vev og organer Flashcards

1
Q

hvordan differensierer stamceller seg til spesialiserte celler?

A

de kan skru av og på egenskaper hos seg selv og dermed bare føre nødvendige egenskaper videre i celledelingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

beskriv epitelvev?

A

Epitelvev består av celler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende vevvstruktur. Kler overflater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hva er funksjonen til enlaget plateepitel?

A

Tillate diffusjon av enkle kjemiske forbindelser (gassutveksling eks). har lite mekanisk styrke. blodårene består av enlaget plateeppitel som kalles endotel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hvor finner vi flerlaget plateepitel på kroppen?

A

Huden vår består av flerlaget plateepitel. har stor mekanisk styrke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva er sylinderepitel og hvor finner vi denne typen vev?

A

sylinderepitel ligner på plateepitel men kan sekrere(skille ut) og ta opp (absorbere) forbindelser. Finnes i tarm, luftveiene og ulike sekretoriske organer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hva er spessielt med sylinderepitelet i tarmen?

A

inneholder mikrovilli som øker tarmens absorpsjonsoverflate.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke to faktorer inneholder det respiratoriske epitelet i luftveiene, som beskytter oss mot infeksjoner i luftveiene?

A
  • Slimproduserende celler, slimet fanger opp små partikler som kommer ned i luftveiene.
  • Cilier(flimmerhår), som børster disse partiklene ut av luftveiene og opp til svelget.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hva slags ulike sekretoriske epitelceller har vi?

A
  • enkeltstående celler (i fordøyelseskanalen)
  • en gruppe av celler som utgjør en endokrin(hormonproduserende) kjertel
  • en gruppe av celler som utgjør en eksokrin kjertel (med utførselsgang på epiteloverflaten)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er støttevev og hvilke undertyper har vi?

A

støttevev er vev som er laget for å støtte og binde sammen strukturer i kroppen. bidrar til å gi organer ulik form og mekanisk styrke. proteinfibrene kollagen og elastin bidrar til å gi vevet styrke og elastisitet.
undertyper: bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

vi har to ulike typer bindevev, hvilke og hva er forskjellen på dem?

A
  • løst: liten mekanisk styrke (under slimhinner)

- fast: stor mekanisk styrke (sener og leddbånd)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

beskriv bruksvev

A

Inneholder ikke blodårer. er slitesterkt, elastisk og har stor mekanisk styrke (i ledd).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva er funksjonen til fettvev?

A

støtdemping, isolasjon, og energilager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hvilke tre ulike typer kontraktilt vev har vi?

A

glatt muskulatur, skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvilken type muskulatur er viljestyrt?

A

skjelettmuskulatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hvilke typer muskulatur er ikke viljestyrt?

A

glatt muskulatur og hjertemuskulatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hva består nervevev av?

A

gliaceller (støtte, rask nerveledning) og nevroner (mottar og sender nervesignaler)

17
Q

hvilke lag består huden av og hva inneholder de ulike lagene?

A
  • Epidermis: flerlaget plateepitel med hornlag og kerationocytter
  • Dermis: bindevev, blodårer, lymfeårer, nervefibre, sansereseptorer, hårsekker, talgkjertler og svettekjertler.
  • Subcutis: fettvev og løst fibrer bindevev.
18
Q

beskriv hudens barrierefunksjon?

A
  • epidermis med hornlag er slitesterkt og vannavstøtende.
  • epidermis hindrer fremmede stoffer og trenge gjennom.
  • epidermis funksjon forsterkes av talgproduksjon
  • lav pH, beskytter mot mikroorganismer
  • normalfloraen utkonkkurerer de patogene mikroorganismene.
19
Q

hva er funksjonen til fettlaget i subcutis?

A

støtdemping, beskytter mot trykk og isolerer.

20
Q

Hva gjør kerationocyttene i epidermis?

A

De produserer keratinin, som avleires i hornlaget.

21
Q

Hvordan dannes vitamin D i huden?

A

Når huden utsettes for sollys vil kolesterolet i huden omdannes til vitamin D.

22
Q

hvilken rolle spiller huden i temperaturreguleringen?

A
  • huden kan regulere sin egen blodgjennomstrømning.

- huden kan ha sekresjon fra svettekjertlene.

23
Q

hvilke fem hodevtyper av vev har vi?

A

støttevev, kontraktilt vev, epitelvev, Nervevev og blodet.

24
Q

Beskriv remodellering av beinvev?

A

en livslang prosess av fornyelse, vedlikehold og nedbrytning av beinvev.
fornyelse - osteoblaster
vedlikeholdt - osteocytter
nedbrytning - osteoklaster

25
Q

beskriv oppbygningen av beinvev.

A

Benvev er bygget opp av mineralisert bindevev (kollagenfibre) med kalsiumioner og fosfationer. er hardt og har stor mekanisk styrke. inneholder også blodårer for tilførsel av oksygen og ernæring.

26
Q

hvordan lagres fett i fettvev?

A

i fettceller (adipocytter) som er spesialiserte på intracellulær lagring av lipider.

27
Q

hva er funksjonen til kontraktilt vev?

A

sammentrekning og utføring av mekanisk arbeid.

28
Q

hvor finner vi glatt muskelvev og hvordan styres det?

A

indre organer og blodårer. styres av det autonome nervesystemet.

29
Q

hvilken del av nervesystemet styrer skjelettmuskulaturen?

A

det viljestyrte motoriske nervesystemet.

30
Q

hva er funksjonen til melanocyttene i huden?

A

de produserer pigmentet melanin som beskytter mot ultrafiolette stråler (UV-stråler)

31
Q

hvordan registrerer huden sanseinformasjon?

A

Via ulike reseptorer i huden som registrerer berøring, trykk, smerte og temperatur.

32
Q

Hva er funksjonen til talg- og svettekjertler?

A

talgkjertlene produserer talg som beskytter hudlaget.

svettekjertler produserer svette for at kroppen kan kvitte seg med varme.