksjon høyre fot. Hun angir nummenhet i hele høyre ben og virker meget smertepåvirket. Hvordan tolker du hennes tilstand og hva bør du som lege gjøre? 1. Hun må få mer smertestillende og man bør se sitasjonen an siden hun har en kort sykehistorie og spontanforløpet har en god prognose. 2. Det gjøres blærescanning og om hun har mer enn 500 ml volum sendeshun til sykehuset som øyeblikkelig hjelp 3. Jeg ber om en MR undersøkelse med høy prioritet (en uke) siden jeg mistenker lumbalt skiveprolaps 4. Hun har en radikulopati med parese som krever straks videre utredning- hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Answer 44

d. Hun har en radikulopati med parese som krever straks videre utredning- hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp. * En akutt parese må utredes uten forsinkelse. Klinisk mulig bekkenbunnspåvirkning gjør situasjonen enda mer akutt.

Question 45

På vakt som LIS 1 på lokalsykehus tar du i mot en 78 år gammel tidligere stort sett frisk enke som bor alene og ble funnet liggende på gulvet av pårørende for 3 timer siden. Hun hadde snakket med pårørende i telefon ca. 2 timer før dette og var da upåfallende. Ved undersøkelse finner du ekspressiv afasi, hø.sidig hemiparese og facialisparese. CT viser ingen sikker patologi, mens CT angiografi viser okklusjon proksimalt i venstre a. cerebi media. Du vurderer om pasienten kan være aktuell for akutt revaskulariseringsbehandling. Hvilket behandlingsalternativ er best i denne situasjonen? 1. Pasienten er aktuell for trombektomi, men pga. ukjent symptomstart bør en være tilbakeholdende med trombolyse. 2. Pasienten kan få trombolyse, men ikke trombektomi pga. at dette kun har dokumentert effekt hos pasienter med proksimal arterieokklusjon i bakre kretsløp. 3. Pasienten har hjerneslag med ukjent symptomstart. Verken trombolyse eller trombektomi er aktuelt i denne situasjonen. 4. Pasienten bør få trombolyse først og deretter trombektomi.

Answer 45

a. Pasienten er aktuell for trombektomi, men pga. ukjent symptomstart bør en være tilbakeholdende med trombolyse.

Question 46

Du har vakt på legevakta, og er med ambulansen ut til en byggeplass. En 30 år gammel bygningsarbeider har falt ca. 4 meter ned fra et stillas og har landet på en haug av bygningsmaterialer og ståldragere. Han er bevisst, men kan ikke bevege over- og underekstremitetene. Ved palpasjon kjenner du en svært svak og rask puls. Han er varm perifert. Ingen halsvenestase. Hvilken sirkulatorisk tilstand mistenker du? 1. Spinalt sjokk 2. Traumatisk sjokk 3. Nevrogent sjokk 4. Hjertetamponade

Answer 46

c. Nevrogent sjokk

Question 47

En 87 år gammel mann legges inn i sykehus med akutt oppstått høyresidig homonym hemianopsi. CT ved innkomst er normal. EKG viser atrieflimmer og pasienten forteller at han av og til har merket rask hjertebank. Hvilken type sekundærforebyggende behandling bør pasienten få? 1. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med direktevirkende peroralt antikoagulasjonsmiddel. 2. Pasienten bør tilbys behandling med dobbel platehemming (to platehemmere). 3. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling dersom han har kronisk atrieflimmer, men platehemmer dersom han har paroxystisk atrieflimmer. 4. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med warfarin.

Answer 47

a. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med direktevirkende peroralt antikoagulasjonsmiddel.

Question 48

I en situasjon med mislykkede ventilasjons- og intubasjonsforsøk er etablering av en kirurgisk luftvei eneste mulighet for å kunne oksygenere pasienten. Hvilken anatomisk struktur må du som lege identifisere og kunne utføre en kirurgisk luftvei på? 1. Membrana cricothyroidea. 2. Tungebenets nedre begrensning 3. Trachealring nummer 1-2. 4. Trachealring nummer 2-3.

Answer 48

a. Membrana cricothyroidea.

Question 49

En 40 år kvinne har falt og pådradd seg lukket mandibulafraktur. Hvor lenge kan en slik ansiktsskade maksimalt vente på operasjon og fiksering? 1. Seks timer. 2. Ei uke. 3. Ett døgn. 4. Tre døgn.

Answer 49

b. Ei uke.

Question 50

En mann på 32 år med en alvorlig traumatisk hjerneskade som oppstod i en trafikkulykke for 5 uker siden, er innlagt på en avdeling i spesialisthelsetjenesten. Han har til nå ikke vært kontaktbar selv om han i perioder har åpne øyne. Du er lege og tilkalles da pårørende og en sykepleier har observert tegn til at han reagerer på besøk, og han fulgte et familiemedlem med øynene. Hva er betegnelsen på den fasen han mest sannsynlige er i etter den traumatiske hjerneskaden? 1. Vegetativ tilstand 2. Komatøs 3. Posttraumatisk forvirringstilstand 4. Minimalt bevisst tilstand

Answer 50

d. Minimalt bevisst tilstand

Question 51

En tjue år gammel mann kommer til legevakta søndags formiddag med smerter i ansiktet. Han kan ikke huske hvordan han har skadet seg. Ved undersøkelse biter han ikke ordentlig sammen på høyre side baktil. Han er hoven på høyre side av underkjeven og tann 4-4 er litt løs. Hva er mest sannsynlige diagnose? 1. Høyresidig fraktur av corpus mandibulae og venstresidig fraktur av collum mandibulae. 2. Venstresidig fraktur av corpus mandibulae og høyresidig fraktur av collum mandibulae. 3. Bilateral fraktur i collum mandubula. 4. Løs tann 4-4 høyre side.

Answer 51

a. Høyresidig fraktur av corpus mandibulae og venstresidig fraktur av collum mandibulae.

Question 52

Hos en 76 år gammel mann med tidligere TIA oppstår ca. kl. 07:45 plutselig talevansker og pareser i høyre sides ekstremiteter. Kona observerer dette og ringer 113. Pasienten ankommer akuttmottaket /lokalsykehuset kl 08:25 med ambulanse der du jobber som LIS1. Ved klinisk undersøkelse finner du uttalte høyresides utfall med NIHSS 26 (NIHStrokeScale, normal = 0). Du henviser pasienten til CT caput og CT angiografi av collum/caput. Et aksialt bilde av CT caput og koronal MIP (maximum intensity projection) av CT angiografi er vedlagt. Hva er den mest korrekte videre håndteringen av pasienten? 1. På grunn av demarkert hjerneinfarkt gis medisinsk slagbehandling inkludert sekundærprofylakse 2. Oppstart trombolyse og samtidig iverksette transport til trombektomisenter 3. Sende pasienten til sykehus med nevrokirurg for evakuering av hematom 4. Oppstart trombolyse og deretter videre slagmedisinsk behandling

Answer 52

b. Oppstart trombolyse og samtidig iverksette transport til trombektomisenter

Question 53

Du er LIS ved et sykehus. En 18 år gammel mann har nedsatt allmenntilstand og smerter fra nakken, men ikke direkte hodepine. Ved undersøkelse er han noe nakkestiv ved fleksjon. Hva vil være adekvat mikrobiologisk prøvetaking i akuttmottaket på sykehuset for denne pasienten? 1. Blod til dyrkning 2. Blod og urin til dyrkning. 3. Blod, urin og spinalvæske til dyrkning. 4. Blod og spinalvæske til dyrkning.

Answer 53

c. Blod, urin og spinalvæske til dyrkning.

Question 54

Du er LIS 1 og undersøker en alvorlig syk mann i akuttmottaket som raskt faller i bevissthet og du skårer pasienten til Glasgow Coma Score (GCS)=6. Er det indikasjon for å sikre luftveiene med endotracheal intubasjon? 1. Nei, ikke indikasjon. 2. Ja, klar indikasjon. 3. Ja, men ikke før du har gjort ny GCS etter ca. 1 time. 4. Ja, men ikke før CT caput er tatt

Answer 54

b. Ja, klar indikasjon.

Question 55

Hva er årsaken til økning i respirasjonsfrekvens ved oppstart av fysisk aktivitet? 1. Redusert pCO2 2. Økning i hydrogenione-konsentrasjonen (H+) 3. Nevrogene signaler 4. Økt pCO2

Answer 55

c. Nevrogene signaler

Question 56

En kvinne får første dose antibiotika på ditt legekontor. Få minutter etter inntak av første dose kjenner hun at hun blir varm, får et rødt kløende utslett over truncus, kjenner palpitasjoner, tungpust og angir at hun føler hun vil svime av. Hva bør du gjøre i tillegg til å legge pasienten i sjokkleie? 1. Anlegg venevei og injiser adrenalin 0,5–1 mg intravenøst. 2. Gi oksygen og la pasienten inhalere racemisk adrenalin. 3. Anlegg venevei. Gi antihistamin og steroider intravenøst. 4. Injiser straks adrenalin 0,5–1 mg intramuskulært eller dypt subkutant i øvre kroppsdel.

Answer 56

d. Injiser straks adrenalin 0,5–1 mg intramuskulært eller dypt subkutant i øvre kroppsdel.

Question 57

Bonus: Hva inngår i huskeregelen "AVOCADO"? Når brukes huskeregelen?

Answer 57

Huskeregelen benyttes ved behandling av anafylaksi. 1. Adrenalin 1. Voksen 0.5 mg i.m 2. Barn: 0.01 mg/kg i.m. maks 0.5 2. Volum 1. 10 ml/kg ila. 5-10 min 3. Oksygen 1. 10-12 L/min på maske 4. Cortison (selu-cortef) 1. Voksen: 200 mg i.v. (sakte) 2. Barn: 10 mg/kg maks 200 i.v. (sakte) 5. Antihistamin (deksklorfeniramin 5 mg/ml) 1. Voksen: 10 mg i.m/ i.v. (sakte) 2. Barn: 1-5 mg i.m/ i.v (sakte) 6. Diagnose 1. Utløsende årsak 2. Differensialsiagnostikk 7. Observasjon 1. ABCDE 2. Vitalia (blodtrykk, puls, respirasjon, SpO2%) Vurder ventoline og/eller bricanyl ved pustevansker Vurder diazepam ved kramper.

Question 58

Hvilke faktorer avgjør hvor mye oksygen som faktisk er levert til hele kroppen? 1. Blodtrykk, puls, Hb og arteriell oksygenmetning 2. Hjertets slagvolum, blodtrykk, Hb, arteriell og venøs oksgenmetning 3. Hjertets slagvolum, puls, Hb, arteriell og venøs oksygenmetning 4. Blodtrykk, puls, arteriell og venøs oksygenmetning

Answer 58

c. Hjertets slagvolum, puls, Hb, arteriell og venøs oksygenmetning

Question 59

En pasient har redusert bevissthetsgrad. Du bestemmer deg for å gjøre en GCS (Glasgow Coma score) skåring av pasienten. Han åpner øynene på kommando, men ligger ellers med lukkede øyne. Han snakker usammenhengende, men med forståelige ord når du forsøker å samtale med ham. Han kan ikke bevege ekstremitetene på kommando, men avverger ved smertestimuli. Hva er hans GCS skår? 1. 9-12 2. 13-15 3. 6-8 4. 3-5

Answer 59

a. 9-12 E3, V4, M5 (beste utfall) gir GCS skår 12

Question 60

Du er fastlege, og blir oppringt av en bekymret far som forteller at hans sønn på 15 år var i en hodeduell da han spilte fotball for 8 timer siden. Sønnen var bevisstløs et par minutter, men kviknet til igjen. Nå har sønnen imidlertid fått tiltakende hodepine og kvalme, og han virker sløv og desorientert. Han ligger med lukkede øyne og svarer på tiltale med ord, men de gir ingen mening. Han åpner øynene på tiltale og beveger armer og ben på kommando. Hva er mest sannsynlige diagnose? 1. Epidural blødning 2. Subdural blødning 3. Subaraknoidal blødning 4. Apoplexia

Answer 60

1. Epidural blødning * Pasienten har typisk vært kortvarig bevisstløs i skadeøyeblikket. Dette kan imidlertid være en farlig skade fordi pasienten kan føle seg i rimelig fin form den første tiden etter skaden. Etter noen timer kan imidlertid den voksende blodansamlingen fylle opp i den grad at hjernen blir trykket sammen. Det kan opptre symptomer som kvalme, hodepine, bevissthetssvekkelse, kraftløshet i armen og benet på den motsatt side av blødningen og pupillutvidelse på samme side. Noen ganger opptrer bevisstløshet raskt og døden kan inntre fordi hjernestammen med sine livsviktige sentre kommer under trykk.* ***https://www.healthline.com/health/extradural-hemorrhage#type***

Question 61

Du har vakt som nyansatt lege i spesialisering (LIS) på et lite lokalsykehus i Nord-Norge. En 17 år gammel gutt krasjer med mopeden sin like ved sykehuset. Ambulansepersonell melder fra skadestedet at pasienten er alvorlig skadet uten at de har undersøkt noe nærmere. Ved ankomst sykehuset ser du at han har hjelm på, svarer ikke på tiltale, høyre underekstremitet er forkortet og feilstilt nedenfor kneet med blod på buksa. Hva er det første du bør gjøre? 1. Ta av hjelmen, sjekke luftveier og bevissthetsnivå 2. Ringe kirurgisk bakvakt og anestesilege for å be om råd 3. Utløse traumealarm, ta av hjelmen med støtte og kontroll på nakken, sjekke luftveier og bevissthetsnivå 4. Utløse traumealarm og vente på hjelp

Answer 61

c. Utløse traumealarm, ta av hjelmen med støtte og kontroll på nakken, sjekke luftveier og bevissthetsnivå

Question 62

En 25 år gammel mann har vært involvert i en trafikkulykke som fører av tung motorsykkel. Ved innkomst sykehus har han lavt systolisk blodtrykk (80 mmHg) og rask puls (120 slag/min). Ultralyd abdomen (FAST) viser ikke fri væske intraperitonealt. Røntgen thorax viser en mindre pneumothoraxkappe (2 cm) og flere ribbensbrudd på venstre side, men det er ikke vesentlig blodansamling i thorax. Klinisk foreligger lukkede brudd i venstre lår, venstre legg og luksasjon i venstre skulder. Rtg bekken viser brudd gjennom ossis pubis ramus inferior og superior og sacrum på venstre side med en viss opprykking av venstre bekkenhalvdel. Du vurderer at pasienten har blødningssjokk. **Hvilken skade er det riktigst først å konsentrere seg om for å stabilisere pasienten sirkulatorisk?** 1. Skaden i thorax 2. Bruddskaden i venstre bekkenhalvdel 3. Luksasjonen i venstre skulder 4. Bruddskadene i venstre lår og legg

Answer 62

b. Bruddskaden i venstre bekkenhalvdel

Question 63

En mann på 35 år er på lang skitur på fjellet i påsken med en kamerat. Det er kaldt og blåser kraftig. Etter at de er tilbake på hytta igjen legger han merke til en nummen, hvit flekk med et rødt område rundt på det ene kinnet. Etter hvert blir hele området rødt og hovent, og det dannes små blemmer med klar væske inni. Hva er den beste forklaringen på at det er oppstått blemmer? 1. Det er infeksjon i huden fordi fagocyttene fungerer dårligere ved lav temperatur. 2. Det er kapillærlekkasje etter vevsskade fordi det har vært en forfrysning. 3. Det er økt cytokinproduksjon i huden etter en periode med nedsatt sirkulasjon. 4. Det er frigjort endogene pyrogener som har gitt inflammasjon etter nedkjøling av huden

Answer 63

b. Det er kapillærlekkasje etter vevsskade fordi det har vært en forfrysning.

