Vitenskapsteori 2: kjennetegn ved psykologisk forskning

Question 1

Hvilken rolle spiller vitnesbyrd?

Answer 1

Vitnesbyrd: noen vitner om egne opplevelser og erfaringer
- Enkeltstående vitnesbyrd kan bety mye for beslutninger vi ellers resonerer oss til basert på erfaring, anekdoter og livserfaring
- Problemet er at vitnesbyrd ikke kan gi evidens for eller imot en hypotese
- nyttig for å pedagogisk illustrere en vitenskapelig påstand (evidens) og for å inspirere nye ideer (“context of discovery”)

Question 2

Hva innebærer en case study?

Answer 2

Case studier er dybdeanalyse av et individ, en gruppe eller en hendelse

fordeler:
- muliggjør intensive studier av sjeldne fenomener
- kan utfordre gyldigheten til eksisterende antakelser
- kan generere nye hypoteser og teorier

ulemper:
- Vanskelig å si noe om årsakssammenheng
problem med generalisering ( en case er ofte uvanlige eller utypiske
avhengig av retrospektive og subjektive tolkninger

Question 3

hva er den vitenskapelige prosessens stadier?

Answer 3

1. Discovery (“conjecture”)
   
   • fantasi, kreativitet, spekulasjon, anekdotisk
     erfaring, case studier
   • ideer formuleres slik at de er testbare
2. Justification (“refutation”)
   
   • Strenge tester
   • Om den hyoptesen avkreftes blir den avvist. om ikke blir den provisorisk beholdt (“korroborert”)- ikke bevist.

evolusjon (naturlig seleksjon)- dårlige ideer lukes ut mens gode ideer overlever

Question 4

Hva er mål for forskning i psykologi?

Answer 4

1. beskrivelse
2. prediksjon
3. forklaring (kausalitet)
4. intervensjon (kausalitet)

Question 5

Livaktighetseffekt

Answer 5

Informasjon med høy livaktighet (anekdoter, eksempel etc.) blir lett overvurdert og overskygger informasjon med mye høyre statistisk pålitelighet i hverdagen
* Det som lett kommer til tankene oppfatter vi som mer vanlig og mer viktig (the availability heuristic: ”If I can imagine it, it must exist”)
* Vi blir emosjonelt engagert av et enkelt fall (f.eks. antivaksinasjonsretorikk)
* Det krever vanligvis mer anstrengning å sette igang mer systematisk, deliberativ tenkning
* Det er mulig å trene opp evnen til å vurdere vitenskapelig evidens!

Man kan bruke livaktig informasjon til å illustrere en vitenskapelig ide men ikke som evidens

Question 6

Barnumeffekten (forereffekten)

Answer 6

Det er muligå lagebeskrivelserav enperson (“Barnum statements”) somer sågenerelleogtrivialeat de passer nestenalle –basertpådet somer felles for de fleste.

• mye brukt i astrologi, spådom og pseudovitenskap

Question 7

Korrelasjon

Answer 7

to eller flere fenomener som har en tendens til å opptre samtidig

• positiv og negativ lineær korrelasjon, og ingen korrelasjon.

Question 8

Kausalitet

Question 9

Seleksjonseffekter

Answer 9

Forholdet mellom variabler som oppstår når folk med ulike egenskaper utsetter seg for ulike miljøer

Question 10

Årsaksanalyse

Answer 10

Hvordan kan vi trekke konklusjoner om at X forårsaker Y?
1. Korrelasjon (X og Y skal korrelere alt annet konstant)
2. Tidssekvens (X må skje før Y)
3. Eksklusjon av plausible alternative forklaringer (f.eks. tredjevariabler)
▪ Eksperiment
▪ Teoretisk kunnskap
▪ Statistiske kontroller

Eksperiment er den metodikk som utviklets for å ekskludere alternative forklaringer inom vitenskapen og gir de sterkeste konsklusjonerna om kausalitet

Selv uten eksperimenter kan det noen ganger være mulig å trekke konklusjoner om kausalitet (f.eks., røking og lungekreft, livshendelser og personlighet, og historiske hendelseførløp)

Question 11

Eksperiment

Answer 11

randomisering -> manipulasjon -> måling
mm i pp

Question 12

Randomisering

Answer 12

Tilfeldig utvalg (eng. ”random sampling”)
* Alle i populasjonen skal ha samme sjanse til å bli valgt til undersøkelsen
* Garanterar at deltakene er representativa for populasjonen

Tilfeldig tildelning (eng. ”random assignment”)
* Deltakere blir tilfeldig fordelt på betingelser
* Garanterer at det ikke finns systematiske forskjeller mellom eksperiment-og kontrollgrupper (inom felmarginen som avhenger utvalgsstørrelsen) –individuelle forskjeller og ”confounds”

Eksperiment er basert på random assignment(ikke nødvendig med random sampling)
Kvasi-eksperiment: eksperiment uten random assignment (f.eks. i skoler)

Question 13

Grunnforskning

Answer 13

Søker etter grunnleggende kunnskap om psykologiske fenomen, f.eks.

