Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Anatomi og fysiologi > Sirkulasjonssystemet > Flashcards

Sirkulasjonssystemet Flashcards

1
Q

beskriv en blodcelles vei fra en av armene gjennom sirkulasjonssystemet og tilbake til armene?

A

Blodcella vil følge venene til vena cava superior og inn i høyre atrium, gjennom trikuspidalklaffen til høyre ventrikkel, og gjennom pulmonalklaffen til pulmonalarterien. pulmonalarterien fører blodåren til lungene der den blir tilført oksygen før den reiser videre i pulmonalvenen til venter atrium. fra venstre atrium går den gjennom bikuspidalklaffen til venstre ventrikkel og fra venstre ventrikkel gjennom aortaklaffen og ut i aorta. Aorta vil forgrene seg utover i mindre arterier, arterioler og kapillærer ute i vevet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva menes med det lille kretsløpet og det store kretsløpet?

A

Det store kretsløpet går fra venstre ventrikkel og ut i hele kroppen og tilbake til høyre atrium. Det lille kretsløpet går fra høyre ventrikkel opp til lungene og tilbake til venstre atrium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hvor i kretsløpet er blodet oksygenfattig eller oksygenrikt?

A

oksygenfattig: fra vevskapillærene, til venolene, til venene, til vena cava, til høyre atrium og ventrikkel, i pulmonalarterien og i arteriene til lungene.
Oksygenrikt: fra lungekapillærene, til lungevenene, til venstre atrium og ventrikkel, til aorta, arteriene, arteriolene og kapillærene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva skjer i fosterets blodsirkulasjon etter fødsel?

A

lukking av formen ovale (åpning mellom høyre og venstre atrium) og ductus arteriosus (forbindelse mellom lungearterien og aortabuen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor ligger hjertet i thorax?

A

til venstre bak sternum, og spissen(apex) ligger mellom 5 og 6 ribbein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hva er perikard og perikardhulen?

A

perikard er det samme som “hjerteposen” og den består av to glatte hinner som omslutter hjertet. Perikardhulen ligger mellom disse hinnene og inneholder et tynt sjikt væske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva er funksjonen til perikard og perikardhulen?

A

perikardet og perikardhulen gjør slik at hjertet kan bevege seg friksjonsfritt i mediastinum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan får hjertemuskelen sin blodforsyning?

A

via koronararteriene

  • Høyre (Right coronary artery)
  • venstre (Left anterior descending og circumflex)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Navngi hjertets tilknyttede blodårer? (5 stk)

A
  • Aorta/hovedpulsåren
  • a. pulmonalis
  • vena cava superior
  • vena cava inferior
  • v. pulmonales (4 stk)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva er hjerteklaffenes funksjoner?

A

å forhindre at blodet renner tilbake dit de kom fra. sørger for at blodet kan pumpes videre i systemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hva hører vi lyden av når vi lytter på hjertet?

A

klaffene som lukker seg. Den første lyden er er lyden av AV-klaffene som lukker seg og den andre lyden er semilunarklaffene som lukker seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva heter de fire hjerteklaffene?

A

trikuspidalklaffen
pulmonalklaffen
bikuspidalklaffen
aortaklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hva er systolen?

A

systolen er hjertets arbeidsfase/tømmingsfase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hva er diastolen?

A

diastolen er hjertets hvilefase/fyllingsfase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva mener med hjertets pacemakerfunksjon?

A

Hjertets pacemakerceller kan depolariseres (raskt utlade og endre membranpotensiale) spontant og derfor selv generere elektriske impulser (pacemakerfunksjon).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor i cellene depolariseres cellene raskest?

A

i sinusknuten. sinusknuten fungerer dermed som hjertets pacemaker som starter elektriske signaler som sendes videre til hele myokard.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Når et elektrisk signal startes i sinusknuten, hvordan sprer deg seg videre til hele hjertemuskelen?

A

Fra sinusknuten så spres signalet langs begge atriene. Atriene er skilt fra ventriklene av bindevevsplaten (annulus fibrosus) som hindrer at også ventriklene kontraherer. I annulus fibroses finner vi også AV-knuten som forsinker signalet med noen tidels sekunder, slik at atriene rekker å kontrahere fullstendig. deretter går signalet videre via his bunt og via venstre og høyre ledningsgrein ned til apex. deretter spres signalet hurtig i ventrikkelmuskulaturen via purkinjefibrene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hva skjer når det elektriske signalet i hjertet brer seg gjennom myokardet?

A

Signalet som spres fører til at cellene depolariseres og dette fører til en påfølgende kontraksjon av hjertemuskelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilken betydning har det at det er låne celleforbindelser mellom hjertemuskelcellene?

A

åpne celleforbindelser gjør at depolariseringen kan spres fra celle til celle på kort tid og gjør det derfor lettere å få en koordinert muskelkontraksjon av hjertemuskelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er et elektrokardiogram (EKG)?

