Sannhet, paradokser og andre utfordringer

Question 1

Hva er et klassisk eksempel på et sannhetsparadoks?

Answer 1

“Denne setningen er usann” er et paradoks

Question 2

Hva var det Alfred Tarski så på når det gjaldt paradokset om “denne setningen er usann”?

Answer 2

Han mente den bryter med grammatikalske regler. Problemet ligger i at setningen bryter med objektspråk og metaspråk

Question 3

Hva er metaspråk og obektspråk?

Answer 3

Objektspråk: Alt vi snakker om utenfor språket er en del av objektspråk
Metaspråk: Det er språk som omtaler språket. Vi snakker ikke om tingene, men om språket selv

Question 4

Gi et eksempel på objektspråk og metaspråk

Answer 4

“pennen er gul har tre ord”. Her er “pennen er gul” en del av objektspråk, mens “har tre ord” er metaspråk om setningen “pennen er gul”|

Question 5

Hva består et argument av?

Answer 5

Et forhold mellom premisser og konklusjon som skaper en slutning

Question 6

Hva er et premiss?

Answer 6

Det vi henviser til i vår begrunnelse

Question 7

Hva er en konklusjon?

Answer 7

Det som begrunnes

Question 8

Hva er begrunnelse ovenfra?

Answer 8

Det handler om at et premiss fører til en logisk konklusjon. Så si at premisset er “alle svaner er hvite”. Så kommer konklusjonen “Jeg observerer 5 000 hvite svaner”. Da har vi en begrunnelse ovenfra som baserer seg på premisset

Question 9

Hva er begrunnelse nedenfra?

Answer 9

Det handler nok engang om at premisset fører til en logisk konklusjon, men vi snur det om. Nå er heller premisset at “jeg observerer 5 000 svaner”, og jeg konkluderer dermed med at “Alle svaner er hvite”. Her er det altså observasjonen som leder til konklusjonen og ikke omvendt. Dette kalles begrunnelse nedenfra

Question 10

Hva er andre ord for begrunnelse ovenfra og nedenfra?

Answer 10

Begrunnelse ovenfra: Akseomatisk metode

Begrunnelse nedenfra: Hypotetisk-deduktiv metode