Kvantitativ forskning Flashcards
Kvantitativ forskningsmetode
Formål: utvikle representativ oversikt over generelle forhold og til å teste hypoteser og teorier.
Brukes når: Vi ønsker å beskrive, skaffe oversikt over et fenomen, teste teorier, og har ambisjon om å komme frem til resultater av generell/allmenngyldig karakter.
Fordeler:
- Innhente/systematisere informasjon fra store informantgrupper.
Ulemper:
- Gå glipp av informasjon som ikke kan tallfestes (overflateinformasjon), f.eks. begrunnelse for svar.
- Blindsoner (deler av virkeligheten man ikke har variabler for).
- Aldri helt sikker kontroll for mulige alternativ hypoteser som kan ha påvirket.
- Fenomener kan være vanskelige å operasjonalisere (gjøre målbare).
Kvantitative design
- Eksperimentelle
- Kvasi-eksperimentelle
- Ikke-eksperimentelle
Disse kan være kvantitative eller kvalitative:
- Tverrsnittdesign / survey design
- Longitudinelle deign
- Komparative
Kvantitativ datainnsamling
- Intervju
- Observasjon
- Spørreskjema
Variabel
Variabel = noe som varierer, identifiserer fenomener som kan endre verdi.
Avhengig variabel = dataene våre, som ikke er under vår kontroll. Utfallsvariabel, mål på prestasjon/atferd, blir påvirket av noe.
Uavhengig variabel = forsker manipulerer/kontrollerer/konstruerer for å kunne måle en effekt på de avhengige variablene.
NB: barns evne til å huske tall = AV (forsker kan ikke gjør noe med dette, men forsker kan gjøre noe med læringsmetoden =UV).
Bivariat = når problemstillingen omfatter to variabler.
Måling og målenivåer
Måling = å tilordne en person en verdi på en variabel, ifølge en eller annen regel.
Målenivåer:
- Forholdstallsnivå/ratio = like intervaller, men har et absolutt nullpunkt. De relative proporsjonene gir mening i forhold til hverandre (f.eks. høyde, vekt).
- Intervallnivå = sier noe om forskjellene mellom målingene, intervaller med samme verdi over hele skalaen (f.eks. temperatur i celsius- eller fahrenheitgrader).
- Ordinalnivå = fenomener rangeres langs et kontinuum, måler ikke avstanden mellom posisjonene (f.eks. 1., 2. og 3.plass i en test).
- Nominalnivå = en måte å sette merkelapper på forskjellige typer data, kategoridata (f.eks. kjønn, etnisitet).
- Dikotom variabel = variabelen har bare to nivåer.
Eksperimentelle design
Eksperimentelle design kan si noe om årsak og effekt. Brukes ofte som målestokk som ikke-eksperimentell forskning vurderes mot.
- Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT):
* 2 grupper: eksperimentgruppen (forsøks-/behandlings-gruppen) og kontrollgruppen
* Randomisering = tilfeldig utvelging av personer/andre enheter for en empirisk undersøkelse.
* Effekten skyldes tiltaket, og ikke noe annet.
- Intervensjon/manipulering av en/flere uavhengige variabler for å undersøke om den har effekt på den avhengige variabelen.
- Eliminerer effekten av andre variabler enn dem indre validitet
- Eksperimentell kontroll
- Knyttet til tiltaksstudier (endre virkeligheten).
Typer:
- Laboratorieeksperiment og felteksperiment
Ekte eksperimenter:
- Uavhengig utvalg, mellomgruppedesign
- Gjentatte målinger
- Matchende par
- Enkeltkasusstudier
Kvasi-eksperimentelle design
Kvasi = nesten
- Ikke randomisering, men fortsatt intervensjon/manipulering.
- Knyttet til tiltaksstudier (endre virkeligheten) og evalueringsstudier.
- Fordeler: ikke kunstig intervensjon, økologisk validitet står sterkt.
Typer:
- Felteksperiment
- Naturlige eksperimenter: manipulasjon av sosial setting, men skjer som del av et naturlig forekommende forsøk på å endre sosiale ordninger. Ikke alltid mulig med randomisering.
Kvasi-eksperimentelle eksperimenter:
- Posttest av enkeltgruppe
- Post-test av ulike (ikke ekvivalente) grupper
- Pretest-posttest av enkeltgruppe
- Pretest-posttest av ulike (ikke ekvivalente) grupper
- Korrelasjonsstudier? Observasjonsstudier?
Ikke-eksperimentelle design
Ikke-eksperimentelle design har problem med retning på kausalitet (årsak-virkning).
- Har ikke randomisering og ikke intervensjon/manipulering.
- Tredjevariabelproblemet
- Knyttet til kartleggingsstudier (beskrive virkeligheten slik den er).
- Ex-post-facto-studier (etter noe har skjedd), f.eks. undersøke alkoholikere.
Tverrsnitt design (survey)
Tverrsnittsdesign = innsamling av data om et utvalg tilfeller og på et enkelt tidspunkt for å samle inn en mengde kvantitative eller kvantifiserbare data i forbindelse med to eller flere variabler (vanligvis mange flere enn to), som blir deretter undersøkt for å oppdage assosiasjons-mønstre.
