Vitenskap om språket Flashcards
Hva er skillet mellom kunstig og naturlig språk?
Naturlig språk: Det språket vi bruker daglig. Det er veldig åpent og fleksibelt
Kunstig språk: Det er laget av oss. Eksempler er matematikk og notaspråk i musikk. Her beskriver man det man er ute etter og bare det. Det er et mye mer presist språk
Hvilke fire språkvitenskapelige disipliner har vi?
Semantikk: Man ser på språklig mening og referanse
Syntaks: Studiet av hva som er språkets velformede ytringer, og hvordan disse er satt sammen
pragmatikk: Fokus på språkbruk og talehandlinger, altså hva vi gjør med språket
Fonologi: Fokus på språkets lyder
Hva er syntaks?
Studiet av hva som er språkets velformede ytringer, og hvordan disse er satt sammen. Grammatikk er viktig her
Hva er adekvat grammatikk?
Et begrep innenfor syntaks. Det er forstått som regler som godtar alle og bare grammatiske velformede forumuerlinger. Noam Chomsky er vesentlig. Han snakker om en tilfredsstillende grammatikk som skal fortelle hvordan en kompetent språkbruker generer velformede formuleringer
Hva er vesentlig ved velformede formuleringer innenfor syntaks?
Det som er velformulert er ikke nødvendigvis meningsfullt. Eksempel: Fargeløse grønne ideer sover rasende. Videre forstår vi også ugrammatikalske formuleringer. Når barn for eksempel ikke er velformulerte, men vi forstår dem
Hva er syntaktisk flertydighet?
Eksempel: “kvinner interesserer seg mer for kunst enn menn”. Er det slik at kvinner er mer interessert i kunst enn i menn? Eller er menn mindre interessert i kunst enn det kvinner er?
Hva er semantikk?
Tar for seg to aspekter ved språket: språklig mening og referanse. Vi har to teorier innenfor semantikk: meningsteorier og referanseteorier
Hva er meningsteorier?
Fortelles oss hva språklig mening er
Hva er referanseteorier?
Forteller oss hvordan uttrykk omtaler ting. Her finnes to kategorier: meningskategorier om referanse og direkte referanseteorier
Hva er meningsteorier om referanse? Og hva er direkte referanseteorier?
Meningsteorier om referanse: Det er uttrykkets menings som bestemmer referansen. Mens den andre teorien handler om at uttrykket referer direkte, ikke i kraft av mening. Dette kommer av at den første teorien har visse problemer ved seg
Når vi er innom semantikken må vi skille uttrykket i tre områder, hvilke?
- Selve det språklige uttrykket. Altså hva språket sier
- Meningen som det språklige uttrykket uttrykker
- Referansen eller ekstensjon som det uttrykket har
Hvilke tre semantiske kategorier har vi?
Setninger, singulære termer og generelle begreper
Hva er setninger innenfor semantikk?
Setninger er språklige uttrykk som er sanne eller usanne. De uttrykker påstander og de beskriver faktiske forhold. Definisjon: “setning” skal omtale det samme som “språklig uttrykk som er sant eller usant”
Hva er singulære termer innenfor semantikk?
Uttrykk som “bilen”, “du”, “Ole” osv. Definisjon: “Singulær term” skal omtale det samme som “uttrykk som fungerer språklig som om det referer til et og bare et objekt”
Hva er generelle termer innenfor semantikk?
“Bil”, “grønn”, “hest” osv. Uttrykker altså et generelt begrep istedenfor et spesifikt et som i singulære termer. Definisjon: “generell term” skal omtale det samme som “språklig uttrykk som er sant om et eller flere objekter”