Question 64

En 24 år gammel mann er blitt påkjørt i en rundkjøring på vei til jobb. Heldigvis hadde han hjelm. Han blir fraktet til sykehuset med ambulanse og ankommer etter en kort tid. Han har store skader med betydelig blødning i begge ben, både i legg og lår. I ambulansen har han fått 3 liter oksygen på maske, 5 mg Morfin i.v. og 2000 ml væske (Ringer). Blodgass i mottagelsen viser (bilde): I forbindelse med traumer og kritisk sykdom kan man se et fall i ”saturasjon”, dvs en reduksjon i mengden oksygenert hemoglobin. Derfor er det viktig å følge denne parameteren kontinuerlig hos kritisk syke pasienter. Sykepleieren er bekymret for at det er vanskelig å få et godt signal fra pulsoksymeteret hos denne pasienten. **Hva er den mest sannsynlig** **å****rsaken?** 1. Pasienten har lav hemoblobin (Hb 11.8) som gjør det vanskelig å måle saturasjon 2. Pasienten har fått smertestillende (Morfin) som påvirker respirasjonen? 3. Pasienten hyperventilerer og oksyhemoglobinets dissosiasjonskurve er forskjøvet 4. Pasienten er vasokonstringert på grunn av blødningen og har dårlig perifer sirkulasjon

Answer 64

d. Pasienten er vasokonstringert på grunn av blødningen og har dårlig perifer sirkulasjon

Question 65

Du er i svømmehallen og er vitne til at Per, 3 år, blir hentet opp fra bunnen av bassenget. Han har ligget der i anslagsvis 2 minutter og er livløs. Du ser at badevakten ringer 113. Du kommer til for å starte HLR. Hva bør du gjøre som første tiltak? 1. Starter 5 innblåsninger 2. Starter 30 hjertekompresjoner 3. Tørker huden og starter oppvarming 4. Gjør Heimlich-manøver

Answer 65

a. Starter 5 innblåsninger

Question 66

Hva kjennetegner 2. grads forbrenning av overflatisk type? 1. Den gjør mindre vondt enn dyp annengrads forbrenning 2. Sirkulasjonen i skadet vev er normal 3. Den er uten blemmedannelse 4. Den gir tørr og læraktig hud på skadete områder

Answer 66

b. Sirkulasjonen i skadet vev er normal

Question 67

Du har legevakt på et større tettsted. En kvinne ringer legevakta kl 1900, da hennes 73 år gamle ektemann er blitt syk. Han fryser og har fått et rødlig utslett på store deler av huden i løpet av siste 2 dager. Hun har målt temperaturen hans rektalt til 39,8 grader celsius. Han var utskrevet fra medisinsk avdeling for 11 dager siden etter behandling for en KOLS eksaserbasjon. Han fikk da doxycyclin 100 mg x1 og prednisolon 40 mg x1 i til sammen 10 dager. Behandlingen ble avsluttet for 6 dager siden og han var da i fin form inntil for 2-3 dager siden. Han har i tillegg til KOLS kjent psoriasis, hypertensjon og diabetes type 2. Kvinnen lurer på om ikke han må legges inn igjen på medisinsk avdeling. Hva bør du gjøre som lege? 1. Rekvirere ambulanse og sender han til akuttmottaket på lokalsykehuset til videre undersøkelse 2. Gir han time undersøkelse på legekontoret i morgen før lunsj 3. Kontakte medisinsk avdeling for reinnleggelse 4. Tar han inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld

Answer 67

d. Tar han inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld

Question 68

En melkebonde på 42 år har vært uheldig, og blitt dyttet overende av ei ku som senere tråkket henne på leggen. Etter å ha vært innom legevakta ble hun henvist til akuttmottaket ved lokalsykehuset knapt to timer kjøretur unna. Ektemannen kjørte henne. Røntgen viste en tibiafraktur i god stilling, og legen på sykehuset fant upåfallende distal status. Etter husets prosedyre ble det lagt en høy gipslaske og hun fikk med seg krykker. Videre fikk hun en resept på pinex forte før hun fikk reise hjem med planlagt kontroll om en uke. På kvelden ringer ektemannen legevakta fordi hans kone har fått økende smerter i leggen der skaden er. et har ikke hjulpet nevneverdig med pinex forte. Kona ligger nå i senga og gråter av smerter. Hva er mest hensiktsmessig å gjøre nå? 1. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen som holder på plass gipslasken, og dra til sykehuset påfølgende dag 2. Be pasienten forsøke med mer pinex forte, og ringe tilbake hvis det ikke hjelper 3. Fortelle pasienten at det er normal å ha vondt i leggen etter et brudd 4. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen rundt gipslasken, og rekvirere ambulansetransport til sykehuset

Answer 68

d. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen rundt gipslasken, og rekvirere ambulansetransport til sykehuset

Question 69

Du har helgevakt i distrikt. I løpet av helga ringer fire ulike foreldre fordi de er bekymret for at barnet deres er sykt. Du kommer som vanlig til å stille flere sjekk-spørsmål tilpasset det enkelte tilfelle. Hvilket av barna nedenfor vil du i utgangspunktet være mest bekymret for, med tanke på at sykdommen kan være alvorlig? 1. Telefon klokka 16.50: En ettåring som muligens har "litegranne" feber. Er slapp og blek. Mor mener hun ikke får skikkelig kontakt med barnet 2. Telefon klokka 21.30: En treåring med 40,3 i feber. Puster litt fort og "hjertet slår kjempefort". Drikker godt. Er litt medtatt, men grei å få kontakt med 3. Telefon klokka 02.15: En toåring med «veldig høy» feber, tykt snørr, var irritabel i hele går, har våknet flere ganger nå i løpet av natta. 4. Telefon 09.20: En treåring som har vært litt slapp og muligens hatt litt feber i et par dager. Har idag fått noen store, røde flekker på kinnene og også et par steder ellers på kroppen. Er lite medtatt, grei å få kontakt med.

