Bevegelsesapparatet Flashcards

1
Q

Hva betyr

  • transversalplan (horisontalplan)
  • frontalplan
  • medianplan (saggitalplan)
A
  • transversalplan (horisontalplan)- en skive som går rett gjennom kroppen horisontalt. eks. gjennom hoftene.
  • frontalplan: rett gjennom kroppen for å skille foran og bak
  • medianplan (saggitalplan) - rett gjennom kroppen for å skille høyre/venstre
  • saggitalplan?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva betyr lateralt og medialt?

A

lateralt: ut mot siden fra midtlinjen
medialt: i retning mot midtlinjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva betyr anterior og posterior?

A

anterior: fremover (ventralt)
posterior: bakover (dorsalt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva betyr inferior, superior, proksimalt og distalt?

A

inferior: lenger ned (Kaudal)
superior: lenger opp (kranialt)
proksimalt: nærmere kroppens sentrum
distalt: lenger unna kroppens sentrum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva betyr dorsalt og ventralt?

A

dorsalt: bakover(posterior)
Ventralt: fremover (anterior)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hva betyr kausalt og kranialt?

A

kausalt: mot halen
kranialt: mot kraniet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva betyr sinister og dexter?

A

sinister: venstre
Dexter: høyre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med…?

  • fleksjon
  • ekstensjon
  • adduksjon
  • abduksjon
A
  • fleksjon - leddet bøyes
  • ekstensjon - leddet strekkes ut
  • adduksjon - bevegelse av ekstremiteter inn mot kroppens midtlinje
  • abduksjonv- bevegelse av ekstremiteter ut fra kroppens midtlinjen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva betyr forkortelsene a., v., n. og m.?

A

a. -arteria
v. - vena
n. - nervus
m. - musculus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva er skjelettsystemet funksjoner?

A
  • reisverk
  • beskyttelse av viktige organer
  • muliggjør bevegelse
  • blodcelleprodusent
  • minerallager (fosfor, kalsium og jern)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan vokser og vedlikeholdes beinvev?

A

I bena skjer en konstant remodellering av beinvev hele livet. osteoblaster bygger opp, osteocytter vedlikeholder og osteoklaster bryter ned beinvevet. Denne kontinuerlige remodelleringen påvirkes av både belastning (økt oppbygning) og inaktivitet (økt nedbrytning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gi noen eksempler på rørknokler, flate knokler, og uregelmessige knokler?

A

rør-armer/bein
flate- kranie, brystbein og ribbein
uregelmessige- eks, ryggvirvler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan er rørknokler bygget opp?

A

en rørknokler er delt opp i to endestykker(epifyser) og et skaft i midten (diafyse). Ytterst har vi en beinhinne(periost) som ligger rett over kompakt beinvev. innenfor kompakt beinvev har vi spongiøst beinvev som er hullete og inneholder en marghule fylt med gul/rød beinmarg. Mellom epifyseskiven og diafusen finner vi epifyseskivene eller vekstsonyne der lengdeveksten skjer. Ytterst på epifysene finner vi også leddbrusk som dekker leddflatene slik at overflaten blir glatt og virker støtdempende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor skjer rørhnoklenes lengdevekst?

A

i epifyseskivene frem til puberteten, da epifyseskivene forbeinet(lukkes).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan vokser rørknoklene i tykkelse?

A

-rørknokler vokser i tykkelse ved at det nydannes bein på utsiden av knoklene (i periost)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor og hvordan type nerver har vi i beinvev?

A

smertereseptorer i periost, men ellers lite nerver i beinvev

17
Q

Hvordan endres beinmargen gjennom livet?

A

Hos barn er stort sett all beinmarg rød (blodcelleproduserende), men med alderen omdannes mye av den røde beinmargen til gul beinmarg (fett).

18
Q

Hvor finner vi mest rød beinmarg hos voksne?

A

i spongiøst beinvev, som hovedsaklig hos voksne finnes i flate knokler.

19
Q

Hvilke ulike ledd har vi og hvor finner vi eksempler på disse?

A

Ekte ledd/synovialledd- avgrenset av leddkapsel, forbinder knokler som beveges mye. Vi har tre undertyper:

  • hengselledd: eks kne og albue
  • kuleledd: eks skulder og hofte
  • glideledd: eks hånd og fotrot

uekte ledd- har ikke leddkapsel. forbinder knokler som ikke skal beveges i voksen alder. to undertyper

  • fibrøse forbindelse: eks i hodeskallen
  • bruskforbindelser: eks i symfysen i bekkenet.
20
Q

Hvordan er oppbygningen av et ekte ledd(synoviallledd)?

A

Et synovvialled er bygget opp av en leddspalten(leddhule) med leddvæske(synovialvæske). ledd flatene er dekket med leddbrusk(hyualinbrusk mot friksjon og støt. Det er også en leddkapsel med to lag, et ytre lag med sterke sideligamenter og et indre lag med synovialhinne som produserer synovialvæske. Kan også inneholde menisker og fettpute (bursae).

21
Q

hvordan er brusken i et synovialledd?

A

brusken er glatt og gir lite friksjon slik at leddet får god bevegelighet.

22
Q

Hvordan holdes to knokler i et synovialledd sammen?

A

de holdes sammen av et leddbånd(ligamenter)

23
Q

Hva betyr kyfose og lordose?

A

kyfose- bøy i øvre del av ryggrad (hunchback)

lordose- bøy i nedre del av ryggrad, innover.

24
Q

Hvordan er en ryggvirvel bygget opp?

A

av et virvellegeme(corpus vertebralis) med tverrtagger(processus transversus), ledd tagger(processus articualris) og ryggtagger(processus spinosus). Mellom disse ligger mellomvirvelskiver (disqus intervertebralis) og mellomvircvelhull (formen intervertebrale)

25
Q

Hvordan er mellomvirvelskivene bygget opp?

A

Av en bruskring(annulus fibrosus) med en geleaktig, bløt kjerne (nucleus pulposus).

26
Q

Hva er mellomvirvelskivenes funksjoner?

A
  • bevegelsesutslag i form av rotasjoner, fleksjon og ekstensjon.
  • begrense bevegelsescutslag slik at ryggmarg og nerverøtter ikke kommer i klem.
  • gir en viss fjæring og støtdemping.
27
Q

hvor ligger ryggmargen/medulla spinalis?

A

medulla spinalis ligger godt beskyttet i virvelkanalen. Virvelkanalen utgjøres av at virvelhullene i ryggvirvlene er plassert oppå hverandre.

28
Q

hvor kommer spinalnervene ut av virvelkanalen?

A

Gjennom mellomvirvelhull (formen intervertebralis) mellom ryggvirvlene.

29
Q

Hvordan er kneleddet bygget opp?

A

kneleddet er et synoviallledd. i tillegg har kneleddet en lateral og en medial menisk, korsbånd og sideligamenter.

30
Q

Hvilke tre typer muskulatur har vi?

A

Skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.

31
Q

Hva er musklenes funksjoner?

A
Bevegelse
Kontroll av kroppsstilling
Støtte og beskyttelse av indre organer
kontroll av kroppsåpninger
peristaltikk
regulering av blodstrøm
bidrar til jevn kroppstemperatur
ventilasjon
32
Q

Hvordan er skjelettmuskelen bygget opp?

A
  • aktin og myosinfilamenter utgjør sarkomerer.
  • sarkomerer i lange kjeder kalles myofilament.
  • en bunte av myofilament kalles muskelfiber og er omgitt av en bindevevshinne som inneholder nerver og blodårer.
  • muskelfibrene er ordnet i muskelfiberbunter
  • Hele muskelen er omgitt av en bindevevshinne som i hver enda av muskelen går over i en sene som er festet til skjelettet.
33
Q

Hva er en muskelfiber og hvordan er den bygget opp?

A

en muskelfiber er det samme som en muskelcelle. Den kan være like lang som selve muskelen og inneholde flere cellekjerner. Inni muskelcellene finner vi også mange myafilamenter som består av repeterende kjeder med sarkomerer (aktin+myosin)

34
Q

hva skjer i sarkoserene under en muskelkontraksjon?

A

Under en muskelkontraksjon forkortes muskelen ved at aktin og myosin forkortes i forhold til hverandre.

35
Q

Hva er musklenes energikilder?

A

-ATP og kreatinfosfat som dannes fra blodglukose, glykogenlager og fettsyrer.

36
Q

Hva menes med en motorisk enhet i skjelettmuskulatur?

A

en motorisk enhet er alle de muskelfibrene som forsynes av en bestemt motorisk nervecelle med opphav i ryggmargen. antall muskelfibre i en motorisk enhet har betydning for presisjon og kraft.

37
Q

Hva menes med agonistiske og antagonistiske muskler og hva er eksempler på disse?

A

en agonist er en muskel (eller muskelgruppe som utfører en definert bevegelse i et ledd, mens en agonist er en muskel (eller muskelgruppe) med motsatt virkning av agonisten i et ledd.

eks: Under en biceps-curl er biceps agonisten, mens triceps er antagonisten.