Velferdsmodellene og velferds-, helse- og sosialpolitikk

Question 1

Fortell kort om

Forskjellene på velferdsstat og velferdssamfunn

Answer 1

Velferd viser til et ønskelig eller gustig tilstand - det gode liv. Hva folk oppfatter som velferd, varier i ulike kulturer og forskjelle historiske prioder. Det brukes ofte som et honnørord, som gjerne koble til andre begreper som velferdsstat, velferdskommune, velferdssamfunn, offentlig eller privat velfers - alle fohold som hører inn under sosisalpolitiken. Selv om begrepet verferdsstat og velferdssamfunn ofte brukes om hverandre, dreier velferdsstat seg om det offentlige instutisjonene som sikrer folk trygghet i vansklige livssituasjoner, mens velferdssamfunn dreier seg om et samfunn der få er fattige eller lever i nød.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1 s. 13.

Question 2

Hva betyr begrepet

Velferdsstat

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1.

Answer 2

«Betegnelse på en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt (f.eks. ved arbeidsledighet eller alderdom), og som sikrer den enkelte rett til utdannelse …

• Velferdsstaten finansieres imidlertid ikke etter risiko. Den finansieres slik at de som tjener mest, og ofte utsettes for lavest sosial risiko må betale mest, og velferdsstaten har derfor en utjevnende funksjon»
  (Berg, O. i Store Norske Leksikon)
• «Som velferdsstat regner vi stater som har et omfattende sosialt sikringsnett mot fattigdom og sosial utrygghet – med trygder ved alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsløshet. Men det er ingen klar grense for hvor godt sikkerhetsnettet bør være for å bruke begrepet velferdsstat …
• Alle velferdsstater reduserer de forskjellene som markedet skaperslik at antallet fattige blir lavere enn det ellers ville ha vært, men hvor mye, varierer mellom ulike velferdsstater …»
  (Halvorsen m.fl. 2022)

Question 3

Hvilke to

Hovedformer tilbyr velferdsstaten

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1

Answer 3

• Økonomiske ytelse: kontantoverføringer som gis til
  enkeltpersoner og familier …
• Tjenester – dvs. tiltak i form av medisinsk behandling og
  «omsorgstjenester» - eks. barnehageplass, tiltak til eldre, råd
  og veiledning osv …

Question 4

Nevn fire ulike former for begrepet velferd

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1

Answer 4

Objektiv måling av velferd
* levestandard
* levekår
* helse
* Det utvidede helsebegrepet “fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær
av sykdom” (livskvalitet)

Question 5

Velferdsstatens normative grunnlag: velferds-ideologier

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1

Answer 5

Liberalisme: minimumsstat – markedet må styre selv («usynlig hånd») – stønader må alltid værelavere enn den laveste lønna som tilbys .. I dag: «Thatcherism» ?

Konservatisme: familien særlig sentral; velferd distribueres best ved frivillige bidrag fra tradisjonsbærende institusjoner (familie og kirke) … endringer må skje sakte og «naturlig»

Marxisme :arbeiderklassen aksjonerer og får gjennomført reformer – evt: sosialpolitikken er et redskap for å holde arbeidskrafta «sunn» og produktiv: kapitalakkumulasjon som genererer velferd

Sosialdemokratisk: sosialpolitikk som et kompromiss mellom «arbeid og kapital» - reformer
framfor revolusjon …

Feministisk :velferdsstaten er tuftet på «mannens perspektiv» - må i større grad kombinere morsrollen med lønnet arbeid – «det selvforsørgende individ» mindre avhengig av mannens inntekter

Gønn ideologi: kritisk til økonomisk vekst som sentralt mål – må erstattes med «økologisk
bærekraft» … «Høyre-» eller «venstresida» i politikken ?