Answer 69

a. Telefon klokka 16.50: En ettåring som muligens har "litegranne" feber. Er slapp og blek. Mor mener hun ikke får skikkelig kontakt med barnet

Question 70

En 80 år gammel kvinne kommer til legevakta fordi hun føler seg slapp og svimmel. Plagene blir verre når hun anstrenger seg, og bedre i hvile. Hun har fra tidligere hypertensjon som behandles med kandesartan 8 mg x 1. Ved klinisk undersøkelse er det systolisk bilyd grad 2 med punkt max over aortastedet, og puls på 40. Lungene har latt knatring basalt bilateralt. Blodtrykk 128/78. Ekg vedlagt. Hvilken tilstand kan forklare pasients plager? 1. AV blokk grad 3 2. Non-stemi infarkt 3. Atrieflutter 4. AV blokk grad 2 type II

Answer 70

a. AV blokk grad 3

Question 71

Du er turnuslege og undersøker en 60 år gammel mann i akuttmottak. Du finner at han har en sentral facialisparese på høyre side, samt lettgradige pareser i høyre over- og underekstremitet. Det virker som han forstår alt du sier, og han tar god instruksjon. Når han skal fortelle hva som har skjedd, har han vansker med å finne enkelte ord. Du bestiller en CT-undersøkelse av hjernen. **Hvor i hjernen forventer du ischemi eller bl****ø****dning?** 1. Høyre hemisfære cortikalt 2. Venstre hemisfære cortikalt 3. Høyre lillehjernehemisfære 4. Venstre hemisfære subcortikalt

Answer 71

b. Venstre hemisfære cortikalt

Question 72

En 58 år gammel mann kommer til legevakt ga akutt svimmelhet med ledsagende hodepine, kvalme og nedsatt almentilstand. Han har vanskeligheter med å styre høyre hånd, og ved undersøkelse registrerer du blant annet vertikal nystagmus og invertert høyre plantarrefleks. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Venstresidig vestibulsarisnevritt 2. Høyresidig vestbularisnevritt 3. Høyresidig lillehjerneinfarkt 4. Venstresidig lillehjerneinfarkt

Answer 72

c. Høyresidig lillehjerneinfarkt

Question 73

En 67 år gammel mann blir innlagt med paralyse i venstre arm og parese i venstre bein. Han får trombolytisk behandling på mistanke om hjerneinfarkt, men uten klinisk effekt. CT dagen etter viser dessverre et etablert infarkt i hele forsyningsområdet til a. cerebri media på høyre side. Han blir trettere og faller på Glasgow Coma scale fra 15 til 13 og du har mistanke om såkalt malignt mediainfarkt med sekundært høye intrakraniale trykkforhold. Hva er beste behandling i dette tilfellet? 1. Mannitol 2. Hypertont saltvann 3. Hemikraniektomi 4. Ekstern ventrikkeldrenasje

Answer 73

c. Hemikraniektomi

Question 74

Du er fastlege og blir oppringt av en mann som forteller at hans 42 år gamle kone helt plutselig har fått sterk hodepine og ligger i sengen uten å la seg vekke. Du ber ham forsøke å klemme henne hardt over neglesenger for å utløse smerte, men allikevel reagerer hun ikke. Hun åpner ikke øynene og beveger seg overhodet ikke. Hvilken Glascow Coma Scale (GCS) har denne pasienten? 1. 1 2. 9 3. 6 4. 3

Answer 74

d. 3 E: No response (1). V: No response (1) M: No response (1).

Question 75

En 36 år gammel mann faller ned fra et 4 m høyt stillas og blir liggende på bakken. Han var kortvarig bevisstløs og har amnesi for hendelsen. Ambulansepersonell ser feilstilling med mistanke om brudd i begge ben. Han blir stabilisert i vakuummadrass og kommer inn til et traumemottak på sykehuset. Pasienten er våken, GCS 15 og angir følelsesløshet fra umbilicus og videre distalt. Hva bør være ditt første tiltak etter at pasienten er vurdert som sirkulatorisk og respiratorisk stabil. 1. Å bestille CT caput for å kartlegge intrakranial skade 2. Å ordinere høydose steroider med 5.4 mg/kg per time siden jeg mistenker medullær skade 3. Å ordinere noradrenalin infusjon for å holde blodtrykket (MAP) over 80 mm Hg 4. Å bestille full traume CT som inkluderer columna

Answer 75

d. Å bestille full traume CT som inkluderer columna

Question 76

Hvilken fysiologisk respons fører stimulering av arterienes baroreseptorer til? 1. Forlenget P - R intervall 2. Perifer vasokonstriksjon 3. Økt hjerte-minuttvolum 4. Reduksjon av arterietrykket

Answer 76

d. Reduksjon av arterietrykket

Question 77

En person ble slått ned og kommer inn via legevakten til sykehusets akuttmottak hvor du er LIS. Han blør fra begge øreganger og har en del kuttsår i ansiktet og hodebunn som er blitt bandasjert av ambulansepersonell. På legevakten ble han skåret til GCS 13. Grunnet raskt fallende bevissthetsnivå ble han videresendt til akuttmottaket. Nå skårer han GCS 8. Han holder god O2 metning på pulsoksimeter og er sirkulatorisk stabil. Hva bør ditt første tiltak være? 1. Jeg ringer til anestesilege for å få intubert pasienten umiddelbart 2. Jeg stopper blødningene fra øregangene 3. Jeg triller pasienten opp til CT laben uten forsinkelse 4. Jeg åpner bandasjene for å se på kuttskadene

Answer 77

a. Jeg ringer til anestesilege for å få intubert pasienten umiddelbart

Question 78

Hva medfører en reduksjon av tilgjengelig oksygen i kroppsvevene til? 1. Nedsatt respirasjonsfrekvens 2. Lokal vasodilatasjon 3. Lokal vasokonstriksjon 4. Økt syntese av ATP

Answer 78

b. Lokal vasodilatasjon

Question 79

En 62 år gammel kvinne kommer inn til akutmottaket hvor du er LIS1. Pasienten har temperatur 39.0. BT 90/50. Puls 125, regelmessig. Respirasjonsfrekvens 24/min. Hvilken type intravenøs væskebehandling vil være adekvat å ordinere til pasienten? 1. Like deler krystalloider og kolloider 2. Kolloider 3. Kolloider/krystalloider i forholdet 3:1. 4. Krystalloider

Answer 79

d. Krystalloider * Krystalloider = isotone infusjonsvæsker som inneholder NaCl * Kolloider, naturlige = plasma og albumin * Kolloider, ikke-naturlige = kjemisk fremstilte væsker (dekstran, hetastivelse etc.) * Isotone karbohydratløsninger/«vann» (glukose 50 mg/ml) [https://www.legemiddelhandboka.no/T23.4/V%C3%A6ske-\_og\_elektrolyttbehandling#subchap](https://www.legemiddelhandboka.no/T23.4/V%C3%A6ske-_og_elektrolyttbehandling#subchap)

Question 80

En pasient blir tatt imot av traumeteamet på et lokalsykehus etter en trafikkulykke. Etter en rask undersøkelse, hvor man har funnet en hjertefrekvens på 150 og et systolisk blodtrykk på 85, og positiv ultralydundersøkelse, mistenker kirurgen at det foreligger en betydelig blødning i buken. Pasienten har ikke fått blodprodukter eller væskeinfusjon ennå, og det er blitt besluttet at pasienten må legges i generell anestesi på grunn av store smerter og at han skal laparotomeres umiddelbart. Du husker at hypovolemi utgjør en risiko ved anestesiinnledning med de fleste anestetika. Hva skyldes denne økte risikoen? 1. Generell anestesi til hypovoleme pasienter krever høyere doser med økt risiko for bivirkninger. 2. Generell anestesi til hypovoleme pasienter reduserer effekten av smertestillende medikamenter 3. Generell anestesi til hypovoleme pasienter kan utløse alvorlig arteriell hypotensjon. 4. Generell anestesi til hypovoleme pasienter kan utløse alvorlig arteriell hypertensjon.

Answer 80

c. Generell anestesi til hypovoleme pasienter kan utløse alvorlig arteriell hypotensjon.

