Fortolkning og universiell hermeneutikk

Question 1

Hvilke to roller har hermeneutikk?

Answer 1

tradisjon og metode. Metode så vi på forrige modul, nå skal vi se på tradisjon

Question 2

Hva er regelhermeneutikk og spesialhermeneutikk?

Answer 2

Kjennetegner tiden fram mot 1800-tallet. Vi har både regelhermeneutikk og spesialhermeneutikk. Regelhermeneutikk: utøve fortolkning -> praktisere. Man formulerer regler for hvordan man skal fortolke tekster. Spesialhermeneutikk: Tekster er forskjellige, og derfor trenger man forskjellige regler for fortolkning. Innenfor spesialhermeneutikk har vi tre typer: teologisk, juridisk og filologisk

Question 3

Hva er universalhermeneutikk?

Answer 3

Dukker opp etter 1800-tallet. Her dreier det seg om generell lære om fortolkning som kan brukes i alle typer tekster. Gadamer utvikler også den filosofiske hermeneutikk. Her er det økende abstraksjon. Vi går fra språk, til historien, til vi kommer helt til væren. Altså det å være

Question 4

Hva er den filologiske tradisjonen i hermeneutikk?

Answer 4

Målet er erkjennelse. I renessansen hentes gamle tekster opp. Man er opptatt av å komme tilbake til de opprinnelige kildene: ad fontes. Dette skjer utover 1300-tallet. På 1700-tallet var filologene mer klar over hva det egentlig innebærte å tolke disse gamle tekstene. Friedrich August Wolf hevdet at den hermeneutiske metoden skulle benyttes på hele den gresk-romerske kulturen. Friedrich Ast derimot la det teoriske grunnlaget for Wolf sitt synspunkt. Han mente at vi forstår oss selv når vi leser tekstene. Ånden i teksten er den samme selv om vi lever i to forskjellige tider

Question 5

Hva er den teologiske tradisjonen i hermeneutikken?

Answer 5

Her er målet frelse. Det har lenge foregått debatter om hvordan man bør tolke tekster i flere religioner. La oss ta Bibelen som eksempel. I antikken trakk man et skille mellom sensus litteralis (bokstavelig) og sensus spiritualis (åndelig). Dette ble utviklet videre i senantikken. Sensus spiritualis får tre skiller: allegorisk, moralsk og anagogisk. Allegorisk: avklarer de skjulte trosannheter
Moralsk: avklare de moralske sannhetene
Anagogisk: Avklare de innerste og skjulte mysterier
Martin Luther tar så avstand fra denne tanken. Han mente at Bibelen skulle tolkes alene, og alle kunne lese og forstå den. Matthias Illyricus skrev så en veiledning som skulle gjelde for alle, til og med lekfolk. “Clavis scriptuare sacrae” heter denne nye tolkningslæren. Grunnprinsippet er å forstå skriften som en helhet

Question 6

Hva er den juridiske tradisjonen i hermeneutikk?

Answer 6

Målet er rettferdighet. Det handler om tolkningen av lovtekster. Gadamer mener at anvendelsen av lovteksten er tolkningen. Anton Friedrich Justus Thibaut kom med to punkter: lovgiverens hensikt måtte ses på når man leser en lovtekst, og man må se på lovens grunner. I tillegg til dette trekker han et skille mellom grammatisk fortolkning og logisk fortolkning. Grammatisk fortolkning: Tar utelukkende hensyn til språket i lovteksten. Logisk fortolkning: Når teksten er flertydig må man gå vekk fra grammatisk fortolkning. Det er her lovens grunner og lovgiverens hensikt ses på