Arvelige nevrologiske og nevromuskulære sykdommer. Flashcards

1
Q

Penetranse

A

Andelen av personer med en sykdomsgivende genfeil som utvikler manifestasjoner på sykdommen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Penetranse påvirkes av

A
  • Alder
  • Miljøfaktorer
  • Genetiske faktorer
  • Epigenetiske faktorer (f.eks. imprinting)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Arvelige former for Parkinson

A
  • AD
  • AR
  • X-bundet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Parkinsonisme kan være ledd i andre arvelige nevrodegenerative tilstander som

A
  • Alzheimer
  • Huntington
  • Morbus Wilson
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Allelisk heterogenitet

A

Ulike mutasjoner i samme gen kan gi opphav til samme tilstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Lokusheterogenitet

A

Mutasjoner i gener i ulike loci kan gi opphav til samme tilstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Pleiotropi

A

Fenomen der arveanlegg/gen virker inn på mer enn én egenskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Alzheimer og genetisk heterogenitet

A

Allelisk heterogenitet: 158 ulike mutasjoner kan gi feil i PSEN1-genet
Lokusheterogenitet: også PSEN2 og APP kan føre til Alzheimers

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Allelisk heterogenitet og ekspressivitet: Duchenne eller Becker muskeldystrofi

A

Arvelig, progredierende muskelsykdom forårsaket av feil i samme gen, men ulik alvorlighetsgrad

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Duchenne muskeldystrofi

A
  • X-bundet recessiv, rammer 1 av 3500 gutter
  • Progressiv svakhet og tap av muskulatur
  • Symptomer 20 x forhøyet (også presymptomatisk)
  • Overlevelse etter 25 år er uvanlig
  • Tap av gangfunksjon < 13 år
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Becker muskeldystrofi

A
  • Rammer 1 av 18 000 gutter
  • Tap av gangfunksjon > 16 år
  • Sparing av nakkemuskulatur
  • Lenger forventet levetid enn ved Duchenne
  • Hjertemuskelsykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forskjell på penetrans og ekspressivitet

A

Penetrans: Bærer uten symptomer
Ekspressivitet: Bærere av samme mutasjon utvikler ulike symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Funn ved D+B muskeldystrofi

A
  • Økt lumbal lordose
  • Pseudohypertrofi av legger
  • Tågange og hyperekstensjon av knær
  • Gowers tegn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Duchenne/Becker muskeldystrofi

A
  • Recessiv X-bunden arv (gutter rammes mest, jenter får kun milde symptomer)
  • DMD-genet koder for dystrofin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ulike genfeil i DMD fører til Duchenne eller Becker

A

Oftest pga. delesjoner

  • Dersom leserammen ikke forskyves, men får forkortet eller redusert produkt = Becker
  • Dersom leserammen forsyves, resulterer ofte dette i et prematurt stoppkodon og manglende dystrofin = Duchenne
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Trinukleotidrepetisjonssykdommer

A
  • Huntington
  • Dystrophia myotonica
  • Arvelige ataksier
17
Q

Trinukleotidrepetisjoner

A

Fins normalt i store deler av genomet, dersom repeterte områder utivder seg kan det resutere i sykdom

18
Q

Huntingtons sykdom

A

19
Q

Antall CAG-repetisjoner ved Huntingtons

Assosiasjoner mellom antall repetisjoner og alvorlighetsgrad/debutalder

A

20
Q

Gjennomsnittelig levealder etter diagnose av Huntingtons

A

21
Q

Gjør rede for dystrophia myotonica

A

Autosomal dominant. DMPK-ekspansjon (trinukleotidekspansjon av CTG). Når man når en terskelverdi på 39-50 CTG-repetisjoner blir genet ustabilt, og man risikerer å utvikle sykdom. En premutasjonsbærer er ikke-penetrant. Antall repetisjoner hos penetrante gir variabel ekspressivitet.

22
Q

Antall nukleotidrepetisjoner (CTG) ved dystrophia myotonica?

A

39-50

23
Q

Forekommer antisipering ved dystrophia myotonica?

A

Ja

24
Q

Klinikk ved dystrophia myotonica er avhengig av antall CTG-repetisjoner (ja/nei)

A

Ja

25
Q

Et eksempel på arvelige ataksier

A
  • Ataxia telaniectasia (vanligst i Norge - Rendalenmutasjon)

- Friedreich ataxia (vanligst på verdensbasis)

26
Q

Ataxia telangiectasia

A

Rendalenmutasjon. Vanligste arvelige ataksi i Norge.

27
Q

Antisensterapi

A
  • CRISPR (ikke anerkjent)

- Blokkering av uønskede DNA/RNA-sekenser

28
Q

Hva heter det når trinukleotidsekvenser øker fra generasjon til generasjon?

A

Antisipering?

29
Q

Nevn 3 arvelige former for Parkinson

A
  • Dominant
  • Recessivt
  • X-bundet
    (eller ledd i andre arvelige nevrodegenerative tilstander, som Alzheimer, Morbus Wilson og Huntington)
30
Q

Hva heter det når trinukleotidsekvenser øker fra generasjon til generasjon?

A

Antisipering. Den arvelige sykdommen har en tendens til å bli mer alvorlig fra en generasjon til den neste.

31
Q

En arvelig sykdom med antisipering

A

Typisk for trinukleotidrepetisjonssykdommer:

  • Huntington
  • Dystrofia myotonica
32
Q

Hva slags arvegang har dystrofia myotonica

A

Autosomal dominant

33
Q

Symptomer mild dystrofia M, klassisk og congenitt og debutader

A

34
Q

Symptomer på ataxia telangektasia

A

Recessiv sykdom med symptomer og sykdomstegn fra sentralnervesystemet, immunsvikt og økte åretegninger på øyeslimhinnen, ansiktshuden, ørene og andre områder.

  • ustøhet i tidlig småbarnsalder
  • etter hvert skjelving
  • mange pasienter får leukemi og lymfekreft
  • de fleste dør før 30 årsalder
  • Rendalenmutasjon
  • Vanligste arvelige ataksi i Norge
35
Q

Spinal muskelatrofi kan behandles med Spinraza, hvordan fungerer dette?

A

Sykdommen skyldes mangel på SMN1. SMN2 er ganske likt og kan oppreguleres tidlig for å bedre prognosen. Går inn i SMN2-genet og oppregulerer dette.

36
Q

Gjør rede for spinal muskelatrofi

A
  • Skyldes genfeil i SMN1-genet
  • AR arvegang
  • Som regel delesjon av ekson 7
  • Muskelsvinn sekundært til tap av forhorncellene i ryggmargen
  • Bærerfrekvens er ca 1/45
  • Type 1-4 etter økende debutalder (type en er tidligst)