Question 6

Nevn noen utfordringer knyttet til

økonomisk vekst

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 1

Answer 6

• Urbanisering evt. avfolkning
• Utstøting og arbeidsløshet
• Sykdom og uførhet
• Sosial ulikhet og fattigdom

Question 7

De første grunnsteinene til velferdsstaten

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2

Answer 7

• 1871, Frankrike: de revolusjonære dannet «Pariserkommunen» myndighetene blir skremt …
• 1871, Tyskland og «velferdsstatens fødsel»: Otto von Bismarck (1815-1898) –Rikskansler i Tyskland 1871
• Ulykkesforsikring, sykeforsikring og alderspensjon som instrument for å stagge arbeiderbevegelsen …
• Rundt 1890, Norge: ulykkesforsikring, fabrikktilsynsloven …
• 1915: Johan Castberg (venstremann): «De Castbergske barnelover»

Question 8

Sosiale reformer fra begynnelsen av 1900-tallet

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2

Answer 8

• 1906 - Statlig og kommunlae bidrag til arbeidsløshetskasse
• 1907 - Obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede (iverksatt i 1911)
• 1908 - Ulykkesforsikring utvidet til fiskere og skogsarbeidere
• 1909 - Helse- og sykeforsikring for lavtlønnede
• 1911 - Ulykkesforsikring utvidet for sjømenn
• 1915 - Titimers arbeidsdag
• 1916 - Arbeidstvistloven, etablering av arbeidsrettene og mekling
• 1919 - Åttetimers arbeidsdag

Question 9

Sosiale reformer etter andre verdenskrig

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2

Answer 9

• 1946 - Barnetrygden og Statens husbank
• 1950 - Alderstrygd for alle offentlige ansatte
• 1953 - Sykepengeordningen (utvidelse av eksisterende ordning)
• 1956 - Betalt fødselspermisjon
• 1957 - Syketrygd for alle lønnstakere
• 1958 - Støtte til enslige forsørgere
• 1960 - Yrkesskadetrygd
• 1961 - Lov om uføretrygd og attføringshjelp
• 1964 - Lov om sosial omsorg
• 1965 - Enke- og morstrygd
• 1967 - Lov om folketrygd (samler de fleste ordninger over)

Question 10

Hva er

keynesianiskeme? Nevn noen fordeler og begrensninger ved keynesianismen idag

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2

Answer 10

Når det går dårlig, burde staten bruke mer penger for å øke aktiviteten, holde forbruket oppe og få flere i arbeid. Når hjulene kom i gang igjen, brude staten redusere sine utgifter. Staten skal være garantist for trygghet for de mest nødsstedte, Denne modellen foreutsetter en “positiv arbeidslinje”, man må øke produksjonen og dermed det arbeidendes folks evne til å sørge forsvarlig for de svake i samfunnet.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2 s. 37

Question 11

Hva er

de viktigste stridsspørmsålenen i helse- og sosialpolitikken i dag? Hvilke argumenter står mot hverandre?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2

Answer 11

Noen velferdstiltak som motstrider hverandre, kan det være klassekamp, matkressurser, eller klasseallianser kan forklare noe, mens toriene om ririskogrupper og diffusjonsteorier være en annen forklaring. Ofte fremstilles velferdspolitikken i Norge som en historie om konsensur, at det stort sett har vært enighet om det meste.

Question 12

Hva er

et sosialt problem og hvordan kan man redusere sosiale problemer?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 12

• Et sosialt problem er en situasjon eller tilstand som innflytelsesrike personer, grupper eller myndigheter oppfatter som negativ eller uheldig fordi viktige behov ikke blir tilfredsstilt …
  Folk ser et misforhold mellom hvordan en situasjon er og hvordan den bør være …
• Et sosialt problem blir «konstruert sosialt» - dvs. at si at situasjoner som er uheldige
  eller et problem for den enkelte, først blir akseptert som sosialt når det berører
  mange nok …

Question 13

Hvordan

kan sosiale problemer oppstå på individplan?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 13

• Fattigdom
• Økonomiske vansker
• Boligproblemer
• Sykdom og dødlighet
• Funksjonsnedsettelser
• Arbeidsmiljøproblemer
• Sosial integrasjon og marginalisering

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3 s. 57-69.

Question 14

Hvilke ulike forklaringsmodeller finnes på sosiale problemer?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 14

• Individuelle forklaringer: manglende ressurser, selvforskyldte, dårlig karakter og moral
• Strukturelle forklaringer: utviklingstrekk i samfunnet som hovedårssak

Question 15

Perspektiver på sosiale problemer på individ-, gruppe og samfunnsvinå?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 15

Individnivå (egenskaps- og moralske forklaringer): Medfødte, genetiske egenskaper, mennesket har fri vilje, den enkelte kan velge mellom det gode/onde, riktig/galt?
Evt. determinisme: vi er født inn i «lagdelingen» og kan ikke velge

Relasjonelt nivå: atferd sees i lys av de sosiale reaksjonene vi får på våre handlinger, reaksjonene blir et sosialt «speil» hvor vi danner oss vårt bilde av oss selv, vår atferd blir et svar på forventningene, vår atferd og vår selvoppfatning er uløselig knyttet til det sosiale samspillet vi til en hver tid er en del av

På samfunnsnivå: lover og regelverk, organisering av samfunnet, rådende kultur, arbeidstilgang og økonomisk politikk (velferdssystem, universelle og behovsprøvde ytelser)

Question 16

Den politiske maktrsrukturen - den paramentiske styringskjeden

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 16

• Den utøvende makt: Regjeringen
• Den lovgivende makt: Stortinget
• Det administrative apparatet: Forvaltningen
• Velgeren: De stemmeberettige blandt innbyggerne

Question 17

Forklar utstøtningsmodellen

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 17

Samfunnsendringer
⬇️ påvirker ⬇️
arbeidsmarkedet
⬇️ gir ⬇️
utstøtning/yrkespassivisering
⬇️ gir ⬇️
økt trygdeforbruk

Question 18

Nevn noen virkemidler for gjevnere innteksfordeling

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 18

• Tiltak som retter seg mot å øke inkluderingen i arbeidsmarkedet
• Tiltak på oppvekst- og utdanningsområdet for å påvirke fordeling av kunnskap og ferdigheter (humankapital)
• Tiltak som griper direkte inn i inntektsfordelingen

Question 19

Fortell kort om sammenhengen mellom

arbeisløshet og andre sosiale problemer

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 19

De som faller utenfor arbeidsmarkedet, får problemer både økonomiske, sosialt og kanskje og helsemessige. Arbeidsløshet - påtvungt fravær av lønnet arbeid - er siden starten på industraliseringen blitt regnet som et av de største sosiale problememe. De som mister arbeidet, taper inntekt og får ofte økonomiske problemer. Det kan føre til passivitet og problemer med å få tiden til å gå. De mister også den sosiale kontakten en arbeidsplass bidrar til. Det kan skape en følelse av å være mindre verd og svekke den fysiske og psykiske helsen.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2 s. 57-58.

Question 20

Redgjør for hvilke

sosiale problemer som kan oppstå i en fraflyttningskommune

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 20

Jo flere som ha flyttet, dersto vamskeligere kan det bli for de andre å leve i bygda.

Seleksjonsforklaring forklare et sosisalt problem ved det utvalget av mennesker som har problemet (problembærer). Når arbeidsløse oftere har nervøse plager enn andre, er det nærliggende å slutte at arbeidsløshet er årsaken til de nærvøse forklaringene.

De individuelle foklaringene knytter årsakene til at den enkelte mangler ressurser, har dårlig karakter eller svak moral. Problemet kan være at manglende aktivitet henger sammen med at det ikke er jobber å søke på.

De kontekstuelle og strukturelle forklaringer se årskan til sosiale problem i utviklingstrekk i samfunnet. Det kan dreie seg om urbanisering og avfolkning, trekk ved nærmiljøet, familieforhold, skoleforhold eller arbeidsliv.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 2 s. 55.

Question 21

Nevn noen eksmepler på

Adferd som tidligere var forbudt, men nå er tillatt

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 21

Adferd som oppfattes som vesentlig avvsik fra rådende sosiale normer, betraktets som sosiale avvik. Noen former for avvikk er definert som straffbare og får merkelappen “kriminelt”. Hva som betraktes som kriminell adferd, endrer seg med skriftende samfunnsforhold. Noen eksempler kan være avkrimininalisernig mot narkotiske stoffer i Portugal, mannlig homofili, som var straffbart i norge frem til 1972.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3 s. 73.

Question 22

Hva er mulige

negative konsekvenser av barnefattigdom?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 22

Fattigdom som varer lenge, kan føre til apati og til at fattigdommen går i “arv”. Forskning om fattigdommens psykologi viser at pengemangel kan gjør fattige til dårlige foreldre. Deres tankemessige rekkevidde kan innsnervres. Mangel på penger kan gi mindre mental kapasitet til andre ting. Det kan i neste omgang gå utover barn oppvekstmiljø ved at de blir lite stimulert og utvikler lavere ambisjoner. De kan også have i “fattigdomsfella”, det vi si at de låses fast og straffes økonomiske hvis de forsøker å komme ut av denne, særlig hvis økt lønnsinntekt automatiske fører til reduserte stønader fra det offentlige. Barn som vokser opp i en fattige familie, kan i ungdommen ha økt riskio for mobbing og utestegning.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3 s. 62.

Question 23

Drøft agrumenter

for og mot liberalisering av mildere narkotiske stoffer

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 23

Noen tar til ordet for å liberalisere bruken av cannabis fordi kriminalisering av slike bruk har først mange inn i en kriminell løpebane. En FN-rapport har hevdet at krigen mot narkotika har vært mislykket, og gikk inn for avkriminalisering. Langsomt vokser det frem en erkjennelse av at narkotikaproblemer er et folkehelseproblem, ikke et kriminalitetsproblem. Samtidig må innsatsen mot organisert import og salg av narkotika fortsette som før, så det kan ikke være snakk om full legalisering av dette feltet.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3, s. 73.

Question 24

Nevn ulike

virkemidler for å redusere alkoholforbruket

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 3

Answer 24

Kunnskap er makt

Question 25

Den politiske maktrsrukturen - den paramentiske styringskjeden

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 25

• Den utøvende makt: Regjeringen
• Den lovgivende makt: Stortinget
• Det administrative apparatet: Forvaltningen
• Velgeren: De stemmeberettige blandt innbyggerne

Question 26

Gi noen eksmepler på hvordan

den politiske maktstrukturen i Norge påvirker helse- og sosialarbeidersens arbeidsstiuasjon.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 26

Storting, regjering, kommunestyrer, formannskap og EU er besluttningsarenaer som alle har makt til å påvirke eller endre hvordan møte mellom sosalarbeideren og brukere er strukturert, og hva som skal foregå i dette møte. Forholdet til brukere er for det første innrammet av helse- og sosialforvaltningens organisering.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4 s. 79

Question 27

Gi noen eksmepler på

hvoran det norske politiske systemet kombinere elementer fra konkurransedemokrati, deltakerdemokrati og digalogdemokrati.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 27

Konkuransedemokrati er indirekte demokrati, mens deltakerdemokrati legger makthavenrne til rette for ulike former for deltakelse og i et dialogdemokrati legger makthaverne til rette for utstrakt diskusjon om hva som skal være de politiske målene. Disse tre formene for demokrati supplere hverandre, selv om det også er spenninger mellom dem. Det norske demokratiske sustemet er et konkurarransedemokrati, men med sterket innslag av deltakerdemokrati og dialogdemokrati.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4 s.80

Question 28

Hvordan påvirker

direkte aksjoner som representere av et demokratiproblem eller en stykring av demonarkiet? Både lovlige og ulovlige.

Answer 28

Dirkete aksjoner som striker, demostrasjoner, underskriftsaksjoner og lignende er også en viktig supplerende maktkanal. Slik politisk virksomhet kan være tegn på et levende grasrotdemokrati. Folk engasjerer seg i det de brenner for å få politisk innflytelse.

Question 29

Burde kommunen ha større eller mindre beslutningsmakt?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 29

Større beslutningsmakt til kommunen
* Nærhet til innbyggerne: Bedre forståelse av lokale behov
* Styrking av lokaldemokratiet: Mer direkte innflytelse for innbyggerne
* Fleksibilitet og innovasjon: Skreddersydde og innovative løsninger
* Bedre ressursbruk: Effektiv utnyttelse av lokale ressurser

Mindre beslutningsmakt til kommunen
* Likhet og rettferdighet: Ensartede tjenester på tvers av regioner
* Kompetanse og kapasitet: Variabel kvalitet på lokale tjenester
* Økonomi og effektivitet: Stordriftsfordeler og ressursbesparelser
* Helhetlige nasjonale strategier: Sammenhengende nasjonal politikk

Balanse
* Desentralisering av visse oppgaver: Lokal tilpasning der det er hensiktsmessig
* Sentralisering for likhet og kvalitet: Nasjonal styring av kritiske områder
* Kontinuerlig dialog og justering: Fleksible modeller tilpasset over tid

Question 30

Argumenter for og imot

Europaparlamentet bør har mer beslutningsmakt i EU.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 4

Answer 30

Hva er mest demokratisk - at et folkevalgt, felles Europaparlament har makten eller at medlemslandenes folkevalgte regjeringer bestemmer poltikken sammmen?

