Vitenskapsteoretiske tradisjoner Flashcards
Gamle retninger
Positivisme
- Klassisk
- Logisk
Kritisk rasjonalisme
Hermeneutikk
- Klassisk
- Ny
- Kritisk
Nye retninger
Strukturalisme
-Postmodernisme
Feminisme
Kritisk realisme
-Metafysisk realisme
-Epistemologisk relativisme
Sosialkonstruksjonisme
Positivisme opphav/kjernen
Comte (1798-1857)
Vitenskap og erkjennelse med utgangspunkt i erfaringen.
-Det vi sanser danner grunnlag for vår kunnskap.
Klassisk positivisme temaer
Erkjennelsesteorien
Erfaringsbegrepet
Erkjennelsesteorien
NB: klassisk positivisme
(1)Empirisme (Comte, Locke, Hume, Berkeley)
- «Tabula rasa», sansenes betydning for utvikling og kunnskapstilegnelse.
(2)Rasjonalisme (Descartes, Spinoza, Leibniz)
- Fornuften som sikrere kilde til kunnskap om erfaringen. Logiske slutninger basert på aksiomer (selvinnlysende sannheter).
Erfaringsbegrepet
NB: klassisk positivisme
Empiristene løsrev erfaringsbegrepet fra tilknytning til praktiske handlinger. Erfaring = sanseinntrykk som danner grunnlag for erkjennelsen.
- Comtes positivt gitte (observeres, telles, måles).
Positivisme: de ytre erfaringene gjennom sanseapparat er i sentrum (krav til intersubjektivitet, verifikasjon, repeterbarhet og generaliserbarhet).
Logisk empirisme - kjernen og temaer
(1920-årene) - Positivisme
Det språket som vitenskapelige utsagn ble uttrykt gjennom, skulle underkastes en kritisk analyse.
Logisk analyse
Verifikasjonsprinsippet
Logisk analyse
NB: logisk empirisme
Logisk analyse for skille mellom oppfattet meningsfulle og meningsløse (nonkognitive) utsagn.
Meningsfulle (kognitive) utsagn:
(1)Analytiske utsagn – forholdet mellom symboler.
(2)Korrespondansteori for sannhet – sanseerfaring, relasjon mellom språklige ytringer og forhold i verden.
Verifikasjonsprinsippet
NB: logisk empirisme Sannhetsgehalten i et utsagn gjennom logikk/sanseerfaring er sentralt = verifikasjonsprinsippet.
Vitenskapen skal befatte seg med kjensgjerninger, spørsmål av etisk/estetisk art er ikke vitenskapelige. Vitenskapen må være verdifri.
Målet for vitenskapen: finne kunnskap om lovmessige sammenhenger mellom forhold man observerer. NB: induktiv framgangsmåte.
Påvirket pedagogisk tenkemåte, f.eks. undervisningsteknologi og mål-middel-pedagogikk.
Kritisk rasjonalisme opphav/kjernen
Logisk empirisme fikk motstand: Popper avviste induktivismen som vitenskapelig metode. Kan ikke bevise universelt utsagn fra observasjon av enkelttilfeller.
Erstattet kravet om verifiserbare vitenskapelige utsagn med kravet om falsifiserbarhet.
- Verifikasjon = samler data for å bekrefte teorien
- Falsifikasjon = samler data for å avkrefte teorien
NB: begge gjendrives av observasjon
Konsekvens: vitenskapelig fundamentalisme blir umulig = valid kunnskap i dag, kan erstattes av nye teorier i morgen.
Kritisk rasjonalisme temaer
Demarkasjonskriteriet
Sofistikert falsifikasjonisme
Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner
Demarkasjonskriteriet
NB: kritisk rasjonalisme
Demarkasjonslinjen mellom vitenskapelige og ikke-vitenskapelige påstander går mellom påstander som kan falsifiseres og de som ikke kan det.
Ekte vitenskapelig teori = det er mulig å peke på observasjoner som er uforenlige med teorien. NB: hypotetisk-deduktiv-metode.
- Problem: virkeligheten er farget av ståsted/teoretisk utgangspunkt.
Sofistikert falsifikasjonisme
NB: kritisk rasjonalisme
Innvendinger til demarkasjonskriteriet: abduksjon, induksjon og deduksjon, operasjonalisering av begreper.
Lakatos utviklet sofistikert falsifikasjonisme opp mot Popper. Hevder det ikke er slik at teori uten videre forkastes når kjensgjerninger taler imot den.
Lakatos oppfatter teorier som alltid å inngå i forskningsprogram (større systemer av teorier og metoderegler).
Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner (kritisk rasjonalisme)
Ulike oppfatninger av om Popper også mente at den vitenskapelige utvikling rent faktisk foregår gjennom prosess der hypoteser framsettes og eventuelt falsifiseres.
Kuhn forstod han slik. Kuhns teori: vitenskapene utvikler seg sprangvis og diskontinuerlig. Hver epoke domineres av et paradigme = virkelighetsforståelse/grunnleggende referanseramme for hva som anses som akseptabel/fruktbar vitenskapelig kunnskap.
Normalvitenskapelig periode = forsker relativt ukritisk innenfor rammene av paradigme. Blir mengden resultater for stor og avvikende, må forskere og kritikere kjempe. Kan resultere i vitenskapelig revolusjon.
Hermeneutikk opphav/kjernen
Hermeneutikk = tolk eller fortolker
Utgangspunkt: behovet for å finne metoderegler for hvordan fortolke tekstmateriale. Opprinnelig brukt av teologer og klassiske filologer.
Schleiermacher
NB: hermeneutikk
Schleiermacher utviklet hermeneutikken videre: vektla det vesentlige i å studere og forstå det enkelte menneske i sin individualitet (inspirert av romantikken).
Anså språket som en innfallsport til en psykologisk fortolkning, hvor man søker å nå dypere forståelse av personen bak teksten, ved å se på sammenhengen mellom teksten og den kulturelle og historiske situasjonen som personen virket i.
- Nedtonet sannhetsgehalten i selve teksten.
Klassisk hermeneutikk temaer
Den hermeneutiske spiral
Dilthey (filosofisk antropologisk metode)
Den hermeneutiske spiral
Tekstfortolkning foregår ved vekselvirkning mellom del og helhet.
Vi forstår delene i en tekst ut fra teksten som helhet, men også helheten blir forståelig for oss på bakgrunn av vår forståelse av enkeltdelene.
Spiral: forstår det man studerer stadig bedre for hver omdreining man får på spiralen (forståelse blir mer dynamisk prosess).
Dilthey - filosofisk antropologisk metode
NB: klassisk hermeneutikk
Antropologi = studie av mennesket.
Med Dilthey blir hermeneutikken en filosofisk antropologisk metode, med mål om å lede til dypere/mer fundamental forståelse av hva det vil si å være menneske som bærer av både konstruktive og destruktive elementer.
Får kjennskap til dette gjennom å fortolke kulturskapende og bestialske aktiviteter slik de objektiverer seg innenfor religion, kunst, vitenskap, rettssystemer og politikk.
Dilthey - menneske vs. naturen
NB: klassisk hermeneutikk
Dilthey framholdt mennesket og naturen som grunnleggende forskjellig. Kan leve oss inn i andre menneskers sjelsliv, men naturen er kvalitativt forskjellig fra oss.
Konsekvens: tilsvarende skille mellom ulike typer vitenskaper.
-Åndsvitenskapene (mennesket som studieobjekt)
-Naturvitenskapene (øke vår kunnskap om naturen) + nomotetisk/allmenn kunnskap.
-Kulturvitenskapene (ideografisk kunnskap hvor det spesielle står i sentrum).
Dilthey var empiriker (understreket betydningen av våre erfaringer for kunnskapstilegnelse). Men søkte mer umiddelbart og bredt erfaringsbegrep i forhold til positivistene (ytre erfaringer gjennom sanseapparat).
- Betydningen av indre, åndelig erfaring (verdier, intensjoner og valg).
Gadamer
NB: nyhermeneutikk
Gadamer hadde annerledes oppfatning av forforståelsens betydning i tolkningsprosessen.
Klassisk hermeneutikk med rekonstruktiv målsetting: mulig å trekke skille mellom nødvendige forutsetninger for forståelse, med mål om objektiv og uavhengig fortolkning av objektet. NB: paralleller til positivismen (intersubjektivitet, objektivitet).
Ifølge Gadamer kan vi ikke trekke noe prinsipielt skille eller «velge ut» ulike typer forutsetninger eller deler av forforståelsen. Pga.: jeg som leser (personlig, sosial, kulturell og historisk bakgrunn).
- Sammensmeltning av forståelseshorisonter/fortolkningsrammer (åpen vs. blokkert forforståelse).
Kritikk Gadamer
NB: nyhermeneutikk
Manglende skille mellom forforståelsens ulike komponenter.
- Fører til en revitalisering av hva gyldig/valid tolkning er - svekkede muligheter for å arbeide i retning av objektiv kunnskap.
- Vært hevdet at den hermeneutiske metode ikke skiller seg vesentlig fra den hypotetisk-deduktive metode (Popper).
Kritisk hermeneutikk temaer
Habermas oppgjør med positivismen
- Tre hovedgrupper av behov
Habermas vitenskap og ideologi
Habermas oppgjør med positivismen
NB: kritisk hermeneutikk
Positivismens grunntanke: all erkjennelse bunner i en nøytral betraktning av en virkelighet som er uavhengig av den som ser.
- Habermas skilte mellom tre hovedgrupper av behov vi har som mennesker, som må tas utgangspunkt i for å forstå grunnlaget for våre kunnskaper:
(1) Teknisk-, (2) Praktisk- og (3) Frigjørende- erkjennelsesinteresse
Teknisk erkjennelsesinteresse
NB: Habermas, kritisk hermeneutikk
Manipulere med og beherske tingene rundt oss, for å overleve (målrasjonell handling).
- Forklare sammenhenger, predikere hva som skjer ved handling.
- Typisk i naturvitenskapelige fag med kunnskapstilegnelse gjennom hypotetisk-deduktiv metode.
Praktisk erkjennelsesinteresse
NB: Habermas, kritisk hermeneutikk
Ta vare på vår evne til å forstå og kommunisere med andre mennesker.
- Språk som grunnlag for all kommunikasjon. Forståelse i samspill, som forutsetter evne til fortolkning.
- Kulturvitenskapene hvor den hermeneutiske metode er sentral.
Frigjørende erkjennelsesinteresse
NB: Habermas, kritisk hermeneutikk
Frigjøring/emansipasjon.
- Samfunnsvitenskapelige fag som bidrar til kunnskap om hva som styrer sosiale sammenhenger. Danner grunnlag for kritisk oppgjør med strukturene, skille ut undertrykkelsesmekanismer og bevisstgjøre. Mål om humanisering av sosialt samspill.
Habermas - vitenskap og ideologi
Ved å understreke sammenhengen mellom vitenskap og ideologi, tar Habermas ikke bare oppgjør med positivismen og dens funksjon, men også med Gadamers hermeneutikk.
Hevder vi mangler begreper for å sette den hermeneutiske prosessen inn i en mer ideologikritisk ramme, som amputerer bevisstgjøringsprosessen.
- Vanskelig å fange opp sider ved forforståelsen, ideologi som det er vanskelig for personen selv å ha refleksivt forhold til.
Strukturalisme opphav/kjernen
Strukturalismens utgangspunkt (1960-tallet): det vi ser rundt oss, henger sammen på en eller annen måte. Relasjonen mellom elementer utgjør selve strukturen. Elementene i seg selv får underordnet betydning.
Motsetningsforhold til eksistensialismen, der mennesket i stor grad kunne løsrive seg fra kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger de var del av, og forme handlinger og seg selv på basis av valg og fri vilje.
- Motstand mot strukturalismens leting etter underliggende strukturer (1980-tallet) –> paradigmeskifte.
Postmodernisme temaer
NB: strukturalisme
Lyotard, Foucault og Derrida
Debatt Habermas og Lyotard (1980-tallet)
Feyerabend
Lyotard, Foucault og Derrida
NB: postmodernisme
Tok avstand fra tanken om at det finnes rasjonelle helhetsbetraktninger (overgripende forklaringer) på de kulturelle og samfunnsmessige fenomenene vi står overfor.
- Betraktes som myter som fordreier og tilslører den egentlige virkeligheten.
- Opplysningstidens tro på fornuft, utvikling og framskritt forlates til fordel for skepsis til rasjonalitetens mulighet til å skape orden, struktur og oversikt.
Debatt Habermas vs. Lyotard
NB: postmodernisme
Lyotard: angrep på «de store fortellingene»/helhetsberetningene, eksemplifisert ved positivismen, hermeneutikken, marxismen og psykoanalysen. Myter fordi de kommer menneskers behov i møte, får betydelig makt og blir betraktet som absolutte sannheter.
Habermas (kritisk hermeneutikk): tilsvarende helhetsberetning, en frigjøringsfortelling, når han søker å vise hvordan motsigelsesfri og uforstyrret kommunikasjon kan løse spenninger innenfor store kunnskapsområder, som vitenskap, etikk og estetikk.
Lyotard hevder Habermas har misforstått den moderne vitenskaps rolle ved å sette opp konsensus som mål. Spenning, uenighet og forskjeller er nødvendige deler av kommunikasjonsprosessen.
