Validitet, reliabilitet, slutninger og sannhetsbegrepet Flashcards

1
Q

Reliabilitet

A

Har med forskningsresultatenes konsistens og troverdighet å gjøre.
- Hvor stabilt det vi måler er / målet er konstant over tid.
- Omtales ofte som pålitelighet i kvalitativ metodikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Indre og ytre reliabilitet

A

Indre reliabilitet = i hvilken grad andre forskere kan anvende samme begrepsapparat for analyse av data på samme måte som den opprinnelige forskeren.
Ytre reliabilitet = i hvilken grad ulike forskere vil oppdage samme fenomen, generere samme begreper i aktuelle og liknende situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Validitet

A

Validitet = i hvilken grad man ut fra resultatene av en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke.
Validitet = hvorvidt en test eller målemetode faktisk måler det vi ønsker å måle (samfunnsvitenskapene).
- Validitet er en egenskap ved slutninger, og relevansen av ulike typer validitet avhenger av hva slags slutninger som trekkes, ikke av hva slags metoder som brukes for å samle inn data.
- Ofte en uttalelses sannhet, riktighet og styrke. En valid slutning er korrekt utledet fra sine premisser.

Validiteten sjekkes ved å undersøke feilkildene.
- Jo sterkere falsifiseringsbestrebelser en påstand har overlevd, desto mer gyldig eller troverdig er kunnskapen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Indre validitet

A

Mulighetene en studie gir til at funnene kan forklares gjennom den antatte hypotesen. Knyttet til tolkning av relasjoner mellom variabler, slik de er operasjonalisert i undersøkelsen.
- Høy indre validitet forutsetter at man har god kontroll over mulig bias.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Ytre validitet

A

Betegner at resultatene fra en studie av et begrenset omfang kan generaliseres eller overføres til andre sammenhenger og situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Validering

A

En rasjonell diskusjon rundt alternative tolkninger. Hvilke metoder som skal brukes avhenger av type data, og vil derfor i det minste delvis avvike mellom kvalitativ og kvantitativ forskning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Validitet som sosial konstruksjon

A

NB: kvalitativ forskning
Spørsmål om reliabilitet og validitet reiser noen epistemologiske spørsmål om kunnskapens objektivitet og intervjuforskningens karakter. Kan kunnskap som er produsert via intervju, være objektiv?
Betydninger av objektivitet:
- Frihet fra ensidighet
- Refleksiv objektivitet
- Intersubjektiv konsensus (aritmetisk og dialogisk)
- Objektets tilstrekkelighet
- Objektets evne til å protestere
= kvalitative intervjuer kan i prinsippet være en objektiv forskningsmetode med hensyn til en rekke sentrale betydninger av objektivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Validering i syv stadier

A

NB: kvalitativt forskningsintervju
1. Tematisering
2. Planlegging
3. Intervju
4. Transkribering
5. Analysering
6. Validering
7. Rapportering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kommunikativ validitet

A

= teste kunnskapskrav i en dialog. Gyldig/valid kunnskap oppstår når motstridende påstander diskuteres.
- Dogmatisme vs. skeptisime.
- Ricoeur bruker den hermeneutiske sirkelen og kriteriene for falisfikasjon, og beskriver validering som en argumentativ disiplin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Pragmatisk validitet

A

= verifisering i bokstavelig forstand – «å gjøre sant». For pragmatikere er sannhet det som hjelper oss til å handle slik at vi oppnår et ønsket resultat. Kunnskap er handling mer enn observasjon, og effektiviteten av vår kunnskap demonstreres av våre handlingers effektivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Slutning

A

Å avlede en setning (konklusjonen) fra en eller flere andre setninger (premissene).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Validitetssystem

A

= måter vi kan kvalitetssikre (validere) forskningen på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Cook og Campbells validitetssystem

A

Validitetstypene tilsvarer typer slutninger.
Validitetsbegrepet er utviklet som et bottom-up arbeid basert på refleksjon over forskningspraksis i de respektive tradisjonene, snarere enn et top-down arbeid utledet fra filosofiske teorier.
(1) Begrepsvaliditet
(2) Statistisk validitet
(3) Indre validitet
(4) Ytre validitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Begrepsvaliditet

A

«I hvilken grad begrepene av teoretisk interesse er vellykket operasjonalisert i forskningen» (Samsvar mellom teoretisk definert begrep og begrepet slik vi har lykkes med å operasjonalisert det).

Validitet av slutninger fra observerte indikatorer til abstrakte begreper. Forholdet mellom det vi har sett og det vi kaller det vi har sett.

Utdanningsforskning; må ofte bruke observerbare indikatorer som representanter for begrepet.
(1) Siden begrepsvaliditet handler om kvaliteten på en korrespondanse mellom noe observert og noe som ikke kan observeres direkte, kan ikke slik validitet måles.
(2) «Målt» begrep = valid begrep + systematiske feil + tilfeldige feil
- Valid i den grad vi kan eliminere systematiske og tilfeldige feil. Kan aldri måle dette eksakt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Trusler mot begrepsvaliditet

A

Systematiske målefeil: har en tendens til å slå ut i samme retning for samme individ.
Inkluderer begreps-underrepresentasjon og begreps-irrelevans.
Mulige årsaker til systematiske feil:
1.Viktige sider ved begrepet som skal måles, ikke tas hensyn til ved målingen (systematisk underrepresentasjon av noen sider ved begrepet)
2.Det kan blande seg inn andre forhold som ikke er relevante for det begrepet som skal måles

Tilfeldige målefeil: i hvilken grad vi kan betrakte indikatorene som brukes som representative for universet av mulige indikatorer for begrepet.
* Tendens til å jevne seg ut i det lange løp.
* Eksempler: dag-til-dag svingninger (jf. Stabilitet), hvilke oppgaver som gis på en prøve (jf. Ekvivalens = likeverdighet), hvem vurderer prestasjonene (jf. Observatør eller vurdererreliabilitet).

Motvirke systematiske feil:
1.Rasjonelle vurderinger av testen, prøven, observasjonsskjemaet, intervjuspørsmålene osv.
2.Vi kan også øke antall operasjonaliseringer av et begrep.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Statistisk validitet (Cook&Campbell)

A

Validitet av slutninger om samvariasjon mellom variabler.
- Hvorvidt en tendens skal anses som triviell eller verdig en tolkning.
- Hvorvidt en tendens bør anses som vesentlig nok til å være verdig til en tolkning er likevel et relevant spørsmål også i kvalitative studier.
 Kvalitative studier må stole på forskerens skjønn.

17
Q

Indre validitet (Cook&Campbell)

A

Validitet av slutninger fra en observert samvariasjon til en kausal tolkning.
- I forskningen, i praksis og også i utdanningspolitikken er vi ofte opptatt av om noe er årsak til noe annet, at noe har effekt på noe annet. Vi er med andre ord opptatt av om sammenhengen mellom variabler er kausal.
- I hvilken grad man kan stole på den tolkningen som fremsettes om relasjoner mellom variabler.
- Slutninger som trekkes om hva som har påvirket menneskelige handlinger.
- En korrelasjonskoeffisient gir ikke informasjon om retningen til en mulig årsakssammenheng mellom variablene. Samvariasjon kan være et resultat av at begge variablene er påvirket av en eller flere tredjevariabler = falskt forhold.
* Samvariasjon (korrelasjon) er et tilstrekkelig logisk grunnlag for prediksjon, selv om all prediksjon selvfølgelig følges av mye usikkerhet avhengig av størrelsen på korrelasjonen.¨

18
Q

Ulike oppfatninger av kausalitet (indre validitet)

A

Et probabilistisk eller et deterministisk kausalitetsbegrep? Hva passer best innenfor «vårt» fagområde?
 Probabilitet = sannsynligheten for at noe skjer igjen.
 Determinisme = læren om at alt som skjer er strengt årsaksbestemt (determinsert).
* Probabilistisk kausalitetsbegrep innen samfunnsvitenskapen (sannsynlighet).
* Skiller mellom kausale og ikke-kausale problemstillinger. Kausal problemstilling: fremgår det tydelig at man ønsker å studere årsaks-virkningsforhold (kausalitet/effekter). Da blir også spørsmålet om god indre validitet særlig viktig.

Indre validitet omhandler “molar” (helhetlig) årsakssammenheng vs. reduksjonistisk begrep.
* Post-positivistisk syn på kausalitet: har å gjøre med lokal molar kausal validitet; dvs. Forskjellen mellom falske sammenhenger og årsakssammenhenger i konteksten som er studert.

19
Q

Hva kjennetegner en kausal problemstilling?

A
  • Årsak produserer virkning.
     Bruker begrepet produksjon. F.eks. motivasjon har produsert/ledet til karakterene.
  • En forandring på et trekk/fenomen, en kausal effekt (påvist forandring som følge av noe).
  • En spesifikasjon av person, tid og situasjon (det ligger en kontekst knyttet til problemstillingen).
  • Problemstillingen gjelder begreper (ikke operasjonaliserte variabler, bare de teoretiske begrepene), både på årsaks-siden og virknings-siden.
  • Kan operere med flere årsaksvariabler i et design.
  • Må ha strenge krav til kontroll, med alternative forklarende faktorer.

Kausale problemstillinger blir best ivaretatt ved bruk av eksperimentelle design.

20
Q

Trusler mot indre validitet

A
  • Historie (hendelse oppstår og påvirker, uavhengig av den antatte årsaken)
  • Modning (biologisk/miljømessig forhold, uavhengig av den antatte årsaken, feks. eksperimentell utmattelse)
  • Testing (test-retest effekt, tid mellom pre og post)
  • Instrumentering
  • Seleksjon/utvalg
  • Dødelighet
  • Tvetydighet om retning av kausalitet
21
Q

Ytre validitet (Cook&Campbell)

A

Spørsmålet om generalisering, eller spørsmålet om overførbarhet.

Validitet av slutninger fra studiens kontekst til en bredere eller til andre kontekster.
- Slutninger som trekkes om andre personer eller situasjoner enn de som er studert.
- Brukes sjelden i kvantitativ forskning, pga. Statistisk generalisering krever sannsynlighetsutvalg, og er begrenset til generalisering av numeriske størrelser.

22
Q

Trusler mot ytre validitet

A

Interaksjon mellom behandling/manipulasjon og….
- utvalg
- setting
- historie
- interaksjonseffekter av forhåndstesting
- reaktive virkninger av eksperimentelle behandlinger

23
Q

Sannhetsteorier

A

Korrespondanseteorien
Koherensteorien
Pragmatisk sannhetsteori
Diskursive sannhetsteori

24
Q

Korrespondanseteorien

A

= en påstand er sann hvis den samsvarer med den faktiske virkeligheten, altså empirien.
- Forholdet mellom språket og virkeligheten: utsagn skal korrespondere med virkeligheten og virkeligheten skal gjenspeiles i utsagnene.

25
Q

Koherensteorien

A

= en påstand er sann hvis den stemmer med hva vi ellers vet, altså teori.
- Et system/modell/teori må henge sammen med seg selv. Dårlig koherens hvis det ikke henger sammen med seg selv.
- Utgangspunkt i hermeneutikken: teksten/systemet skal ikke ha brudd/problemer/spenninger.

26
Q

Pragmatisk sannhetsteori

A

= sannhetene kommer til uttrykk gjennom at noe fungerer.
- Pragma = handling
- Anvendelighet (hvor anvendelig er det man kommer fram til, fungerer det?)

27
Q

Diskursive sannhetsteori

A

= sannhet utvikler seg i den gode kritiske samtale mennesker mellom.
- Svakhet: stor vekt på intersubjektivitet.

28
Q

Det trilaterale sannhetsbegrepet

A

Brukes om krav til validitet i forskning.
Sammensetting av ulike typer sannhetsteori.
- Vurdere sannhetsgehalten i noe, ved å se på hvor de befinner seg (i trekanten).

Sannhetsbegrepet i hermeneutikken har avviket radikalt fra det konvensjonelle synet.
- «Det betydelige sannhetsbegrepet»
- Fokus er sannhet som mening, som oppdagelsen av en dypere mening enn den umiddelbart åpenbare.
* Skiller seg fra pragmatisk ved å ikke ha noe med bruk/handling å gjøre.
* Skiller seg fra korrespondanse ved å referere til meningsinnhold i stedet for korrespondanse med ytre fenomener.

29
Q

Ulike sannhetsbegreper i en teori ( det trilaterale sannhetsbegrepet)

A

(1) Representasjonsforhold: representativt hvis kriteriet samsvarer med virkeligheten.
«det representative»
(2) Anvendelsesforhold: pragmatisk hvis kriteriet er praktisk anvendelig.
«det applikative»
(3) Signifikantforhold: betydelig dersom det handler om å oppdage skjult mening.
«det signifikante» / «det betydelige»