Question 31

Hva er mulige konsekvenser av

prioriteringen av behandlingstrengende skjer ut fra grad av selvpåført sydom?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9

Answer 31

Folk har utviklet større helsebevisthet, samentidg som sykdombegrepet generelt har endret seg. Folkehelsearbeid skal fremme helse, trvisel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatiske sykdom, skade eller lidelser.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9 s. 179.Te

Question 32

Nevn noen eksempler på

at helsevesnet kan føre til mer skade enn gagn.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9

Answer 32

Terskelen for når et individ mener at plagene er store nok til å oppsøke lege, kan ha blitt lavere. Det kommer ikke bare an på “hvordan vi har det”, men også “hvordan vi tar det”.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9, s. 179. v

Question 33

Hva er

drivkreftene bak det å omdefinere normele tilstander til sykelige tilstander som krevet medikamentell behandling?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9

Answer 33

Sykeliggjøring av tilstander fører til økt behandling, økt tilbud av helsetjenester bidrar til at flere etterspør slike tjenester. Samtidig bidrar det til at tiltroen til helsevesnet øker. Tilgang til ny og bedre medisiner fører til at terskelen for å søke legehjelp er blitt lavere. Stadig flere lidelser blir kategorisert som sykdom.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9, s. 179.

Question 34

Hva kan gjøres

for å motvikre sosialøkonomiske forskjeller i helse?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9

Answer 34

Helseloven sitt mål er å bidra til en samfunnsutviklring som fremmer folkehelse, herunder utgjevning av sosiale helseforskjelle. Loven skal sikre at kommunere, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte, samtidig som det legger til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 9, s. 179.

Question 35

Hva menes med

den “mediskenske forståelsen av funksjonshemming” og hva menes med “den sosiale forståelsene av funksjonshemming”? Hvilke ulike forhold mellom disse måtene å forstå funksjonsnedsettning på, og om de har ulike politiske implikasjoner.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10

Answer 35

I den medisisnke forståelen ses de medfødte eller ervervede ekesnakpenes på som “mangler”, som resulterer i funksjonshemmling. En slik forståelse gjør det naturlig å se etter politiske tiltak som kan kompensere for slike mangler.

I den sosiale forståelsen snur perspektivet seg opp ned. Funksjonshemming har ikke sin basis i egenskaper ved indvivider, det er noe som sammfunnet skaper.

Myndighetene tar ikke inn over seg de mange ulike måtene å være menneske på . De som faller utenfor et snevert normalitetsbegrep, møter flere foredommer, mindre tilpassede omgivelser og flere bariere enn andre.

Question 36

Hva er den

“sosiale forståelsen” om funksjonshemmning, og er denne forenlig med lovverket bruker begrepene “sykdommer, skader eller lyter” som tildeingskriterier for velferdordninger rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10

Answer 36

Den sosiale modellen kan framføres i en sterk og en svak verson. Iden sterke versjonen kan mennesker med funksjonsnedsettelser betrakte seg selv, eller de kan bli betraktet, som en undertrykket minoritet. En slik forståelse kan lede til organisert kamp mot en undertrykkende og of underforstått forestilling oom normaliten og mot strukturer og inditusjoner som opprettholder et snervert syn på normalitet.

“…menensker som har langvarige fyssike, mentale, interlektuelle eller sensoriske funksjonsnedsettelser som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fult ut og på en effentlig måte i samfunnet, på lik linje med andre…”

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10, s.199.

Question 37

Hva menes med

“normalisering”, “inkludering” og “avinstitusjonsalisering”? Hvordan påvirker slike former politikken på en måte som er tilgode for alle brukergrupper.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10

Answer 37

Et av de viktigste politikkendringene de siste tiårene, er avviklingen av store instutisjoner. Tilretteleggings- og inkluderingspolitikk føres på mange arenaer, dette øker behovet for å samordne velferdsordninger som tidligere ble ytet på et samlet sted.
Eksempel HVPU i -92.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10, s. 199-200

Question 38

Argumenter for og imot

legemiddelassistert rehabilitering

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10

Answer 38

Tilbudet ovenfor narkotikabrukere var lenge preget av nulltollerense. Etter hvert er skadereduksjon blitt vektlagt sterkere. Veksten av LAR, viser det. det er fortsatt et kontroversielt tiltak fordi det innebærer aksept av et liv i avhengighet, i motsettning til den nulltolleranses som lenge preget narkotikapolitikken.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10, s. 209.

Question 39

Argumenter for å imot

hvordan offentlig omsorg kan påvirke familiebasert omsorg.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 10

Answer 39

Familien er den dominerende hjelpekilden for dem som trenger lett pleie, mens det offentlige dominerer omsorgen for dem som trenger tyngre pleie. Ektefelles eller partner utfører også en del tyngre pleieoppgaver, særlig kvinner har hovedansvaret med å hjelpe mannen i et forhold.

Question 40

Hvordan kan

økonomisk globalisering påvirke helse- og sosialpolitikken?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 40

Poltisik stabilitet, god infrastrukturer, sosiale sikkerhetsnett, fungerende rettssystemer og lite korrupsjon kan til sammen skape et godt klima for invistering og økonomisk vekst.

Question 41

Redgjør for forhold mellom

insentivvirkeninger og fordelingsvirkninger

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 41

Insentivvirkninger påvirker individers og bedrifters motivasjon og atferd, fremmer produktivitet, effektivitet og innovasjon, og endrer økonomiske beslutninger gjennom skatte- og subsidieordninger.

Fordelingsvirkninger handler om hvordan inntekt og formue fordeles i samfunnet, påvirker sosial rettferdighet og levestandard, og endrer tilgangen til ressurser og støtteordninger.

Forholdet mellom dem innebærer ofte en trade-off, der tiltak som styrker insentiver kan forverre fordelingsvirkninger og omvendt. Derfor er det viktig å finne en balanse som fremmer både økonomisk effektivitet og sosial rettferdighet, og å utforme politikk som tar hensyn til både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Politiske beslutninger krever avveining mellom disse to hensynene for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling.

Question 42

Hvilke betydning kan

EU ha for norsk velferdspolitikk?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 42

EU har betydelig betydning for norsk velferdspolitikk gjennom EØS-avtalen, som binder Norge til EUs regelverk på mange områder. Dette påvirker norsk arbeidsmarkedspolitikk, sosiale rettigheter, og velferdstjenester. EU-regelverk bidrar til å sikre arbeidsinnvandring, likestilling, og arbeidsmiljøstandarder, samtidig som det krever at Norge tilpasser sin nasjonale politikk for å være i tråd med EU-lovgivningen. Dette kan både styrke norsk velferd ved å heve standarder og utfordre det ved å kreve justeringer i nasjonale ordninger.

Question 43

Hva menes med

den demografiske overgangen? Hvilke betyning kan den demografiske overgangen ha for utfordringer knyttet til den norske velferdsstat?

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 43

Den demografiske overgangen refererer til endringen fra høye fødsels- og dødsrater til lave fødsels- og dødsrater, som vanligvis skjer i fire faser: preindustriell, tidlig industriell, industriell, og postindustriell.

Betydning for den norske velferdsstaten
* Aldring befolkning: Flere eldre og færre yrkesaktive kan øke presset på pensjonssystemet og helsevesenet.
* Lavere fødselstall: Kan føre til mangel på arbeidskraft og redusert økonomisk vekst.
* Økte velferdsutgifter: Større behov for omsorg og helsetjenester for eldre, med mulig behov for økt skattefinansiering.
* Bærekraft: Utfordringer med å opprettholde dagens velferdsnivå uten reformer eller tilpasninger.