A

registrering av hjertets elektriske aktivitet i en avgrenset tidsperiode ved hjelp av elektroder festet til huden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva representerer P-takken, QRS-komplekset og T-takket i et normalt EKG?

A
  • P-takken: depolarisering av atriene
  • QRS-komplekset: depolarisering av ventriklene
  • T-takken: repolarisering av ventriklene
22
Q

forklar hva som skjer i diastolen

A
  • oksygenfattig blod fra kroppen strømmer inn i atriene og videre til ventriklene. AV-klaffene er åpne.
  • på slutten av diastolen kontraherer atriene slik at ventriklene fylles helt opp.
  • semilunarklaffene(aortaklaffen og pulmonalklaffen) er lukket.
23
Q

forklar hva som skjer i systolen?

A
  • starter når ventriklene kontraherer, dette øker trykket i ventriklene og AV-klaffene lukkes
  • Aorta og pulmonalklaffen åpnes
  • når kontraksjonen er ferdig og trykket i ventriklene faller, lukkes klaffene igjen.
24
Q

Hva er minuttvolum?

A
  • hvor mye blod som pumpes ut fra hver ventrikkel hvert minutt
  • er et produkt av slagvolum(SV) og hjertefrekvens (HF)
25
Q

hva er endediastolisk volum(EDV) og endesystolisk volum(ESV)?

A

endediastolisk volum er hvor mye blod som er i ventrikkelen etter diastolen. Endesystolisk volum er hvor mye blod som er igjen i ventrikkelen etter systolen.

26
Q

hva er ejeksjonsfraksjon (EF) og venøs retur?

A

Ejeksjonsfraksjon handler om hjertets skvisekraft i prosent (SV/endediastolisk volum=ejeksjonsfraksjon (EF)).
venøs retur er det blodet som faller tilbake i ventrikkelen etter systolen (altså etter kontraksjonen).

27
Q

Hva er sammenhengen mellom EDV(Endediastolisk volum) og SV(slagvolum)

A

Jo mer blod som fylles i ventrikkelen under diastolen(altså endediastolisk volum), Jo hardere vil hjertet kontrahere og pumpe ut mer blod i påfølgende systole(SV). Dette kalles for frank-starling-mekanismen og prinsippet er litt som en sprettert.

28
Q

hvordan påvirker det autonome nervesystemet hjertets MV, SV og HF?

A

parasympatikus: reduserer HF og hjertets kontraktilitet(som vil redusere SV) som igjen vil redusere MV

Sympatikus: økt HF og økt kontraktilitet(–>økt SV), som igjen vil øke MV.

29
Q

Beskriv oppbygningen av arterier og arterioler

A

Arteriene består av en innside(intima) av endotel, en midterst lag(media) med glatt muskulatur og en utside(eksterna) av elastisk vev som sørger for styrke og effektiv trykkforplantning.

Arteriolene har de samme lagene, men er tynnere og har mye glatt muskulatur slik at de kan bidra til å regulere BT og blodstrøm til enkelte organer.

30
Q

Beskriv hvordan kapillærene er bygget opp?

A

kun et lag med endotel. dette fordi et tynt lag gjør diffusjon av stoffer lettere. De er tynne og rommer nøyaktig én blodcelle.

31
Q

hva er funksjonen til arterier, arterioler, kapillærer, fenoler og vener?

A
  • arterier: tåle et stort trykk. frakte O2 rikt blod fra hjertet til systemkretsløpet.
  • arterioler: regulere BT og blodtilførsel til organer
  • kapillærer: utveksling av næringsstoffer, væske, gass og avfallsstoffer.
  • venoler: Frakte O2 fattig blod fra kapillærene til venene
  • vener: viktig blodlager, bruke klaffer og muskler for å presse det O2 fattige blodet tilbake til hjertet
32
Q

hva betyr begrepet BT(blodtrykk)?

A

blodtrykker er det trykket som blodet utøver mot åreveggen. blodtrykket kan endres ved å endre minuttvolum og/eller total perifer motstand.

33
Q

Hva betyr begrepet MV(minuttvolum)?

A

minuttvolum betyr hvor mye blod som blir pumpet fra hver ventrikkel hvert minutt. ca 5. liter i hvile hos voksne. minuttvolum er et produkt av slagvolum(SV) og HF(hjertefrekvens)

34
Q

Hva betyr begrepet TPM(total perifer motstand)?

A

total perifer motstand er summen av motstand i alle perifere blodårer i systemkretsløpet. Defineres av arteriolenes diameter og påvirkes av sympatikus, autoregulering og hormoner.

35
Q

hva er slagvolum?

A

den mengden blod som pumpes ut av aorta i systolen. ca 70ml i hvile hos voksne. Er et produkt av preload(venetrykk), afterload(arterietrykk) og kontraktilitet(kraft).

36
Q

hva menes med diastolisk og systolisk blodtrykk og hva er normalverdiene for disse?

A

diastolisk: er trykket i blodårene under diastolen
- normalverdi: 80
systolisk: er trykket i blodårene under systolen
- normalverdi: 120

skrives som systolisk/diastolisk og måles i mmHg.

