Vitenskapsteori 2: kjennetegn ved psykologisk forskning Flashcards
- vitnesbyrd og case- studier (kap.4) - korrelasjon og kausalitet (kap.5) - eksperimentell metodikk (kap. 6-7)
Hvilken rolle spiller vitnesbyrd?
Vitnesbyrd: noen vitner om egne opplevelser og erfaringer
- Enkeltstående vitnesbyrd kan bety mye for beslutninger vi ellers resonerer oss til basert på erfaring, anekdoter og livserfaring
- Problemet er at vitnesbyrd ikke kan gi evidens for eller imot en hypotese
- nyttig for å pedagogisk illustrere en vitenskapelig påstand (evidens) og for å inspirere nye ideer (“context of discovery”)
Hva innebærer en case study?
Case studier er dybdeanalyse av et individ, en gruppe eller en hendelse
fordeler:
- muliggjør intensive studier av sjeldne fenomener
- kan utfordre gyldigheten til eksisterende antakelser
- kan generere nye hypoteser og teorier
ulemper:
- Vanskelig å si noe om årsakssammenheng
problem med generalisering ( en case er ofte uvanlige eller utypiske
avhengig av retrospektive og subjektive tolkninger
hva er den vitenskapelige prosessens stadier?
- Discovery (“conjecture”)
- fantasi, kreativitet, spekulasjon, anekdotisk
erfaring, case studier - ideer formuleres slik at de er testbare
- fantasi, kreativitet, spekulasjon, anekdotisk
- Justification (“refutation”)
- Strenge tester
- Om den hyoptesen avkreftes blir den avvist. om ikke blir den provisorisk beholdt (“korroborert”)- ikke bevist.
evolusjon (naturlig seleksjon)- dårlige ideer lukes ut mens gode ideer overlever
Hva er mål for forskning i psykologi?
- beskrivelse
- prediksjon
- forklaring (kausalitet)
- intervensjon (kausalitet)
Livaktighetseffekt
Informasjon med høy livaktighet (anekdoter, eksempel etc.) blir lett overvurdert og overskygger informasjon med mye høyre statistisk pålitelighet i hverdagen
* Det som lett kommer til tankene oppfatter vi som mer vanlig og mer viktig (the availability heuristic: ”If I can imagine it, it must exist”)
* Vi blir emosjonelt engagert av et enkelt fall (f.eks. antivaksinasjonsretorikk)
* Det krever vanligvis mer anstrengning å sette igang mer systematisk, deliberativ tenkning
* Det er mulig å trene opp evnen til å vurdere vitenskapelig evidens!
Man kan bruke livaktig informasjon til å illustrere en vitenskapelig ide men ikke som evidens
Barnumeffekten (forereffekten)
Det er muligå lagebeskrivelserav enperson (“Barnum statements”) somer sågenerelleogtrivialeat de passer nestenalle –basertpådet somer felles for de fleste.
- mye brukt i astrologi, spådom og pseudovitenskap
Korrelasjon
to eller flere fenomener som har en tendens til å opptre samtidig
- positiv og negativ lineær korrelasjon, og ingen korrelasjon.
Kausalitet
Seleksjonseffekter
Forholdet mellom variabler som oppstår når folk med ulike egenskaper utsetter seg for ulike miljøer
Årsaksanalyse
Hvordan kan vi trekke konklusjoner om at X forårsaker Y?
1. Korrelasjon (X og Y skal korrelere alt annet konstant)
2. Tidssekvens (X må skje før Y)
3. Eksklusjon av plausible alternative forklaringer (f.eks. tredjevariabler)
▪ Eksperiment
▪ Teoretisk kunnskap
▪ Statistiske kontroller
Eksperiment er den metodikk som utviklets for å ekskludere alternative forklaringer inom vitenskapen og gir de sterkeste konsklusjonerna om kausalitet
Selv uten eksperimenter kan det noen ganger være mulig å trekke konklusjoner om kausalitet (f.eks., røking og lungekreft, livshendelser og personlighet, og historiske hendelseførløp)
Eksperiment
randomisering -> manipulasjon -> måling
mm i pp
Randomisering
Tilfeldig utvalg (eng. ”random sampling”)
* Alle i populasjonen skal ha samme sjanse til å bli valgt til undersøkelsen
* Garanterar at deltakene er representativa for populasjonen
Tilfeldig tildelning (eng. ”random assignment”)
* Deltakere blir tilfeldig fordelt på betingelser
* Garanterer at det ikke finns systematiske forskjeller mellom eksperiment-og kontrollgrupper (inom felmarginen som avhenger utvalgsstørrelsen) –individuelle forskjeller og ”confounds”
Eksperiment er basert på random assignment(ikke nødvendig med random sampling)
Kvasi-eksperiment: eksperiment uten random assignment (f.eks. i skoler)
Grunnforskning
Søker etter grunnleggende kunnskap om psykologiske fenomen, f.eks.