Question 44

Noen noen

forhold mellom stat og kommune i finaniseringen av ulike velferdsordninger, som øker eller minsker konfliktpotensialet mellom stat og kommune.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 44

Øker konfliktpotensialet:
* Øremerkede tilskudd: Begrenset kommunal fleksibilitet skaper frustrasjon.
* Uklart ansvar: Uenighet om kostnadsfordeling og oppgaver.
* Ulik økonomisk kapasitet: Varierende evne til å levere tjenester.
* Nye oppgaver uten finansiering: Økt økonomisk press på kommunene.

Minsker konfliktpotensialet:
* Rammefinansiering: Større frihet til lokale prioriteringer.
* Klare ansvarsfordelinger: Tydelig hvem som skal finansiere hva.
* Rettferdig inntektssystem: Utjevner økonomiske ulikheter mellom kommuner.

**Dialog og samarbeid: **
Bedre forståelse og problemløsning gjennom samarbeid.
Disse faktorene bidrar til å forme forholdet mellom stat og kommune, med mulighet for både konflikt og samarbeid.

Question 45

Finn noen

eksempler på valenssaker og posisisjonssaker i helse- og sosialpolitikken, og nevn noen ekspempler på forholdet mellom dem

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 45

Valenssaker i helse- og sosialpolitikken
* Kvalitet på helsetjenester: Det er bred enighet om at helsetjenester skal holde høy kvalitet. Dette er en valenssak fordi alle politiske partier og aktører ønsker det samme målet.

• Tilgjengelighet til helsetjenester: Alle er enige om at helsetjenester bør være tilgjengelige for alle innbyggere. Det er enighet om målet om god tilgjengelighet, uavhengig av politisk ståsted.
• Barns velferd: Det er konsensus om at barn skal ha god omsorg og beskyttelse. Dette er en valenssak fordi alle politiske aktører er enige om at barns velferd er en prioritet.

Posisjonssaker i helse- og sosialpolitikken
* Privatisering av helsetjenester: Det er stor uenighet om helsetjenester bør privatiseres eller drives offentlig. Noen mener privatisering kan øke effektiviteten, mens andre frykter det vil redusere lik tilgang til tjenester.

• Finansiering av helsevesenet: Her er det debatt om hvordan helsevesenet skal finansieres, med noen som støtter økt bruk av egenbetaling og private løsninger, mens andre mener skattefinansiering er den beste måten å sikre lik tilgang til helsetjenester.
• Narkotikapolitikk: Uenighet om avkriminalisering av narkotika versus en streng strafferettslig tilnærming. Dette er en posisjonssak fordi partiene har forskjellige syn på hva som er den beste måten å håndtere narkotikabruk på.

Forholdet mellom valenssaker og posisjonssaker
* Kvalitet på helsetjenester (valenssak) kan påvirkes av debatten om privatisering (posisjonssak). Synet på privat kontra offentlig drift kan forme hvordan man oppnår høy kvalitet på helsetjenestene.

• Tilgjengelighet til helsetjenester (valenssak) er nært knyttet til diskusjonen om finansiering (posisjonssak). Måten helsetjenester finansieres på, enten gjennom skatt eller egenbetaling, kan påvirke hvor tilgjengelige de er for ulike befolkningsgrupper.
• Barns velferd (valenssak) kan bli påvirket av narkotikapolitikk (posisjonssak). Ulike tilnærminger til ruspolitikk kan ha konsekvenser for barns oppvekstmiljø og deres generelle velferd.

Question 46

Nevn noen

muligheter staten har til å begsense skadevirkningene av global oppvarming, og hvorvidt eksistensen av en velferdsstat kan være en hjelp eller hindring i å begrense slike skadevirkninger.

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E.: Innføring i helse- og
sosialpolitikk. Universitetsforlaget 2022. 8. utgave.
Pensum samlet: kap. 13

Answer 46

Staten kan begrense skadevirkningene av global oppvarming gjennom reguleringer, subsidier, investeringer i grønn teknologi, og utdanningskampanjer.

Velferdsstatens rolle:
* Hjelp: Styrker samfunnets motstandskraft og sikrer finansiering til klimatiltak.
* Hindring: Høye utgifter og byråkrati kan begrense ressurser og forsinke tiltak.

En velferdsstat kan bidra positivt hvis den balanserer sosiale utgifter med investeringer i klima.