Feyerabend
Liknende tanker som hos Lyotard (postmodernisme).
Hevder det verken er ønskelig eller faktisk slik at den vitenskapelige utvikling styres etter bestemte, universelle regler.
- «anything goes» = oppfordrer til utpreget metodologisk pluralisme.
Argumenterer for frigjøring av individet, både fra den tradisjonelle rasjonalitetstvangen og metodologisk tvang.
- Lyotard og Feyerabend – kritiske til sider ved etablert vitenskapsteori.
Kritisk realisme opphav
Legger til grunn at virkeligheten eksisterer uavhengig av våre oppfatninger, teorier og konstruksjoner (ontologisk realisme)
- Motsetning til radikalt konstruktivistisk syn som mener at selve virkeligheten er en sosial konstruksjon.
Hevder at vi ikke kan få noen objektiv eller nøytral kunnskap om denne virkeligheten (epistemologisk relativisme). Vår kunnskap vil alltid være avhengig av det utgangspunktet eller den forståelsen vi har.
Kritisk realisme - ontologi og epistemologi
Bhaskars variant (virkeligheten består av tre domener)
Metafysisk realisme
Epistemologisk relativisme
Bhaskars variant
NB: kritisk realisme
Retning med fokus på hvordan virkeligheten ifølge Bhaskar består av tre domener:
(1) Det virkelige domenet: hendelsen?
(2) Det faktiske domenet: virkelighetens domene består av grunnleggende mekanismer/strukturer som fra tid til annen genererer en hendelse/begivenhet.
(3) Det empiriske domenet: I den grad hendelsene blir registrert og persipert, blir de en del av vår empiriske viten.
Metafysisk realisme
NB: kritisk realisme
Metafysikk = studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten.
Kritisk realisme skiller klart mellom virkeligheten som sådan og våre forestillinger om den.
- Bhaskar argumenterer altså for en metafysisk realisme = stor vekt på å utarbeide tanker om hva virkeligheten består av og hvordan den er strukturert, forut for enhver vitenskapelig undersøkelse av den.
Prinsipielt forskjellig oppfatning av kausalitetbegrepet (årsakssammenheng) mellom logiske empirister og kritiske realister.
- Logiske empirister: virkeligheten består kun av objektene som lar seg erfare (ontologisk). Avviser begrepet, taler heller om statistiske regelmessigheter.
- Kritiske realister: kausalitet operer på flere nivåer. Årsak-virkning er problematisk.
Vitenskapens intrasitive og transitive dimensjon (Bhaskar)
NB: kritisk realisme (epistemologisk relativisme)
Relasjonen mellom ontologi og epistemologi
* Intrasitive objekt: det finnes en virkelighet uavhengig av våre begreper om den (virkeligheten kan gjøres til gjenstand for analyse).
* Transitive objekt: det vi mener å vite om virkeligheten, baserer seg på våre teorier og forestillinger om den.
Epistemologisk relativisme
NB: kritisk realisme
Bhaskar skiller mellom epistemologisk og bedømmende relativisme.
* Bedømmende relativisme = kan ikke sette ulike paradigmer opp mot hverandre og avgjøre hvilket som gir den mest sannferdige beskrivelsen av virkeligheten.
* Epistemologisk relativisme: virkeligheten og våre sanseerfaringer er ikke like/representerer ikke samme verdi. Kan ikke hevde at én bestemt oppfatning av virkeligheten er den rette. Forskningsbasert kunnskap må oppfattes som konstruksjoner.
Oppfatning av at ulike paradigmer er inkommensurable (usammenliknbare) ofte knyttet til vitenskapsteoretikere som Kuhn og Feyerabend. Bhaskar hevder derimot at slik sammenlikning er mulig (teori/paradigme med størst forklaringskraft er å foretrekke).
- Kritiske realister mener altså at det ideelt sett er mulig å utvikle gyldig kunnskap om virkeligheten, selv om vår kunnskap alltid vil kunne problematiseres.
Metode for å analysere ikke-observerbare strukturer i observerbare hendelser.
Kritiske realister hevder abduksjon er egnet metode for dette.
- Abduksjon innebærer i praksis en vekselvirkning mellom teoriladet empiri og empiriladet teori. En helhet vi skal frem til. Etter hvert som biter avdekkes, kan det føre til at tolkninger styrker seg ytterligere, andre svekkes.
* Får en fram- og tilbakegang mellom antagelser (teori) og observasjon.
- Sammenliknes med hermeneutisk spiral.
