3A. Logikk og kritisk tenking

Question 1

Hva er Logikkens formål?

Answer 1

Et systematisk rammeverk som hjelper oss til å tenke klart, ta beslutninger og begrunne argumentene våre. Logikk hjelper oss til å prøve å forstå verden rundt oss, identifisere feil i resonnementer, forbedre evnen vår til å argumentere bedre.

For eksempel, his du vil avgjøre om en påstand er sann, kan logiske prinsipper og strukturer hjelpe deg med ä vurdere argumentene for og imot påstanden. Dette er spesielt nyttig i situasjoner der intuisjonen kan vare villedende.

Question 2

Hva drømte Gottfried Leibniz om på 1600 tallet?

Answer 2

Et logisk utopia, der alle uenigheter ble avgjort ved matematiske prinsipper. Slik ble det ikke, vi strever med logikk som et abstrakt system, det er ikke intuitivt.

Question 3

Forklar deduktiv og induktiv logikk:

Answer 3

Deduktiv: All informasjon ligger i premissene. Det handler om å avdekke sanne påstander som følger av andre sanne påstander. Man kan kun trekke konklusjoner som allerede ligger innebygd i premissene.
Deduktiv Logikk:
Definisjon: Deduktiv logikk handler om å trekke spesifikke konklusjoner fra generelle påstander eller premiss. Hvis premissene er sanne og slutningsprosessen er korrekt, er konklusjonen uunngåelig sann.

Eksempel:
Premiss 1: Alle mennesker er dødelige.
Premiss 2: Socrates er en mann.
Konklusjon: Derfor er Socrates dødelig.
Karakteristika: Deduktiv resonnement er kjennetegnet ved å være absolutt når det gjelder gyldighet, og konklusjonen følger logisk fra premissene.

Induktiv Logikk:
Definisjon: Induktiv logikk involverer å trekke generelle konklusjoner basert på spesifikke observasjoner eller tilfeller. Konklusjonene i induktivt resonnement er ikke uunngåelig sanne; de er bare sannsynlige eller sannsynlige.

Eksempel:
Observasjon 1: Hver dag jeg har spist iskrem, har solen skint.
Observasjon 2: Jeg spiser iskrem i dag.
Konklusjon: Derfor vil solen skinne i dag.

Karakteristika: Induktivt resonnement gir ikke absolutt sikre konklusjoner, men det gir sannsynlige eller rimelige antagelser basert på tilgjengelig informasjon.

Question 4

Logisk påstand:

Answer 4

“Alle ungkarer er ugifte”
Vi trenger ikke undersøke om det er sant, det ligger i premissene.

Question 5

Empirisk påstand:

Answer 5

“Alle svaner er hvite”
for å vite om det stemmer må vi undersøke

Question 6

Hvis du vil avgjøre om en påstand er sann, hvordan kan logiske prinsipper og strukturer hjelpe deg med å vurdere om påstanden er sann?

Answer 6

Eksempelet - Lysbryteren AV/PÅ:
- Feilsøking: Logikk- hjelpe å identifisere et mulig problem(Bryter er på, lyset er av.)
- Forutse resultater: Kjennskap til hvordan en lysbryter fungerer, forutse hva som kan skje i forskjellige situasjoner.
- Sikkerhet:

Question 7

Formell logikk og Uformell Logikk:

Answer 7

Logikk omhandler ikke innholdet i påstander, men deres form - Formell logikk

Uformell logikk:

Uformell logikk er måten vi tenker og diskuterer på hver dag, uten å bruke spesielle symboler eller regler.
Hvordan det fungerer: Vi bruker vanlig språk og sunn fornuft for å forstå og lage argumenter. Det er mer fleksibelt og passer for vanlige samtaler.
Formell logikk:

Formell logikk er som en mer organisert og nøyaktig måte å tenke på. Den bruker spesielle symboler og strenge regler.
Hvordan det fungerer: Den eliminerer tvetydigheter ved å bruke klart definerte symboler og regler. Den er veldig presis og egner seg godt for matematikk og lignende områder.
Så, uformell logikk er som å prate på en vanlig måte, mens formell logikk er som å bruke et presist og strukturert språk for å forstå og lage argumenter.