37
Q

hvordan kan blodårene regulere TPM?

A

blodårene kan regulere total perifer motstand ved å enten konstriktere(mindre plass–>økt TPM) eller dilatere(større plass–>redusert TPM). kun arteriolene har denne funksjonen og det er derfor arteriolene som har stort betydning for regulering av BT.

38
Q

hvilke tre faktorer kan regulere TPM ved å regulere arteriolediameteren?

A
  • sympatikus (arteriolekonstriksjon–>økt TPM)
  • autoregulering i hjerne, skjelettmuskulatur og nyrer (arteriolkonstriksjon og arterioldilatasjon–>øke/senke TPM)
  • hormoner (arteriolkonstriksjon og økt væske–>økt TPM)
39
Q

Hva er puls?

A

en trykkbølge som sprer seg langs arteriene som følge av hjertets kontraksjon.

40
Q

Hva er normalverdier for puls?

A

60-100 slag/minutt
<60= bradykardi
>100= takykardi

41
Q

Hvor på kroppen kan man palpere puls?

A

a. carotis externa- halsen
a. radialis - håndleddet
a. femoralis - lysken
a. poplitea - baksiden av kneet
a. dorsalis pedis - fotryggen
a. tibialis posterior - ved indre ankelknoke

42
Q

hvordan bidrar nervesystemet til å regulere kroppens blodtrykk?
forklar hva som skjer ved både parasympatisk og sympatisk påvirkning.

A
  • baroreseptorer i aortabuen og i a. carotis som registrerer BT
  • baroreseptorene sender nerveimpulser til sirkulansjonssenteret i den forlengede marg (medulla oblongata) i hjernestammen.
  • disse impulsene blir registrert og analysert i sirkulasjonssenteret.
  • så utløses det enten:
    • sympatiske nerveimpulser til hjertet (øker SV og HF øker), blodårer(økt TPM) og binyremarg (utslipp av adrenalin. dette vil også fjerne den parasympatiske bremsen på sinusknuten.
  • -parasympatiske nerveimpulser til hjertet(redusert HF og redusert kontraktilitet(SV)
43
Q

Hvordan kan den endokrine systemet regulere blodtrykket vårt?

A
  • adrenalin - arteriolkonstriksjon–>øker BT
  • antidiuretisk hormon - reabsorpsjon av vann, øke TPM øke BT
  • RAAS - øke reabsorpsjon av vann/na+ og senke arteriolediameteren, og økt sympatikusaktivering –>økt BT
  • ANP/ANF - reabsorpsjon av vann og Na+ i nyrene, øke BT
44
Q

Hva menes med autoregulering?

A

At noen organer sel kan regulere sin egen blodtilførsel. Dette er hensiktsmessig for å opprettholde konstant BT i visse organer. eks i nyrene har vi autoregulering for å opprettholde konstant trykk i glomerulus. uten dette konstante trykket ville ikke fijltrasjonen være like effektiv.

45
Q

hvilke endring skjer i sirkulasjonen under fysisk aktivitet?

A
  • økt blodstrøm til skjelettmuskulatur for å sikre oksygen og næringsstoffer til arbeidende celler.
  • blodstrømmen til hud økes for å kunne avgi mer varme til omgivelsene.
46
Q

hva er funksjonen til veneklaffene?

A

veneklaffene er klaffer i venene våre som har som formål å forhindre at blodet faller tilbake i sirkulasjonssystemet.. altså at blodet bare kan gå en vei.

47
Q

Hva er muskel-vene-pumpen og dens funksjon?

A

muskel-vene pumpen er viktig for at blodet skal bli transportert tilbake til hjertet. venene i underekstremitetene ligger klemt mellom muskler. Disse musklene jobber når vi er i aktivitet og presser blodet oppover i systemet. sammen med veneklaffene sikrer dette at blodet kun kan gå i en retning, nemlig mot hjertet.

48
Q

beskriv transport av væske gjennom kapillærveggen? hvilke faktorer påvirker denne væskestrømmen

A

Transport av væske gjennom kapillærvæsken skjer gjennom filtrasjon og reabsorpsjon. filtrasjonen er alltid litt større en reabsorpsjonen. Overskuddsvæske tas hånd om av lymfesystemet.
transport av væske bestemmes av hydrostatisk trykk(gradvis avtagende under filtrasjon) og osmotiske krefter(gradvis økende under reabsorpsjon).

49
Q

Hvilken funksjon har lymfesystemet?

A
  • lymfesystemet tar hånd om overskuddsvæske fra kapillærene (c. 3 L/døgn).
  • tar opp avfallsstoffer og fremmede partikler fra vevet og frakter disse forbi lymfeknuter med immunceller
  • frakter også enkelte typer fettmolekyler som absorberes gjennom tynntarmsepitelet
50
Q

Hvor føres lymfen tilbake til blodet?

A

Lymfene tømmer seg i venesystemet ved v. subclavia

Anatomi og fysiologi (16 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions