Tradisjonene og pedagogikkfaget Flashcards
Klafkis refleksjoner rundt retningenes betydning for pedagogikken
Utgangspunkt: den åndsvitenskapelige vitenskapsfilosofien (slikt uttrykt i tradisjonen etter Schleiermacher og Dilthey).
- Teori-praksis-dimensjonen i åndsvitenskapelig forståelse: pedagogikken må ta utgangspunkt i den praktiske oppdragelses- eller undervisningssituasjonen, og gjennom de begreper/teorier man har til rådighet, søke å systematisere og vurdere praksis.
* Pedagogikken blir ikke bare handlingsorientert metode (teknikker/regler, teoretiske og normative drøftinger), uten virkeligheten den praktiserende pedagog befinner seg i.
Har den åndsvitenskapelige pedagogikken levd opp til dette?
Kritikk mot Klafkis åndsvitenskapelige pedagogikk
På den ene siden: klart gjennom refleksjon av sentrale pedagogiske begreper og problemstillinger, å gi pedagogikken et intellektuelt løft av betydning.
På den andre siden: først og fremst befattet seg med tekster som filosofiske skrifter, lover, biografer og pedagogiske programmer og målsettinger, og analysert disse ved hjelp av historisk-hermeneutisk framgangsmåte.
- Dermed nedtonet betydningen av annet empirisk materiale som kunne økt innsikt og refleksjon. F.eks. datamateriale gjennom intervju og observasjon, og analyse ved statistiske tilnærminger. Slik kritikk særlig fra empirisk eller erfaringsvitenskapelig hold.
Kritikk fra den samfunnskritiske posisjonen:
Ikke rettet mot bruken av den hermeneutiske metode som sådan, men mot valg av problemstillinger og teoretiske vinklinger.
* For snever i sin oppfatning av hva som er adekvate utgangspunkt for pedagogisk forskning og teoridannelse.
* Lite villig til å problematisere de samfunnsmessige og politiske forholdene som pedagogikken er en del av, og dermed i for stor grad godtatt de rammene og forutsetningene som de vestlige demokratier bygger på.