- Et utvalg caser pga. interessert i variasjon.
- Data samles inn mer eller mindre samtidig (motsetning til eksperimentelt design).
- Undersøke sammenhenger mellom variasjoner. Tvetydighet om retning på kausalitet. Kan bare si at variabler er relaterte, ikke trekke kausale slutninger.
- Ikke-manipulerbare variabler.
Mest kvantitativ forskning, men også kvalitativ.
Longitudinelle design
Longitudinelle design = vanligvis utvidelse av survey design basert på selvadministrerte spørreskjema eller strukturerte intervjuforskning innenfor et tverrsnittsdesign.
- Mer i stand til å tillate kausale slutninger.
To typer:
1. Panelstudie: et utvalg, ofte et tilfeldig nasjonalt utvalg, fokus for datainnsamlingen ved minst to (og ofte flere) anledninger.
2. Kohortstudie: velges enten en hel kohort av personer eller et tilfeldig utvalg av dem som fokus for datainnsamlingen. Kohorten består av personer som deler en bestemt egenskap, som f.eks. at alle er født i samme uke eller har en viss erfaring med arbeidsledighet.
Kritikk/begrensninger:
- Død og at forsøkspersoner velger å trekke seg i senere stadier.
- Få retningslinjer for når beste tidspunkt er for å gjennomføre ytterligere datainnsamling.
- Lite gjennomtenkte og resulterer i store datamengder.
Mest kvantitativ forskning, men også kvalitativ kan ha elementer av longitudinelt design (spesielt etnografisk forskning).
Komparative design
Komparative design = studere to kontrasterende caser ved bruk av mer eller mindre identiske metoder.
- Sammenligning – sosiale fenomener kan forstås bedre.
- Er i hovedsak to eller flere tverrsnittsstudier utført på mer eller mindre samme tidspunkt. Eventuelt kvalitativt i form av multippel-casestudie.
Kritikk/begrensninger:
- Finansiering
- Eksisterende data ved sekundær analyse må være sammenlignbar (kategorier og metoder).
Enten kvantitativ (minst to caser og data fra hver, vanligvis tverrsnittdesign) eller kvalitativ forskning (multippel-casestudie)
Eksperiment
Eksperiment kan avdekke kausale sammenhenger, altså A er forårsaket av B. Man manipulerer variabler.
- I eksperimentell og noen ganger kvasieksperimentell forskning fordeles ofte deltagerne på to grupper; eksperimentgruppen og kontrollgruppen.
* Eksperimentgruppen: gruppen man faktisk gjør noe med, enten det er en type medisin eller et program.
* Kontrollgruppen: lages for å skulle kunne se om det vi gjør med eksperimentgruppen faktisk har noen effekt. Denne gruppen må være lik eksperimentgruppen med hensyn til relevante variabler.
* Placebogruppen: er en variasjon av kontrollgruppen og brukes når vi tror det kan finnes en placeboeffekt.
- De fleste som bruker eksperimenter har et positivistisk vitenskapssyn: mener bla. at kausalitet oppdages ved å observere konstante forbindelser.
Intervju
Fleksibel metode som gjør det mulig å samle inn detaljert materiale som vi deretter kan analysere. Måte å samle inn data hvor forsker og deltager snakker sammen ansikt til ansikt eller ved bruk av andre direkte kommunikasjonsmidler som telefon eller chat.
- Strukturert intervju
- Ustrukturert intervju
- Semi-strukturert intervju
Observasjon
Strukturert og systematisk, fordi vi ønsker å ende opp med tall vi kan putte inn i statistikk, men kan likevel variere i struktur. Systematisk registrering av individer for å beskrive atferden, man observerer variabler og forholdet mellom dem. Ofte vanskelig å påvise årsaksforhold mellom variabler når vi bruker observasjon.
- Strukturert observasjon
- Naturalistisk observasjon
- Deltagende observasjon
Fullt deltagende observasjon
Deltager som observatør
Observatør som deltager
Full observasjon
- Deltagende observasjon
Spørreskjema
Spørreskjema er en gunstig datainnsamlingsmetode som muliggjør datainnsamling fra et stort antall deltagere.
- Metoden brukes hvis man ønsker informasjon om en type atferd, mening eller holdning hos flere mennesker. Skjemaene er nyttige for å samle inn bakgrunnsdata, som f.eks. alder, kjønn og etnisitet. Videre kan de brukes som psykometriske tester.
- Spørsmålene i skjemaet kan være åpne eller lukkede avhengig av formål.
- Ved spørreskjemaer er det viktig å ta i betraktning ulike skjevheter som kan oppstå, som f.eks. sosial ønskverdighet, respons bias osv.
* Åpne og lukkede spørsmål
* Verdinøytrale spørsmål (ikke ledende, verdiladede), enkle å forstå, bare inneholde ett spørsmål av gangen
* Enkelt språk, sosial ønskelighet, respons bias