Question 81

Hvilket enzym katalyserer reaksjonen mellom H2O og CO2 i røde blodlegemer? 1. Collagenase 2. Karbonsyreanhydrase 3. Peroksydase 4. Katalase

Answer 81

b. Karbonsyreanhydrase

Question 82

Du er LIS1 på vakt i et akuttmottak. En 78 år gammel kvinne innlegges direkte fra hjemmet med ambulanse på grunn av uttalt tungpust. Ut fra journalen ser du at hun har diabetes mellitus og hypertensjon. Hun har aldri røykt. Når du kommer inn på akuttstuen møter du en pasient som ligger i seng, er urolig og så vidt klarer å snakke med enstavelsesord. Sykepleier har gjort følgende målinger: BT: 189/110 mmHg Puls: 117 regelmessig Respirasjonsfrekvens 28. SaO2: 73% uten oksygentilførsel Temp: 37,2 grader C. Ved auskultasjon er det knatrelyder over alle lungeflater. Du hører ingen sikker bilyd over hjertet. Bakvakten er opptatt med en dårlig pasient på sengepost. Hvilken diagnose er mest sannsynlig og hvilken behandling skal da gis? 1. Akutt hjertesvikt med lungeødem. Behandling med morfin, loop-diuretikum, nitroglycerin, oksygen og CPAP i sittende leie, i påvente av røntgen thorax. 2. Uavklart tilstand. Venter med å starte behandling til etter røntgen thorax er gjort. 3. Alvorlig pneumoni. Tar blodkultur og starter umiddelbart med antibiotikum i påvente av rtg. thorax. 4. KOLS-forverring. Forsøverbehandling med Atrovent og Ventoline i påvente av røntgen thorax.

Answer 82

a. Akutt hjertesvikt med lungeødem. Behandling med morfin, loop-diuretikum, nitroglycerin, oksygen og CPAP i sittende leie, i påvente av røntgen thorax.

Question 83

Ei jente på 8 år blir på skolen stukket av høstens siste veps. Hun kollapser kort tid etter og bringes raskt til lokalsykehusets akuttmottak med privatbil. Ved undersøkelsen er hun meget besværet i pusten og klarer nesten ikke å snakke. Du finner utbredt urtikaria over hele kroppen. Hva er riktig primærbehandling? 1. Tilkalle anestesilege og intubere pasienten endotrachealt 2. Gi antihistaminer (f.eks. dexclorfeniramin eller cetirizin) 3. Gi adrenalin 1 mg/ml i dose 10 mikrogram/kg = 0,3 ml i.m. 4. Etablere i.v. tilgang og gi NaCl 0.9 % i.v. 200 ml i løpet av 10-20 min.

Answer 83

c. Gi adrenalin 1 mg/ml i dose 10 mikrogram/kg = 0,3 ml i.m.

Question 84

Du er LIS 1 på legevakt, og blir tilkalt i forbindelse med en husbrann. Det var tre mennesker i huset, og to av de kom seg ut uten å få brannskader av betydning. Den tredje personen er en kvinne i førtiårsalderen. Hun ble hjulpet ut av huset av brannmannskapet. Når legen kommer til stedet ligger kvinnen på bakken. Over høyre legg er klærne brent opp, og det ser ut som om hele leggen har fått en stygg brannskade. Begge hendene har tegn til brannskade. Mye av håret er svidd av og hun har sotflekker i ansiktet. Hva er det første du bør gjøre? 1. Ringe nærmeste sykehus og fortelle at du sender en pasient som må opereres med eskarotomi av høyre legg 2. Avkjøle synlige brannskader med kalde pledd 3. Etablere intravenøs væsketilførsel så fort som mulig 4. Sikre at kvinnen har frie luftveier og gi oksygen.

Answer 84

d. Sikre at kvinnen har frie luftveier og gi oksygen.

Question 85

Du er LIS1 og i frihelga er du på skitur. Plutselig ser du at en kvinne i 40 års alderen faller stygt i en nedoverbakke. Du må bremse opp for å unngå og kjøre inn i henne. Hun ligger med høyre ankel i stor feilstilling og har store smerter. Hva er beste tiltak i en slik situasjon? 1. Ringer etter ambulanse og venter sammen med damen. 2. Du spør damen hvordan det går. Trøster litt. Når det kommer andre forbipasserende som stanser, går du og fortsetter videre treningsturen din. 3. Ringer etter hjelp. Grovreponerer ankelen ved å trekke i lengderetning og får opphevet feilstillingen. Holder ankelen i rett posisjon til hjelp kommer. 4. Ta av skiskoen, trekke forsiktig i lengderetning slik at feilstillingen oppheves. Slipper så ankelen og løper etter hjelp.

Answer 85

c. Ringer etter hjelp. Grovreponerer ankelen ved å trekke i lengderetning og får opphevet feilstillingen. Holder ankelen i rett posisjon til hjelp kommer.

Question 86

En 73 år gammel mann kommer til legevakten onsdag morgen. Han forteller om svelgvansker som startet kl 21 kvelden før mens han satt og så på TV. Han har fremdeles vansker med å svelge spyttet. Han er derfor sulten siden han ikke har klart å spise, men han føler seg ellers bra. Du legger merke til en tydelig dysartri, men finner forøvrig ingen andre fokale nevrologiske utfall. **Hva er riktig h****å****ndtering videre?** 1. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten. 2. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille blodprøver. Innleggelse ved observasjonsposten. 3. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille CT av hode og hals. Innleggelse ved ØNH-avdeling. 4. Legge pasienten til observasjon over natten på legevakten med null per os.

Answer 86

a. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten.

Question 87

En 87 år gammel kvinne bor på sykehjemmet hvor du jobber som sykehjemslege en gang i uka. Hun har oppgjennom livet hatt psykiske plager i form av perioder med angst og depresjon, og har brukt medisiner mot dette tidligere. Hun plages med inkontinens. Hun fikk plass på sykehjemmet for et år siden fordi hun hadde utviklet en demenssykdom og hadde stort tilsyns- og hjelpebehov. Vanligvis er hun blid og samarbeidsvillig, men den siste uken har hun vært irritabel, hun vandrer hvileløst rundt i avdelingen, motsetter seg hjelp og slår etter pleierne. En rask klinisk undersøkelse er normal. Hvilke videre undersøkelser/tiltak er mest relevante? 1. Beroligende medisin (oksazepam) 2. Blodprøver og CT caput 3. Urin-stix og CRP 4. Adferdsregistrering

Answer 87

c. Urin-stix og CRP

Question 88

Som vakthavende legevaktslege rykker du umiddelbart ut til en person som har falt om på gaten. Person er bevisstløs og puster ikke. Ambulansepersonalet har startet hjerte-lungeredning (HLR) og du kobler til defibrillatoren. På monitoren kan du se personens hjerterytme og du skal avgjøre om et sjokk er indisert. **Hvilke hjerterytmer (se bilde: A-F) er sjokkbare?** 1. Rytme B, C, D og F 2. Ingen av rytmene 3. Rytme A og E 4. Alle rytmene

Answer 88

a. Rytme B, C, D og F

Question 89

Kvinne 69 år er innlagt på Ortopedisk avdeling for rehabilitering etter operasjon av hoften med innsetting av en hemiprotese. Kvinnen plages med smerter, spesielt under mobilisering, og har vansker med å gå til toalettet for toalettbesøk. Personalet velger derfor å beholde hennes urinkateter lengere enn prosedyren tilsier. Under oppholdet får pasienten en urinveisinfeksjon, som behandles med antibiotika i tablettform. Behandlingen medfører at hun blir liggende en dag ekstra, men ellers ingen andre plager. Er dette en pasientskade? Velg svaret med riktig begrunnelse. 1. Nei, dette er ikke en pasientskade fordi urinveisinfeksjon er en påregnelig komplikasjon etter en operasjon. 2. Ja, fordi pasienten ble påført sykdom som krevde forlenget liggetid på sykehuset som følge av den medisinske behandlingen. 3. Ja, fordi denne pasienthistorien viser at helsepersonell gjorde feil som medførte sykdom og forlenget liggetid for pasienten i sykehuset som følge av den medisinske behandlingen. 4. Nei, fordi det i det ikke ble utført noen handling, og pasientsikkerhet handler om vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser

Answer 89

B. Ja, fordi pasienten ble påført sykdom som krevde forlenget liggetid på sykehuset som følge av den medisinske behandlingen.