• Sosialpsykologi: hvordan påvirkes mennesker av sosiale situasjoner?
• Kognisjons-og nevropsykologi: hvordan behandles informasjon i hjernen?

Question 14

Andvendt forskning

Answer 14

Brukt for å løse konkrete praktiske problemstillinger, f.eks.

• Klinisk psykologi: hvilke behandlinger fungerer best for ulike psykiske problemer?
  *Arbeidspsykologi: hvilke metoder fungerer best for å rekruttere nye ansatte?

Question 15

intern og ekstern validitet

Question 16

WEIRD

Answer 16

Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic

Question 17

Når kan det være nyttig med vitnesbyrd?

Answer 17

For å pedagogisk illustrere en vitenskapelig påstand (som har evidens)
- for å inspirere nye ideer (“context of discovery”

Question 18

hva er noen alternative forklaringer på forskingsresultaters gang?

Answer 18

1. Placeboeffekt
   - at folk kan bli bedre bare fordi de tror at de får en behandling som fungerer- jo mer de forventer seg en effekt jo større blir placeboeffekten
   - selv deltakere i kontrollgruppen kan bli bedre (f.eks. ca 30-40% viser en placeborespons ved behandling)
2. Spontan remisjon
   - at folk blir bedre uten at de finns en identifiserbar grunn- f.eks. noen lidelser kan spontant forsvinne over tid uten behandling og nevrotisisme avtar med økende alder.
   - Mennesker har en tendens til å søke hjelp og prøve behandlinger når de er er på sitt verste- de ka nofte senere komme tilbake sitt eget normale nivå uten behandling (regresjonsartefakt)

Question 19

hva er regresjonsartefakt?

Answer 19

Mennesker har en tendens til å søke hjelp og prøve behandlinger når de er på sitt verste –de kan ofte senere komme tilbake til sitt eget normale nivå uten behandling

Question 20

Hva kan være noen problemstillinger med korrelasjon og kausalitet i vitenskapelige eksperiment?

Answer 20

• årsaksretningsproblemet
• tredjevariavelproblemet
• overlapping mellom variabler

Question 21

Hva er årsaksretningsproblemet?

Answer 21

Korrelasjon sier ikke i hvilken retning en årsakssammenheng går.

Question 22

Hva er tredjevariabelproblemet?

Answer 22

En ukjent tredje variabel kan være årsaken til korrelasjonen (f.eks. miljøfaktor eller genetisk faktor)

Question 23

Hva er overlapping mellom variabler?

Answer 23

En korrelasjon kan oppstå bare for at variabler overlapper (f.eks. nevrotisisme og stress)

Question 24

Hva er noen fordeler og ulemper med eksperimenter?

Answer 24

Fordeler
* Fjerner årsaksretningsproblemet og tredjevariabelproblemet (om alle relevanta tredjevariabler blitt kontrollert)
* Man kan derfor utelukke alternative forklaringer til effekten
* Mulig å sammenligne alternative årsakshypoteser og får en detaljert bilde av årsaksprosessen

Utfordringer og ulemper
* Kan være vansklig å kontrollere alle mulige tredjevariabler og å kontrollere at manipulasjonen utføres helt som planert (f.eks. terapiforskning)
* Etiske grenser i forhold til hva som kan manipuleres (f.eks. forferdelige opplevelser)
* Praktiske problemer med å manipulere visse variabler (f.eks. personlighet eller intelligens)

Question 25

Hva er generalisering innen vitenskapsteori?

Question 26

Hva er intern og ekstern validitet?

Answer 26

Validitet: om konklusjonene er velbegrunnede

Intern validitet: i vilken grad resultatene gir klare konsklusjoner om årsakssammenheng innenfor en specifikk studie (dvs. plausible alternative forklaringer har blitt eliminert)

Extern validitet: i vilken grad resultatene kan generaliseres til andre:
* populasjoner (og subgrupper)
* situasjoner (inkl. økologisk validitet)
* manipulasjoner
* instrument

Question 27

Hva er validitet i ulike eksperimentelle design?

Answer 27

Avveining (”tradeoff”) mellom intern og ekstern validitet
* Ofte nødvendig å skape kunstig miljø for år kunne si noe om kausalitet
* Eksperimentell kontroll er viktigere enn at setningen er vikerlighetsnær (”artificiality” som styrke)
* Økologisk validitet viktigare i anvændt forskning

Generalisering basert på flere studier:
* Ulike populasjon, situasjon, instrument… (partiell replikering)
* Ulike styrker (f.eks. høy kontroll eller vikerlighetsnær)