Vitenskapsteori 3: Utfordringer for psykologisk forskning Flashcards
Hva er “Einstein-syndromet”?
En vanlig bilde av at vitenskapelig utvikling karakteriseres av plutslig gjennombrudd: en ny teori eller et avgjørende eksperiment som tilbakeviser og erstatter tidligere kunnskap
Oppmuntret av medias rapportering:
* Breakthrough headlines: ”New study
shows…”
* Premature hyping (”Journal Deficit Disorder”)
Benyttesi pseudovitenskap:
* Ny radikal teori –tidligere kunnskap ikke
relevant
* Det vitenskapen sier er bare det man tror på
idag
Vitenskapens utvikling er vanligvis kumulativ og langsom!
Hva er konnektivitetsprinsippet?
Vitenskapelige teorier må vise sammenheng med tidigare funn
Hvis en teori skal erstatte en annen må den kunne forklare det den tidligere kunne og nye fenomen i tillegg: økt forklaringskraft
no great leap, but gradual synthesis
En komplisert prosess i psykologi
* Konkurrerende teorier kan ha støtte av ulike studier –ofte ikke en teori som forklarer alt
* Ofte kreves det mye forskning før en teori kan integrere forskningen
Viktig at vitenskapen er en offentlig prosess– det må være mulig å evaluere og bygge videre på tidligere forskning
eksempel:
- lab- eksperiment, felteskperiment og
longitudinelle studier
- self- report, peer- report. observasjon, experience sampling
Hva er vitenskapelig konsensus?
Enighet i det vitenskapelige miljøet om en viss type av fenomenereller resultater
F.eks. menneskehets klimapåvirkning, røykingens skadevirkninger, og genetiske disposisjoners påvirkning på psykologiske trekk
Forskningssyntese –sammendrag av kunnskapen innenfor et forskningsfelt
* Systematisk litteraturoversikt (‟review”-artikkel)
* Meta-analyse av empiriske resultater
Selv om spesifikke studier kan gi ulike resultat så kan en syntese av mange studier ofte gi klare konklusjoner om litteraturen totalt sett
Hva er man ute etter hvis man spør etter forskningens sakte framgang?
Forskningen har bygget seg opp metodisk gjennom historien:
case- studier
korrelasjonsstudier
eksperimenter
feltstudier
anvendt forskning
Hva er replikasjoner i psykologisk forskning?
- Direkte replikasjon
* Bruke samme metode som ble brukt i en tidligere studie
* Teste of resultatene kommer ut på samme måte
“Er det en virkelig robust effekt?” - Konseptuell replikasjon
* Fokusere på samme hypotese, med et annet sett av metoder
* Teste om ideen/hypotesene blir støttet av resultatene
* Ekstern og intern validitet
“Kan effekten generaliseres?”
“Kan alternative forklaringer elimineres?”
Hva er multibel kausalitet?
- Folk leter ofte etter en faktor (“magic bullet”) som skal gi Forklaringen til et fenomen
- Vanlig i media og i politiske debatter – velger den forklaringen som passer ens
forutinntatte oppfatning (f.eks. PISA-krisen)
*Men de fleste fenomen innenfor
psykologifeltet er
forårsaket av mange faktorer - De fleste faktorer har liten effekt
- Man kan aldri forklare fenomenet helt
Å kunne forklare deler av årsaken til et fenomen kan allikevel ha viktige teoretiske og praktiske implikasjoner
Interaksjoner
Interaksjon er når effekten av en faktor er avhengig av tilstedeværelse av en annen faktor – kan eksistere selv om faktorene ikke har noen separat effekt
f.eks.
et tilbakeslag i livet forårsaket depresjon, men hadde ikke forekommet om individet ikke hadde en biologisk predisposisjon for det
Hva er probabilistisk tenkning?
Probabilistisk resonnering: En måte å tenke på om hvor sannsynlig noe er
Probabilistisk trend: At noe er mer sannsynlig enn noe annet, uten at dette stemmer for alle enkelttilfeller (f.eks. røyking forårsaker lungekreft)
Når er probabilistisk resonering nødvendig?
- For å forstå et moderne samfunn og ta effektive beslutninger – “a world of numbers”
(f.eks. informasjon om risikoer i miljøet, rettssaker, medisinske behandlinger, kosthold, økonomi) - for å forstå og anvende forskningsresultater og teorier i psykologi og andre vitenskapelige fag
Hvorfor er probabilistisk tenkning vanskelig?
- Det misforstås ofte hvorfor forskere hovedsakelig kommer med sannsynlighetsuttalelser
- Det er vanlig at folk kommer med et enkelt eksempel for å tilbakevise en statistisk trend som de ikke tror på eller liker – “person-who” statistics
- Mange folk forstår ikke grunnleggende prinsipper for probabilistisk resonnement og gjør feilslutninger
Hva er misforståelser av tilfeldigheter?
Mennesker har en tendens til å ville ha forklaringer på hvordan fenomener henger sammen.
- Vi søker konstant etter forklaringer på hvordan fenomener henger sammen:
- Adaptivt aspekt av menneskers kognisjon som kan gi opphav til illusoriske forklaringer
- Siden hjernen er utviklet til å søke etter mening, finner vi noen ganger mønstre selv der det ikke er noen
- Kan være problematisk i tilfeller hvor det ikke finnes mønstre eller strukturer
Vitenskapelige teorier kan forklare en viss grad av variabilitet i menneskers atferd, men ikke alt som skjer
Hva er “sammentreff” innenfor vitenskapsteori?
Mange tror at sammentreff (“coincidences”) krever en spesiell forklaring:
* Usannsynlige hendelser skjer noen ganger
* Fordi det skjer utrolig mange hendelser i våre liv kommer sammentreff også skje ibland av ren tilfeldighet
* Vi legger merke til or husker disse “spesielle” eller uvanlige hendelser men ikke de tusenvis andre hendelser
Mennesker undervurderer sannsynligheten hos sammentreff (“oddmatches”)
* Når antallet hendelser øker blir sannsynligheten for noen veldig uvanlige hendelser svært høy
Hva er illusorisk korrelasjon?
Om man forventer å finne en sammenheng mellom to eller flere variabler, kan en lese mønstre inn i tilfeldig variasjon (f.eks. vaksination)
Hva er illusorisk kontroll?
Folk tror ofte at personlige ferdigheter kan påvirke utfall som egentlige bestemmes av tilfeldigheter (f.eks. gambling)
Hva er “just- world belief?
Folk har en tendens til å tro at de lever i en verden der folk får det de fortjener, dvs. at gode ting skjer med gode mennesker å dårlige ting skjer onde mennesker