Question 90

En 47 år gammel overvektig (168 cm høy, 85 kg) kvinne opereres med laparaskopisk cholecystectomi. Pasienten står på profylaktisk behandling med 75 mg acetylsalisylsyre på grunn av stenose i halskar. Dette har vært seponert før operasjonen, ca. 1 døgn senere enn anbefalt. Under operasjonen er det betennelsesforandringer rundt galleblæren av en slik art at inngrepet må konverteres til åpen prosedyre med et subcostalt snitt på høyre side. Under den åpne disseksjonen tilkommer det en rift i høyre colonflexur som lukkes på vanlig måte. Operasjonen tar noe lengre tid enn planlagt (2,5 timer mot planlagt 45-60 minutter). Det sivblør noe mer enn vanlig men ikke så mye at det forstyrrer inngrepet vesentlig. Etter omstendelig disseksjon kan galleblæren fjernes. Det er tilkommet et lite hull i choledochus distalt for ductus cysticus og det legges inn et T-dren for å sikre avløp av galle og forhindre striktur i gallegangen. 4. postoperative dag måles en haemoglobin på 8,3 og det forordnes 2 poser erythrocyttkonsentrat (SAG). Pasienten utskrives etter 6 dager i rimelig velbefinnende. T-drenet fjernes etter vanlig rutine. Foreligger det en pasientskade, og i så fall hva er riktig begrunnelse? 1. Nei, det foreligger ingen pasientskade fordi alt som skjedde var påregnelige komplikasjoner i forbindelse med operasjonen 2. Ja, det foreligger en pasientskade, fordi pasienten ble påført en tarmperforasjon og det måtte gis blodtransfusjon 3. Ja, det foreligger en pasientskade, fordi kirurgen gjorde en feil og pasienten ble påført en tarmperforasjon 4. Ja, det foreligger en pasientskade, fordi inngrepet ble konvertert fra laparaskopisk teknikk til åpen Kirurgi

Answer 90

B. Ja, det foreligger en pasientskade, fordi pasienten ble påført en tarmperforasjon og det måtte gis blodtransfusjon

Question 91

En 75 år gammel mann er innlagt i sykehus for behandling av et akutt hjerneslag. Hjerneslaget har redusert pasientens balanse og førlighet i venstre bein. Etter at pasienten er ferdigbehandlet og klar for utskrivelse, blir han fortsatt inneliggende i påvente av en sykehjemsplass. En morgen går pasienten alene på badet, hvor han faller og slår hoften. Skjelettrøntgen etter hendelsen viser brudd i lårhalsen (collum femurfraktur). Pasienten ble overflyttet ortopedisk avdelingen og operert dagen etter. Med utgangspunkt i definisjonen for pasientskade hva vil være mest riktige vurdering om dette er en pasientskade? 1. Ja, historien inneholder en pasientskade da hendelsen og lårhalsbruddet oppsto mens pasienten var innlagt i sykehus og førte til behov for ytterligere oppfølging, behandling og sykehusinnleggelse. 2. Nei, historien inneholder ikke en pasientskade da pasienten på egenhånd falt og pådro seg brudd i lårhalsen 3. Ja, historien inneholder en pasientskade da hendelsen og lårhalsbruddet skyldes for dårlig oppfølging fra pleiepersonell i avdelingen hos en pasient med nedsatt balanse og førlighet, og som førte til behov for ytterligere oppfølging, behandling og sykehusinnleggelse 4. Nei, historien inneholder ikke en pasientskade da det i hendelsen ikke var involvert helsepersonell som utførte en feil handling eller gav feil behandling

Answer 91

A. Ja, historien inneholder en pasientskade da hendelsen og lårhalsbruddet oppsto mens pasienten var innlagt i sykehus og førte til behov for ytterligere oppfølging, behandling og sykehusinnleggelse.

Question 92

En 52 år gammel tidligere frisk mann kontakter AMK på grunn av akutte brystsmerter som startet for ca. 20 minutter siden. Ambulansen rykker ut sammen med deg som er LIS 1 på den lokale legevakten. Dere er på stedet 15 minutter senere. Pasienten har smerter, er blek og klam. Blodtrykk 160/95mmHg. Det tas EKG med funn som vist på bildet og gis MONA. Raskeste transporttid til sykehus med PCI beredskap er ca. 40 minutter. Ambulansepersonellet spør deg som LIS 1 om hva som skal gjøres med pasienten. Hva er beste strategi her? 1. Umiddelbar blodtrykksenkende behandling og deretter raskest mulig transport til sykehus 2. Umiddelbar behandling med lavmolekylært heparin og dobbel platehemmende behandling, og deretter raskest mulig transport til nærmeste sykehus for vurdering. 3. Umiddelbar trombolytisk behandling prehospitalt og deretter raskest mulig transport til sykehus. 4. Raskest mulig transport til sykehus med tanke på akutt primær PCI

Answer 92

4. Raskest mulig transport til sykehus med tanke på akutt primær PCI

Question 93

En tidligere frisk 81 år gammel kvinne blir plutselig skjev i høyre munnvik og har vanskeligheter med å få fram ordene. Hun befinner seg på en hytte med over 3 timers kjøring til nærmeste sykehus. Det blir ringt 113, og legevaktslegen som er 1 times reisevei unna bestemmer å sende en ambulanse dit. Ved ankomst rapporterer ambulansepersonell til legevaktslegen at kvinnen fortsatt har hengende høyre munnvik, snøvlete tale og ordletingsbesvær. Hva er korrekt vurdering av legevaktslegen som befinner seg 1 times reisevei unna? 1. Organisere helikoptertransport til sykehus. 2. Be ambulansen kjøre til nærmeste sykehus. 3. Reise opp til hytta for å vurdere pasienten selv. 4. Be ambulansen ta med seg pasienten til legekontoret.

Answer 93

1. Organisere helikoptertransport til sykehus.

Question 94

Du er ansvarlig legefølge i en ambulanse på veg til sykehus. I bilen har du en pasient som tidligere på dagen falt ned fra en stige utenfor eget hus. GCS var 12 når du undersøker ham på hentestedet, men under transporten kaster pasienten plutselig opp og GCS er 10. Hva er dine første tiltak? 1. Sikre frie luftveier og gi oksygen 2. Sjekke pupillerefleks og gi oksygen 3. Umiddelbart intubere pasienten. 4. Kontakte AMK og be om assistanse fra helikopter

Answer 94

1. Sikre frie luftveier og gi oksygen

Question 95

Hva bestemmer det intrakranielle trykket? 1. Systemisk blodtrykk, hjernens tørrvekt, hjernenes blodvolum 2. Cerebrospinalvæskevolumet, intrakranielt blodvolum, hjernens masse 3. Systemisk blodtrykk, sentralvenøst blodtrykk, blodvolum 4. Systemisk blodtrykk, cerebrospinalvæskevolumet, intrakranielt blodvolum

Answer 95

2. Cerebrospinalvæskevolumet, intrakranielt blodvolum, hjernens masse

Question 96

Hva er antatt vanligste årsak til drukning i kaldt vann (5 - 10°C) hos voksne som er svømmedyktige? 1. Farlige hjertearytmier på grunn av sjokkeffekten av det kalde vannet 2. Larynxspasme 3. Tap av bevissthet når kjernetemperaturen synker under ca 32 °C 4. Svømmesvikt etter kort tids opphold i vannet

Answer 96

4. Svømmesvikt etter kort tids opphold i vannet

Question 97

Hva er de viktigste umiddelbare tiltakene for å begrense omfanget av traumatisk hodeskade på skadestedet? 1. Legge stiv nakkekrage og holde fri luftvei 2. Holde fri luftvei og gi 100 % oksygen på maske 3. Holde fri luftvei og holde systolisk blodtrykk over ca 100 mmHg. 4. Holde fri luftvei og transportere raskt til sykehus

Answer 97

3. Holde fri luftvei og holde systolisk blodtrykk over ca 100 mmHg.

Question 98

Du er legevaktlege og kommer til en trafikkulykke i ambulanse. En passasjer i den ene bilen virker å være delvis ved bevissthet, men ikke orientert for tid og sted. Øynene er lukket og åpnes bare ved høyrøstet tiltale. Glasgow Coma Scale (GCS) skåres til 12-13. Hun har kastet opp over seg selv og brekker seg gjentatte ganger når hun legges over i ryggleie på ambulansebåren. Det er ca 40 minutter kjøretid til nærmeste sykehus, og det besluttes i samråd med AMK-sentralen at hun skal legges inn der med ambulansebil. Hva er det riktigste tiltaket før transporten starter? 1. Legge pasienten i stabilt sideleie med log-roll teknikk og nøye kontroll på columna 2. Stabilisere nakken med puter og tape over pannen 3. Manuell stabilisering av nakke og 100% oksygen på nesekateter 4. Legge på stiv nakkekrage og ha sug i beredskap

Answer 98

1. Legge pasienten i stabilt sideleie med log-roll teknikk og nøye kontroll på columna

Question 99

Hva kjennetegner en person som er i ferd med å drukne? 1. Personen vender ansiktet bort fra strandbredden, tilter hodet bakover og roper om hjelp noen få ganger 2. Personen vil ofte veive med armene, klarer ikke rope om hjelp, står vertikalt i vannet og har ansiktet tiltet forover 3. Personen prøver å legge seg over på ryggen og veiver med armene og gjør ukoordinerte padlebevegelser med bena 4. Personen tilter hodet bakover, vender ansiktet mot bredden, står vertikalt i vannet og verken veiver med armene eller roper

Answer 99

4. Personen tilter hodet bakover, vender ansiktet mot bredden, står vertikalt i vannet og verken veiver med armene eller roper

Question 100

Du har legevakt og blir oppsøkt av en 63 år gammel kvinne som tidligere har hatt et hjerteinfarkt og har kjent KOLS. Hun klager over tung pust, hodepine, og synes hun har blitt hoven i ansiktet i løpet av de siste ukene. Ved undersøkelse finner du at hun er i god allmenntilstand, puls 94 regelmessig, BT 170/100, respirasjonsfrekvens 22/min. Det er normale respirasjonslyder over venstre lunge, på høyre side finner du klart nedsatt respirasjonslyd. Auskultasjon av hjertet er normalt. Leveren er ikke palpabel, hun har slanke underekstremiteter. Hun har helt lette ødemer i fingrene, det er halsvenestase og periorbitale ødemer. I tillegg har hun tydelige venetegninger på øvre del av thorax og proksimalt i høyre overekstremitet. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? 1. Pasienten har akutt lungeemboli 2. Pasienten har vena cava superior syndrom 3. Pasienten har utviklet cor pulmonale på grunn av KOLS 4. Pasienten har utviklet post-infarkt hjertesvikt

Answer 100

2. Pasienten har vena cava superior syndrom

Question 101

Du er LIS 1 på legevakt og tar imot en mann på 55 år. En time i forveien segnet han om på en joggetur sammen med samboeren, og ble brakt til legevakta med ambulanse. Ved innkomst er pasienten litt svimmel, men våken og klar og allmenntilstanden synes ganske god. Pasienten forteller at han våknet opp raskt, og tror ikke han var helt bevisstløs. Ved klinisk undersøkelse er det uregelmessig hjerteaksjon og blodtrykk 98/65. EKG viser atrieflimmer. Pasienten insisterer på at det er trygt å dra hjem, og bli kontrollert over natten av samboeren som er lege. Det går du med på. Senere tenker du at dette var en uheldig beslutning, og du drøfter dette med din bakvakt. Dere drøfter hvilke tiltak som er aktuelle å gjøre i forhold pasienten umiddelbart. Hvilket tiltak ville du prioritere å få gjort først? 1. Innlegge pasienten som øyeblikkelig hjelp 2. Henvise pasienten til arbeids-EKG som halv-øyeblikkelig hjelp 3. Starte med blodfortynnende middel for å forebygge økt risiko for blodpropp 4. Starte med et frekvensregulerende middel for å gjenopprette hjertets normale pumpefunksjon

Answer 101

1. Innlegge pasienten som øyeblikkelig hjelp

Question 102

Du har legevakt. Skal du som lege rykke ut til en pasient etter alarmering fra AMK? 1. Alarm er sendt for å åpne sambandet slik at ambulansetjenesten kan ta kontakt om de har behov for råd 2. Alarmen er kun til informasjon slik at legevaktlegen vet det kanskje kommer en pasient til legevakten med ambulansen. 3. Jeg har utrykningsplikt når jeg mener det er behov for lege på stedet 4. Ja, jeg er pliktig til å rykke ut når AMK har sendt alarm over nødnettet, når jeg er på legevakt.

Answer 102

3. Jeg har utrykningsplikt når jeg mener det er behov for lege på stedet

Question 103

Du har legevakt i en distriktskommune. Du får en henvendelse fra ambulansen som har rykket ut til en pasient som bor ca. 25 minutters kjøring fra legevakta. Ved undersøkelse finner ambulansepersonellet tegn til ve.sidig hengende munnvik, parese og nedsatt følelse i ve. arm og bein og utydelig tale. Det er 4 timer siden symptomene oppstod. Med helikopter er flytiden 50 minutter til nærmeste sykehus, som har komplett tilbud innenfor moderne rekanaliseringsbehandling av hjerneslag. Du vurderer alternativene for utredning, behandling og valg av transport. Hva er beste tiltak? 1. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som overhodet mulig slik at man kan rekke å gi trombolytisk behandling innenfor tidsvinduet. 2. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som mulig slik at du kan få undersøkt pasienten og gjort en vurdering av behovet for innleggelse. 3. Pas. vil uansett komme for seint til behandling med tanke på rekanalisering og bør derfor sendes med ambulanse til sykehuset for unngå unødig bruk av ressurskrevende transport. 4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Answer 103

4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Question 104

Du kommer i prat med naboen en sen ettermiddag. Han er en mann på 55 år som vet at du studerer medisin. Siste to dagene har han fått økende hodepine i venstre tinning. Han får smerter i kjevemusklene når han spiser. Den siste timen har han også begynt å få uklart syn på venstre øye. Hvilket råd bør du gi ham? 1. Du råder mannen til å ta smertestillende og oppsøke optiker neste dag. 2. Du råder mannen til å kontakte fastlege neste dag. 3. Du råder mannen til å ta NSAID og paracetamol. 4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Answer 104

4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Question 105

Du er LIS1 med vakt i akuttmottak. Ambulansen melder om en 34 år gammel kvinne som har falt i en steintrapp, med forventet ankomst til sykehuset om 13 minutter. Det meldes om at det kommer blod ut fra venstre øre, GCS er 6, venstre pupille er 6 mm og reagerer ikke på lys, høyre pupille er 2 mm og reagerer heller ikke på lys, lite kutt i venstre tinning. Selvpustende RR 24, BT 110/80 puls 92. Ikke mistanke om andre skader enn hodeskade. Hva er riktig prioritering vedrørende akuttmottak av denne pasienten? 1. Utløse traumealarm. 2. Ringe operasjonsstuen og si at pasienten skal direkte dit til kraniotomi pga av tidshast. 3. Kontakte vakthavende nevrokirurg og melde pasienten til denne for mottak. 4. Ringe CT lab slik at pasienten kan kjøres direkte dit.

