Systematisk tekstkondensering STC Flashcards
Hva er STC?
Det er systematisk tekstkondensering som brukes for tematisk tverrgående analyse av kvalitativ data.
Hva er semistrukturerte individualintervjuer?
Semistrukturerte individualintervjuer er en kvalitativ forskningsmetode som innebærer å intervjue enkeltpersoner om et bestemt emne eller tema. Intervjuene er semistrukturerte fordi intervjuguiden inneholder en rekke spørsmål eller temaer som skal dekkes, men intervjueren har også mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål eller la intervjuobjektet utdype svar på egen hånd.
Den brukes når man vil utforske et emne eller tema på en grundig måte. Her er det da en ramme å følge, men det kan også komme spørsmål underveis.
Hvilke 4 trinn gjennomføres i STC analysen? Altså hovedstrukturen i STC.
1) Å få et helhetsinntrykk
2) Identifisere meningsdannende enheter
3) Å abstrahere innholdet i de enkelte meningsdannende enhetene
4) Å sammenfatte betydning av dette.
Forklar trinn 1 mer i detaljer
1) Her blir vi kjent med materialet vårt. Her vurderer vi mulige temaer som representerer det vi analyserer. Her settes vår forståelse og teoretiske referanserammer på pause. Legger til side det vi tror vi vet. (Fugleperspektiv).
Når vi har lest skal vi oppsummere inntrykket vårt og sette foreløpige temaer.
Forklar trinn 2 mer i detaljer
2) er fra foreløpige temaer til koder og sitering. Her organiserer vi den delen av materialer som vi skal studere og legger resten til side. Etter forrige tema samling, ser man på hva som er sammenfallende(at noe er like i en grad). Ser hvilke tema som kan belyse vår problemstilling. Vi samler oss 3-5 tea som danner grunnlaget for kodegrupper. Deretter finner vi meningsbærende enhver, skiller relevant fra irrelevant tekst, og sorterer teksten som er viktig for vår problemstilling.
KODING her: er for å identifisere og sortere alle meningsbærende enheter i teksten. Koden funker som en markelapp.
Kodene skal så bli mer robuste ved at de blir gjensidig utelukkende og atskiller tekst om ulike forhold. Vår forståelse av årsaksforhold må ikke inn.
Tema –> kode(2) –> reviderte kode grupper. Lager nye gr etterhvert.
Koding kan skje ved å ta fargekoder For eksempel.
Koding innebærer en systematisk dekonteksiualisering, hvor deler av teksten hentes ut fra sin opprinnelige sammenheng for senere å lese i sammenheng med beslektete tekstelementer.
BEST å arbeide induktivt(trekke generelle konklusjoner/mønstre fra spesifikke observasjoner) deretter se hva de resulterer i. ALTSÅ KODE SÅ KONKLUDERE.
Forklar trinn 3 mer i detaljer
Her abstraherer vi den sorterte informasjonen fra trinn 2. Vi henter ut meningen ved å kondensere innholdet i meningsbærende enhetene. Legger vekk materiale som ikke har meningsbærende enheter. Resten ligger i 3-5 kode gr. Før kondenseringen, sorterer vi materialet i 2-3 subgr og går ut i fra hovedaspektere i kodegruppen som data mest kan fortelle om.
Viktig å ha kondensat - et kunstig sitat. Dette kan være forenkling av data og fra opprinnelig innhold. Målet med kondensat er å lage strukturert form for data materiale og gjøre analysen og tolking av info lettere. GÅR GJENNOM HVER meningsbærende enhet i isubgruppen og ser om den skal i kondensatet.
I det kunstige sitatet - jeg form brukes fordi den respresenterer foreløpig hver av deltakerene. Kondensat brukes som utgangspunkt for resultatpresentasjonen i analyseprosess 4 og 5 trinn. Kondensat skal gjenfortelle og sammenfatte det som er i de aktuelle sub gruppene med tydelig spor av deltakernes ord og begrep fra de meningsbærende enhetene. Er da et sitat som bærer summen av innhold fra de meningsbærerende enhetene under subenheten. SÅ VELGES GULLSITAT SOM BEST ILLUSTRERR DET SOM ER ABSTRAHERT OVENFOR.
Forklar trinn 4 mer i detaljer
Her går vi fra kondenseringen til beskrivelser, begrep og resultat. Her sammenfattes(oppsummeres) det vi har funnet i form av fortolkete synteser som grunnlag for nye beskrivelser og begrep som deles med andre. Så vurderer vi hvor vidt resultatet gir en gyldig beskrivelse av den sammenhengen den er hentet ut fra.
Først syntetiseres kunnskapen fra hver koder og sub gr. Vi bruker kondensatene til å lage analytisk tekst for hver sub og kode gr, illustrert med et treffende gullsitat som kan konkretisere våre hovedfunn.
trinn 4:
Gullsitat:
Finnes så gullsitat som skal utdype det som den analytiske teksten forteller.
Den analytiske teksten fra hver subgruppe skal ha 1 eller flere sitater. En overskrift som sammenfatter hva det skal handle om.
Vi validerer så funnene.
Her vil vi se at noen kommer med rikt bidrag, og andre ikke som vi må ta betraktning til. Her i kvalitativ analyse vil det være forskjell på å ha røtter inn i store deler av materialet, og kunnskap som stammer fra enkeltindivider.
Begrep i ulike trinn man må kunne:
1. Foreløpige tema
2. Koder, kodegr
3. sub gr
4. Kategorier
- Foreløpige tema identifiseres ved første gjennomlesing.
- Foreløpige tema danner grunnlag for forhandlinger om koder, som brukes som grunnlag for å sortere meningsbærende enheter i kode grupper. Kodene justeres og defineres i kodeprosessen.
- Hver kode gr deles inn i subgrupper som synnliggjør ulike fasetter av innholdet i kodegruppen som virkemiddel for abstrahering ved hjelp av kondensat.
- Kategorier utvikles ved sammenfatning av det sentrale meningsinnholdet for hver av kodegruppene med utgangspunkt i kondensatene fra subgruppene. Danner grunnlag for underavsnittene i resultat kapitlet.
Induktiv:
Induksjon i forskningssammenheng refererer til prosessen der forskeren går fra spesifikke observasjoner (det vil si data) til bredere generelle forståelser eller teorier. I STC-analysen betyr dette at forskeren starter med de spesifikke uttalelsene eller erfaringene som er rapportert av deltakerne, og deretter identifiserer temaer eller mønstre som dukker opp fra disse dataene. I en induktiv prosess kommer forståelsen og tolkningen av dataene “nedenfra og opp”, og er sterkt forankret i deltakernes egne erfaringer og perspektiver. Denne tilnærmingen lar forskeren oppdage nye innsikter eller konsepter som ikke nødvendigvis var forventet på forhånd.
Interativ:
Viktig aspekter i abstrahering. En iterativ prosess preges av bevegelser. I kvalitativ analyse har dette enda mer spesifikk betydning. På denne måten har vå øye på nye mønstre som forfrisker våre tolkninger.
Interaktiv: Interaktivitet i STC-analysen refererer til den iterative prosessen, det vil si en prosess som gjentas i sykluser. Forskeren beveger seg frem og tilbake mellom de forskjellige stadiene i analysen: fra det opprinnelige datasettet til identifisering av meningsbærende enheter, koding, kondensering, og til slutt syntese og konseptuell forståelse. Denne interaktive prosessen tillater forskeren å utdype forståelsen gjennom kontinuerlig sammenligning, revisjon og raffinering.
Forklar begrepet: STC
STC, eller Systematisk Tekst Kondensering, er en kvalitativ analysemetode utviklet som er basert på prinsippene fra Giorgi’s psykologiske fenomenologiske analyse.
Her settes egne erfaringer i parantes for å ikke overdøve deltakernes stemmer.
Fellestrekk mellom fenomenologi og STC er at analysen skal beskrive de mest relevante sidene av det fenomenet vi undersøker så nøyaktig så mulig.
Forklar hovedtema og subtema:
Hovedtema: Dette er overordnede konsepter eller ideer som kommer frem i analysen av dataene. Hovedtemaene er brede og kan omfatte flere ulike aspekter av dataene. De reflekterer de mest fremtredende eller viktige aspektene ved datasettet, og hjelper forskeren med å organisere og forstå dataene på et høyt nivå.
Subtema: Dette er mer spesifikke konsepter eller ideer som faller inn under hovedtemaene. Subtemaene er mer detaljerte, og kan handle om spesifikke aspekter eller perspektiver som er relatert til hovedtemaene. De hjelper forskeren med å bryte ned hovedtemaene i mer håndterbare deler, og kan gi en dypere forståelse av hovedtemaene.
Forklar gullsitat:
Gullsitat: Dette er sitater eller uttalelser fra deltakerne i studien som er spesielt innsiktsfulle, kraftfulle, eller representative for et bestemt tema eller subtema. Gullsitater kan brukes til å illustrere eller understøtte forskerens tolkninger, og gir en stemme til deltakerne i forskningsrapporten.
Kondensering: Dette er prosessen med å destillere og kondensere dataene til et håndterbart format. I STC innebærer dette å lese gjennom dataene, identifisere meningsbærende enheter relatert til forskningsspørsmålet, og så kondensere disse til en kort, konsis form som bevare meningen. Dette gir en oversikt over dataene og gjør det mulig å se mønstre og temaer.
Disse fire konseptene er sentrale i STC-analysemetoden, og hjelper forskeren med å strukturere og forstå de kvalitative dataene på en systematisk og meningsfull måte.
Hvorfor ble vår analyse egentlig en feil STC?
En av hovedprinsippene i Systematic Text Condensation (STC) er å se på datasettet som en helhet. STC er en deduktiv tilnærming til analysen av kvalitative data, og det er derfor viktig å holde et helhetlig perspektiv på dataene for å kunne trekke ut meningsfulle temaer og underliggende mønstre.
Når du utfører STC på to separate datasett og deretter sammenligner resultatene, risikerer du å miste viktige sammenhenger og mønstre som bare kan observeres når du ser på dataene som en helhet. Dette skyldes at hvert datasett vil bli analysert i sin egen kontekst, og de resulterende temaene og kategoriseringene kan være forskjellige fra det du ville ha funnet hvis du hadde analysert begge datasettene sammen.
I tillegg kan det å analysere de to datasettene separat også føre til at du får en skjev forståelse av dataene. Dette er fordi hver analyse vil være preget av forståelsesrammen du bruker når du utfører den, og denne rammen kan endres over tid. Ved å utføre to separate analyser, kan du ende opp med å pålegge to forskjellige forståelsesrammer på dataene, noe som kan forvrenge tolkningen din.
For å unngå disse problemene, anbefales det generelt å bruke STC på hele datasettet samlet, i stedet for å utføre separate analyser på forskjellige deler av dataene. Dette vil gi deg en mer konsistent og helhetlig forståelse av dataene, og vil hjelpe deg med å identifisere viktige temaer og mønstre som kanskje ikke ville ha blitt oppdaget gjennom separate analyser.
OPPSUMMERT: det vi gjør , STC to ganger og sammenligner er feil
