Eksamens spm Flashcards
Hvorfor valgt denne studiedesignen?
Vi valgte fenomenologi da den passet best. Den studiedesignen går ut på at man ønsker personers subjektive meninger og man vil dermed ha inn rikt datamateriale med mye tolkning, erfaring, perspektiv Og så videre.. Derfor passer denne godt.
Finnes også noe som heter gori´s fenomenologiske analyse som ligner en STC.
Hvorfor ble fenomenologi valgt fremfor grounded theory og etnografi?
Fenomenologi passer bare dra vi ønsker å fokusere på kandidatenes subjektive meninger og oppfatninger for å få et innspill i hvordan ting er globalt, og i dette tilfellet da de utenlandske kandidatene våre. Denne egner seg godt for å være pilotstudie. Denne hjelper oss altså med å dykke dypere inn i individuelle erfaringer og meninger.
Grounded theory går mye ut på det å lage nye teorier ut i fra dataen vi har. Men vi ønsker ikke å lage nye teorier, men heller undersøke forskjeller mellom utenlandske og norske, og de om det er andre faktorer som spiller inn og påvirker deres kunnskapsnivå og holdninger til antibiotika bruk.
Etnografi er basert på observasjoner hvor man kan observere sosiale og kulturelle faktorer. Dette kan gjennomføres ved at man observerer dem i deres naturlige setting kanskje på jobb. Da vil vi lære mye mer om dem i praksis, men det krever mye tid. Kan hende man begynner å tolke mye av det man ser.
Hva slags andre design kunne du valgt?
Tverrsnitt, kohorte.
Grounded theory
Etnografi
Hvordan passer kohorte studie?
Man kan se på ulike faktorer og endringer over tid til videre studier. Her har man eksposisjon og får et utfall. Man kan For eksempel intervjue dem som ferdig utdannede farmasøyter og se på holdningene deres da og kunnskap, og ha som påvirker dem, mest sannsynlig skole. Også bruke samme intervju om 5 år og se hvordan det endret seg og ulike faktorer. Dette gjør man for to grupper og kan så sammenligne dem For eksempel for å se hvordan de begge var i utgangspunktet og hvordan det så endret seg.
Kunne den blitt en kvantitativ studie istedet?
Tverrsnitt ja.
- Kan bruke spørreskjema ut i fra våre hovedtema og subtema For eksempel og stille konkrete spm.
- Kan øke validitet og reliabiliteten med større utvalgs gr og flere forskere kan gjennomføre undersøkelsen for å styrke begge faktorer.
–> analyse metode: t-test eller andre aktuelle.
Kohorte for videre studere av ulike faktorer.
to gr: Fra norden, ikke -norden.
—> analyse: logistisk regresjon. En av dem som som er ikke-parametriske da dersom man får nok utvalg.
Hva kunne dere gjort bedre?
- Brukt kortere tid og funnet studiedesign.
- Intersubjektiviteten til forskere påvirket hvordan vi tolket spørsmålene og formulerte den.
- Informasjons bias –> vi noterte i stikkord og fylte på senere.
- FEILKILDER
- utvalgsskjevhet
- språkbarriere + misforståelser + formuleringsfeil
- selektiv oppmerksomhet på data
- intersubjektivitet.
Bias?
Forsker bias
utvalgs bias
Informasjons bias
Hva lærte du av studien?
- Visste ikke så mye om antibiotika før studien og hvertfall ikke om resistens problematikken i verden og fikk nytt sin på det, og forstår alvorligheten i det.
- tenkte For eksempel ikke at resistens blant dyr var så omtalt, og jeg leste studier som ble gjort i USA For eksempel , om at de gir kyllinger lavdose antibiotika for å doble dem i str. Og dersom disse kyllingene kommer til norge kan bakteriene overføres til norske kyllinger og gi økt seleksjon der bakterier blir resistente, mens de følsomme dør. og kyllingene bærer de resistente videre i generasjoner.
Også hvor lite kunnskap store deler av befolkningen har globalt som bruker antibiotika som paracet.
- Farmasøytens rolle har jeg også lært mye om, hvordan de jobber i utlandet og hva slags betydning de har. De fleste utenlandske snakket jo en del om at de har lik rolle som leger, bare at det er lavere terskel for å få tak i farmasøyter og be om info.
- fin prosess med intervju, komme seg ut av komfortsonen, være profesjonell og intervju dem. Prøve å legge vår interesse og selektiv oppmerksomhet på data vekk.
- oppgaven var veldig spennende og den har stor betydning på oss som farmasøyter siden jeg føler det er viktig å vite om problemer i verden som farmasøyt da vi har muligheten til å gjøre en forskjell og opplyse befolkningen. Det er fint å vite at norge har god kontroll og lav antibiotikaresistens, men det er også fint å vite hvordan det er globalt, og bruke det som en motivasjon til å holde resistensen stabil som nå eller redusere den.
Hvordan ville du gjort dette om det var master oppgave?
Mer dybde intervju, gruppe intervju.
Forskjell på validitet og reabilitet.
.
Hvorfor bruker STC? og ingen studiedesign?
Er ikke like viktig for kvalitative studier med studiedesign. og siden stc er en analysemetode og en mal så er det det man har mest fokus på, altså hvordan man skal gå frem. Kan velge fenomenologi og analysen der som ligner en STC.
” I forhold til 2019 har antall DDDs/bruker økt med 6% hos barn og ungdom, og 1% hos de middelaldrende. “ forklar setningen. Hva er DDDs/bruker, hva bruker man det til?
Når man bruker DDD –> deler man totalt antall definerte daglige doser av et legemiddel med antall personer som bruker legemidlet i samme periode. Om det er antibiotika så er det 4 daglige doser, og deles på antall personer. Dersom DDD øker, vil det si at antall personer som bruker har økt, og ikke at daglig dose har økt.
Brukes for å sammeligne bruken hos ulike grupper, for da har man en standard definisjon som legemidler kan bruke dersom de må sammenlignes.
6% økning betyr at gjennomsnittlig bruk per pers har økt.
Hva betyr ervervet og økt seleksjon hos bakterier i antibiotikaresistens sammenheng?
Ervervet: når bakteriens DNA muterer og blir resistent mot antibiotika. Kan være E.coli For eksempel som inaktiverer penicillin ved å produsere penicillinase. Dersom denne muterte egenskapen nå gis videre i generasjoner, vil det øke seleksjonen. Det er altså der de følsomme bakteriene dør, mens de sterke resistente går videre og overlever, og blir den nye standarden.
Kilde spm, hvilke andre?
…
Hva er bekreftbarhet (objektivitet)?
Bekreftbarhet skal sikre at forskere ikke bringer sine subjektive holdninger inn i bildet. Sier noe om hvordan resultatet kan bli bekreftet av andre forskere.
- Derfor viktig å være selvkritisk.