Answer 105

1. Utløse traumealarm.

Question 106

I nevrokirurgi foretar en ved visse intrakraniale tilstander dekompressiv kraniektomi. Ved hvilken tilstand vil være mest aktuelt med en slik operasjon? 1. Epiduralt hematom 2. Hjernesvulst 3. Subduralt hematom. 4. Malignt mediainfarkt

Answer 106

4. Malignt mediainfarkt

Question 107

Du har legevakt som LIS 1 i en distriktskommune vinterstid. En mann i 40-årene har fått et illebefinnende i forbindelse med snorkling under hvalsafari. Han var livløs da han ble dratt opp i båten, hvor det ble startet HLR. Etter 10 minutter har båten lagt til kai og pasienten bæres over i ambulansen. Du og ambulansearbeiderne etablerer brystkompresjonsmaskin og intuberer med larynxtube. AHLR fortsetter. På mulitmonitoren sees hele tida asystole. Temperaturen i spiserøret måles til 34 °C. Det er ingen tegn til liv under resusciteringen, som nå har vart i 45 minutter. Hvilken beslutning vil nå være den riktige? 1. Pasienten bør kjøles ytterligere ned med isposer i påvente av ambulansehelikopter som kan frakte han til nærmeste ECMO-senter 2. Ved drukning i kaldt vann bør livløse pasienter alltid fraktes til ECMO-senter for oppvarming 3. Videre resuscitering er nytteløs, men av hensyn til pårørende vil du vente til ambulansehelikopteret har landet slik at du kan få støtte av helikopterlege til beslutningen om å avslutte behandlingen 4. Ved kjernetemperatur på 34 °C kan hypotermi være årsaken til at hjertet ikke responderer på resuscitering og pasienten bør fraktes med ambulansehelikopter under pågående AHLR til nærmeste ECMO-senter for oppvarming der.

Answer 107

3. Videre resuscitering er nytteløs, men av hensyn til pårørende vil du vente til ambulansehelikopteret har landet slik at du kan få støtte av helikopterlege til beslutningen om å avslutte behandlingen. ## Footnote * Se forelesninger om hypotermi og drukning. Aksidentell hypotermi til 32 grader der det kan tenkes at de ble kalde før hjertestans eller drukning har god prognose ift. AHLR.* * Det at noen ble kalde etterpå, evt. oppdages med over 32 graders kjernetemperatur, er dårlig prognostisk. Avslutt behandling.*

Question 108

Du er legevaktlege og rykker ut med ambulanse til en pasient med hjertestans. HLR pågår når du ankommer 10 minutter etter hjertestansen. Hvilket alternativ gir best prognose for overlevelse? 1. At pasienten får hjertestans på grunn av multitraume 2. At pasientens første stansrytme er ventrikkelflimmer 3. At pasienten får hjertestans i eget hjem 4. At pasienten er et barn

Answer 108

2. At pasientens første stansrytme er ventrikkelflimmer

Question 109

Du er legevaktslege og kommer til en bilulykke hvor du finner at føreren ligger utenfor bilen. Han er tydeligvis kastet ut av kjøretøyet i fart, men er delvis våken og puster selv. Etter en rask primærundersøkelse finner du: GCS er 15. Luftveien er åpen og han puster tilsynelatende ubesværet. Ved auskultasjon er det sidelike respirasjonslyder, oksygenmetningen er 100% uten oksygentilskudd og respirasjonsfrevensen er 16 pr min.Han har puls på ca 80/min. BT 70/45. Det er ingen ytre tegn til blødning, brudd eller andre skader. Huden er tørr og varm. Ved en rask sekundærundersøkelse skjønner du at han ikke kan bevege ekstremitetene på kommando, bortsett fra at han kan heise på skuldrene. Han har ikke følelse for berøring eller stikk på overekstremitetene eller kaudalt for clavicula. Du mistenker at det foreligger en ryggmargsskade. Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens lave blodtrykk? 1. Overrivning av ryggmargens bakstreng 2. Bortfall av den sympatiske grensestrengens aktivitet distalt for skaden 3. Hjertetamponade eller trykkpneumotoraks 4. Indre blødninger og hypovolemi

Answer 109

2. Bortfall av den sympatiske grensestrengens aktivitet distalt for skaden

Question 110

Du er legevaktslege i en distriktskommune og rykker ut til en trafikkulykke med to involverte biler. Det er en person i hver bil. I den ene bilen sitter en ung mann. Han reagerer bare med uforståelige lyder og ukoordinerte bevegelser ved smertestimulering. Øynene er lukket. I tillegg finner du et kutt i pannen, blødning fra nese og høyre øre. Rundt begge øynene har han hevelse og tydelig blålig misfarging av huden (hematom). Hvilken diagnose er mest sannsynlig på bakgrunn av de kliniske funnene dine? 1. Dislokert fraktur av høyre arcus zygomaticus 2. Fraktur i skallebasis 3. Traumatisk subaraknoidalblødning 4. Nesefraktur

Answer 110

2. Fraktur i skallebasis

Question 111

Du er medisinstudent og kommer til en tilsynelatende livløs person. Du vurderer å starte hjerte-lungeredning. Hva sier de norske retningslinjene for hjerte-lungeredning? 1. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting og sjekk om pusten er normal (se, lytt, føl i inntil ti sekunder) og at pasienten har carotispuls 2. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting, pluss åpne luftveien og sjekk om pusten er normal (se, lytt, føl i inntil ti sekunder) 3. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting, legg pasienten i stabilt sideleie og sjekk om pusten er normal (se, lytt, føl i inntil ti sekunder) 4. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og smertestimulering, pluss åpne luftveien og sjekk om pusten er normal (se, lytt, føl i inntil ti sekunder)

Answer 111

2. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting, pluss åpne luftveien og sjekk om pusten er normal (se, lytt, føl i inntil ti sekunder)

Question 112

Hvordan defineres sjokk? 1. Utilstrekkelig perfusjon av organer 2. Utilstrekkelig oksygenering av blodet 3. Utilstrekkelig oksygenering av blodet og systolisk blodtrykk under 90 4. Systolisk blodtrykk under 90

Answer 112

1. Utilstrekkelig perfusjon av organer

Question 113

Hjerte-minuttvolumet er det samme som? 1. Indeksert hjerte-minuttvolum x slagvolum 2. Slagvolum x hjertefrekvens 3. 300 ml/min 4. Ende-distolisk volum minus ende-systolisk volum

Answer 113

2. Slagvolum x hjertefrekvens