Kvalitativ forskning Flashcards
Kvalitativ forskningsmetode
Formål: å forstå et fenomen - eksplorerende, utdypende
Brukes når: Vi ønsker å studere et fenomen i dybden, ønsker å forstå et fenomen, lage teorier, og ikke har ambisjoner om å komme frem til generelle/allmenngyldig karakter.
Fordeler:
- Kontekstuell følsomhet
- Studerer sjeldne, «nye» hendelser og fenomener
- Teori eller empiri-basert eksplorering
- Egnet for forskning i samarbeid med praktikere
Begrensninger:
- Vanskelig å replisere pga. svak formalisering (prosedyrer)
- Utfordring med transparens og pålitelighet
- Anekdotalisme; «eksempler» uten analyse
- Teoretisk overstyring – dataene blir underordnet generelle teoretiske begreper
- Overforbrukt innen utdanningsforskning?
Kvalitative design
- Fenomenologi (etnografi + grounded theory)
- Casestudie
- Aksjonsforskning
- Diskursanalyse
Disse kan være kvantitative eller kvalitative
- Eksperiment
- Tverrsnittdesign / survey design
- Longitudinelle design
- Komparative design
Kvalitativ datainnsamling
- Spørreskjema
- Intervju
- Observasjon
- Dokumentundersøkelser
- (Tester og holdningsskalaer)
- Feltforskning
Kvalitative analysestrategier
- Analytisk induksjon
- Grounded theory
Kvalitative analyseteknikker
Koding
Memoing
Meningsfortolkning
- Tematisk analyse
- Narrativ analyse
Tolkning av kvalitative data
- Innholdsanalyse
- Semiotikk
Fenomenologisk design
Et fenomenologisk design fokuserer på deltagernes forståelse, og har som mål å beskrive en persons subjektive opplevelser av verden sett i forhold til vedkommendes livserfaringer. Metoden er ideografisk.
Kritisk til moderne naturvitenskap (positivisme): ikke om noe finnes (sansene), men hvordan det oppleves (livsverden).
Sentralt i fenomenologien:
Intensjonalitet (Hüsserl) – bevissthet om noe, f.eks. et objekt/fenomen, som intenderes på ulike måter f.eks. gjennom persepsjon og hukommelse.
Livsverden (Heidegger) – hvordan noe kan være, ikke hva det er. Menneskets umiddelbare og middelbare opplevelse.
«Mikrososiologisk revolusjon»: etnografi of grounded theory
Fenomenologiens 3 faser
Den fenomenologiske reduksjonen
Den eidetiske reduksjonen
Den transcendentale reduksjonen.
Etnografisk design
Et etnografisk design fokuserer på deltagernes forståelse og har som mål å forstå sosiale fenomener, og hva de betyr for mennesker. Metoden er induktiv.
Etnografi er avledet fra etnometodologi, og etnometodologien har sine røtter i fenomenologien.
Etnometodologien
Undersøke hvordan livsverdener oppstår gjennom mikroprosesser i form av sosiale interaksjoner (som gir opphav til individenes sunne fornuft-kunnskap).
- Indeksikalitet = en meningsbærende enhet (f.eks. et ord, en atferd og en hendelse) kan ha mer enn én betydning (Jf. polysemisk, uttrykk fra moderne hermeneutikk).
* Etnometodologien hevdet at tidligere samfunnsvitenskap hadde gått for langt ved å prøve å presse språk inn i vitenskapelige maler. Mente at forskning som forsøker å redusere det, lemlester det. - Refleksivitet = hvordan forsker og forskningsobjekt påvirker hverandre gjensidig og kontinuerlig.
Grounded theory
Grounded theoy et design (og en analysemetode) som fokuserer på deltagernes forståelse, og har som mål at teorien skal «stige frem» fra data/bli til underveis, og brukes for å utvikle nye teorier som i neste omgang kan testes empirisk (kvantitativt).
- Konstant komparativ metode = identifisere likheter/forskjeller mellom kategorier (koding er induktiv).
Diskursanalyse
Diskursanalyse fokuserer på språk, og har som mål å undersøke hvordan mennesker konstruerer sin sosiale verden, og hvordan mennesker bruker språk.
Knyttet til sosialkonstruksjonismen
- Språket blir grunnlaget for våre konstruksjoner av «virkeligheten», og hvordan konstruksjonene påvirker oss tilbake.
Casestudie design
Casestudiet er en grundig undersøkelse av ett enkelt isolert tilfelle (en viss person, gruppe, situasjon osv.) for å formulere hypoteser og/eller generalisere.
- Ideografisk tilnærming: analyserer hvert enkelttilfelle hver for seg før man kan generalisere utover individnivå.
- Kan bruke flere metoder for datainnsamling.
5 misforståelse om kasusstudie (teori, reliabilitet og validitet)
Flyvbjerg:
1. Teoretisk viten er mer verdifull enn praktisk viten.
2. Man kan ikke generalisere ut fra enkelttilfelle.
3. Casestudiet egner seg best til hypotesedanning, mens andre metoder er mer velegnede til tese-test og teoridannelse.
4. Casestudiet har tendens til verifikasjon.
5. Vanskelig å sammenfatte konkrete casestudier.
Fordeler og ulemper med casestudie
- Styrker ved casestudie er bla. grundig analyse, helhetlig forståelse og dypere innsikt gjennom å beskrive fenomener. Slikt design kan utfordre og gå dypere inn i eksisterende antakelser.
- Svakheter ved casestudiet er mangel på objektivitet og dokumentasjon/statistikk. Designet består ikke empirisk teori og har gjerne problemer med god evidens.
Aksjonsforskning
Aksjonsforskning bygger på at praktiske tiltak utarbeides i samarbied mellom deltaker og medvirkning fra forsker, ut ifra resultater fra forskningen.
Handling-refleksjonssyklus: observere- reflektere – handle – vurdere – modifisere – nye retninger
- Aksjonsforskning brukes ikke dersom du ønsker å gjøre sammenligninger, vise statistiske sammenhenger eller demonstrere en årsak-virkning-sammenheng.
Tilnærminger til aksjonsforskning
Aksjonsforskning (deltakende)
- «aksjon»/handlings-delen; tiltak for å forbedre praksis.
- «forskning»-delen; ny forståelse, hvorfor/hvordan forbedret.
Fortolkende aksjonsforskning (ekstern)
(Uenighet om balansen mellom å handle og å forske)