- Logiske empirister: vitenskapelig basert viten blir utviklet ved hjelp av induksjon. Popper hevdet hypotetisk-deduktiv metode kjennetegner vitenskapelig arbeid.
Sosialkonstruksjonisme opphav/utgangspunkt
Betydelig kraft innenfor samfunnsvitenskapelige fag (1990-tallet).
- Utgangspunkt: Virkeligheten er en sosial konstruksjon. Språket og kommunikasjon har betydning for hvordan vi konstruerer virkeligheten på.
* Sosialkonstruksjonisme (språket, sosiale prosesser og relasjoner.
* Sosialkonstruktivisme (kognitive strukturer, samspill mellom kulturelle og sosiale forhold)
Sosialkonstruksjonismens 4 sentreringspunkter
(1)Skille mellom i hvilken grad man argumenterer for sosiale konstruksjoner på bekostning av objektiv virkelighet.
(2)Den menneskeskapte virkelighet: Berger og Luckman utviklet sosiologisk teori hvor samfunnet betraktes som menneskeskapt produkt, samtidig som samfunnet utgjør en objektiv virkelighet hvor mennesket er sosialt produkt.
(3)Om hovedvekt ligger på undersøkelse av sosiale konstruksjoner «der ute», eller om (også) samfunnsforskerens konstruksjoner er hovedsaken.
(4)Om man kan vektlegge ulike oppfatninger av hva som er kjernen i konstruksjonene.
1 Sosiale konstruksjoner på bekostning av objektiv virkelighet
NB: sosialkonstruksjonisme
*Mest radikale sosialkonstruksjonister: virkeligheten får først eksistens gjennom vår kunnskap om den. (Ontologisk standpunkt; vil kunne hevde at det ikke finnes virkelighet utenfor språket)
*Mindre radikalt standpunkt: vår kunnskap om virkeligheten er sosialt konstruert. Spørsmål om objektiv virkelighet finnes, blir nedtonet/avvist som uinteressant.
2 Den menneskeskapte virkelighet
NB: sosialkonstruksjonisme
* Forholdet mellom mennesker og den sosiale verden blir dialektisk prosess (eksternalisering, objektivering og internalisering).
*Sosialkonstruksjonismen som samfunnskritisk perspektiv; bevisstgjørelse av at sosiale foreteelser ikke er «naturlig», men menneskeskapte størrelser.
3 Sosiale konstruksjoner “der ute” og/eller samfunnsforskerens konstruksjoner
NB: sosialkonstruksjonisme
* På ene siden forskning som søker å få fram hvordan individer/grupper konstruerer oppfatninger av fenomener, og hva som kjennetegner disse konstruksjonene (belyses på tilnærmet objektiv måte).
- På andre siden i hvilken grad forskerens ståsted legger premisser (stort spørsmål innen samfunnsvitenskapelig kunnskapsproduksjon).
4 Vektlegge ulike oppfatninger av hva som er kjernen i konstruksjonene
NB: sosialkonstruksjonsime
* Berger og Luckman vektlegger kognisjoner. Andre: opptatt av språkets betydning for oppbygning av sosiale konstruksjoner som styrer vår oppfatning av virkeligheten.
Fenomenologi temaer
Kant sine tre kritikker (erkjennelsesteori)
Husserl
Heidegger
Intensjonalitet
Livsverden
Fenomenologi opphav/utgangspunkt
Kant tre kritikker. Erkjennelsesteori; tingen i seg selv og tingen slik den fremstår for meg.
- Hüsserl, setter «tingen i seg selv» i parentes, og fokuserer på hvordan den fremstår for meg.
* Assosiert med førstepersons-perspektivet – kritikk av positivismen som hadde fokus på tredjepersons-perspektivet.
- Det interessante er ikke om noe finnes, men hvordan det oppleves (livsverden).
- Heidegger hevder fenomenologien ikke forplikter til noen retning, men primært er et metodebegrep. Formål å finne ut hvordan ting kan være, og ikke hva ting er.
«Læren om fenomenene»; beskrive hendelser og handlinger slik de fremtrer for personer.
- Studerer menneskers erfaring, og hvordan ting presenterer seg.
Intensjonalitet og livsverden
NB: fenomenologi
Intensjonalitet = bevisstheten er alltid bevissthet om noe, f.eks. et objekt eller et fenomen.
- Objektet kan intenderes på ulike måter, f.eks. gjennom persepsjon, hukommelse.
Livsverden: Hvordan menneskers hverdagsliv fortoner seg og slik den fremtrer i den umiddelbare og middelbare opplevelse, uavhengig av og forut for alle forklaringer.