- Sosialpsykologi: hvordan påvirkes mennesker av sosiale situasjoner?
- Kognisjons-og nevropsykologi: hvordan behandles informasjon i hjernen?
Andvendt forskning
Brukt for å løse konkrete praktiske problemstillinger, f.eks.
- Klinisk psykologi: hvilke behandlinger fungerer best for ulike psykiske problemer?
*Arbeidspsykologi: hvilke metoder fungerer best for å rekruttere nye ansatte?
intern og ekstern validitet
WEIRD
Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic
Når kan det være nyttig med vitnesbyrd?
For å pedagogisk illustrere en vitenskapelig påstand (som har evidens)
- for å inspirere nye ideer (“context of discovery”
hva er noen alternative forklaringer på forskingsresultaters gang?
- Placeboeffekt
- at folk kan bli bedre bare fordi de tror at de får en behandling som fungerer- jo mer de forventer seg en effekt jo større blir placeboeffekten
- selv deltakere i kontrollgruppen kan bli bedre (f.eks. ca 30-40% viser en placeborespons ved behandling) - Spontan remisjon
- at folk blir bedre uten at de finns en identifiserbar grunn- f.eks. noen lidelser kan spontant forsvinne over tid uten behandling og nevrotisisme avtar med økende alder.
- Mennesker har en tendens til å søke hjelp og prøve behandlinger når de er er på sitt verste- de ka nofte senere komme tilbake sitt eget normale nivå uten behandling (regresjonsartefakt)
hva er regresjonsartefakt?
Mennesker har en tendens til å søke hjelp og prøve behandlinger når de er på sitt verste –de kan ofte senere komme tilbake til sitt eget normale nivå uten behandling
Hva kan være noen problemstillinger med korrelasjon og kausalitet i vitenskapelige eksperiment?
- årsaksretningsproblemet
- tredjevariavelproblemet
- overlapping mellom variabler
Hva er årsaksretningsproblemet?
Korrelasjon sier ikke i hvilken retning en årsakssammenheng går.
Hva er tredjevariabelproblemet?
En ukjent tredje variabel kan være årsaken til korrelasjonen (f.eks. miljøfaktor eller genetisk faktor)
Hva er overlapping mellom variabler?
En korrelasjon kan oppstå bare for at variabler overlapper (f.eks. nevrotisisme og stress)
Hva er noen fordeler og ulemper med eksperimenter?
Fordeler
* Fjerner årsaksretningsproblemet og tredjevariabelproblemet (om alle relevanta tredjevariabler blitt kontrollert)
* Man kan derfor utelukke alternative forklaringer til effekten
* Mulig å sammenligne alternative årsakshypoteser og får en detaljert bilde av årsaksprosessen
Utfordringer og ulemper
* Kan være vansklig å kontrollere alle mulige tredjevariabler og å kontrollere at manipulasjonen utføres helt som planert (f.eks. terapiforskning)
* Etiske grenser i forhold til hva som kan manipuleres (f.eks. forferdelige opplevelser)
* Praktiske problemer med å manipulere visse variabler (f.eks. personlighet eller intelligens)
Hva er generalisering innen vitenskapsteori?
Hva er intern og ekstern validitet?
Validitet: om konklusjonene er velbegrunnede
Intern validitet: i vilken grad resultatene gir klare konsklusjoner om årsakssammenheng innenfor en specifikk studie (dvs. plausible alternative forklaringer har blitt eliminert)
Extern validitet: i vilken grad resultatene kan generaliseres til andre:
* populasjoner (og subgrupper)
* situasjoner (inkl. økologisk validitet)
* manipulasjoner
* instrument
Hva er validitet i ulike eksperimentelle design?
Avveining (”tradeoff”) mellom intern og ekstern validitet
* Ofte nødvendig å skape kunstig miljø for år kunne si noe om kausalitet
* Eksperimentell kontroll er viktigere enn at setningen er vikerlighetsnær (”artificiality” som styrke)
* Økologisk validitet viktigare i anvændt forskning
Generalisering basert på flere studier:
* Ulike populasjon, situasjon, instrument… (partiell replikering)
* Ulike styrker (f.eks. høy kontroll eller vikerlighetsnær)