Question 8

Vanlig formell feil i formal logikk:
Bekrefte konsekvensen
(Confirming the consuequent - fallacy of the converse :)

Answer 8

Hvis P - så Q. Q. Derfor P.
Hvis det regner, blir gatene våte. Gatene er våte, derfor har det regnet. (Kan være hageslange.)

Question 9

Vanlig formell feil i formal logikk:
Avkrefte konsekvensen:
Denying the antecedent - Fallacy of the inverse

Answer 9

Hvis P, så Q. Ikke Q, derfor ikke P.
Hvis det regner, blir gatene våte. Gatene er ikke våte, derfor har det ikke regnet.
(kan ha tørket)

Question 10

Hva er det virkelige problemet med vår evne til logisk og kristisk tenking? Formelle eller uformelle feil?

Answer 10

Den store kilden til trøbbel er uformelle feil, altså at vi ikke følger noen regler i det hele tatt.

Question 11

Liste over uformelle feilslutninger/Motargumenter:

Answer 11

1. Stråmann: endre motpartens posisjon: Så du er miljøverner - så du vil at mennesker i Afrika og Asia skal bli fattige?
2. No true Scotman: Endre egen posisjon: Det jeg mente var selvfølgelig at vi skal satse mer på rusbehandling og sosiale tjenester
3. Sirkelargument/Begging the question - Har du sluttet å slå din kone?
4. Plassere bevisbyrden/Burden of proof: Du kan ikke bevise at det ikke var USA som sto bak 9/11
5. Avledning/Tu quouqe: Skifte fokus til noe negativt hos motparten:
   Ja, men Sindre kjøpte også akskjer da Erna var statsminister
6. Autoritetsargument og konsensus /Bandwagon: William Shockley vant Nobels fredspris og han var positiv til rasehygiene. Solid vitenskap?
7. Ta Mannen, ikke ballen/Ad Hominem; Hitler brukte Ad hominem argumenter, derfor er det galt å bruke det.
8. Affektiv/Emosjonell feilslutning: Jeg blir så lei meg av at noen kaller forelesningen min for upedagogisk, såret og lei meg

Question 12

Ifølge Sperber og Mercier, har vår evne til å tenke utviklet seg fordi:

Answer 12

Vi vil vinne diskusjoner, ikke nødvendigvis ha rett.

Question 13

En annen viktig grunn til at Leibniz drøm og et logisk utopia ikke kom i oppfyllelse:

Answer 13

1.Logical VS empirical Sannhet
Vi skiller mellom empirisk og logiske sannheter. Logiske sannheter er universelt sanne, og vi trenger ikke evidens for å støtte dem.
F.eks. alle ungkarer er ugifte.
-Empiriske sannheter trenger evidens, og kan endres og avslås i møte med ny evidens.
(Alle ungkarer er ugifte: Hva med gutt 16 år? Hva med greencard marriage)
2. Formal VS ecological rationality
Begge perspektiver gir innsikt i hvordan beslutninger tas, men de har ulike tilnærminger til å forstå denne prosessen. Økologisk rasjonalitet er ofte mer empirisk orientert, mens formell rasjonalitet gir et idealisert rammeverk for normativ evaluering av beslutninger.

3. Classic VS Family categories
   Vi tenker i dype læringsnettverk, Ikke i form av nødvendige og tilstrekkelige faktorer

likenhet- kategorier er mer fleksible og basert på likheter i egenskaper uten nødvendigvis klare definisjoner. Elementer kan tilhøre en kategori basert på hvor mye de ligner på andre elementer.

Question 14

Filosofer forsøker å finne nødvendige og tilstrekkelige betingelser for kategorier. Wittgenstein mener det ikke er mulig fordi:

Answer 14

Vi tenker ikke i form av nødvendige og tilstrekkelige faktorer, vi assosierer i dype læringsnettverk.

Question 15

Falsk dikomoti

Answer 15

Fenomenet når vi feilaktig tenker på to posisjoner som motpoler på samme akse, når de i realiteten er på hver sin akse.

Eksempel fra pugg:
“Du er enten fin, eller så er du boring”

Question 16

Tautologier:

Answer 16

Utsagn som: Gutter er gutter, a cup is a cup.